Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte tirsdag den 13. oktober 2026 *

Dato:
President: Masud Gharahkhani

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Møte tirsdag den 13. oktober 2026

Formalia

President: Masud Gharahkhani

Presidenten []: Representantene Anne Kristine Linnestad, Tobias Hangaard Linge, Kathy Lie, Grunde Almeland, Erling Sande, Marius Langballe Dalin og Hege Bae Nyholt, som har vært permittert, har igjen tatt sete.

Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger søknad om permisjon for representanten Sverre Myrli i dagene 13. og 14. oktober for å delta på Warsaw Security Forum på vegne av NATOs parlamentariske forsamling i Warszawa, Polen.

Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:

  1. Søknaden behandles straks og innvilges.

  2. Vararepresentanten, Marie Østensen, innkalles for å møte i permisjonstiden.

Presidenten []: Marie Østensen er til stede og vil ta sete.

Representanten Hans Edvard Askjer vil framsette et representantforslag.

Hans Edvard Askjer (KrF) []: På vegne av representantene Ida Lindtveit Røse, Jonas Andersen Sayed, Jorunn Gleditsch Lossius og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om forsterket innsats mot menneskehandel, sexkjøp og ufrivillig prostitusjon.

Presidenten []: Representanten Frøya Skjold Sjursæther vil framsette et representantforslag.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) []: På vegne av stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Siren Julianne Jensen, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Lars Lønberg Henriksen og meg selv er jeg veldig glad for å kunne fremme et representantforslag om å lovliggjøre og legge til rette for pluggbare solceller og batterier.

Presidenten []: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte.

Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten gjøre oppmerksom på at sak nr. 1 på dagens kart ikke har ligget ute i den reglementsmessige tid, dvs. 48 timer, jf. forretningsordenens § 46. Presidenten vil likevel foreslå at saken tas under behandling.

– Ingen innvendinger er kommet mot dette, og det anses vedtatt.

Sak nr. 1 [10:02:21]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2027 (Innst. 1 S (2026–2027))

Presidenten []: Ingen har bedt om ordet.

Votering, se voteringskapittel

Sak nr. 2 [10:02:39]

Interpellasjon fra representanten Julia Brännström Nordtug til arbeids- og inkluderingsministeren:

«Gjeld og økonomiske vansker kan prege folks liv helt til det sykelige. Folkehelseundersøkelsen fra Folkehelseinstituttet viser en betydelig økning i andelen som sier det er vanskelig å få pengene til å strekke til, fra 16 til 22 pst. i perioden 2020–2025. Økningen gjelder både kvinner og menn, og i alle aldersgrupper. Personer som opplever økonomien som vanskelig, har klart høyere sykefravær, 20,4 dager mot 9,0 dager for dem med god økonomi. Gjeldsproblemer øker også faren for selvmord. Nav har ansvar for gjeldsrådgiving. En kartlegging fra Oxford Research på bestilling fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det er store variasjoner i Nav-veiledernes praksis. Flere Nav-veiledere kvier seg for å snakke med brukerne om økonomi. Da øker risikoen for at små utfordringer vokser seg til store problemer.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Nav blir bedre rustet for å hjelpe folk med økonomien?»

Julia Brännström Nordtug (FrP) []: Egen privatøkonomi preger det meste i våre liv. Den rammer inn hvor vi kan bo, hvordan vi kan bo, hva vi kan spise til middag, hva vi kan gjøre på fritiden, og om vi kan dra på ferie. For de fleste av oss er økonomien vår veldig privat, og derfor blir det veldig sårbart når den blir trangere, når pengene ikke strekker til, og en ikke kan gjøre det en ser at andre i egne omgivelser kan – våkne netter med bekymringer, redsel for hva som kan skje, hvordan det vil gå ut over barna, familien, vennerelasjoner og ikke minst en selv. Gjeld og økonomiske problemer kan prege folks liv helt til det sykelige.

Egen økonomi har også helt reelle konsekvenser. Det er ingen lek. I disse dager er hverdagen dyr for veldig mange av oss. Maten er dyr, strømmen er dyr, drivstoff er dyrt, og regjeringen står handlingslammet tilbake. Enda mer sårbart blir det hvis deler av inntekten forsvinner ved langvarig sykdom, eller om en mister jobben og inntekten blir redusert betydelig. Omstillingen kan være vanskelig, og regningene kan hope seg opp. Også de som jobber, merker det på lommeboka. Vi har arbeidende fattige personer som går på jobb, men som likevel ikke har en inntekt som betaler regningene og mat til familien.

Folkehelseundersøkelsen til Folkehelseinstituttet viser en betydelig økning i andelen som sier at det er vanskelig å få pengene til å strekke til. Alle norske kommuner er lovpålagt å tilby gratis økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning til innbyggerne sine. De fleste steder skjer dette på det lokale Nav-kontoret, og jeg har vært i kontakt med mange mennesker som opplever denne hjelpen som svært mangelfull. Den kommer for sent, det er lav kompetanse på privatøkonomi, den går ikke inn i kjernen av utfordringen, og så videre, og så videre. Jeg stiller meg to spørsmål: Har Nav den kompetansen som trengs for å gi god økonomisk veiledning? Og har veilederne på Nav egentlig forutsetningene og verktøyene som trengs for å levere på det oppdraget?

For å starte med det første NAV-kontorene kan ta tak i: Det er egen kompetanse, hvordan de møter mennesker i ulike livskriser. Når det har gått så langt i egen privatøkonomi at man trenger hjelp, er desperasjonen ofte opplagt, men før den tid er det mye som kunne skjedd. Når inntektene reduseres, diskuteres da økonomi med personen som sitter foran en? En kartlegging fra Oxford Research på bestilling fra nettopp Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det er store variasjoner i Nav-veiledernes praksis. Flere Nav-veiledere kvier seg for å snakke med brukerne om økonomi, og da øker jo risikoen for at de små økonomiske utfordringene de opplever i sin egen hverdag, vokser til store problemer.

Det andre er hvilken informasjon Nav-veilederne har tilgang til, og hvilke systemer de jobber i. Jeg er sikker på at de økonomiske rådgiverne i Nav arbeider samvittighetsfullt med sitt oppdrag og møter mennesker med det beste de har. Nav-ansatte forteller oss at de jobber i utdaterte systemer med svært begrenset informasjon om personen foran seg, i et underfinansiert og nedprioritert oppdrag i etaten. De bruker mye tid på å innhente informasjon om den de skal hjelpe. De har nå fått tilgang til gjeldsregistre, inkassosaker og kredittinformasjon, men det er ikke takket være den sittende regjeringen eller staten, så vidt jeg forstår.

Det staten kunne løst, er informasjon om statlige krav, som Nav-veilederne ikke har innsikt i. Det gjør at hjelpen de kan gi, er mangelfull og ineffektiv. Jeg mener det todelte Nav svikter personer med økonomiske utfordringer. Dette er en oppgave kommunene egentlig ikke har råd til å ivareta, samtidig som de ansatte ikke får innsyn i det vedkommende har av ordninger, fordi taushetsplikten går på tvers gjennom det statlige og det kommunale Nav. At dette er en kommunal oppgave hver og en kommune skal løse for seg, gjør også at det ikke utvikles teknologiske verktøy som kunne vært virksomme og effektive for å løse økonomiske utfordringer i folks liv. Nav-ansatte har derfor ikke arbeidsverktøy til å kunne svare ut samfunnsoppdraget. Mitt spørsmål til statsråden er: Ser hun også at det todelte Nav skaper utfordringer, og at det er personer som sliter med økonomiske problemer og har stor gjeld, som bærer konsekvensen av det?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Nav har et omfattende, viktig og ganske krevende samfunnsoppdrag. Gode velferdstjenester er avgjørende for å gi folk trygghet i hverdagen. Vi skal ha et samfunn med gode velferdstjenester og et sterkt sikkerhetsnett for dem som trenger det. Det er viktig at de som står i en vanskelig situasjon, oppsøker Nav og benytter de velferdstjenestene som er tilgjengelige.

Kommunene har en helt sentral rolle i å fremme sosial og økonomisk trygghet gjennom ansvaret for de sosiale tjenestene i Nav-kontoret. Ansvaret omfatter bl.a. det interpellanten tar opp her: tilby opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Det omfatter også økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Formålet er å bidra til at enkeltpersoner og familier med økonomiske problemer og gjeldsbyrder får kontroll og styring over egen økonomi.

Som interpellanten påpeker, kan det være personer og familier som opplever så store utfordringer med økonomien at det kan resultere i helseproblemer og føre til betydelige utfordringer både i dagligliv og i arbeidsliv. Det er viktig at Nav-kontorene kan gi økonomisk rådgivning og hjelp i slike tilfeller. Det er også viktig at tilbudet er tilgjengelig og kan benyttes før problemene blir så alvorlige at det går ut over helse og livskvalitet.

