Sveinung Stensland (H) [11:03:18 ] : Jeg
har lyst til å begynne med å si, som en kommentar til forrige sak,
at dette gjør jeg ikke fordi jeg er mer opptatt av næringslivet
enn av folk. Jeg er folkevalgt, og alt alle partiene gjør, gjør
vi for å hjelpe folk, ikke noen enkeltaktører.
Norge har lenge vært kjent som et land med
sterke forskningsinstitusjoner og høy innovasjonskapasitet. Vi investerer
betydelige summer i forskning og utvikling, og våre universiteter
og forskningssentre produserer jevnlig banebrytende forskning. Likevel
står vi overfor et paradoks: Mens vi er blant verdens beste på å
forske og utvikle nye løsninger, er vi bemerkelsesverdig dårlige til
å ta disse innovasjonene i bruk, særlig i offentlig sektor.
Det offentlige i Norge kjøper årlig varer og
tjenester for omkring 780 mrd. kr. Det representerer en enorm kjøpekraft
og kunne vært brukt strategisk for å stimulere til innovasjon og
næringsutvikling. Dessverre ser vi at tradisjonelle innkjøpsprosesser
ofte favoriserer etablerte løsninger og store, kjente leverandører.
Det fører til at vi går glipp av betydelige muligheter for både
effektivisering og verdiskaping.
Når staten opptrer som en konservativ innkjøper, får
det flere negative konsekvenser.
For det første mister innovative oppstartsselskaper og
små bedrifter muligheten til å vokse og utvikle seg gjennom offentlige
kontrakter. Dette er spesielt problematisk i et land som Norge,
hvor det offentlige er en dominerende kunde i mange markeder. Mange
lovende innovasjoner blir dermed kvalt ved fødselen, simpelthen
fordi de ikke får sjansen til å bevise sin verdi i praksis.
For det andre fører mangelen på innovative
innkjøp til at offentlig sektor går glipp av betydelige effektiviseringsgevinster.
Når vi fortsetter å kjøpe gårsdagens løsninger, mister vi muligheten
til å utnytte ny teknologi og nye metoder som kunne gjort tjenestene
bedre og mer kostnadseffektive. I en tid hvor demografiske endringer legger
økt press på offentlige budsjetter, har vi rett og slett ikke råd
til å la være å ta i bruk norskutviklede nyvinninger.
En tredje konsekvens er at Norge risikerer
å sakke akterut i den internasjonale konkurransen. Mens andre land
aktivt bruker offentlige anskaffelser som et strategisk verktøy
for å stimulere til innovasjon og næringsutvikling, holder vi fast
ved rigide og tradisjonelle innkjøpsprosesser. Dette svekker ikke
bare vår konkurranseevne på kort sikt, men det undergraver også
vår evne til å bygge framtidsrettede næringer og arbeidsplasser.
Så hva kan vi gjøre for å snu denne trenden?
For det første må vi erkjenne at innovative
offentlige anskaffelser ikke handler om å ta en større risiko, men om
å ta en smartere risiko. Det innebærer å utvikle nye innkjøpsmetoder
som balanserer behovet for trygghet og kontroll med åpenhet for
nye løsninger. Vi trenger innkjøpsprosesser som premierer innovasjon,
og som gir rom for dialog mellom innkjøper og leverandør før endelige
krav spesifiseres.
For det andre må vi styrke kompetansen i offentlige innkjøpsorganisasjoner.
Innovative anskaffelser krever mer av innkjøperne enn tradisjonelle
anbudskonkurranser. De må forstå teknologi, marked og brukerbehov på
en helt annen måte. Dette fordrer både opplæring av eksisterende
personell og rekruttering av ny ekspertise.
Til sist må vi etablere bedre insentivstrukturer
som oppfordrer til innovasjon i offentlige innkjøp. Det kan innebære
å sette konkrete mål for andelen innovative anskaffelser, etablere
støtteordninger for risikodeling og skape arenaer hvor offentlige
innkjøpere kan dele erfaringer og beste praksis.
Norge har alle forutsetninger for å bli et
foregangsland innen innovative offentlige anskaffelser. Vi har finansielle
muskler, høyt utdannet arbeidskraft og en velorganisert offentlig
sektor. Det som mangler, er ikke ressurser eller kompetanse, men
vilje til å tenke nytt om hvordan vi gjennomfører offentlige innkjøp.
Ved å gjøre innovative anskaffelser til en strategisk prioritet
kan vi ikke bare sikre bedre og mer effektive offentlige tjenester,
men også stimulere til økt verdiskaping og styrket konkurransekraft
i norsk næringsliv.
