Norske statsborgere som har bodd og jobbet i utlandet for internasjonale eller nasjonale organisasjoner/firmaer og som ikke har vært medlem av folketrygden i de siste 5 årene før de kommer hjem, får ikke rettigheter i trygden før det er gått 3 år etter hjemkomst. Dette føles særdeles urettferdig da asylanter og innvandrere er unntatt fra denne generelle regelen og har fulle rettigheter i flere ytelser, bl.a. ytes uføretrygd fra første dag etter at asylsøknad er sendt eller de har flyttet til landet. Norske statsborgere som er blitt syke og trenger uføretrygd blir altså henvist til sosialkontoret i kommunen de bor i og blir nektet trygd under henvisning til folketrygdloven.

Forslagsstiller skjønner godt at det er nødvendig å dekke inn kostnadene ved asylanter, det er viktig at våre nye landsmenn får nyte godt av våre velferdsgoder, og at dette må dekkes inn over folketrygden. Norske statsborgere kan frivillig være medlem av folketrygden mens de er i utlandet, men ordningen er lite kjent og folk blir sjokkerte når de kommer hjem og finner ut at de ikke har rettigheter i folketrygden. Derfor bør unntaksreglene også gjelde norske statsborgere som kommer hjem til landet etter mer enn 5 års opphold i utlandet.