Undersøkelsen fra Oxford Research viste at det er stor variasjon i tilbudet Nav-kontorene gir. Oxford Research fant at økonomisk rådgivning fungerer godt i de tyngste sakene, men at kartlegging og saksbehandling i enklere saker er mer varierende. Manglende kartlegging av brukers økonomi er problematisk da det kan føre til at behovet for økonomisk rådgivning ikke fanges opp eller først fanges opp etter at de økonomiske problemene har vokst seg for store.

Denne kartleggingen fra Oxford Research ble bestilt av Nav som ledd i et forbedringsarbeid som har pågått over flere år. Det er satt i gang flere tiltak for å gjøre tilbudet om økonomisk rådgivning bedre og mer tilgjengelig.

Statsforvalterne gjennomfører opplæring og kompetanseheving for ansatte i Nav-kontorene, og det er opprettet en egen veiledningstjeneste for Nav-veiledere som arbeider med økonomisk rådgivning.

Navs økonomi- og gjeldsrådgivningstelefon er et lavterskeltilbud og supplement til den personlige rådgivningen i Nav-kontorene. Her kan alle som har økonomiske problemer eller spørsmål om gjeld, være anonyme og få veiledning og bistand. Det inkluderer hjelp til å forstå egen situasjon, håndtere gjeld og komme i kontakt med en økonomi- og gjeldsrådgiver på Nav-kontoret.

Statsforvalterne og Statens helsetilsyn har i 2024 og 2025 gjennomført et landsomfattende tilsyn med Nav-kontorenes ansvar for økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon. En oppsummerende rapport fra det landsomfattende tilsynet skal etter planen komme denne høsten. Ikke minst vil den rapporten gi oss et godt grunnlag for det videre arbeidet med å forbedre tjenesten framover.

Jeg er opptatt av at denne tjenesten, som kan hjelpe de mest sårbare i en vanskelig livssituasjon, skal bli best mulig, og ikke minst at vi kommer inn på et tidlig tidspunkt med å gi folk rådgivning og hjelp. Vi vet veldig godt at forebygging er så veldig mye bedre enn reparasjon.

Julia Brännström Nordtug (FrP) []: Jeg vil først takke statsråden for et godt og utfyllende svar. Jeg stiller meg likevel noen spørsmål. Hun er inne på dette med lavterskeltilbud, at man kan ha kontakt gjennom telefon. Det er gode tiltak. Kompetanseheving i etaten er absolutt bra, og det har jeg også hørt om at oppleves bra.

Utfordringen er bare hvordan man etterpå kan bruke den kompetansen man har, det man sitter på. Det handler om hvilke verktøy man faktisk sitter og arbeider med i hverdagen når man møter de menneskene som har disse utfordringene. Det handler om hvilken tilgang man har på informasjon mellom det kommunale Nav, som disse veilederne jobber i, og det statlige Nav, og hvordan disse kommuniserer seg imellom. Det er taushetsplikt mellom her. Samtidig har man ikke innsyn i de statlige kravene, i hva som egentlig er omfanget av vedkommendes økonomiske situasjon. Man skal være ganske god som enkeltperson for å klare å orientere seg og finne ut dette om en selv også. Når man da heller ikke har en veileder på Nav som kan veilede en i å finne denne informasjonen, er det utfordrende. Derfor vil jeg også spørre statsråden igjen hva hun tenker om de verktøyene – bl.a. teknologiske – og ikke minst det innsynet de som jobber i Nav, faktisk har.

Økonomiske problemer påvirker helsen vår, helt opplagt, som jeg var inne på innledningsvis i mitt forrige innlegg. Disse helsekonsekvensene er dokumenterte, og de er alvorlige. Bare 46 pst. rapporterer god helse, mot over 80 pst. av dem som ikke har økonomiske problemer. De har dobbelt så høyt sykefravær og langt høyere andel med psykiske plager. Kvinner med betalingsproblemer har dobbelt så høy selvmordsrisiko som andre kvinner, og menn har 1,5 ganger. Gjeldsproblem er et alvorlig folkehelseproblem vi snakker altfor lite om. Da mener Fremskrittspartiet vi må sikre bedre kompetanse, tydelige rutiner og tettere oppfølging av dem som sliter økonomisk.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva konkret vil statsråden gjøre for å sikre at alle Nav-kontor har kompetanse, kapasitet, tydelige rutiner og ikke minst de verktøyene de trenger for å avdekke økonomiske problemer tidlig og gi folk den gjeldsrådgivningen de trenger, før problemene vokser seg store? Vil statsråden gjøre noe med tilgangen på informasjon for de økonomiske veilederne som sitter og møter disse menneskene?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg er glad for at interpellanten tar opp disse problemstillingene, og jeg er enig med henne i at dette er en utfordring i arbeidshverdagen for mange Nav-veiledere, som sitter og jobber for å følge opp innbyggere i kommunene på en best mulig måte. Som vi også vet, jobber de i mange tilfeller på systemer som ikke prater godt nok sammen, og som ikke alltid har tilgjengelig den informasjonen de trenger.

Det er et arbeid med både digitalisering og et helhetlig Nav som har pågått i mange år. I forslaget til statsbudsjett for neste år har vi et ganske stort IKT-prosjekt, som ikke handler konkret om dette, men som viser at vi har prioritert bedre digitale løsninger i Nav-kontorene over mange år. Det er behov for digitale løsninger for samhandling mellom brukere og Nav i økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Det er bl.a. en pilot eller et forsøk som pågår i Oslo: Én innbygger – ett Nav. Der samarbeider Nav, altså direktoratet, ved Nav Oslo med Oslo kommune, bydel Gamle Oslo og KS om å se på mulighetene for digitale verktøy som i mye større grad støtter opp om både bruker og den ansatte på en mye bedre måte, på tvers av stat og kommune.

Dette er også en av problemstillingene vi har utfordret ekspertgruppen på, som nå jobber for å se på Nav og hvordan vi kan ruste Nav bedre for framtiden: Hvordan fungerer partnerskapet mellom den statlige og den kommunale delen av Nav? Er det oppgaver der som bør løses på en annen måte? Vi vet at det å dele informasjon, det å ha tilstrekkelig informasjon for å gi god nok oppfølging, veiledning og hjelp, er et av de områdene.

Direktoratet har også satt i gang et utviklingsarbeid knyttet til det som handler om opplysning, råd og veiledning, som skal følges opp for å se hvordan vi kan gjøre det på en bedre måte. Vi har bl.a. lagt inn penger på et område i neste års statsbudsjett som handler om en mye bedre sykefraværsoppfølging. Vi vet at det er en sammenheng mellom økonomiske problemer, gjeldsproblemer og sykefravær, som interpellanten også pekte på. Det at vi deler informasjon mellom Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet for å gi en bedre oppfølging, er et av tiltakene vi nå jobber med i sykefraværsarbeidet.

Det er flere ting på gang, og ikke minst vil rapporten vi får i løpet av høsten, gi oss mer informasjon om hvilke konkrete tiltak vi bør sette i gang for å gjøre tjenesten enda mer helhetlig og bedre.

Bjørn-Kristian Svendsrud (FrP) []: For en tid tilbake møtte jeg en kvinne hos Blå Kors i Horten. Hun ble i lokalavisen Gjengangeren omtalt som Anne fordi hun ønsket å være anonym. Da jeg møtte henne, møtte jeg et veldig preget menneske. Hun kom inn med store mørke solbriller. Det var ikke fordi sola skinte – den dagen var det overskyet. Hun kjente på skam.

Hun hadde gjort det mange av oss oppfordrer folk til å gjøre. Hun hadde jobb. Hun eide egen bolig og forsørget barna sine. Hun hadde studert for å få en ny jobb – en ny karrierevei – og hadde bidratt enda mer til samfunnet. Men så ble hun syk, og det kan skje hvem som helst. Arbeidsevnen hennes forsvant, inntekten falt, regninger ble liggende, og et inkassovarsel ble til flere. Hundrelapper ble til tusenlapper. Plutselig var hun fanget i noe som virket helt umulig å komme seg ut av. Det som gjorde sterkest inntrykk på meg, var ikke størrelsen på gjelden, men følelsen hun beskrev: følelsen av skam og det å svikte egne barn.

Det er lett å snakke om gjeld i tall og statistikk. Vi diskuterer renter, satser, innkrevingsregimer og budsjetter, men bak tallene finnes det mennesker. Det er mennesker som ikke nødvendigvis har levd over evne, men som rammes av sykdom, samlivsbrudd, partnervold, arbeidsledighet eller andre hendelser som snur livet opp ned. Det er mennesker som forsøker å komme seg opp igjen, men som opplever at hvert skritt fram møtes av nye krav.

Men hva skjer egentlig når staten møter mennesker i økonomisk krise? For staten er jo ikke bare en velferdsstat. Staten er også kreditor, og denne kreditoren sender nye krav. Staten trekker fra trygd eller lønn og beregner nye renter. For mennesker som allerede står på kne, kan staten oppleves som en motstander snarere enn et sikkerhetsnett når gjeld blir til uholdbare regninger og renter. Tilbakemeldinger jeg får, er at staten er folks verste kreditor.

