Fylkeskommunens rolle i den offentlige forvaltningen er under konstant diskusjon.

Sundsbø-utvalget konkluderte i delrapport KOU 1-97 Spiller det noen rolle? med at situasjonen for fylkeskommunen både er utilfredsstillende og alvorlig. Utvalget mente at det offentlig regionale nivået må reformeres i betydelig grad. Det gjaldt så vel struktur som demokratisk forankring og oppgavefordelingen. Videre har endringer i statlig politikk de siste årene aktualisert nedleggelse av fylkeskommunen som selvstendig forvaltningsnivå. Innføring av innsatsstyrt finansiering (ISF) i helsesektoren har fratatt fylkeskommunen mye av styringsevnen og ansvaret overfor sykehusene, som hittil har vært fylkeskommunens viktigste arbeidsoppgave. Fylkeskommunen har ingen eksistensberettigelse i seg selv, men gjennom de oppgavene fylkeskommunen utfører for samfunnet. Hvis andre aktører kan utføre fylkeskommunens oppgaver minst like godt som fylkeskommunen, er fylkeskommunen overflødig. NHOs viseadministrerende direktør Gro Brækken uttaler:

«Fylkeskommunens oppgaver er borte, bortsett fra koordinerings- og kontrolloppgaver. Like fullt er det en administrativ koloss som får 16,5 mrd. kroner i overføringer pluss 13,5 mrd. kroner i øremerkede tilskudd til sykehusdrift. Dessuten håver fylkeskommunen inn 30 mrd. kroner i skatter i år.»

Fremskrittspartiet har tidligere rettet søkelyset gjennom forslag på å avvikle fylkeskommunen med de samme begrunnelser som bl.a. NHO nå er forkjemper for, 10 år etter at Fremskrittspartiet første gang la forslaget frem for Stortinget.