Bakgrunn
Gjengkriminalitet er et stadig større og voksende problem. Dette gjelder for alle gjenger som tyr til vold og kriminalitet enten det er A-gjengen, B-gjengen, Blitz-gjengen eller Boot Boys-gjengen. Ekstreme gjenger er uakseptable og motbydelige enten de er nynazister, fascister eller kommunistinspirert og må alle bekjempes og helst fjernes. Utviklingen synes å ha blitt stadig verre og det synes som om samfunnet er i ferd med å tape i kampen mot kriminalitet utført av gjenger på en kollektiv måte. Forslagsstiller ser behovet for å søke å finne frem til løsninger og tiltak som kan gi en god effekt og virke preventivt på gjengdeltagelse og gjengopptreden, samtidig som tryggheten til befolkningen som helhet og politiet må ivaretas på den best mulige måte.
Dagens situasjon med alvorlig gjengkriminalitet har Fremskrittspartiet advart mot ved flere anledninger. Fremskrittspartiet har også fremmet en rekke forslag som kunne ha motvirket det vi nå opplever. En styrking av politiet med tilgang på flere ressurser, skjerpede straffebestemmelser om voldsbruk og pøbelopptreden, lettere adgang til varetektsfengsling for voldsforbrytere, hurtigdomstol for rask behandling uten at en tiltalt løslates mellom begåelsen av voldshandlingen og domstolsbehandlingen. Innføring av strengere straffer slik mange innvandrere har bedt om for å vise alle miljøer at man skal ha respekt for loven har også Fremskrittspartiet fremmet utallige forslag om. Mangelfull integreringspolitikk og en naiv holdning til de mange utfordringer som andre og tredje generasjonsinnvandrere møter som en følge av manglene er også medvirkende til at alt for mange ungdommer blir involvert i gjenger og ekstreme miljøer.
Den unnfallenhet som er vist gjennom mange år gjør at det nå er nødvendig med strengere tiltak. Disse tiltakene er nødvendigvis ikke av den typen som man ideelt sett kunne tenke seg innført i Norge, men de må sees med bakgrunn i den alvorlige situasjon vi nå opplever med drap utført av gjenger. Dette gjør det påkrevet å innføre tiltak som kan bidra til å reversere den negative utviklingen.
Kriminelle handlinger og pøbelopptreden utført av gjenger er ofte vanskelig å oppklare da det er vanskelig å avdekke hvem som er personen som for eksempel slo, stakk med kniv eller fyrte av skudd med et våpen eller hvem som ropte skjellsord, trusselpåstander og bedrev voldelig forfølgelse som i Beheim Karlsen-saken. Dette oppklaringsproblemet gir gjengene en fordel som bør fjernes. Hvis det ikke er mulig å avdekke hvem som utførte den konkrete kriminelle handlingen eller fremkom med straffbare tilrop og forfølgelse bør det være straffeansvar for alle tilstedeværende i gjengen.
Når enkelte søker gjengens beskyttelse - gjennom at dersom det ikke kan bevises hvem som har begått den straffbare handling så går alle fri - må det innføres en straffelovsbestemmelse som gir det motsatte resultat, nemlig at man skyr gjenger fordi deltagelse i en gjengs kriminelle og straffbare aktivitet kan medføre straffeansvar også når et annet gjengmedlem er den utførende.
Konsekvensen av en slik straffelovsbestemmelse i den såkalt Oslo-S-saken (drap på Jernbanetorget begått av en gjeng hvor alle gikk fri fordi påtalemakten ikke kunne bevise hvilken person som begikk drapet) eller de nylig begåtte Tøyen-drapet og Holmlia-drapet, vil være at alle som deltok i gjenghandlingen ville kunne tiltales og straffes. Det samme vil gjelde i andre kriminelle forhold hvor en gjeng banker opp, raner, truer, overfaller, forfølger, plager eller begår andre straffbare handlinger overfor et offer, selvsagt etter domstolens vurdering av den enkelte sak.
Dette vil øke risikoen betydelig for de som innlater seg på å være med i gjenger hvor medlemmer begår kriminelle og straffbare handlinger. Vi vil også unngå at alle kan gå fri fra en kriminell eller straffbar handling, fordi ingen vil si hvem som utførte den faktiske handlingen.
Den tiltagende gjengkriminaliteten finner en dessverre ofte i miljøer bygget på etnisk tilhørighet eller ekstrempolitisk eller rasistisk grunnlag. Forslaget om å innføre en slik straffebestemmelse vil derfor også kunne bidra til å løse opp denne type gjenger fordi den kollektive trygghet som i dag ligger i holdningen om å unnlate å skylde på hverandre etter prinsippet «en for alle- alle for en» blir snudd til en ulempe ved å delta i gjenger.