Dersom den ene av foreldrene i en barnefordelingssak kvalifiserer for fri rettshjelp mens den andre ikke gjør det, stiller partene svært ulikt når de skal ivareta sine rettigheter. Dette kommer på spissen i barnefordelingssaker fordi nesten ethvert spørsmål vil kunne gjøres til en rettslig tvist. Dersom den andre parten har en gjennomsnittlig inntekt, vil vedkommende før eller siden måtte resignere, og inngå et «forlik». Fri rettshjelp i barnefordelingssaker reguleres i rettshjelpslovens § 8, jf. § 18 nr. 1. I medhold av forskrift av 22. oktober 1996 har person som forsørger barn rett til fri rettshjelp dersom bruttoinntekten er under kr 160 000 pr. år. Etter skattestatistikken for 1991 utgjorde den gjennomsnittlige inntektsforskjellen mellom kjønnene kr 63 943. Sakskostnadene pr. rettsinstans i barnefordelingssaker ligger anslagsvis på kr 50 000. Dette taler for at dersom den ene av partene kvalifiserer for fri sakførsel, bør dette i saker etter barneloven også innvilges motparten. Forslagsstillerne foreslår på denne bakgrunn at det tas inn en ny bestemmelse i barneloven som omhandler dette, se forslag til ny § 43 b.