Forskningsresultater
Internasjonalt er det foretatt mye forskning om konsekvensene av at barna har for lite kontakt med sin far. Resultatene av undersøkelsene er forholdsvis alarmerende. Kostnadene for barna og samfunnet er store ved tap av fedrene. Tall fra USA viser for eksempel at barn fra farløse hjem har :
5 ganger større risiko for selvmord ( utgjør 63 pst. av alle selvmord blant ungdom) (U.S. Department of Health and Human services).
32 ganger større risiko for å rømme hjemmefra (90 pst. av alle) (Bureau of the Census).
20 ganger mer atferdsproblemer (85 pst.) (center for Disease Control).
14 ganger større risiko for å begå voldtekt (80 pst. av voldtektsforbrytere er motivert ut fra feilplassert raseri (på mors mishandling og av farssavn) (Criminal Justice & behavior, Vol 14, side 403- 426, 1978).
9 ganger større risiko for å droppe ut av skolen (National Principals Association report on the state of High schools).
10 ganger større risiko for å misbruke rusmidler alvorlig (Rainbows for all God`s Children).
20 ganger større risiko for å havne i fengsel (U.S. Department of Justice, Special report, Sept. 1988. og Fulton Co. Georgia jail populations and Texas Department of Corrections 1992).
Undersøkelser viser også om døtre som bor i hjem med enslige foreldre:
53 pst. større risiko for at de gifter seg som tenåringer.
111 pst. større risiko for at de blir gravide som tenåringer.
164 pst. større risiko for at de blir enslige mødre.
92 pst. større risiko for at de blir skilt.
(Fra: Barbara Whitehead : «Dan Quayle was right», Atlantic Monthly, Vol 271, No. 4, April 1993.)
Den svenske sosiologiprofessoren Lars Tornstam har oppsummert forskningen rundt felles omsorg slik (Tornstam 1996):
Barnet får beholde hverdagslivet med begge foreldrene, og barn og foreldre blir ikke fremmede for hverandre.
Barnet kjenner at fordelingen er «rettferdig», og at det ikke trenger å favorisere en av foreldrene.
Barnet slipper dårlig samvittighet og behøver ikke lengte etter den ene av foreldrene.
Barnet får oppleve at det er elsket og nødvendig for begge foreldrene og får styrket sin rettsfølelse.
Guttene får beholde faren som sin identifikasjonsfigur.
For små barn med hyppige skifter kan det oppleves som at de fortsatt bor hos begge foreldre.
Barnet føler at det medvirker til at foreldrene treffes for å samarbeide om det.
Det er ingen risiko for at kontakten med noen av foreldrene stopper i tenårene.
Skilsmissen oppleves ikke som et destruktivt tap, for barna har ikke mistet en elsket og livsviktig person i sitt hverdagsliv.