Stortingsmeldinga «Om rovviltforvaltning» (1996-1997) er en oppfølging av St.meld. nr. 27 (1991-1992) «Om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe». Forvaltninga av rovdyra skulle ifølge denne meldinga ta utgangspunkt i kjerneområder for de enkelte artene og legge vekt på å sikre reproduksjon til artene i området. Innenfor disse områdene har rovdyrbestandene vært sikret gjennom et strengt vern og en høy terskel for uttak av skadedyr. Kjerneområder for jerv og bjørn har altså i praksis vært forvaltningsmodellen for bl.a. deler av Namdalen i Nord-Trøndelag siden først på 90-tallet. Samtidig har gaupebestanden hatt en sterk vekst i perioden.

I St.meld. nr. 35 (1996-1997) skal kjerneområdet for bjørn opprettholdes i bl.a. Midt-Norge. I dette området er det nå registrert 1-2 reproduserende binner, målsettinga er 8-10 stykker innen 2010. Vurderingene av overlevingsevnen til bestandene på norsk side skal baseres på tallet innenfor hvert enkelt kjerneområde. Det betyr at man ønsker å oppnå levedyktige bestander av bjørn innenfor begrensede områder.

Forvaltningsmål for gaupe er at «gaupe fremdeles skal forvaltes slik at sammenhengende bestander og reproduksjon blir holdt ved like over store areal».

Målet for jervebestanden er «å sikre fortsatt sammenhengende utbredelse av jerv på Nordkalotten, og å sikre en tetthet og reproduksjon minst på det nivå som er i dag innenfor eksisterende kjerneområde».

Om ulv sier stortingsmeldingen:

«I tråd med norske plikter har departementet som mål å etablere reproduksjon av ulv i Norge, og viser til at norske og svenske myndigheter har et felles arbeidsmål om å få etablert minst 8-10 familiegrupper i Sør-Skandinavia i første omgang. Inntil dette målet er nådd må ulven underlegges et svært strengt vern.»