Innstrammingen i avskrivningsreglene skal ifølge budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene gi en merinntekt på 2 850 millioner kroner i 2001. Dette utgjør om lag 10 pst. av den samlete skatten fra etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 1998, og viser at dette er en meget kraftig økning av den effektive beskatningen. Dersom en skulle oppnådd samme inntekt til staten i 2001 ved å heve skattesatsen på alminnelig inntekt for etterskuddspliktige skattytere, måtte satsen økes fra 28 pst. til mellom 30 pst. og 31 pst. For de mest utsatte bedriftene innebærer endringene at den effektive skattesatsen øker langt mer.

Det er også fremkommet opplysninger om at provenyanslaget på 2,85 mrd. kroner kan være for lavt i forhold til den faktiske virkning. Hvis dette skulle vise seg å være riktig, er skjerpelsen av bedriftsbeskatningen enda kraftigere.

Forslagsstillerne vil i tilknytning til økningen av bedriftsbeskatningen vise til NOU 1999:7 Flatere skatt, der utvalget blant annet konkluderte med at:

«De negative virkningene av å heve skattesatsen på alminnelig inntekt og dermed også bedriftsbeskatningen, innebærer at det er vanskelig for utvalget å tilrå en omfattende flatere skattereform under betingelse av uendret proveny. Skatten på alminnelig inntekt bør trolig ikke settes særlig høyere enn i dag.»

Etter at dette utvalget la frem sine vurderinger har altså stortingsflertallet økt den effektive bedriftsbeskatningen kraftig, og i tillegg innført skatt på utbytte. Dermed er næringslivets konkurranseevne betydelig svekket i forhold til andre land.

For eksempel er saldoavskrivningssatsene for maskiner, inventar etc. nå 15 pst. i Norge, mens tilsvarende satser i andre land er: Sverige 30 pst., Danmark 25/30 pst., Finland 25 pst., Tyskland 20/30 pst. og Storbritannia 25 pst. Tilsvarende forhold er det for de øvrige avskrivningsgruppene. Selv om sammenligning av avskrivningsregler mellom land kompliseres av forskjeller i gruppering av ulike driftsmidler etc., synes det klart de norske avskrivningssatsene nå er klart lavere i forhold til andre land.

Reduksjonen i avskrivningssatsene innebærer at investeringer i Norge blir dyrere. Det må antas at dette vil få konsekvenser for den langsiktige investeringsutviklingen i Norge, og på utviklingen av næringsstrukturen. Den reduksjonen i avskrivningssatsene som flertallet har gjennomført rammer blant annet kapitalintensiv industri hardt. Forslagsstillerne mener dette er viktige spørsmål og at denne type virkninger av endringene i avskrivningssatsene burde vært utredet grundig før en evt. gjennomførte endringene.

Det er kommet en rekke eksempler på enkeltbedrifter og næringer som rammes svært hardt av endringene i avskrivningsreglene. For eksempel viser beregninger fra Energibedriftenes landsforening at de reduserte avskrivningsreglene innebærer økt skatt for nettselskapene på om lag 400 millioner kroner for inntektsåret 2000. Denne skatteøkningen vil enten ramme forbrukerne gjennom høyere nettleie (på toppen av kraftig økte el-avgifter), eller eierne av nettselskapene som i stor grad er norske kommuner.

En annen bransje som har lagt frem beregninger av virkningene er landbruksnæringen, som viser at landbruksnæringen får økt skatt for inntektsåret 2000 anslått til 436 millioner kroner. Denne skatteskjerpelsen på investeringer kommer samtidig som myndighetene pålegger næringen store investeringer for å tilfredsstille nye krav til standard på driftsbygninger i landbruket gjennom de nye husdyrforskriftene. Det er fremkommet eksempler på enkelte næringsdrivende i landbruket som får økt skattebelastning for inntektsåret 2000 på mer enn 50 000 kroner.