Jeg mener ikke at gjeld ikke skal betjenes, men det er på tide at regjeringen tar en gjennomgang av hvordan staten fungerer som kreditor. Et eksempel på dette er Lånekassen og studielån. Dersom en med studielån hos Lånekassen blir uføretrygdet, kan gjelden helt eller delvis slettes, men dersom lånet er sendt over til Statens innkrevingssentral før vedkommende er blitt ufør, gjelder ikke de samme reglene lenger. Da økes lånet med renters rente. Denne forskjellen gir jo ingen mening.

Nav må bli bedre i sin veiledning av folk med gjeld, men den enkelte saksbehandler må også få tid til å hjelpe. Dette er avgjørende for at folk skal komme ut av et økonomisk jag som kan se håpløst ut. Det trenger ikke å være håpløst. Et godt rustet Nav gir verdifullt håp, men staten må også ta ansvar og gå gjennom hvordan staten fungerer som kreditor.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Først må jeg få lov til å si takk til interpellanten for en viktig interpellasjon.

Når vi ser i et land at flere sliter med å få endene til å møtes, enten det handler om økte matvarepriser, økt rente, endring i livssituasjonen eller andre typer ting, så blir folk desperate. Folk tar opp mer gjeld, forbrukslån, kredittkort og andre typer ting som gjør at problemene vokser seg enda større. Sammenhengen mellom gjeldsproblemer og psykiske problemer er veldig tydelig dokumentert, og dette handler veldig mye om usikret gjeld, inkasso og kreditt.

En svensk studie har bl.a. vist veldig tydelig at av 600 personer som ble kartlagt, hadde én av fem forsøkt å ta livet sitt. Det samme viser en britisk studie, at det er tre ganger så stor sannsynlighet for å ha selvmordstanker hvis du har gjeldsproblemer, så dokumentasjonen på sammenhengen mellom gjeldsproblemer og psykiske problemer er helt tydelig.

Så er spørsmålet: Hva gjør vi med dette, når vi vet at forskningen er så klar? Én ting er Nav sin rolle. Det er ingen tvil om at den er viktig, for den handler om arbeidsliv og økonomisk veiledning og rådgivning, men jeg er like opptatt av at vi også har en helsetjeneste som er god til å avdekke – men også håndtere – disse utfordringene som vi ser.

Derfor er jeg veldig kritisk, for da vi for tre år siden i denne salen behandlet opptrappingsplanen for psykisk helse, var et av de tydelige flertallsvedtakene den gang at regjeringen skulle se på hvordan en skulle styrke tiltakene for å avdekke og håndtere gjeldsproblemer i sammenheng med psykiske helseproblemer i helsetjenesten. Det vil jeg bare si rett ut, at det har ikke regjeringen lykkes med, for vi ser at lavterskeltilbudene innen psykisk helse fortsatt er altfor dårlige. En av de tingene som Høyre har ønsket, er at en skal sørge for at alle norske kommuner innfører Rask psykisk helsehjelp som et lavterskeltilbud, nettopp fordi du kan komme dit uten henvisning, og du kan få rådgivning og den hjelpen du har behov for.

Det handler også om at vi må bli bedre til å se på sammenhengen mellom Nav og helsetjenesten. Der er vi altfor dårlige i dag, både når det gjelder hjelpetilbudene og når det gjelder det å dele opplysninger mellom ulike offentlige etater i Norge for å hjelpe de menneskene som sliter.

Takk til interpellanten for en viktig interpellasjon, og så håper jeg virkelig at regjeringen også følger opp de vedtakene som Stortinget har gjort, sånn at vi faktisk hjelper disse menneskene som opplever store gjeldsproblemer, og som også får store psykiske helseproblemer fordi en har utfordringer med å håndtere den situasjonen en er i.

Laila Reiertsen (FrP) []: Takk til interpellanten som set eit veldig viktig tema på dagsordenen. Dessverre er det sånn at gjeldsproblem kan føra til høgt sykefråvær og i verste fall sjølvmord om ein ikkje får hjelp i tide. Kva kan samfunnet gjera for å førebyggja? Vi må starta med skulen og opplæring i økonomi. Vi les stadig om ungdom som etterlyser meir fokus på privatøkonomien. Ikkje alle har nokon i heimen som lærar vidare kva som trengs av kunnskap om dette. Ein PISA-rapport frå 2022 viser at elevar har eit betydeleg lågare gjennomsnittsresultat på testar som gjeld personleg økonomi i forhold til andre OECD-land.

Så til vaksenlivet: Det er fort gjort å få utfordringar i høve til økonomi. På tv2.no kunne vi i førre veke lesa om Anne og sonen Thomas, der ingen forstod kvifor han valde vegen ut av livet, men dei fann uopna brev frå namsfogden, og dei pårørande forstod at dette kunne vera ei av årsakene. Brevet blei opplevd som ein trussel, og kunne vera eit bevis på det å mislykkast. I ei undersøking frå Lunds universitet i Sverige har kvar femte person med gjeldsproblem prøvd å ta sitt eige liv. Tala er nok ganske like i vårt land, dessverre. I dette tilfellet var ikkje Thomas sjukmeldt, men andre i hans situasjon kunne lett også ha blitt det i tillegg.

Fleire etterlyser korleis breva frå innkrevingsbyrå og namsfogden vert stila. Står det noko om at det er hjelp å få? Eg ser at det blir jobba med språk og anna rettleiing som kan gjera det enklare å få oversikt, men det er framleis ein god veg å gå. Dei færraste veit kva inkassoregisteret og gjeldsregisteret er, og langt frå alle har fått denne kunnskapen tidlegare i livet.

Det viser seg at det kan gå opptil 3–7 månadar for å få møte med gjeldsrådgjevarar hos Nav. Ja, då kan mykje skje, og det kan gå verkeleg galt. Her må det ei endring til. Det er så mange fleire instansar som må samarbeida om dette viktige temaet – det vera seg utdanning, helse, justis, Nav og andre – og ikkje minst menneske som bryr seg, samt at openheit rundt dette må ta meir plass i samfunnet vårt enn det det gjer i dag.

Verdensdagen for psykisk helse har vi nettopp markert. I tillegg til å streva med sjukdomen må ein òg og ta inn over seg det som skjer rundt eit menneske, som f.eks. gjeldsutfordringar, er nettopp risikofaktorar som gjer at livet blir vanskeleg. Vi som samfunn må gjera alt vi kan for å få ned sjukefraværet og få ned sjølvmordstala.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Det er en veldig viktig interpellasjon som er reist av interpellanten. Vi ser at det er stadig flere som opplever problemer med sin personlige økonomi. Det er ikke rart med det bakteppet vi ser nå, med økte matvarepriser og høyere drivstoffpriser. Når vi ser at det å ha en egen bolig fort blir noe som kun er for dem som kanskje har rike foreldre som kan bidra, og når vi ser at de som har fått egen bolig, får en så mye høyere rentebyrde, ser vi at det er veldig mange som kanskje ikke før ville ha slitt med å få endene til å møtes, men som nå ender opp med å stå i alvorlige gjeldsproblemer.

Jeg har ikke tall på hvor mange som har vært i kontakt med meg for å få hjelp. Det skal ikke være sånn at når økonomien virkelig tynger, gir man nesten helt opp, og at man til slutt må ringe til sin stortingsrepresentant for å få litt guiding i systemet. Her er vi helt nødt til å klare å se tingene i sammenheng. Det kan ikke være sånn at det er skott mellom det statlige Nav og det kommunale Nav som gjør at man ikke kan gi best mulig, effektiv hjelp.

En ting som jeg må si opprører meg, er at noen av dem som virkelig sliter med en stor og tung gjeldsbyrde, og som etter hvert får store problemer med sin psykiske helse, samtidig møter et helsevesen som er under press. De møter ventetider, og de møter kanskje også avviste henvisninger når de faktisk søker hjelp for sin psykiske helse. Vi ser at dette nå har økt – faktisk blir opp mot 35 pst. av alle henvisninger til psykiatrien på statlig nivå avvist.

Jeg håper at statsråden vil ta fatt i sin del av dette ansvaret, for det som er helt grunnleggende, er at når du som innbygger virkelig har utfordringer, må du møte en offentlig tjeneste som ser hele deg. Det betyr at vi som styrer dette systemet, er nødt til å gå inn og se på: Hvor er det systemene ikke snakker sammen? Hvor er det vi ikke finner koblingene? Det kan ikke være noe vi bare legger som en ny byrde på innbyggere som står i gjeldskrise, som sliter med sin egen psykiske helse og så får beskjed om at ja, men dette ligger inn under sånn og sånn etat. Det går ikke an. Vi er nødt til å ta et større ansvar for de store offentlige systemene våre, at de ser enkeltmennesket.

