Kombinasjonene av pengemangel og liten politisk oppmerksomhet gjør at tiltak for barn og unge systematisk nedprioriteres til fordel for mer prestisjefylte tiltak, eller tiltak som pålegges eller følges av øremerkede midler. KS har gjennomført en spørreundersøkelse i 185 kommuner og 16 fylkeskommuner som viser at hver tredje kommune kutter i skolebudsjettene på grunn av økonomiske vanskeligheter. Hele 81 pst. av fylkeskommunene og 63 pst. av kommunene hevder de har behov for å prioritere undervisning og skole hvis det var rom for å bruke mer penger. Tiltak til barn og unge nedprioriteres systematisk og det gjør at det er stor pengemangel i skolen i mange kommuner. Det har vært politisk enighet om å fjerne egenandelene i skolen. Likevel kreves det inn slike egenandeler hver eneste dag: til klasseturer, til svømming, til kosetimer, til gaver og noen ganger til helt vanlige læremidler.

I ECONs rapport Sosial Puls leser vi f.eks. om elever som må sitte igjen i andre klasser når deres klasse reiser på klassetur. En slik tur koster kanskje kr 1 600, og det har mange ikke råd til. Barna beskriver at de har vondt i magen, at de blir fortvilet og helst av alt aldri vil gå på skolen mer. Det er sterke beretninger om hvordan økonomisk fattigdom bevirker utestenging, og hvordan dette påvirker livslyst og pågangsmot til de aller fattigste ungene.

Denne situasjonen kan ikke fortsette. Vi må gjennom politiske beslutninger sørge for å gi en klar beskjed til alle barn og unge om at de er like mye verdt, og at de skal få like muligheter til å delta i skolens ulike aktiviteter. Ingen er mer avhengig av å være med på alt skolen kan tilby dem, enn de som har lite penger hjemme og heller ingen er mer avhengig av at skolen er god og mangfoldig enn dem. Ingen er tjent med en fattigslig skole, og ingen er tjent med at den praktiske løsningen på slike situasjoner blir at aktivitet kuttes ut og at for eksempel turer blir avlyst og at den som ikke har råd, blir sittende som syndebukk og må være den som ødela for at hele klassen skulle få lov til å dra.

Grunnskolen skal være gratis. Da bør også den obligatoriske leirskolen være det, samt skoleturer til teater og kino, avslutningsarrangementer, badeturer og skidager, fordi det er i regi av skolen. Det vil koste samfunnet noen millioner. Men det må være lite i forhold til å påføre så mange unge den fornedrende følelsen av å bli utestengt. Vi må fjerne skammen, og kan ikke fortsette å la full deltakelse i skolens alle aktiviteter være et individuelt ansvar.