Reguleringsregimet for melkesektoren har ikke funnet sin endelige form. Ved årets jordbruksoppgjør er det enighet mellom partene om å utrede nytt prissystem for melk i jordbruksavtalen, og på dette grunnlag se på en ny ordning for prisutjevning for melk.

Tidligere i år har Stortinget vedtatt å omorganisere offentlig forvaltning innenfor landbrukssektoren ved å etablere et nytt statlig forvaltningsorgan som blant annet skal overta oppgaver fra Omsetningsrådets sekretariat.

Videre har Landbruksdepartementet bebudet en ny stortingsmelding om landbrukspolitikken til høsten 1999.

Alt dette er viktige føringer som i sum vil kunne bidra til å skape grunnlag for økt modernisering innenfor landbrukssektoren, samt skape grunnlag for økt konkurranse med påfølgende samfunnsøkonomiske gevinster. Denne prosessen vil imidlertid ta tid, og det er derfor viktig at rammebetingelsene i denne perioden er basert på en konkurransenøytral forvaltning.

De aktører som i 1996 etablerte ny virksomhet som en følge av de politiske signaler og vedtak fra Stortinget, og i tråd med den nye markedsordningen for melk, har alle møtt problemer i reguleringssystemet. I kjølvannet av dette har disse aktørene reist klagesaker, og noen har også tatt det skritt å gå rettens vei. Dette for å få vurdert gjeldende rammebetingelser og avgjørelser fattet i OR.

Etter ORs vedtak av 19. mars 1999, hvor OR delvis opphevet meierisamvirkets forsyningsplikt av råvaren melk til uavhengige nasjonale aktører, er det nødvendig å foreta en nærmere vurdering av ORs forvaltning, kompetanse og myndighet innenfor markedsreguleringssystemet.

Landbrukets organisasjoner, med 8 mot 7 stemmer, opphevet i dette vedtaket de klare politiske vedtak og føringer som tidligere er blitt fattet av Stortinget. Med dette vedtaket ble også deler av funksjonen til forsyningsprisen som basis for prisutjevningsordningen for melk i praksis satt ut av kraft.

Ingen andre sektorer i landbruket er regulert på råvarenivå i samme grad som melk, og det er ingen andre sektorer hvor markedsregulator har så stor kontroll med nasjonal råvare. Meierisamvirket kontrollerer i dag, gjennom sine eiere, nærmere 99,7 pst. av all nasjonal råvare. I en slik situasjon er det viktig at supplerende ordninger, som skal sikre lik konkurranse for alle aktører i markedet, forvaltes på en slik måte at det skaper trygghet og forutsigbarhet. Det er også viktig at de politiske signaler gitt av Stortinget blir fulgt opp på en forsvarlig måte.

Balanse i ORs sammensetning, som sikrer at alle parter i verdikjeden blir representert, og at de politiske signaler blir etterfulgt, er derfor langt viktigere for melkesektoren enn for andre sektorer i landbruket.