Vi er også nødt til å satse på det som er forebyggende. Vi hører stadig vekk, og vi hørte det også nå fra statsråden, at det er mange av de oppgavene som går på det forebyggende arbeidet, med tanke på både personlig økonomi og psykisk helsevern, som er lagt til norske kommuner. Norske kommuner står nesten i samme situasjon som de innbyggerne vi her snakker om. De står i gjeldskriser, og de står også med høye rentekostnader og kutt i sine tjenester, i sine lovpålagte oppgaver. Da blir det veldig fort sånn at kommunene ikke har muligheten til å satse på det forebyggende arbeidet.

Fremskrittspartiet har foreslått en statlig finansiering av omsorgsoppgaver, også de psykiske omsorgsoppgavene, sånn at vi vet at dette arbeidet ikke kan nedprioriteres, men at det faktisk må leveres på ute i kommunene, og at kommunene får tilstrekkelig økonomi til å kunne levere på sine oppgaver.

Nå håper jeg også at vi klarer å se hele mennesket, at vi tar et helhetlig ansvar og rydder opp i disse skottene mellom stat og kommune, sånn at vi leverer på det som faktisk er vår grunnoppgave.

Julia Brännström Nordtug (FrP) []: Jeg vil takke for en god debatt og takke for at flere har engasjert seg i debatten om dette temaet. Det viser at dette går på tvers av mange fagfelt, og at dette er veldig sentralt i folks liv. Vår egen privatøkonomi er helt sentral i våre liv, og her er samarbeid nøkkelen til å lykkes rundt disse menneskene, bl.a. når det gjelder

  • utdanning, hva vi lærer oss når vi er unge om egen privatøkonomi, og hvordan vi kan forvalte den på best mulig måte

  • finans, hvilke regelverk finansinstitusjonene og kreditorene har, og ikke minst hvordan staten som kreditor opptrer

  • og til slutt helse, hvor relevant det er, og hvor tett det henger sammen med vår egen privatøkonomi

Også Fremskrittspartiet deler synet på behovet for en gjennomgang av Nav. 20 år etter at reformen med samlingen av Nav ble innført – én dør inn – er det klokt å ta en evaluering og se på hvordan dette har fungert. Vi støtter derfor ekspertgruppens arbeid. Men det vi vet om dette, er at det vil ta tid. De skal levere ut i 2027. Etter det skal endringer gjennomgås, det skal på høring, regjeringen skal komme med forslag overfor Stortinget, som igjen skal bearbeide dette, og til slutt skal det settes i verk. Dette vil ta tid. I mellomtiden lever folk med konsekvensen av dette hver eneste dag, og vi kan ikke vente på dette før vi gjør grep.

Flere av representantene har snakket om den tette sammenhengen mellom privatøkonomi, gjeldsproblematikk og vår egen psykiske helse. Der håper jeg statsråden viderebringer budskapet om hvor viktig det er, til sin statsrådkollega helseministeren, og at de vedtakene som er fattet i Stortinget, følges opp.

Til sist: Det er flere representanter som har tatt opp dette med Navs gjeldsrådgivning, som at det er for lite kjent – man spør om folk vet om dette – og at dette er et lovpålagt tilbud som allerede finnes. Ja, det er der. Det er godt synlig på Navs hjemmesider og på kommunenes sider, og det står grundig hvordan du kan ta kontakt. Men det jeg forstår av dem som jobber i tjenesten, er at de er ganske forsiktige med hvordan de markedsfører dette tilbudet, rett og slett fordi ventetidene er lange, kapasiteten er for lav, og verktøyene for dårlige. Da er de forsiktige med hei og hå, kom til oss, kan vi hjelpe deg – for kan de egentlig det? Ventetidene er mange steder for lange, og som de sier: De jobber i et underfinansiert og nedprioritert oppdrag i Nav. Det må vi gjøre noe med – for folks ve og vel og for at de skal få en tryggere økonomisk hverdag.

Julia Brännström Nordtug (FrP) []: Jeg vil takke for en god debatt og takke for at flere har engasjert seg i debatten om dette temaet. Det viser at dette går på tvers av mange fagfelt, og at dette er veldig sentralt i folks liv. Vår egen privatøkonomi er helt sentral i våre liv, og her er samarbeid nøkkelen til å lykkes rundt disse menneskene, bl.a. når det gjelder

  • utdanning, hva vi lærer oss når vi er unge om egen privatøkonomi, og hvordan vi kan forvalte den på best mulig måte

  • finans, hvilke regelverk finansinstitusjonene og kreditorene har, og ikke minst hvordan staten som kreditor opptrer

  • og til slutt helse, hvor relevant det er, og hvor tett det henger sammen med vår egen privatøkonomi

Også Fremskrittspartiet deler synet på behovet for en gjennomgang av Nav. 20 år etter at reformen med samlingen av Nav ble innført – én dør inn – er det klokt å ta en evaluering og se på hvordan dette har fungert. Vi støtter derfor ekspertgruppens arbeid. Men det vi vet om dette, er at det vil ta tid. De skal levere ut i 2027. Etter det skal endringer gjennomgås, det skal på høring, regjeringen skal komme med forslag overfor Stortinget, som igjen skal bearbeide dette, og til slutt skal det settes i verk. Dette vil ta tid. I mellomtiden lever folk med konsekvensen av dette hver eneste dag, og vi kan ikke vente på dette før vi gjør grep.

Flere av representantene har snakket om den tette sammenhengen mellom privatøkonomi, gjeldsproblematikk og vår egen psykiske helse. Der håper jeg statsråden viderebringer budskapet om hvor viktig det er, til sin statsrådkollega helseministeren, og at de vedtakene som er fattet i Stortinget, følges opp.

Til sist: Det er flere representanter som har tatt opp dette med Navs gjeldsrådgivning, som at det er for lite kjent – man spør om folk vet om dette – og at dette er et lovpålagt tilbud som allerede finnes. Ja, det er der. Det er godt synlig på Navs hjemmesider og på kommunenes sider, og det står grundig hvordan du kan ta kontakt. Men det jeg forstår av dem som jobber i tjenesten, er at de er ganske forsiktige med hvordan de markedsfører dette tilbudet, rett og slett fordi ventetidene er lange, kapasiteten er for lav, og verktøyene for dårlige. Da er de forsiktige med hei og hå, kom til oss, kan vi hjelpe deg – for kan de egentlig det? Ventetidene er mange steder for lange, og som de sier: De jobber i et underfinansiert og nedprioritert oppdrag i Nav. Det må vi gjøre noe med – for folks ve og vel og for at de skal få en tryggere økonomisk hverdag.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Det viktigste vi kan gjøre, er å gi folk økonomisk trygghet i hverdagen og gjøre mer for hverdagsøkonomien til folk. Da forebygger vi at folk kommer i veldig vanskelige økonomiske situasjoner, som vi vet at kan få store konsekvenser, som mange har pekt på her. Derfor er det også viktig for denne regjeringen å prioritere skattelette til folk, norgespris, lavere barnehagepriser, økt minstepensjon og enda bedre kommuneøkonomi.

Ikke minst er det også viktig for denne regjeringen å prioritere ressurser til Nav. Det er mange som peker på utfordringer med at Nav ikke har nok ressurser. Samtidig er det partier som har stått på denne talerstolen, som har nedprioritert Nav i sine budsjetter – både Høyre og Fremskrittspartiet.

Vi vet at vanskelig økonomi kan ha en klar sammenheng med helsen vår. Opptrappingsplanen har gitt resultater, men vi ser fortsatt at det er mye å gjøre i mange kommuner. Derfor har vi også prioritert penger i budsjettet til å fortsette opptrappingsplanen. Det samme gjelder ventetider og fastlegens mulighet til å ha oppfølgingssamtaler med pasienten, for veldig ofte er det andre årsaker enn det en rekker å diskutere i en 20 minutters konsultasjon med din pasient. Vi vet at økonomi henger sammen med både sykefravær og dårlig helse. Det er mange tiltak på gang.

Når helseministeren og jeg har en satsing i Regjeringens plan for Norge om en friskere befolkning, handler det om å se arbeid og helse i en klart større sammenheng, og ikke minst at vi skal samordne tjenester bedre enn det vi ser i dag, som mange har pekt på. Vi må gi dem som skal følge opp, bedre mulighet til å få den informasjonen de trenger.

Jeg vil takke for en interpellasjonsdebatt som tar opp viktige tema, med veldig stor betydning for en sårbar gruppe. Rapporten fra Oxford Research viser at det er gjort mye godt arbeid i Nav-kontorene på dette området, men vi deler bekymringen som har kommet opp her: at det er for stor variasjon, spesielt når det gjelder å fange opp problemene før de blir for store for den enkelte.

Det er rådgivning på tre ulike nivå, som det også var snakk om her. Vi vet at det første nivået, som handler om å forebygge, er det enkleste. Brukerne kan kanskje gjøre det meste selv med enkel veiledning, men når det handler om midlertidig eller varig betalingsudyktighet, er det mer komplekst. Derfor trengs det også kompetanseheving og mer spesialisert kompetanse rundt økonomi og gjeldsrådgivning.

