Sverige har innført maksimalpris i barnehagene på kr 1 140 i måneden, og ingen skal betale mer enn 3 pst. av sin inntekt i oppholdsbetaling i barnehage for første barn. Samtidig skal kvaliteten i barnehagene rustes opp. Dette er et resultat av et forlik mellom de svenske sosialdemokratene, Vänsterpartiet og Miljøpartiet i Sverige.

I Norge kan småbarnsforeldre med to vanlige inntekter betale over kr 4 000 kroner i måneden for en barnehageplass. Mange kommuner legger ned barnehageplasser. Det spares på kvaliteten. Samtidig har vi ved utgangen av denne stortingsperioden brukt 10 mrd. kroner på kontantstøtte. Denne ordningen gjør det langt mer lønnsomt for småbarnsforeldre å ta barna ut av barnehagen, og la den ene part, oftest moren, være hjemmeværende. I en tid med presset arbeidsmarked i typiske kvinneyrker er dette problematisk. Men evalueringen av kontantstøtten viser at de fleste kontantstøttemottakere jobber like mye som før, og betaler en dagmamma for å passe barnet sitt.

Dagmammamarkedet blomster og 90 pst. av dem jobber svart. Det betyr tapte inntekter for det offentlige, mens dagmammaene går glipp av pensjonspoeng og andre rettigheter i arbeidslivet. De bestrebelsene som ble gjort for å hvitvaske dagmammaene har mislyktes. Dette tilbudet er uten noen form for offentlig kontroll og kvalitetssikring.

Målsettingen med kontantstøtten var å gi foreldre mulighet til mer samvær med sine barn. En fersk evaluering fra Norges Forskningsråd viser imidlertid at kontantstøtten har hatt svært liten effekt på samværet mellom foreldre og barn, bare 1,5 timer pr uke mer med mor. Dette koster samfunnet kr 500 pr time. Det er nå på høy tid å bringe familiepolitikken i samsvar med småbarnforeldrenes prioriteringer.

Kontantstøtten koster 3 mrd. kroner årlig. Beregninger tyder på at forslagene som fremmes her kan fullfinansieres innenfor denne rammen.

Det er kommunene som har ansvaret for barnehagesektoren og skolefritidsordningen. Tiltakene som foreslås her ivaretar også hensynet til kommunenes selvbestemmelse.