Til Stortinget
Kullsyre er karbondioksyd (CO2) oppløst i vann. Karbondioksyd
er en fargeløs gass som finnes naturlig i atmosfæren.
Gassen dannes blant annet gjennom dyr og menneskers åndedrett
og gjennom plantenes fotosyntese. Kullsyre gir en frisk og behagelig
smak, og tilsettes derfor ulike drikkevarer. Det er i hovedsak tre
kategorier kullsyreholdige, alkoholfrie drikker:
1. Vann («naturlig mineralvann»)
2. Sukkersøtet leskedrikk («brus»)
3. Kunstig søtet leskedrikk («lett-brus»)
Helt siden antikken har kullsyreholdig vann fra naturlige kilder
blitt ansett som sunt og helsebringende. På 1800-tallet
begynte apotekerne å tilsette kullsyre til medisiner, og
etter hvert utviklet de kullsyreholdige drikkene seg fra medisin
til tørsteslukkere. På begynnelsen av 1900-tallet
kom brus på flasker i handlen, og store og små mineralvannfabrikker
ble etablert også i Norge. Naturlig mineralvann med kullsyre
har hele tiden bevart sin popularitet, og har blitt en trenddrikk
med kraftig økning gjennom 1990-tallet.
Produktavgiften på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer
(kullsyreavgiften) ble innført i 1924. På den
tiden hørte verken brus eller vann på flaske med i
vanlige husholdningers forbruk. I dag er situasjonen en helt annen.
Kullsyreavgiften ilegges alle alkoholfrie drikker som inneholder
kullsyre. Fordi avgiften er knyttet til kullsyreinnholdet, rammer
den brus med eller uten sukker, og vann med kullsyre på lik
linje. Forslagsstillerne kan vanskelig se en politisk begrunnelse
for avgiften utover å skaffe inntekter til staten. Det
er også på det rene at avgiften har fått
en rekke negative bivirkninger. Det er imidlertid mindre kjent at
avgiften har betydelige, negative bivirkninger. Når disse tas
med i regnestykket, blir ikke avgiftens bidrag til samfunnet like
imponerende. Dersom avgiften fjernes, vil det gi store positive
utslag, både for næringen og samfunnet rundt oss.
Mineralvann er blant lokkevarene i grensehandelen og er i økende
grad et objekt for økt innførsel fra utlandet.
I Sverige er det ingen kullsyreavgift, ingen emballasjeavgift på boks
og lav moms (12 pst.) på leskedrikker. Det er ingen kvoter
som begrenser hvor mye man kan innføre til Norge for privat
forbruk.
Økende handelssamkvem med Sverige og resten av EU vil
på kort sikt sette den norske avgiften under sterkt press. Økt
konkurranse fra internasjonale markedsaktører vil bidra
til behovet for harmonisering innen EØS-området,
ikke minst av hensyn til vårt eget næringsliv.
Det høye avgiftsnivået gir stadig mindre rom
for sysselsetting og verdiskapning. Konkurransesituasjonen tvinger
produsentene til å bære hovedbyrden av avgiften,
mens pris til forbruker har holdt seg forholdsvis lav. Dette svekker
marginene til små og mellomstore bedrifter som i vesentlig
grad bidrar med verdiskapning og arbeidsplasser i distriktene.
Ifølge beregninger foretatt av Bryggeri og mineralvannforeningen
har avgiften siden 1994 økt med hele 41,5 pst., likevel
har ikke pris til forbruker økt med mer enn 11,9 pst. på grunn
av de nevnte konkurranseforholdene.
Avgiften svekker de kullsyreholdige drikkene i konkurransen med
saft, juice og andre kullsyrefrie leskedrikker i markedet.
Brus og mineralvann er det reelle alternativet til alkohol i
ungdomsgrupper. Arbeidet med å heve alkoholdebutalderen
til 18 år og å forebygge rusmiddelmisbruk kan
understøttes av et avgiftssystem som favoriserer alkoholfrie
drikker fremfor alkoholholdige.
Fra 1997 til 1999 ble kullsyreavgiften økt med 32 pst.
(ifølge beregninger foretatt av Bryggeri og mineralvannforeningen).
Dette er vesentlig kraftigere enn avgiftene for alkoholholdige drikker
som økte med 6 pst. for vin og sprit og 16 pst. for øl
m/alkohol.
Arbeidet med å motivere til punktavhold for eksempel
i forbindelse med bilkjøring, graviditet og konsentrasjonskrevende
aktiviteter, kan understøttes av et avgiftssystem som favoriserer
alkoholfrie drikker fremfor alkoholholdige. Mineralvann, kullsyreholdig
vann og alkoholfritt øl er reelle alternativer i slike
situasjoner.
Kullsyreavgiften er i praksis en skjult beskatning med en skjev
sosial profil. Kullsyreholdig vann og brus er viktige poster i barnefamilienes
budsjett og bidrar til å dekke barn og voksnes daglige
væskebehov. Særlig i områder med dårlig
drikkevann, er kullsyreholdige drikker en vesentlig del av barnefamilienes
husholdning.
Det vises her til at undersøkelser foretatt av Forbrukerrådet
viser at over en million nordmenn har for dårlig vann i
husholdningene.
Det er en myte at avgiften begrenser usunne drikkevaner. Avgiften
ilegges vann med kullsyre, lettprodukter og sukkerholdig mineralvann
på lik linje. Alle disse produktene inneholder mindre sukker
enn for eksempel fruktjuice og husholdningssaft.
På basis av ovennevnte vil forslagsstillerne mene at
produktavgiften på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer
(kullsyreavgiften) bør avvikles.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en nedtrappingsplan
med sikte på avvikling av systemet med produktavgift på kullsyreholdige,
alkoholfrie drikkevarer (kullsyreavgiften).
14. juni 2000