2.1 Drivstoffavgifter

Stortinget la til grunn en oljepris på kr 125 pr. fat ved behandlingen av statsbudsjettet for inneværende år. Oljeprisen er nå i området kr 260 pr. fat og har vært over kr 340 pr. fat i år.

Bensin- og autodieselprisene har dermed gjennom året vedvarende vært svært mye høyere enn hva som ble lagt til grunn som forutsetning ved budsjettbehandlingen. Dette har ført til svært mye høyere transportomkostninger for næringsliv og husholdninger. Norges Bank fastslår i sin inflasjonsrapport for 3. kvartal at oljeprisen og avgiftene har drevet konsumprisindeksen i været og dermed nødvendiggjort de kraftige renteøkninger gjennom året. Renteøkningene rammer næringsliv og husholdninger, de svakeste rammes hardest. Når Norges Bank selv viser til oljeprisen og avgiftene som årsak til økningen i inflasjonen, underbygger det Fremskrittspartiets påstand om at en tidlig nedsettelse av avgifter og skatter ville kunne hindret renteoppgangen.

Den svært høye oljeprisen har ført til eventyrlige oljeinntekter til statskassen. Anslagene for 2000 varierer opp mot i overkant av 200 mrd. kroner, som er drøyt 120 mrd. kroner mer enn Stortinget la til grunn ved budsjettbehandlingen for 2000. I forhold til det vedtatte budsjett kan altså dette "ekstraoverskuddet" beløpe seg til over 100 mrd. kroner.

Vi har dermed den situasjon at statskassen profitterer på samme tid som næringslivet og husholdningene opplever en sjelden sterk økning og et sjeldent høyt nivå på drivstoffpriser kombinert med kraftige renteøkninger.

De høye drivstoffprisene fører til at konkurranseutsatt norsk næringsliv sakker akterut. Transportkostnadene internt i Norge vil alltid være høye på grunn av avstandene. Spesielt vil det nordnorske eks­portrettede næringsliv alltid ha en konkurranseulempe som følge av sin lange avstand til markedene. Denne normalsituasjonen forverres kraftig ved at Norge også har tilnærmet europarekord i drivstoffpriser. Pr. 28. august 2000 var gjennomsnittlig pumpepris for autodiesel i EU kr 6,86 pr. liter. I Norge var prisen kr 9,89 pr. liter. Bare Storbritannia har høyere priser. Norsk transportnæring alene er i ferd med å bli utkonkurrert av utenlandske selskaper som fyller diesel i utlandet for å transportere gods i Norge.

Det må konstateres at Stortingets budsjettforutsetning om oljeprisen har sviktet. Dermed har forventningen om pumpepris for drivstoff sviktet. Næringsliv og husholdninger bruker mer enn forutsatt av sin disponible inntekt på renter og transport. Regjeringens og flertallets passivitet overfor drivstoffavgiftene har således gitt husholdningene og næringslivet et dårligere økonomisk utgangspunkt enn det som var forutsatt i nasjonalbudsjettet. For å bringe balanse i regnskapet og yte noe tilbake for den utilsiktede innstramning dette har medført hittil i år, fremmes med dette forslag til nye avgiftssatser for bensin og autodiesel slik at pumpeprisen i Norge kommer ned i ca. kr 6,90. De nye og lavere avgiftssatser er foreslått gjort gjeldende fra og med 1. november 2000. Det er ingen grunn til å vente og Stortinget har da også i andre sammenhenger demonstrert evne til å lage nye lover på rekordkort tid når den politiske vilje er til stede. Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sine forslag om bevegelige drivstoffavgifter for å sikre en stabil bensin- og dieselpris mellom kr 6,50 og kr 7,00 pr. liter som vil bli tatt opp igjen noe senere.

2.2 Sletting av underskudd og full kapasitets­utnyttelse ved norske sykehus

Flere sykehus, både regionsykehus, statssykehus og lokalsykehus fikk underskudd i 1999 som de etter regelverket må dekke inn i løpet av to år. Flere sykehus har varslet at den eneste måte de vil makte dette på er gjennom en reduksjon i sin behandling av syke mennesker. Dette vil sannsynligvis bety flere unødvendige dødsfall, syke som lider med smerter, mange som går sykemeldt og flere som kanskje aldri vil kunne få den nødvendige behandling fordi de blir for skrøpelige eller for gamle for operasjon.

