Velferdsstatens viktigste mål er å sikre alle innbyggere økonomisk grunntrygghet. Nå mangler vi en tidsmessig og gjennomarbeidet politikk som er egnet til å nå dette målet. Politikken nå er usammenhengende og motsetningsfylt. Den klarer ikke å motvirke de ulikheter markedet skaper. De frivillige organisasjonene kan ikke alene verne mot fattigdom.

Dette forslaget tar opp noen helt nødvendige strakstiltak for å avhjelpe situasjonen for de fattigste familiene. På lengre sikt kan bare en mykere arbeidslinje, en sosial boligpolitikk, en fornyelse av virkemiddelapparatet og lavere skatter for lavinntektsgruppene avskaffe fattigdommen.

Det er stort behov for en ny og helhetlig tiltakskjede og da vil spørsmålet om fornyelse av den økonomiske grunntryggheten stå sentralt.

En mjukere arbeidslinje og økte muligheter til å få utdanning og arbeid er viktige grep for å redusere antall fattige familier. I stedet for å presses over på uføretrygd bør arbeidstakere med svekket arbeidsevne oftere få et lønnstilskudd som kan betale deler av lønna, og slik gjøre dem mer attraktive for arbeidsgivere.

Likeens er det stort behov for en storsatsing på å få bygget langt flere billige utleieboliger, og på den måten både gi folk med dårlig råd et alternativ de kan greie å betale og en trygghet for hus og hjem som er helt grunnleggende for barns oppvekstvilkår.

Det er også nødvendig å fornye velferdsstaten med en totalgjennomgang av virkemiddelapparatet i A-etat, trygd- og sosialkontor. På mange måter er hjelpeapparatet minst tilgjengelig for de som trenger det mest.

Det er dratt i gang en skattekampanje for å redusere toppskatten og redusere marginalskatten. Dette er tiltak som går i feil retning og gir størst lette til høge inntekter. Det viktige er å gi skattelettelser i bunn, slik at en kan leve av lave inntekter.

Under behandlingen av utjamningsmeldinga ble mange tiltak tatt opp og gitt tilslutning. I løpet av året skal det legges fram både en handlingsplan mot fattigdom og en stortingsmelding om barns oppvekstvilkår. Det er mange utfordringer som krever langsiktige og helhetlige tiltak. Dette fritar oss ikke for å iverksette tiltak som reduserer den akutte nøden vi alle vet eksisterer.