Jeg ser fram til den oppsummerende rapporten fra det landsdekkende tilsynet, som kommer i høst. Den skal gi oss kunnskap om helt konkrete tiltak som trengs for å gjøre økonomi- og gjeldsrådgivningen enda bedre. Ting tar tid, men arbeidet er ikke satt på vent mens vi jobber med en ny gjennomgang av Nav.

Presidenten []: Stortinget tar nå pause, og i samsvar med den annonserte dagsordenen, vil det bli votering kl. 15.00.

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 10.45.

-----

Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 15.

President: Morten Stordalen

Referatsaker

Sak nr. 3 [15:01:30]

Referat

  • 1. (12) Den Norske Nobelkomité meddeler at Nobels fredspris for 2026 er tildelt Navanethem «Navi» Pillay

  • 2. (13) Saker som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2025–2026 (Dokument 11 (2025–2026))

    Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen.

  • 3. (14) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Une Bastholm, Ingrid Liland og Lars Lønberg Henriksen om å forby jakt på ekorn (Dokument 8:10 S (2026–2027))

  • 4. (15) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om å forby reklame for fossil energi (Dokument 8:12 S (2026–2027))

    Enst.: Nr. 3 og 4 sendes energi- og miljøkomiteen.

  • 5. (16) Skatter og avgifter 2027 (Prop. 1 LS (2026–2027))

  • 6. (17) Statsbudsjettet 2027 (Prop. 1 S (2026–2027))

  • 7. (18) Nasjonalbudsjettet 2027 (Meld. St. 1 (2026–2027))

  • 8. (19) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Oda Indgaard og Ingrid Liland om å skattelegge ekstraordinære overskudd i olje- og gasselskaper (Dokument 8:11 S (2026–2027))

    Enst.: Nr. 5–8 sendes finanskomiteen.

  • 9. (20) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bjørn Larsen og Liv Gustavsen om tiltak for å motarbeide tvangsekteskap og kjønnslemlestelser (Dokument 8:14 S (2026–2027))

    Enst.: Sendes justiskomiteen.

  • 10. (21) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bjørn Larsen og Dagfinn Henrik Olsen om å gi kommunene reell vetorett ved etablering av asylmottak (Dokument 8:15 S (2026–2027))

    Enst.: Sendes kommunal- og forvaltningskomiteen.

  • 11. (22) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2025–2026 (Meld. St. 4 (2026–2027))

  • 12. (23) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bjørn Larsen og Per-Willy Amundsen om stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg (Dokument 8:13 L (2026–2027))

  • 13. (24) Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar–30. juni 2026

    Enst.: Nr. 11–13 sendes kontroll- og konstitusjonskomiteen.

  • 14. (25) Forelegg for Stortinget av overenskomster inngått med fremmede stater eller internasjonale organisasjoner i 2023

    Enst.: Sendes utenriks- og forsvarskomiteen.

Presidenten []: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.

Voteringer

Votering

Presidenten []: Da er vi klare til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1, debattert 13. oktober 2026

Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2027 (Innst. 1 S (2026–2027))

Debatt i sak nr. 1

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.

Budsjettkapitlene i forslaget til statsbudsjett for budsjettåret 2027 (Prop. 1 S (2026–2027)) fordeles til stortingskomiteene slik:

ARBEIDS- OG SOSIALKOMITEEN

Rammeområde 7

(Arbeid og sosial)

I

Utgifter

Inntekter

Kap.

Kap.

352

Nedsatt funksjonsevne

600

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

601

Utredningsvirksomhet, forskning mv.

604

Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

605

Arbeids- og velferdsetaten

3605

Arbeids- og velferdsetaten

606

Trygderetten

611

Pensjoner av statskassen

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse

613

Arbeidsgiveravgift til folketrygden

621

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

634

Arbeidsmarkedstiltak

640

Arbeidstilsynet

3640

Arbeidstilsynet

643

Statens arbeidsmiljøinstitutt

647

Kompensasjonsordning for oljepionerene

648

Arbeidsretten, Riksmekleren mv.

660

Krigspensjon

664

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

666

Avtalefestet pensjon (AFP)

667

Supplerende stønad

1565

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

4565

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

1566

Yrkesskadeforsikring

4566

Yrkesskadeforsikring

1567

Gruppelivsforsikring

4567

Gruppelivsforsikring

1860

Havindustritilsynet

4860

Havindustritilsynet

2470

Statens pensjonskasse

5470

Statens pensjonskasse

2540

Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

2541

Dagpenger

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

5607

Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

2620

Stønad til enslig mor eller far

2650

Sykepenger mv.

2651

Arbeidsavklaringspenger mv.

2652

Et enklere Nav – forsøk med aktivitetspenger for unge

2655

Uføretrygd mv.

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

2670

Alderdom

2680

Etterlatte

2686

Stønad ved gravferd

5701

Diverse inntekter

5704

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

5705

Refusjon av dagpenger

Øvrige romertall

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Alle kap. unntatt kap. 670/3670

III

Omdisponeringsfullmakter

IV

Fullmakt til overskridelse

VI

Fullmakt til overskridelse

VII

Fullmakt til overskridelse

VIII

Fullmakt til overskridelse

IX

Utbetaling ved midlertidig likviditetsmangel

X

Tilsagnsfullmakter

XI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekt

XII

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

XIII

Oppheving av anmodningsvedtak

Energidepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Kap. 1860/4860

Folketrygden

II

Andre fullmakter

ENERGI- OG MILJØKOMITEEN

Rammeområde 12

(Olje og energi)

I

Utgifter

Inntekter

Kap.

Kap.

954

Petoro AS

1800

Energidepartementet

4800

Energidepartementet

1810

Sokkeldirektoratet

4810

Sokkeldirektoratet

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1825

Energieffektivisering og -omlegging

1850

Klima, industri og teknologi

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Øvrige romertall

Nærings- og fiskeridepartementet

VI

Fullmakt til å overskride

VII

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Nr. 1

XVI

Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte forpliktelser

XVII

Utbyggingsrelaterte forpliktelser

XVIII

Forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift og for anlegg og drift er behandlet

XXIII

Overføring av eiendomsrett mot bruksrett

XXIV

Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser

XXV

Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser

XXVI

Overdragelse av andeler i rørledninger mv.

XXVII

Regnskapsføring av kontantinnkallinger mot mellomværendet mot statskassen

Energidepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Alle unntatt kap. 1860/4860

III

Bestillingsfullmakter

IV

Tilsagnsfullmakter

V

Oppgjørsordning og nettoføring av Norgespris

VI

Unntak fra kontantprinsippet ved bruttoføring av inntekter og utgifter

Rammeområde 13

(Miljø)

I

Utgifter

Inntekter

Kap.

Kap.

1400

Klima- og miljødepartementet

4400

Klima- og miljødepartementet

1410

Kunnskap om klima og miljø

1411

Artsdatabanken

1412

Meteorologiformål

1420

Miljødirektoratet

4420

Miljødirektoratet

1422

Miljøvennlig skipsfart

1423

Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

4423

Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

1424

Statens villreinfond

4424

Statens villreinfond

1425

Fisketiltak

1428

Enova SF

1471

Norsk Polarinstitutt

4471

Norsk Polarinstitutt

1472

Svalbards miljøvernfond

1474

Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

1481

Klimakvoter

4481

Salg av klimakvoter

1482

Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Øvrige romertall

Klima- og miljødepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Alle kap. med unntak av kap. 1429/4429

III

Fullmakt til overskridelse

IV

Kjøp av klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6

V

Bestillingsfullmakter

VI

Tilsagnsfullmakter

Alle kap. med unntak av kap. 1429

VII

Fullmakt til å inngå forpliktelser

VIII

Utbetaling av tilskudd

IX

Utbetaling for fremtidige utslippsreduksjoner

X

Utbetaling av tilskudd til risikoavlastning av private investeringer

XI

Utbetaling av renter på tilskudd

XII

Fullmakt til å avhende areal innkjøpt for verneformål eller friluftsformål og for makeskifte i forbindelse med gjennomføring av skogvern

XIII

Fullmakt for kjøp av skogkreditter og utslippsenheter

XIV

Utbetaling til internasjonale samarbeid under Parisavtalens artikkel 6

XV

Fullmakt til forskuttering av eksternt finansierte prosjekter og postering mot mellomværendet med statskassen

FAMILIE- OG KULTURKOMITEEN

Rammeområde 2

(Familie, forbruker, kirke og trossamfunn)

I

Utgifter

Inntekter

Kap.

Kap.

