På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Vedtak til lov om endringer i lov av 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).

I

I lov av 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende endringer:

§ 8 Når arbeidstillatelse og oppholdstillatelse skal gis, skal lyde:

Utlending har etter søknad rett til arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter følgende regler:

• 1. Underhold og bolig må være sikret gjennom fast arbeid og permanent husvære således at utlendingen ikke ligger samfunnet til byrde. Ved fornyelse av arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse skal det legges vekt på om vilkårene for innvilgelse av arbeidstillatelse og oppholdstillatelse fortsatt er oppfylt. Nærmere regler fastsettes av Kongen ved forskrift.

• 2. De vilkår for arbeidstillatelse og oppholdstillatelse som er fastsatt ved forskrift i medhold av § 5 annet ledd, må være oppfylt.

• 3. Det må ikke foreligge omstendigheter som vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til riket, opphold eller arbeid i medhold av andre regler i loven.

Når særlig sterke menneskelige hensyn taler for det, eller når utlendingen har særlig sterk tilknytning til riket, kan arbeidstillatelse og oppholdstillatelse gis selv om vilkårene ikke er oppfylt. Kongen kan fastsette nærmere regler ved forskrift.

§ 9 Arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse til familiemedlemmer, skal lyde:

De nærmeste familiemedlemmer til norsk eller nordisk borger som er bosatt i riket eller til utlending med lovlig opphold i riket i medhold av §§ 8 eller 12, kan etter søknad gis oppholdstillatelse og arbeidstillatelse dersom underhold og bolig er sikret og det ikke foreligger omstendigheter som er nevnt i § 8 første ledd nr. 3.

Kongen kan fastsette ved forskrift hvem som skal betraktes som nærmeste familiemedlemmer etter denne paragrafen.

§ 11 Fornyelse av arbeidstillatelse og oppholdstillatelse, skal lyde:

Utlending kan etter søknad gis fornyelse av arbeidstillatelse og oppholdstillatelse når underhold og bolig er sikret etter forskrift fastsatt av Kongen. Fornyelse kan nektes etter forskrift gitt i medhold av § 5 annet ledd eller etter forhold som fremgår av § 8 første ledd nr. 1 eller nr. 3.

Fornyet arbeidstillatelse gis i alminnelighet for ett år. Tillatelsen kan gis for kortere eller lengre tid dersom formålet med arbeidet eller oppholdet tilsier det, eller det foreligger andre særlig grunner. Fornyet arbeidstillatelse kan ikke knyttes til et bestemt arbeid eller et bestemt arbeidssted hvis ikke noe annet er fastsatt i forskrift gitt i medhold av § 5 annet ledd.

Utlending som søker om fornyelse av arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, kan få fortsatt opphold på samme vilkår inntil søknaden er avgjort, og har rett til dette dersom utlendingen søker senest en måned før tillatelsen utløper.

§ 12 Bosettingstillatelse, skal lyde:

Utlending som de siste 3 år har oppholdt seg sammenhengende i riket med oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse uten begrensninger, kan etter søknad gis bosettingstillatelse dersom det ikke foreligger forhold som nevnt i § 29 første ledd. Bosettingstillatelse kan også gis i andre tilfeller etter nærmere regler i forskrift fastsatt av Kongen.

Bosettingstillatelse gir rett til opphold og til å ta arbeid uten tidsbegrensning.

Vedtak om bosettingstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet. Også ved søknad om bosettingstillatelse gjelder § 11 tredje ledd.

Tillatelsen faller bort når innehaveren har hatt bopel utenfor riket sammenhengende i mer enn 1 år. Utlendingen kan etter søknad gis adgang til å være borte fra riket lenger uten at tillatelsen faller bort. Nærmere regler kan gis ved forskrift fastsatt av Kongen.

§ 15 Vern mot forfølgelse, skal lyde:

Utlending må i medhold av loven ikke sendes til noe område der utlendingen med rette kan frykte forfølgelse som kan begrunne anerkjennelse som flyktning, eller ikke vil være trygg mot å bli sendt videre til et slikt område. Tilsvarende vern skal gjelde utlending som av liknende grunner som angitt i flyktningedefinisjonen står i nærliggende fare for å miste livet eller bli utsatt for umenneskelig behandling.

Når vedtaksmyndigheten i sak etter loven kommer til at utlendingen ikke går inn under reglene i første ledd, kan det vurderes om reglene i § 8 andre ledd bør anvendes.

Vernet etter første ledd gjelder ikke utlending som med rimelig grunn anses som en fare for rikets sikkerhet eller som har fått endelig dom for en alvorlig forbrytelse, og som av den grunn utgjør en fare for samfunnet. Vernet gjelder heller ikke når det foreligger omstendigheter som angitt i flyktningekonvensjonen art. 1 F.

Vernet etter første ledd kommer til anvendelse ved alle former for vedtak etter loven.

§ 17 Rett til asyl, skal lyde:

Flyktning med reelt behov for beskyttelse, og enten med lovlig opphold i riket eller som befinner seg på norsk grense har etter søknad rett til asyl (fristed) i riket.

Dette gjelder likevel ikke flyktning som

• a) går inn under unntakene fra reglene om vern i § 15 tredje ledd eller § 16 annet ledd,

• b) har fått asyl i et annet land,

• c) har reist til riket av eget tiltak etter å ha oppnådd beskyttelse i et annet land, eller etter å ha hatt opphold i stat eller område hvor flyktningen ikke var forfulgt og heller ikke hadde grunn til å frykte tilbakesendelse til hjemlandet,

• d) kan kreves mottatt av annen nordisk stat etter reg­lene i den nordiske passkontrolloverenskomsten,

• e) av tvingende samfunnsmessige hensyn må nektes asyl,

• f) det er grunn til å anta har oppgitt falsk identitet og som ikke positivt bistår i avdekking av riktig identitet.

