Det blir stadig vanskeligere å rekruttere ferdig utdannede kandidater med hovedfag til lærerstillinger i den videregående skole. Dette er et problem innenfor de fleste fagområder, men situasjonen er spesielt vanskelig for realfagenes vedkommende. Ifølge Skolefokus nr. 15/99 er det på landsbasis bare 21 realister med hovedfag som i høst har påbegynt den ettårige pedagogiske utdannelsen som er nødvendig for å få lektorkompetanse. Ifølge samme kilde vil halvparten av skolens realister med hovedfag nå pensjonsalderen i løpet av 10 år. Ca. 2/3 av dagens lektorer er over 50 år og vil gå ut i pensjon i løpet av de nærmeste 15 årene.

Disse kjensgjerninger viser at det er en formidabel oppgave å sørge for at den videregående skole (og da særlig de almenfaglige kurs) også i fremtiden skal ha en lærerstab med et sterkt innslag av lektorer med hovedfag. Ifølge en ny undersøkelse fra Høgskolen i Buskerud (Aftenposten 26. september d.å.) har lærerstabens utdannelsesnivå stor betydning for undervisningskvaliteten og på elevenes resultater. Det er påvist en klar og positiv sammenheng mellom lærernes kompetansenivå og elevenes prestasjoner. Undersøkelsen viser at andelen lektorer varierer fra 77 til 15 pst. ved landets videregående skoler.

Hva er årsaken til den sviktende rekruttering av lærere med lektorkompetanse til den videregående skole? En del av årsaken er sannsynligvis de samme faktorer som gjøres seg gjeldende når det gjelder rekrutteringen av lærere generelt, og som Stortinget vil komme tilbake til i forbindelse med den varslede handlingsplan for lærerrekruttering. Når det gjelder ferdige kandidater med hovedfag - med seks års studier og ofte tilsvarende gjeldsbyrde - er det grunn til å tro at kravet om ett års pedagogisk tilleggsutdannelse virker negativt på rekrutteringen. Mange ferdige kandidater vil mene at dette året bare fører til øket studiegjeld uten en tilsvarende bedring av inntektsmulighetene, slik at det å skaffe seg full lektorkompetanse fremstår som lite attraktivt alternativ.

Det er derfor nødvendig å vurdere tiltak som motiverer ferdige kandidater med hovedfag til å ta pedagogisk tilleggsutdannelse. Høyre mener at man i denne sammenheng bør vurdere spesielle forbedringer i studiefinansieringsordningen for disse studentene, f.eks. gjennom økede stipendier (evt. fullstipendiering) i tilleggsåret eller gjennom en ordning med ekstra avskrivning av studiegjelden utover ordinær hovedfagsavskrivning.

Forslagsstillerne foreslår på denne bakgrunn at Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om tiltak for å stimulere rekrutteringen av lektorer til den videregående skole gjennom målrettede forbedringer i studiefinansieringen for pedagogisk tilleggsutdannelse.