Helikoptertransport til og fra innretningene har alltid vært forbundet med sterke følelser blant arbeidstakerne på sokkelen. Likeledes er denne form for transport forbundet med høy risiko. Dette området har derfor hatt stor oppmerksomhet fra alle aktører som er direkte og indirekte berørt av denne virksomheten. Helikopterulykken ved Nornefeltet viser hvor sårbar denne tjenesten er, og hvor store konsekvenser slike ulykker får. St.meld. nr. 51 (1992-1993) side 36, beskriver en rekke aktiviteter på dette området. Hovedsiktemålet for dette arbeidet var å legge grunnlaget for myndighetenes, flyselskapenes og operatørselskapenes satsing for å øke sikkerheten med helikopterflygningen tilknyttet oljevirksomheten.

Det vises for øvrig til at bl.a. Norsk Flygerforbund, LOs Helikopterutvalg, NOPEF og OFS over svært mange år har utvist et betydelig engasjement for å finne tiltak og løsninger for bedret kontroll og sikkerhet, uten at særlig mye har skjedd.

2.1 Innkvartering og skyttling

Det kan virke som om operatørselskap planlegger sine utbyggingsoppdrag på sokkelen med bevisst underkapasitet på sengeplasser. Behovet kan se ut til å skulle dekkes med dagtransport av personell mellom utbyggingsfeltet og eksisterende plattformer og dagpendling frem og tilbake til land, jf. Norne-ulykken. Det registreres at norske operatørselskap kan se ut til å være pådrivere i denne utvikling.

Det bør være et utvetydig krav om at alle former for personelltransport må reduseres til et absolutt minimum, og at alle former for slik transport bør godkjennes av arbeidsmiljøutvalget. Dagpendling frem og tilbake til land bør ikke forekomme. I tillegg må det komme klarere frem i regelverket at operatørselskapene må planlegge alle sine aktiviteter med tilstrekkelig sengekapasitet for samtlige som arbeider på den enkelte installasjon.

2.2 Radarovervåkning

Det er tidligere reist forslag om at flygning på kontinentalsokkelen må overvåkes og skje i kontrollert luftrom, jf. Dokument nr. 8:88 (1997-1998) fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland, Inge Myrvoll og Karin Andersen. Det er av avgjørende betydning at det til enhver tid er mulig å fastslå den nøyaktige posisjonen til helikopterne. Helikopterne må fly i kontrollert luftrom. Det er i denne forbindelse på sin plass å minne om den tragiske Norne-ulykken, hvor letingen etter mulige overlevende startet på feil sted.

2.3 Reaksjonstid

Det er hevet over tvil at hvert minutt teller i forbindelse med en redningsaksjon. Jo hurtigere redningshelikopteret kommer i lufta, desto flere er det mulig å redde. Den offentlige utredningen av redningshelikoptertjenesten (NOU 97:3) konkluderte med maksimum 15 minutter, og dette bør nå følges opp og bli regelen for reaksjonstid i redningsarbeid.