Det er hevdet at det ikke kommer sykepleiere, hjelpepleiere eller leger opp av borehullene i Nordsjøen. Dette er både riktig og feil. Selvsagt er det olje og gass som produseres i Nordsjøen, men de pengeinntekter for staten som oljen og gassen veksles om i kan fremskaffe flere leger, sykepleiere og hjelpepleiere. Det kan enten gjøres gjennom ansettelser av medisinsk personell hvis tilgjengelig, men også gjennom ansettelser av kontorpersonell, serveringspersonell og servicepersonell som kan overta funksjoner som i dag utføres av det medisinske personell der dette er mulig. Det er også mulig å innlede forhandlinger med de medisinske faggruppers fagforeninger om å tilbakeføre ledelse- og bestemmelsesrett for hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres av hvilken faggruppe til sykehusledelsen (stoppe profesjonskampen), samt bedre fleksibiliteten og ledelsesrettigheter i bytte mot økte lønninger (etter modell av læreroppgjøret). For å dekke oppsamlede underskudd ved de norske sykehus, samt å sikre tilstrekkelige midler slik at ikke mangel på penger er en begrunnelse for at ikke maksimal kapasitetsutnyttelse for operasjoner og behandling av syke mennesker utnyttes, foreslås en tilleggsbevilgning på 2 000 mill. kroner for inneværende budsjettermin. Bevilgningen gjøres som en overslagsbevilgning og det forutsettes at midlene stilles til rådighet direkte til de enkelte sykehus basert på innsendte oppgaver over regnskapssituasjonen, samt muligheter for å øke kapasiteten hvis penger stilles til rådighet fra og med 1. november 2000.

2.3 Opprettelse av et Statens kontor for kjøp av medisinske operasjoner og tjenester fra utlandet (SKKMOTU)

Ved de norske sykehus føres det i dag lister over pasienter som venter på nødvendige operasjoner og medisinsk behandling, men som følge av kapasitetsproblemer er det til dels langvarig ventetid. I tillegg kommer selvsagt ordinært kjøp av behandlingskapasitet for spesielle pasientgrupper som revmatikere, psoriasispasienter og andre som blir bedre ved behandling i land med varmere og bedre klima etter nærmere regler i folketrygdsystemet. Dette forslaget omhandler imidlertid ikke nå denne siste og permanente gruppe, idet Fremskrittspartiet vil komme tilbake til en generell forbedring av tilskuddsregelverket for disse grupper i den ordinære budsjettbehandling.

Slik Fremskrittspartiet ser det er det nå uakseptabelt med en ventetid over to måneder for nødvendig medisinsk behandling eller operasjon, dersom slik operasjon eller behandling er tilgjengelig for kjøp i andre land. Det er også uakseptabelt å avvise refusjon for behandling i utlandet der det norske helsevesen er maktesløst, mens det i andre land er tilgjengelig ekspertise med en rimelig grad av suksess. Dette skyldes at Norge nå har en meget betydelig pengerikelighet, men mangelfull kapasitet og ekspertise i eget land for mye medisinsk behandling.

Det foreslås derfor opprettet et eget kontor (SKKMOTU) som skal organisere kjøp av behandlingskapasitet fra sykehus og behandlingsinstitusjoner i andre land. Et slikt kontor bør kunne opprettes i løpet av noen uker med en stillingsramme til å begynne med på ca. 20 personer. Samtidig innføres det et sy­stem hvor alle sykehus kan innrapportere alle pasienter som er utredet for behandling eller operasjon, men hvor kapasitetsmangelen er slik at behandling ikke vil kunne påbegynnes før etter to måneder. Kontoret forventes å raskt skaffe seg en oversikt over hvilke sykehus i Europa som mot betaling kan ta imot ulike pasientkategorier, samt en kvalitetsvurdering av disse tilbud. Videre må det utvikles rutiner for kjøp og organisering av transportkapasitet for de pasienter som velger å la seg behandle i utlandet fremfor å vente i usikkerhet i Norge, samt for oppholdssystemer i de enkelte land. Det må videre lages noen enkle regler for mulighet til å ha med seg pårørende og andre praktiske spørsmål. De utgifter dette vil medføre vil bortsett fra kontorets egne driftskostnader på ca. 20 mill. kroner pr. år ikke påvirke norsk innenriksøkonomi idet utgiftene til transport, opphold og betaling for operasjonen eller behandlingen vil påløpe i utlandet. For å sikre at kontoret vil kunne starte opp, samt sikres midler til ett års drift foreslås det å bevilge 20 mill. kroner til driften av kontoret og 3 000 mill. kroner (3 pst. av engangsoverskuddet) på 100 mrd. kroner ekstra i 2000 og begge bevilgninger gjøres overførbare til neste år.