1. desember 1996 ble forvaltningsbedriften NSB delt i to selvstendige organisasjonsenheter. Trafikkdelen ble opprettet ved egen lov som selskapet NSB BA, og infrastrukturen ble lagt til et nytt forvaltningsorgan, Jernbaneverket. Rammen er gitt i St.prp. nr. 2 (1996-1997).

Jernbaneverket skal på en ikke-diskriminerende måte stille jernbanenettet tilgjengelig for aktuelle brukere. NSB BA, NSB Gardemobanen AS og Malmtrafikk AS er de største trafikkutøverne på jernbanenettet i 1998. I Norge i dag har vi ca. 4 000 km jernbanenett, hvorav 130 km med dobbeltspor. Problemet er imidlertid at «aktuelle brukere» stort sett er NSB i forskjellige varianter. Jernbaneverket bør etter Fremskrittspartiets syn leie ut deler av baneanlegget til selskaper som ønsker å drive transportvirksomhet.

Den 1. januar 1998 overtok Flåm Utvikling AS ansvaret for driften av Flåmsbanen. Bakgrunnen for overtakelsen er imidlertid at NSB ikke lenger ønsker å satse på strekningen. Flåm Utvikling AS er et selskap som eies av Aurland kommune og diverse private aktører, og 49 pst. eies av NSB. Selskapet leier jernbaneskinner av Jernbaneverket, og de leier materiell og delvis personell av NSB. Alle kontrakter er gjort etter rene forretningsmessige prinsipper. Banen er i hovedsak en turistattraksjon sommerstid, men det går også tog i rute hele året. Togene korresponderer med Bergensbanen.

Norges eneste jernbanestrekning for passasjerer under privat drift har vært en stor suksess, og et brukbart eksempel på hvordan private aktører kan komme på «banen», bokstavelig talt. Narvik-Kiruna-strekningen er også et eksempel på at private kan drive jernbanedrift.

Fremskrittspartiet vil påpeke at det ovennevnte og erfaringer fra andre land tilsier at jernbanenettet bør åpnes for fri konkurranse, slik at skinnegående transport kan bli mer konkurransedyktig. Sverige har hatt fri konkurranse på godstransport siden 1996, og det danske jernbanenettet åpnet for konkurranse for godstransport fra 1999.

Etter Fremskrittspartiets syn vil økt konkurranse føre til bedre og billigere tilbud, som igjen vil gi en betydelig miljøgevinst. Trafikken på jernbanenettet må derfor dereguleres ved endring av forskriftene til jernbaneloven, og åpnes for fri konkurranse.

Fremskrittspartiet vil videre vise til at også dagens organisering av NSB omfatter mer enn bare jernbanedrift, f.eks eiendomsvirksomhet. Dette kunne utmerket godt selges unna, slik at NSB konsentrerte seg om det rent transportmessige. Dessverre er det ikke noe incitament for NSB å selge slik situasjonen er i dag. Staten vil ta gevinsten ved et salg. Dette vil vært annerledes hvis NSB var et aksjeselskap. Manglende disposisjonsfrihet er et av de største problemene med dagens organisasjonsmodell i NSB.

Når katastrofene, uhellene, tabbene og de banale feilene ligger skinnelangs som hos NSB, er det åpenbart etter Fremskrittspartiets syn at ledelsen og styret ikke har gjort en god nok jobb.

Et sentralt spørsmål Fremskrittspartiet stiller seg er om det er bare ledelsens kvalifikasjoner som har ført til at NSB er kommet ut i uføre eller om det også er andre forhold. Det er etter vårt syn helt klart at det her også handler om både selskapsform og organisering.

Det må, etter Fremskrittspartiets syn, skapes aksept for at NSB styres og organiseres som et ordinært norsk aksjeselskap og ikke som i dag som en forlengelse av Samferdselsdepartementet.

Fremskrittspartiet vil videre påpeke uheldigheten av at de NSB-ansattes rettigheter, når det gjelder ansettelsesvilkår, er regulert av tjenestemannsloven og ikke av arbeidsmiljøloven. Dette medfører at selskapet ikke kan drive effektivt på lik linje med andre store selskaper som driver forretningsvirksomhet.

Det var et fornuftig trekk å skille NSB som har ansvaret for togdriften og Jernbaneverket som tar seg av infrastrukturen. Fremskrittspartiet mener tiden nå er moden for en omdannelse av NSB til aksjeselskap som skaper klarere ansvarsforhold og avstand til departementet. Samarbeidet med staten kan da organiseres gjennom kontrakter for hvilke oppgaver staten ønsker at selskapet skal utføre og de betingelser som skal gjelde for dette, herunder betaling.

I neste fase vil det være naturlig å delprivatisere og børsnotere selskapet. I tillegg bør selskapet få konkurranse ved at også andre selskaper som vil gis tilgang til å leie Jernbaneverkets infrastruktur.

Fremskrittspartiet kan også se for seg at NSB deles opp i flere aksjeselskaper, og at dette kan gjøres ved å gjennomføre følgende:

• NSBs totale persontrafikk, som ivaretar persontrafikkdelen i NSB BA, denne delen konkurranseutsettes ved at andre operatører kan komme inn og trafikkere strekninger på Jernbaneverkets baneanlegg.

• NSB Gods, enheten har ansvaret for godstrafikk i NSB BA, dette selskapet omdannes til et selvstendig og uavhengig AS, samt at selskapet skal konkurranseutsettes på lik måte som NSB Persontrafikk.

• Forretningsområdene bussdrift og eiendomsvirksomhet omorganiseres som selvstendige resultatenheter i form av aksjeselskap.

En slik mulig omorganisering bør imidlertid vurderes av ledelse og styre i selskapet etter at det er omdannet til aksjeselskap og etter at staten blir en hovedkunde for selskapet. Som et første ledd i en omorganisering foreslås det nå å åpne Jernbaneverkets anlegg også for andre enn NSB og omdannelse av NSB BA til et ordinært aksjeselskap.