Adgangen til å returnere flyktning til annen stat i medhold av første ledd bokstavene c) og d) skal ikke benyttes dersom flyktningen har en særlig sterk tilknytning til riket som gjør at Norge er nærmest til å gi flyktningen beskyttelse.

Også flyktningens ektefelle og umyndige barn har rett til asyl dersom ikke særlige grunner taler mot det.

Pass eller andre reisedokumenter søkeren er i besittelse av må leveres inn sammen med søknad om asyl.

Kongen kan ved forskrift fastsette at utlending som søker asyl må oppholde seg i den kommune der vedkommende blir utplassert inntil søknaden er endelig avgjort.

§ 19 Reisebevis for flyktning, skal lyde:

Flyktning som har lovlig opphold i riket, kan etter søknad gis reisebevis for flyktning for reise utenfor Norge dersom ikke særlige grunner taler mot det. Tapt reisebevis kan anses som særlig grunn. Har flyktningen reisedokument utstedt av fremmed stat, gjelder denne retten bare når flyktningen er innvilget asyl eller bosettingstillatelse, eller Norge i henhold til internasjonal avtale har plikt til å utstede reisebevis for flyktning.

Pass eller reisedokument, eller andre dokumenter som kan bekrefte flyktningens identitet, må innleveres sammen med reisebevis for flyktning.

Kongen kan gi forskrift om utstedelse, gyldighetsområde, fornyelse og inndragning av reisebevis for flyktning og de nærmere vilkårene for dette.

§ 29 Utvisning, skal lyde:

Utlending skal utvises:

• a) når utlendingen grovt eller gjentatte ganger har overtrådt en eller flere bestemmelser i loven her eller unndrar seg gjennomføring av vedtak som innebærer at vedkommende skal forlate riket,

• b) når utlendingen for mindre enn 5 år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn 6 måneder, eller her i riket er ilagt straff eller sikring for et slikt forhold eller flere ganger i løpet av de siste 5 år er ilagt fengselsstraff,

• c) når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig.

Ved utvisning etter første ledd bokstav b) kan det gjøres unntak fra bestemmelsen i første setning ut fra en vurdering av forholdets alvor og hvis utvisningen i særlig sterk grad vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen eller de nærmeste familiemedlemmer.

Utvisning er til hinder for senere innreise i riket. Innreiseforbudet kan gjøres varig eller tidsbegrenset, men ikke for et kortere tidsrom enn 5 år.

§ 30 Utvisning av utlending med bosettingstillatelse m.v., skal lyde

Utlending med bosettingstillatelse eller som fyller kravene til å få bosettingstillatelse skal utvises

• a) når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig, jf. § 27 første ledd bokstav g) og § 29 første ledd bokstav c),

• b) når utlendingen har sonet eller er ilagt straff for forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i 1 år eller mer eller som gjelder overtredelse av straffelovens §§ 162 og 317 jf. § 162, og dette er skjedd for mindre enn 5 år siden i utlandet eller for mindre enn 3 år siden i riket.

Utvisning etter første ledd bokstav b) besluttes ikke dersom det ut fra en vurdering av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket klart vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen eller de nærmeste familiemedlemmene.

§ 37 Identifisering, skal lyde:

Dersom det ved innreise til riket eller senere oppstår tvil om utlendings identitet, kan politiet beslaglegge reisedokument, billetter og andre dokumenter som kan bidra til å klarlegge identiteten. Tilsvarende gjelder ved tvil om tidligere oppholdssted når dette har betydning for retten til opphold i riket.

Dersom utlendingen på oppfordring ikke utleverer dokumenter som nevnt i første ledd, eller det for øvrig foreligger grunn til å anta at utlendingen tilbakeholder eller skjuler opplysninger av betydning om sin identitet eller tidligere oppholdssted, kan politietforeta undersøkelse av utledningens klær og andre eiendeler samt av transportmiddel og annet oppbevaringssted, herunder bosted.

Det kan tas fotografi og fingeravtrykk av utlending som

• a) ikke kan dokumentere sin identitet eller det er holdepunkter for å anta at den oppgitte identitet ikke er den riktige,

• b) søker asyl eller en tillatelse etter loven,

• c) har fått avslag på søknad om asyl eller en tillatelse etter loven, eller

• d) er bortvist eller utvist eller som antas å oppholde seg ulovlig i riket.

Fingeravtrykk tatt i medhold av tredje ledd kan registreres i et EDB-basert fingeravtrykksregister. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler for føring og bruk av registeret.

Er det grunn til mistanke om at utlending oppgir falsk identitet kan politiet pålegge utlendingen meldeplikt eller bestemt oppholdssted. Dersom slikt pålegg ikke overholdes eller anses åpenbart utilstrekkelig kan utlendingen pågripes og fengsles etter fremgangsmåten i straffeprosesslovens paragrafer 174 flg., som for øvrig gjelder så langt reglene passer. Samlet fengslingstid kan ikke overstige 12 uker hvis ikke særlige grunner foreligger.

Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler til gjennomføring av bestemmelsene i denne paragrafen.

§ 47 siste ledd utgår.

II

Denne lov trer i kraft straks.