Bakgrunn

I avtalen om fusjon mellom teleselskapene Telenor og Telia, synes det å være en forutsetning at også Telenors nett skal inngå i det fusjonerte selskapet. Etter forslagsstillerens syn bør avtalen om en fusjon mellom de to nordiske telegigantene føre til en vurdering om hvorvidt Telenors nett skal skilles ut i et eget selskap i offentlig eie, mens de øvrige deler av Telenors virksomhet beholdes i det selskapet som evt. skal fusjoneres med Telia.

På flere samfunnsområder er det gjennomført et skille mellom infrastruktur og drift. Det er primært på områder der infrastrukturen anses som en viktig offentlig oppgave, men der det er åpnet for konkurranse på drift, at et slikt skille anses som hensiktsmessig. Således er det de siste årene skilt mellom infrastruktur og drift både i elektrisitetssektoren og på jernbanen. Når det gjelder vegtrafikk er dette skillet rimelig opplagt og grunnfestet: Det offentlige eier hovedvegnettet gjennom riks-, fylkes- og kommunale veger, mens trafikken er «privatisert».

Når problemstillingen er aktualisert gjennom den framforhandlede avtalen om fusjon mellom Telenor og Telia, har dette bl.a. sin bakgrunn i konkurransemyndighetenes skepsis til at det nye selskapet med dette får en uhyre sterk monopolstilling i Norge og Sverige. Etter forslagsstillerens syn er det imidlertid to andre aspekter som kanskje er de viktigste:

• 1. Det norske telenettet er gjennom tiår bygget ut og modernisert, betalt av norske telefonabonnenter. Ved en fusjon vil dette nettet ikke lenger være i norsk eie, men eid delvis av den norske stat, delvis av den svenske stat, og antakelig med et betydelig innslag av private eiere.

• 2. I overskuelig framtid vil telenettet være det viktigste redskapet for å tilby alle deler av landet gode og moderne teletjenester til likeverdige priser. Dersom fusjonsplanene gjennomføres vil ikke lenger eierskapet i Telenor AS kunne brukes som et aktivt redskap i telepolitikken.

Forslagsstilleren er klar over at også konsesjonsvilkår i en viss utstrekning vil kunne brukes for å oppnå telepolitiske mål, men anser disse mulighetene som langt svakere ikke minst når det gjelder utbygging av et høyhastighets- og høykvalitets telenett.

Forslag om en oppdeling i et nettselskap og et driftsselskap har vært drøftet i Stortinget tidligere. Flertallet i samferdselskomiteen - bl.a. Sosialistisk Venstreparti - avviste i Innst. S. nr. 123 (1997-98) et slikt skille på det daværende tidspunkt. Etter forslagsstillerens syn har de foreliggende planer om at det offentlige skal gi fra seg styringen av Telenor AS og eierskapet til infrastrukturen dramatisk endret disse forutsetningene.

Det er en selvfølge at et slikt statlig nettselskap skal være uavhengig av det nye fusjonerte teleselskapet, og skal gi alle operatører tilgang til dette nettet på like vilkår. Etter forslagsstillerens syn vil et slikt selskap da innebære at både konkurransemessige og distriktsmessige hensyn blir ivaretatt på en langt mer tilfredsstillende måte enn om infrastrukturen skulle følge med Telenor inn i et fusjonert selskap.

Forslagsstiller vil videre vise til forslag fra Inge Myrvoll, oversendt Regjeringen, i Stortingets møte 19. juni 1996:

«Det henstilles til Regjeringen å sørge for at det etableres en samarbeidsavtale for den statlige nettinfrastruktur.»

Etter forslagsstillerens syn vil det være naturlig at øvrig teleinfrastruktur eid av staten og statlig eide selskaper inngår i ett og samme nettselskap (dog med unntak av Forsvarets nett). Først og fremst vil dette gjelde den infrastruktur som tilbys av Statnett og Jernbaneverket.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

• 1. Telenors nett skilles ut og etableres i et eget statlig nettselskap. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om gjennomføring av et slikt skille og etablering av et statlig nettselskap.

• 2. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om at nettselskapet nevnt i forslag 1 overtar de øvrige telenett eid av staten eller statlig eide selskaper, unntatt Forsvarets nett.