800

Barne- og familiedepartementet

840

Tiltak mot vold og overgrep

841

Samliv og konfliktløsning

3841

Samliv og konfliktløsning

842

Familievern og mekling

3842

Familievern

843

Adopsjonsstøtte

844

Kontantstøtte

845

Barnetrygd

846

Familie- og oppveksttiltak

847

EUs ungdomsprogram

3847

EUs ungdomsprogram

848

Barneombudet

853

Barneverns- og helsenemndene

3853

Barneverns- og helsenemndene

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

855

Statlig forvaltning av barnevernet

3855

Statlig forvaltning av barnevernet

856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

3856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

3858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

860

Forbrukerrådet

862

Stiftelsen Miljømerking i Norge

865

Forbrukerpolitiske tiltak

868

Forbrukertilsynet

3868

Forbrukertilsynet

880

Den norske kirke

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

882

Kirkebygg og gravplasser

883

Kirkebevaringsfondet

3883

Kirkebevaringsfondet

2530

Foreldrepenger

2531

Bidragsforskott

5706

Bidragsforskott

Øvrige romertall

Barne- og familiedepartementet

II

Merinntektsfullmakter

III

Tilsagnsfullmakt

IV

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser til bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg

V

Satser for barnetrygd

VI

Satser for kontantstøtte

VII

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Rammeområde 3

(Kultur og likestilling mv.)

I

Utgifter

Inntekter

Kap.

Kap.

300

Kultur- og likestillingsdepartementet

315

Frivillighetsformål

320

Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

3320

Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

322

Bygg og offentlige rom

3322

Bygg og offentlige rom

323

Musikk og scenekunst

3323

Musikk og scenekunst

325

Allmenne kulturformål

3325

Allmenne kulturformål

326

Språk- og bibliotekformål

3326

Språk- og bibliotekformål

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

3327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

328

Museer m.m.

329

Arkivformål

3329

Arkivformål

334

Film- og dataspillformål

3334

Film- og dataspillformål

335

Medieformål

3335

Medieformål

337

Kompensasjons- og vederlagsordninger

339

Pengespill, lotterier og stiftelser

3339

Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

350

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

3350

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

351

Likestilling

353

Likestillings- og diskrimineringsombudet

1429

Riksantikvaren

4429

Riksantikvaren

1432

Norsk kulturminnefond

Øvrige romertall

Kultur- og likestillingsdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

III

Tilsagnsfullmakter

IV

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

V

Fastsetting av langsiktige rammer for mediestøtten

VI

Oppheving av anmodningsvedtak

Klima- og miljødepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Kap. 1429/4429

VI

Tilsagnsfullmakter

Kap. 1429

FINANSKOMITEEN

Rammeområde 19

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

I

Utgifter

Inntekter

Kap.

Kap.

2309

Tilfeldige utgifter

5309

Tilfeldige inntekter

Øvrige romertall

Finansdepartementet

Forslag til vedtak om inntekter ved tildeling av tillatelser i Prop. 1 LS (2026–2027), jf. også omtale under bokstav C nedenfor

Rammeområde 20

(Stortinget, finansadministrasjon mv.)

I

Utgifter

Inntekter

Kap.

Kap.

41

Stortinget

3041

Stortinget

1600

Finansdepartementet

4600

Finansdepartementet

1602

Finanstilsynet

4602

Finanstilsynet

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

4605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

1610

Tolletaten

4610

Tolletaten

1618

Skatteetaten

4618

Skatteetaten

1619

Skatteklagenemnda

1620

Statistisk sentralbyrå

4620

Statistisk sentralbyrå

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

1633

Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

1635

Forskuttering av erstatningskrav

1650

Statsgjeld, renter mv.

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

5341

Avdrag på utestående fordringer

5351

Overføring fra Norges Bank

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forvaltningsbedrifter

5603

Renter av statens kapital i statens forvaltningsbedrifter

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Øvrige romertall

Finansdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Alle kap. unntatt kap. 51/3051

III

Fullmakt til forskuttering og inntektsføring i eksternt finansierte prosjekter (EFP)

IV

Bestillingsfullmakter

V

Tilsagnsfullmakt

VI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

VII

Garantifullmakt

VIII

Fullmakt til å dekke utgifter til videre bobehandling

IX

Fullmakt til å yte likviditetslån til Bankenes sikringsfond

X

Fullmakt til å rette opp uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

XI

Nettoposteringsfullmakt

XII

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

XIII

Salg av fast eiendom

Rammeområde 21

(Skatter og avgifter)

I

Utgifter

Inntekter

Kap.

Kap.

5501

Skatter på formue og inntekt

5502

Finansskatt

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

5509

Avgift på utslipp av NOX i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

5511

Tollavgiftsinntekter

5521

Merverdiavgift

5526

Avgift på alkohol

5531

Avgift på tobakksvarer mv.

5536

Avgift på motorvogner mv.

5538

Veibruksavgift på drivstoff

5541

Avgift på elektrisk kraft

5542

Avgift på mineralolje mv.

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

5546

Avgift på avfallsforbrenning

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

5549

Avgift på NOX

5550

Miljøavgift på plantevernmidler

5551

Avgifter knyttet til mineralvirksomhet

5552

Avgift på oppdrettsfisk

5553

Avgift på viltlevende marine ressurser

5554

Avgift på vindkraft

5557

Avgift på sukker mv.

5559

Avgift på drikkevareemballasje

5561

Flypassasjeravgift

5565

Dokumentavgift

5568

Sektoravgifter under Kultur- og likestillingsdepartementet

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

5576

Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

5578

Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

5579

Sektoravgifter under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

5582

Sektoravgifter under Energidepartementet

5583

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

5700

Folketrygdens inntekter

Rammeområde 22

(Utbytte mv.)

I

Utgifter

Inntekter

Kap.

Kap.

5600

Overføring fra Statens pensjonsfond Norge

5616

Kommunalbanken AS

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

5635

Electronic Chart Centre AS

5645

Rygge 1 AS

5652

Statskog SF – renter og utbytte

5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

5672

Bane NOR SF – utbytte

5685

Aksjer i Equinor ASA

5692

Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

5693

Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

HELSE- OG OMSORGSKOMITEEN

Rammeområde 15

(Helse)

I

Utgifter

Inntekter

Kap.

Kap.

700

Helse- og omsorgsdepartementet

3700

Helse- og omsorgsdepartementet

701

Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten

702

Beredskap

703

Internasjonalt samarbeid

704

Norsk helsearkiv

3704

Norsk helsearkiv

709

Pasient- og brukerombud

710

Vaksiner mv.

3710

Vaksiner mv.

712

Bioteknologirådet

714

Folkehelse

3714

Folkehelse

717

Legemiddeltiltak

732

Regionale helseforetak

3732

Regionale helseforetak

733

Habilitering og rehabilitering

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

737

Historiske pensjonskostnader

740

Helsedirektoratet

3740

Helsedirektoratet

741

Norsk pasientskadeerstatning

3741

Norsk pasientskadeerstatning

742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

3742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

745

Folkehelseinstituttet

3745

Folkehelseinstituttet

746

Direktoratet for medisinske produkter

3746

Direktoratet for medisinske produkter

747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

3747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

748

Statens helsetilsyn

3748

Statens helsetilsyn

749

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

760

Kommunale helse- og omsorgstjenester

765

Psykisk helse, rus og vold

770

Tannhelsetjenester

780

Forskning

781

Forsøk og utvikling mv.

783

Personell

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

2751

Legemidler mv.

2752

Refusjon av egenbetaling

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

2756

Andre helsetjenester

2790

Andre helsetiltak

Øvrige romertall

Helse- og omsorgsdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

III

Fullmakt til forskuttering og inntektsføring i eksterntfinansierte prosjekter (EFP)

IV

Bestillingsfullmakter

V

Tilsagnsfullmakter

VI

Investeringslån og driftskredittramme til regionale helseforetak

VII

Oppgjørsordninger under Helfo (nettoføring)

VIII

Fullmakt til føring mot mellomværendet med statskassen

IX

Fullmakt til å donere eller kassere koronavaksiner

X

Oppheving av anmodningsvedtak

JUSTISKOMITEEN

Rammeområde 5

(Justis)

I

Utgifter

Inntekter

Kap.

Kap.

61

Høyesterett

400

Justis- og beredskapsdepartementet

3400

Justis- og beredskapsdepartementet

410

Domstolene

3410

Domstolene

414

Forliksråd og andre domsutgifter

430

Kriminalomsorgen

3430

Kriminalomsorgen

432

Høyskolen for kriminalomsorg

3432

Høyskolen for kriminalomsorg

433

Konfliktrådet

3433

Konfliktrådet

440

Politiet

3440

Politiet

442

Politihøgskolen

3442

Politihøgskolen

443

Påtalemyndigheten i politiet

444

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

3444

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

445

Den høyere påtalemyndighet

448

Grensekommissæren

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

3451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

452

Sentral krisehåndtering

453

Klareringsdirektoratet

3453

Klareringsdirektoratet

454

Redningshelikoptertjenesten

3454

Redningshelikoptertjenesten

455

Redningstjenesten

457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

3457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

460

Spesialenheten for politisaker

461

Advokattilsynet

3461

Advokattilsynet

466

Særskilte straffesaksutgifter m.m.

