Bakgrunn

Ivo Caprino døde den 8. februar 2001, 80 år gammel. Caprino er kjent av barn i alle aldre for sin produksjon av dukkefilmer, helt fra debuten i 1948 og fram til sin død, med Norges største internasjonale filmsuksess; Flåklypa Grand Prix som kronen på verket i 1975. Caprinos første helaftens spillefilm var «Ugler i mosen» fra 1958, mens han i tillegg har laget en rekke kortfilmer med dukker i hovedrollene, med temaer fra norske folkeeventyr («Askeladden og de gode hjelperne», «Reveenka» m.m.), eventyr av H.C. Andersen («Den standhaftige tinnsoldat») og filmatiseringen av «Karius og Baktus» av Torbjørn Egner. Caprino har også laget flere panoramafilmer med bilder fra norsk natur, blant annet for visning på Nordkapplatået og i Hunderfossen Nasjonalpark, basert på hans egen teknikk for visning av filmene i supervidvinkelformat.

I henhold til et oppslag i Aftenposten Aften den 13. februar 2001 er to av Ivo Caprinos første fargefilmer så ødelagt at de bare kan vises i sort/hvitt, fordi selve filmmaterialet er i ferd med å tæres i stykker gjennom kjemiske prosesser, som krever omfattende restaurering for å kunne stanses. Det gjelder filmene «Musikk på loftet» og «Dukkedrøm». Digital teknikk kan bidra til å redde disse filmene fra 1951, men kostnadene er anslått til 2 mill. kroner, mens Norsk Filminstitutts samlede årsbudsjett til restaurering av film er på 3,8 mill. kroner. Instituttet har bedt Kulturdepartementet om 10 mill. kroner, utfra en samlet plan om restaurering av norske fargefilmer fram til 1970.

Også «Den standhaftige tinnsoldat», vist en rekke ganger i barne-TV på norsk fjernsyn, og en av klassikerne i Caprinos kortfilmproduksjon, er i faresonen. Det samme gjelder «Ugler i mosen» fra 1958, og som det med digital teknikk utfra opplysninger fra filmarkivleder Håvard Oppøyen ved Norsk Filminstitutt (jf. artikkelen i Aftenposten Aften den 13. februar 2001) vil koste mellom 8 og 10 mill. kroner å restaurere.

Konklusjon

Det mangler midler til å ivareta og restaurere norske fargefilmer, som utgjør en vesentlig del av nyere norsk kulturhistorie. Helt fremst i dette kulturbildet står Ivo Caprinos samlede produksjon, fordi den har holdt seg levende for stadig nye generasjoner av nordmenn, også et halvt århundre etter at de første filmene ble skapt. Caprinos plass i norsk kulturhistorie er så ubestridt at det vil framstå som utilgivelig dersom hans kulturskatter skulle gå tapt som en konsekvens av manglende ressurser til ivaretakelse av filmene. Nødvendige midler bør dermed stilles til rådighet for at en ivaretakelse av Caprinos filmer kan finne sted.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en bevilgning til ivaretakelse og istandsetting av Ivo Caprinos filmproduksjon.