Forslagsstillerne fremmer med dette forslag om at det skal opprettes et fond organisert som en uavhengig stiftelse som skal overta forvalteransvaret for en del festninger, anlegg, arealer og bygninger av historisk verdi, som i dag er eid av Forsvaret, og som ikke vil bli brukt aktivt i fremtiden. Forsvaret står i dag overfor en betydelig omorganisering hvor mange bygninger, som i dag benyttes til militære formål, vil bli overflødige. Forsvaret er i dag under et stort press på det økonomiske området og det vil derfor være mest riktig at Forsvaret blir fritatt for å sørge for drift og vedlikehold av disse festningene og andre militærhistoriske bygninger over sitt ordinære budsjett, med mulig unntak for bygninger i aktiv bruk. Ansvaret for disse bør i fremtiden være et kulturhistorisk ansvar hvor utgifter til drift og vedlikehold ikke tynger Forsvarets budsjetter.

Forslagsstillerne vil i første rekke be om at det utredes om og hvordan et slikt fond kan opprettes, og hvor stort det bør være. Det bør videre vurderes om et slikt fond også bør ivareta vedlikehold og drift av andre kulturhistoriske bygninger som i dag sorterer under andre departementer. Forslagsstillerne er av den oppfatning at forvaltningen av fondet bør legges til en stiftelse.

Forsvarskomiteen behandlet i 1994 St. meld. nr. 54 (1992-1993) - Nasjonale festningsverk.

Forsvarskomiteen uttalte i Innst. S. nr. 82 (1993-1994) - om Nasjonale festningsverk: «Komiteen er enig i at festningsverkene som presenteres er mer nasjonale kulturminner enn forsvarsanlegg, og at det derfor faller naturlig å søke å oppnå et aktivt samspill mellom Forsvaret og det sivile samfunn for å bevare og videreutvikle disse kulturminner.» Videre sier komiteen: «Komiteen ser det som en fordel om man i fremtiden gjennomfører en utgiftsfordeling hvor kostnader relatert til den militære aktivitet føres over Forsvarsdepartementets budsjett og de øvrige dekkes over andre departementers budsjetter eller fra andre kilder.»

Forslagsstillerne viser også til at det er en rekke forsvarsrelaterte samlinger som over tid vil kunne ha behov for å bli videreført under en paraplyorganisasjon.

Dette viser at forsvarskomiteen i lang tid har vært opptatt av å få til en bedre forvaltningsordning av disse eiendommene enn hva Forsvaret kan tilby i fremtiden.