467

Norsk Lovtidend

468

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

470

Fri rettshjelp

3470

Fri rettshjelp

471

Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning

473

Statens sivilrettsforvaltning

3473

Statens sivilrettsforvaltning

475

Bobehandling

Øvrige romertall

Justis- og beredskapsdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Nr. 1: Alle kapitler med unntak av kap. 481/3481, kap. 490/3490 og kap. 491/3491. Nr. 2

III

Fullmakt til overskridelse

IV

Bestillingsfullmakter

VI

Tilsagnsfullmakt

VII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekt

VIII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

IX

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

X

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

XI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

XII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

XIII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

XIV

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

XVI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

XVII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

XVIII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

XIX

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekt

XX

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

XXI

Avhending av sivilforsvarsanlegg

XXII

Videreføring av bobehandling

XXIII

Nettobudsjetteringsfullmakter

XXIV

Stortingets rettferdsvederlagsordning

KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITEEN

Rammeområde 1

(Statsforvaltning mv.)

I

Utgifter

Inntekter

Kap.

Kap.

1

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

20

Statsministerens kontor

21

Statsrådet

24

Regjeringsadvokaten

3024

Regjeringsadvokaten

577

Partistøtte

1500

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

1510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

4510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

1511

Prosjekter tilknyttet nytt regjeringskvartal

1512

Diverse fellestjenester

1515

Departementenes digitaliseringsorganisasjon

4515

Departementenes digitaliseringsorganisasjon

1520

Statsforvalterne

4520

Statsforvalterne

1530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

1531

Eiendommer til kongelige formål

1533

Eiendommer utenfor husleieordningen

4533

Eiendommer utenfor husleieordningen

1534

Erstatningslokaler for departementene

1540

Digitaliseringsdirektoratet

4540

Digitaliseringsdirektoratet

1541

Digitaliserings- og ekompolitikk

1542

Internasjonalt samarbeid

4542

Internasjonalt samarbeid

1543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

4543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1545

Datatilsynet

1546

Personvernnemnda

1560

Tariffavtalte avsetninger mv.

2445

Statsbygg

Øvrige romertall

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

III

Fullmakt til å overskride bevilgninger til investeringstiltak

IV

Fullmakt til å omdisponere bevilgninger til investeringstiltak

V

Tilsagnsfullmakter

VI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

VII

Nytt regjeringskvartal byggetrinn 2, del II

VIII

Brukerutstyrsprosjektet til nytt regjeringskvartal byggetrinn 2, del II

IX

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for kjøp av eiendom (nytt politihus i Bergen)

X

Brukerfinansierte byggeprosjekter

XI

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen i Statsbygg

XII

Diverse fullmakter som gjelder eiendom

XIII

Salg av aksjepost

Rammeområde 6

(Innvandring, regional utvikling og bolig)

I

Utgifter

Inntekter

Kap.

Kap.

490

Utlendingsdirektoratet

3490

Utlendingsdirektoratet

491

Utlendingsnemnda

500

Kommunal- og distriktsdepartementet

553

Regional- og distriktsutvikling

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

560

Samiske formål

563

Internasjonalt reindriftssenter

3563

Internasjonalt reindriftssenter

567

Nasjonale minoriteter

581

Bolig- og bomiljøtiltak

590

Planlegging og byutvikling

595

Statens kartverk

3595

Statens kartverk

670

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

3671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

3672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5312

Husbanken – Bolig- og bygningsdirektoratet

2412

Husbanken – Bolig- og bygningsdirektoratet

5615

Husbanken – Bolig- og bygningsdirektoratet

Øvrige romertall

Justis- og beredskapsdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Nr. 1: Kap. 490/3490 og 491/3491

V

Tilsagnsfullmakt

XXV

Innkvartering av utlendinger som søker beskyttelse

Kommunal- og distriktsdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

IV

Forskuttering i eksternt finansierte prosjekter og postering mot mellomværende med statskassen

V

Samfinansiering Statens kartverk

VI

Bestillingsfullmakter

VII

Tilsagnsfullmakter

VIII

Forpliktelser i investeringsprosjekter

X

Tilskudd uten krav om tilbakebetaling

XI

Overføring av udisponert beløp

XII

Postering mot mellomværendet med statskassen

XIII

Oppheving av anmodningsvedtak

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Kap. 670/3670

V

Fullmakt til overskridelse

Rammeområde 18

(Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.)

I

Utgifter

Inntekter

Kap.

Kap.

571

Rammetilskudd til kommuner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

573

Kommunestruktur

575

Ressurskrevende tjenester

578

Valgdirektoratet

579

Valgutgifter

KONTROLL- OG KONSTITUSJONSKOMITEEN

Rammeområde 14

(Kontroll og konstitusjon)

I

Utgifter

Inntekter

Kap.

Kap.

42

Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret

43

Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen

44

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

45

Norges institusjon for menneskerettigheter

3045

Norges institusjon for menneskerettigheter

51

Riksrevisjonen

3051

Riksrevisjonen

55

Granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene

Øvrige romertall

Finansdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Kap. 51/3051

NÆRINGSKOMITEEN

Rammeområde 9

(Næring)

I

Utgifter

Inntekter

Kap.

Kap.

900

Nærings- og fiskeridepartementet

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

901

Havbunns- og kystkartlegging

902

Justervesenet

3902

Justervesenet

903

Norsk akkreditering

3903

Norsk akkreditering

904

Brønnøysundregistrene

3904

Brønnøysundregistrene

905

Norges geologiske undersøkelse

3905

Norges geologiske undersøkelse

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

907

Norsk nukleær dekommisjonering

3907

Norsk nukleær dekommisjonering

908

Institutt for energiteknikk

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

3909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

910

Sjøfartsdirektoratet

3910

Sjøfartsdirektoratet

911

Konkurransetilsynet

3911

Konkurransetilsynet

912

Klagenemndssekretariatet

3912

Klagenemndssekretariatet

922

Romvirksomhet

924

Internasjonale samarbeidsprogrammer

930

Design og arkitektur Norge

935

Patentstyret

3935

Patentstyret

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

940

Internasjonaliseringstiltak

950

Forvaltning av statlig eierskap

3950

Forvaltning av statlig eierskap

951

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

3951

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

952

Investinor AS

956

Nammo AS

1473

Kings Bay AS

5325

Innovasjon Norge

5326

Siva SF

5329

Eksportkredittordningen

2421

Innovasjon Norge

2426

Siva SF

2429

Eksportkredittordningen

2460

Eksportfinansiering Norge

5460

Eksportfinansiering Norge

5612

Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

5613

Renter fra Siva SF

5626

Renter av lån til Institutt for energiteknikk

5629

Renter fra eksportkredittordningen

Øvrige romertall

Nærings- og fiskeridepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Nr. 1: Kap. 900/3900, 902/3902/5574 post 75, 903/3903, 904/3904, 905/3905, 907/3907, 910/3910, 912/3912 og 935/3935

IV

Fullmakt til å overskride

Alle unntatt nr. 3 og 5

VIII

Bestillingsfullmakter

Nr. 1 og 4

IX

Tilsagnsfullmakter

Alt unntatt kap. 916 og kap. 920 under nr. 1

X

Garantifullmakter

XI

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

XII

Dekning av forsikringstilfeller

XIII

Utlånsfullmakter

XIV

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til særskilte prosjekter

XV

Fullmakt til å overføre ubrukte midler i reguleringsfond

XIX

Fullmakt til å bortfeste

XX

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

XXI

Endringer i statlige eier- og låneposter

Alle unntatt nr. 2 og 4

XXII

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

XXVIII

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Nr. 2

Rammeområde 10

(Fiskeri)

I

Utgifter

Inntekter

Kap.

Kap.

917

Fiskeridirektoratet

3917

Fiskeridirektoratet

919

Diverse fiskeriformål

Øvrige romertall

Nærings- og fiskeridepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Nr. 1: Kap. 917/3917. Nr. 2: Kap. 917/919/5574 post 74

Rammeområde 11

(Landbruk)

I

Utgifter

Inntekter

Kap.

Kap.

1100

Landbruks- og matdepartementet

4100

Landbruks- og matdepartementet

1115

Mattilsynet

4115

Mattilsynet

1135

Veterinærinstituttet

1136

Norsk institutt for bioøkonomi

1138

Støtte til organisasjoner m.m.

1139

Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

1140

Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

1141

Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

4141

Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

1142

Landbruksdirektoratet

4142

Landbruksdirektoratet

1148

Naturskade – erstatninger

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

4150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

1151

Til gjennomføring av reindriftsavtalen

1152

Innovasjon Norge

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

4162

Statskog SF – forvaltning av statlig eierskap

Øvrige romertall

Landbruks- og matdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Nr. 1: Alle kap. med unntak av kap. 1137. Nr. 2

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

IV

Tilsagnsfullmakter

Alle kap. med unntak av kap. 1137

V

Fullmakter eiendom

VI

Fullmakt til postering mot mellomværende med statskassen

SAMFERDSELSKOMITEEN

Rammeområde 17

(Samferdsel)

I

Utgifter

Inntekter

Kap.

