Det er mange tusen barn som vokser opp i fattigdom i Norge. Det har vært bred politisk enighet om at fattigdommen blant barn er en skam for et rikt land. Barnefattigdom er et alvorlig og uakseptabelt angrep på anstendighet og velferd i vår tid. Vi står overfor valg som til sjuende og sist dreier seg om ideologi og holdninger. Det trengs ikke mer prat. Nå er det bare handling som viser om problemet blir tatt alvorlig.

Barn er den viktigste ressursen vi har i dette samfunnet. At barn må leve i fattigdom i dagens Norge er etisk uakseptabelt og en enorm sløsing med samfunnets ressurser. Pågangsmot og livslyst ødelegges og mange barn føler at de har veldig lite å se fram til. Det er fordelingspolitikken som viser et samfunns menneskesyn. For hver dag som oppgavene til Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen vokser, er det en sviende kritikk mot samfunnet og mot myndighetenes politikk.

Det er fullt mulig å gjøre noe med de verste utslagene av fattigdom i barnefamilier raskt, hvis vi vil. Det mangler ikke penger, og det finnes tiltak som vil hjelpe akkurat de vi ønsker å hjelpe. Det handler om akutthjelp, og det er ikke noen grunn til å avvente flere planer og flere stortingsmeldinger før de gjennomføres.

Forslagsstillerne vil foreslå fem konkrete tiltak som er rettet direkte mot målgruppa fattige barnefamilier og direkte mot de økonomiske årsakene til at barn blir utestengt fra sosiale fellesskap i skole og fritidsaktiviteter.

• Slutt å regne barnetrygd, kontantstøtte og engangsstønad med i beregninga av sosialhjelpen.

• Innfør forpliktende minstesatser for sosialhjelp og la staten betale ekstrakostnadene.

• Innfør maksimalpriser på skolefritidsordning og barnehager.

• Øk barnetrygden for tredje og fjerde barn.

• Fjern alle egenandelene i skolen.

Når det gjelder maksimalsatser på barnehager og skolefritidsordningen, vises det til privat forslag fra Kristin Halvorsen og Ågot Valle.