4.1 Beregningsgrunnlaget

Et forslag som tar hensyn til ovennevnte faktorer er følgende regnemåte:

Faktiske utgifter barn (SIFO og avhengig av alder)

Bidrag =

Kostnader x bidragspliktiges lønn

Mors og fars lønn

Justert bidrag = bidrag - Udekkede kostnader x antall samværsdager

30

I tillegg skal reisekostnader deles i henhold til inntekt.

Det er utelukkende kostnadene som foreldrene skal dekke etter evne. Det foreslåes at udekkede kostnader dekkes i henhold til den bidragspliktiges netto lønn over brøkstreken og med den samlede netto lønn for den bidragspliktige og omsorgspersonen under streken.

Med netto lønn menes lønn minus skatt.

Bidraget reduseres så videre med de udekkede kostnader pr. dag multiplisert med antall samværsdager.

Med et slikt oppsett fokuseres det på kostnadene på de enkelte alderstrinn, hvorvidt det er barnehageutgifter eller ikke og hvorvidt det er reiseutgifter. Utgiftene til barn bør fastsettes av Stortinget i henhold til SIFOs satser.

Formelen er satt opp på en slik måte at dersom foreldrene har lik netto lønn og barnet bor like mye hos hver så skal bidraget bli null kroner.

Eventuelle større reisekostnader må også tas med i beregningsgrunnlaget og belastes begge foreldre i henhold til inntekt.

Det anmerkes følgende i tillegg:

• Bidraget basert på en ordning som vist over skal ikke være fradragsberettiget eller skattepliktig fordi foreldrene kun dekker aktuelle kostnader.

• Bidraget går uavkortet til foreldre som mottar overgangsstønad.

• Ved samværsboikott bortfaller bidraget.

• Foreldre som mot egen vilje er uten felles foreldreansvar skal heller ikke betale bidrag.

• Foreldre som ikke tar sin del av omsorgen bør belastes med et straffebidrag.

4.2 Konsekvenser av ny ordning

Forslaget vil straffe foreldre som ikke utøver samvær ved at de må betale et høyere bidrag enn de foreldre som stiller opp. Samtidig slipper de som stiller opp å betale dobbelt, ved at det i dette forslaget tas hensyn til de faktiske samværsdager.

Ved samværsboikott, hvor det anbefales å la bidraget bortfalle så lenge dette pågår, så vil denne ordningen føre til et større press på omsorgspersonell til å opptre i tråd med barnets beste. Det anbefales for øvrig å se på endringer i barneloven når det gjelder denne type problematikk, men det er helt urimelig at en bidragspliktig skal være pålagt å betale bidrag all den tid samværet blir boikottet. Basert på erfaringstall viser det seg at samværsboikott er like utbredt som det at den ene av foreldrene ikke stiller opp.

Foreldre som ikke stiller opp blir med denne beregningsmåten «straffet» fordi de betaler et høyere bidrag enn foreldrene som tar ansvar. I tillegg foreslås et straffegebyr ved slik unnasluntring.

Forslaget gir også foreldrene et klart incentiv til å bo i nærheten av hverandre, fordi reiseutgiftene er foreslått delt mellom foreldrene. Dette vil helt klart bedre forholdene for barna.

Det bidraget som fastsettes skal ikke være gjenstand for skattefradrag på bidragspliktiges hånd og skal følgelig heller ikke være gjenstand for beskatning på mottakers hånd. Dette fordi ordningen konsentrerer seg om faktiske utgifter og ikke omtrentlige utgifter slik som dagens ordning. Dette vil føre til en liten økning i skatteinntektene for staten, fordi staten i dag taper på fratrekksordningen når begge er i jobb.