Viktige distriktspolitiske målsettinger, som bosetting og sysselsetting har alltid vært tillagt stor vekt når de overordnede landbrukspolitiske målsettinger har vært lagt. Historisk sett har dette primært vært koblet opp mot primærproduksjonen. I den senere tid er det også blitt fokusert på foredlingsindustriens betydning og behovet for en sterk og konkurransedyktig norsk næringsmiddelindustri. Det er en økende erkjennelse av at også næringsmiddelindustrien har stor betydning for realiseringen av en rekke overordnete mål innen norsk landbruks- og distriktspolitikk, ikke minst mht. verdiskapning og sysselsetting i Distrikts-Norge.

De ulike markeder for landbruksprodukter, både innen primærproduksjon og foredling, er under stadig utvikling. Siden 1996 har Stortinget gitt klare signaler om økt konkurranse på like vilkår i foredling og omsetning av melkeprodukter. Det gamle riksoppgjøret for melk er nå opphevet, og det skal skapes et marked med konkurranse på åpne og sammenlignbare vilkår mellom meierisamvirket og uavhengige aktører i meierimarkedet - på lik linje med kjøtt- og eggmarkedet. Med virkning fra 1. juli 1997 ble det etablert en ny Markedsordning for melk som innebar økt konkurranse innenfor denne sektoren. OR har også her en sentral rolle som overvåker av dette markedet gjennom de retningslinjer som er nedfelt.

Markedsreguleringen og den nye ordningen med prisutjevning for melk, som forvaltes av OR, griper direkte inn i konkurranse på melkesektoren. For å kunne etablere et konkurranseregime på like vilkår mellom de ulike aktørene i melkesektoren, fastsatte Stortinget at den dominerende markedsregulatoren, meierisamvirket, skulle videreføre sin forsyningsplikt av råvaren melk til alle aktører i markedet. Dette var nødvendig for å sikre nasjonal konkurranse. Det skulle også fastsettes en forsyningspris under den nye prisutjevningsordningen.