Kap.

916

Kystverket

3916

Kystverket

1300

Samferdselsdepartementet

4300

Samferdselsdepartementet

1301

Forskning og utvikling mv.

1310

Flytransport

1313

Luftfartstilsynet

4313

Luftfartstilsynet

1314

Statens havarikommisjon

1315

Tilskudd til Avinor AS

1320

Statens vegvesen

4320

Statens vegvesen

1321

Nye Veier AS

1323

Vegtilsynet

1330

Særskilte transporttiltak

4330

Særskilte transporttiltak

1332

Transport i byområder mv.

1352

Jernbanedirektoratet

4352

Jernbanedirektoratet

1354

Statens jernbanetilsyn

4354

Statens jernbanetilsyn

1358

Norske tog AS

4358

Norske tog AS

1370

Posttjenester

5641

Renter fra Norske tog AS

Øvrige romertall

Nærings- og fiskeridepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Nr. 1: Kap. 916/3916 og 5574. Nr. 3

IV

Fullmakt til å overskride

Nr. 5

VIII

Bestillingsfullmakter

Nr. 2 og 3

IX

Tilsagnsfullmakter

Nr. 1: Kap. 916

XXVIII

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Nr. 1

Samferdselsdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

III

Fullmakt til overskridelse

IV

Tilsagnsfullmakter

V

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

VI

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for drifts- og vedlikeholdsarbeider

VII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for kjøp av transporttjenester

VIII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for Nye Veier AS

IX

Salg og bortfeste av fast eiendom

X

Restverdisikring for eksisterende materiell

XI

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

XII

Fullmakt til å nettopostere i statsregnskapet og postere mot mellomværendet med statskassen

XIII

Unntak fra kontantprinsippet ved bruttoføring av inntekter og utgifter

XIV

Fullmakt til å aktivere i statens kapitalregnskap

XV

ERTMS-prosjektet

XVI

Fastsette takst for lette nullutslippskjøretøy i Bypakke Nord-Jæren

XVII

Oppheving av anmodningsvedtak

UTDANNINGS- OG FORSKNINGSKOMITEEN

Rammeområde 16

(Utdanning og forskning)

I

Utgifter

Kap.

Kap.

200

Kunnskapsdepartementet

3200

Kunnskapsdepartementet

201

Analyse og kunnskapsgrunnlag

220

Utdanningsdirektoratet

3220

Utdanningsdirektoratet

221

Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene

222

Statlige skoler og fjernundervisningstjenester

3222

Statlige skoler og fjernundervisningstjenester

223

Diamanten skole

3223

Diamanten skole

224

Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

225

Tiltak i grunnopplæringen

3225

Tiltak i grunnopplæringen

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

227

Tilskudd til særskilte skoler

228

Tilskudd til private skoler mv.

229

22. juli-senteret

230

Statlig spesialpedagogisk tjeneste

3230

Statlig spesialpedagogisk tjeneste

231

Barnehager

240

Fagskoler

241

Tiltak for høyere yrkesfaglig utdanning

242

Norges grønne fagskole – Vea

3242

Norges grønne fagskole – Vea

253

Folkehøyskoler

254

Studieforbund mv.

256

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

3256

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

257

Kompetanseprogrammet

258

Tiltak for livslang læring

260

Universiteter og høyskoler

270

Studentvelferd

271

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

3271

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

272

Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning

273

Kunnskapssektorens tjenesteleverandør – Sikt

274

Universitetssenteret på Svalbard

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

3275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

284

De nasjonale forskningsetiske komiteene

285

Norges forskningsråd

3285

Norges forskningsråd

288

Internasjonale samarbeidstiltak

3288

Internasjonale samarbeidstiltak

289

Vitenskapelige priser

920

Norges forskningsråd

923

Havforskningsinstituttet

3923

Havforskningsinstituttet

928

Annen marin forskning og utvikling

1137

Forskning og innovasjon

2410

Statens lånekasse for utdanning

5310

Statens lånekasse for utdanning

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Øvrige romertall

Kunnskapsdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

III

Omdisponeringsfullmakt

IV

Tilsagnsfullmakter

V

Kostnadsramme for Senter for psykisk helse til NTNU

VI

Gebyr for privatisteksamen

VII

Fullmakt for universitet og høyskoler til å delta i selskap

VIII

Foreldrebetaling i barnehage

IX

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

X

Rentekompensasjonsordning

XI

Fullmark til postering mot mellomværendet med statskassen

XII

Oppheving av anmodningsvedtak

Nærings- og fiskeridepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Nr. 1: Kap. 923/3923. Nr. 2: Kap. 923/5574 post 74

V

Fullmakt til forskuttering og inntektsføring i eksternt finansierte prosjekter (EFP)

IX

Tilsagnsfullmakter

Nr. 1: Kap. 920

XXIX

Fullmakt til å inngå avtaler om skadeløsholdelse

Landbruks- og matdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Nr. 1: Kap. 1137/5576

IV

Tilsagnsfullmakter

Kap. 1137

UTENRIKS- OG FORSVARSKOMITEEN

Rammeområde 4

(Utenriks)

I

Utgifter

Inntekter

Kap.

Kap.

100

Utenriksdepartementet

3100

Utenriksdepartementet

103

Regjeringens representasjon

104

Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

105

Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner

116

Internasjonale organisasjoner

117

EØS-finansieringsordningene

118

Utenrikspolitiske satsinger

140

Utenriksdepartementet

141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

3141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

144

Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

150

Humanitær bistand

151

Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

152

Menneskerettigheter

159

Regionbevilgninger

160

Helse

161

Utdanning, forskning og offentlige institusjoner

162

Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi

163

Klima, miljø og hav

164

Likestilling

165

Norfund

170

Sivilt samfunn

171

FNs utviklingsarbeid

172

Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

179

Flyktningtiltak i Norge

480

Svalbardbudsjettet

481

Samfunnet Jan Mayen

3481

Samfunnet Jan Mayen

Øvrige romertall

Utenriksdepartementet

II

Merinntektsfullmakt

III

Fullmakt til overskridelse

Alle unntatt nr. 1

IV

Valutatap (disagio) / Valutagevinst (agio)

V

Bruk av opptjente rentemidler

VI

Tilsagnsfullmakter

VII

Dekning av forsikringstilfelle

VIII

Toårige budsjettvedtak

IX

Ettergivelse av fordringer

X

Utbetaling av tilskudd

XI

Deltakelse i kapitaløkninger og fondspåfyllinger i internasjonale banker og fond

XII

Det multilaterale gjeldsletteinitiativet (MDRI)

XIII

Fullmakt til postering mot mellomværende med statskassen

XIV

Garantifullmakter

XV

Nansen-programmet for Ukraina

Justis- og beredskapsdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Kap. 481/3481

XV

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

Rammeområde 8

(Forsvar)

I

Utgifter

Inntekter

Kap.

Kap.

1700

Forsvarsdepartementet

4700

Forsvarsdepartementet

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

4710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1716

Forsvarets forskningsinstitutt

1720

Forsvaret

4720

Forsvaret

1730

Forsvarshistorisk museum

4730

Forsvarshistorisk museum

1735

Etterretningstjenesten

1740

Statens graderte plattformtjenester

4740

Statens graderte plattformtjenester

1750

Militær støtte til Ukraina

4750

Militær støtte til Ukraina

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

4760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

1791

Redningshelikoptertjenesten

4791

Redningshelikoptertjenesten

4799

Militære bøter

Øvrige romertall

Forsvarsdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

III

Bestillingsfullmakter

IV

Tilsagnsfullmakter

V

Investeringsfullmakter

VI

Nettobudsjettering av salgsomkostninger

VII

Personell

VIII

Fullmakter vedrørende fast eiendom

IX

Tidspunkt for belastning av utgiftsbevilgninger

X

Uttak fra lager av materiell som er utgiftsført tidligere år

XI

Kjøp/innløsning av boliger med fellesgjeld

XII

Militær støtte til Ukraina

XIII

Utbetaling av tilskudd

XIV

Mottak av gaver

B.

Kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland, kap. 5999 Statslånemidler, statsbudsjettets 90–99-poster, forslag til vedtak II under Statslån o.a., III nr. 1 under Utenriksdepartementet, III og IX under Kommunal- og distriktsdepartementet, III, IV nr. 3, VII nr. 2 og XXI nr. 2 og 4 under Nærings- og fiskeridepartementet behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdene.

C.

Prop. 1 LS (2026–2027) Skatter og avgifter 2027 behandles av finanskomiteen, jf. rammeområde 21, med unntak av forslag til stortingsvedtak om inntekter ved tildeling av tillatelser for 2027 som behandles under rammeområde 19.

D.

Utenriks- og forsvarskomiteen avgir innstilling om svalbardbudsjettet.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Sak nr. 2 var interpellasjon.

Møtet hevet kl. 15.03.