Jeg vil også her trekke fram Leverandørutviklingsprogrammet,
LUP, som er en pådriver for innovative anskaffelser og en nøytral
koblingsaktør mellom offentlige, behovsdrevne anskaffelser og bedriftene,
både små og store – dette gjennom at det offentlige tar i bruk nye, allerede
foreliggende produkter og gjennomfører egne utviklingsløp sammen
med offentlige behovseiere.
Det offentlige kjøper altså varer og tjenester
for 780 mrd. kr. Bare 3–4 pst. av disse innkjøpene er innovative.
Her er det potensial for å løse samfunnsutfordringer innen helse,
demografi, klima og miljø. Regelverket åpner for innovasjon gjennom
behovsdrevet utvikling gjennom dialog med markedet, men dette brukes
lite. Hovedutfordringene er mangel på tid, ressurser og kompetanse,
samt behov for risikoavlastning. Det er vanskelig å eksportere nye
produkter uten et hjemmemarked. Tidligere har krav i tildelingsbrev
og støtte til utviklingskostnader vist god effekt. Virkemiddelapparatet
mottar betydelige midler for innovasjon og næringsutvikling, men
disse er sjelden rettet mot offentlige utviklingsbehov.
Hvordan vil statsråden sikre økt bruk av innovative anskaffelser
i offentlig sektor, og hvordan kan virkemiddelaktørene bedre støtte
næringsutvikling gjennom mer innovative innkjøp?
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Cecilie Myrseth [11:08:25 ] : Først vil jeg takke
interpellanten for å ta opp et viktig spørsmål, som også regjeringen
jobber mye med, ikke minst når vi nå holder på å utforme et helt
nytt regelverk for anskaffelser. Det er ingen tvil om at offentlig
sektor utgjør et stort og viktig marked for næringslivet. Årlig
gjennomføres det – som allerede nevnt – anskaffelser for rundt 780 mrd. kr.
Det er rundt 14 pst. av BNP, altså et halvt statsbudsjett. Det er
ganske store summer.
Regjeringen er opptatt av å ha en offentlig
sektor som ikke bare møter dagens behov, men også leder an for å
finne løsninger for framtiden. Det er ingen tvil om at Norge står
overfor store omstillinger i årene som kommer. Det vil kreve mye
av offentlig sektor, men også av næringslivet. Norge er på sitt
aller beste når det offentlige samarbeider med både partene i arbeidslivet
og med næringslivet.
Enkelt sagt går man sammen om å løse de store
utfordringene. Derfor er offentlige anskaffelser et viktig verktøy
også for å fremme innovasjon i Norge. For å få det til, trengs det
både små, mellomstore og store bedrifter med gode ideer og løsninger
for framtiden. I dag har vi for liten kunnskap om hvor stor andel
av de årlige offentlige innkjøpene som er innovative. Vi er derfor
i gang med å få et bedre tallgrunnlag på det. Bedre oversikt over
den faktiske situasjonen er en forutsetning for å identifisere hvor
det er behov for tiltak, og i så fall hvilke tiltak.
Et felt hvor innovative anskaffelser er av
stor betydning, er grønn omstilling og næringsutvikling. Gjennom sine
anskaffelser kan offentlige innkjøpere etterspørre nye, grønne løsninger.
Det kan gjøre sånne løsninger tilgjengelig for hele markedet og
i tillegg åpne for nye muligheter for bedriftene.
Grønn omstilling i det offentlige kan også
være med på å fremme grønn omstilling i hele næringslivet og skape
store og viktige ringvirkninger. Det er også bakgrunnen for at vi
i år bevilget ekstra midler til arbeidet med grønne, innovative
anskaffelser i DFØ. For å lykkes med offentlige anskaffelser er
det også avgjørende at de som jobber med offentlige anskaffelser,
har kunnskapen og ferdighetene som trengs for å identifisere og
støtte innovative løsninger. Da trenger de opplæring og veiledning.
Det bistår DFØ med gjennom en rekke tiltak som bidrar til å gjøre
det enklere å velge innovative løsninger.
I tillegg til arbeidet med grønne og innovative
anskaffelser jobber vi som nevnt nå med fornying av anskaffelsesregelverket.
En sentral del av anskaffelsesutvalgets mandat var nettopp hvordan
det offentlige kan fremme innovasjon i offentlige anskaffelser og
spesielt innovasjon for å fremme grønn omstilling. Anskaffelsesutvalget
har foreslått en ny lovbestemmelse som skal fremme innovasjon i
anskaffelser. Utvalget framhever også at omstillingsprosessen hele
samfunnet skal gjennom for å nå klimamålene i 2050, forutsetter
og krever omfattende innovasjon. Det er forslag vi nå har med oss i
arbeidet med nytt regelverk.
Regjeringen har også et virkemiddelapparat
som bidrar til innovasjon i offentlige anskaffelser. Det er særlig to
ting jeg da vil nevne. For det første gir vi tilskudd til leverandørutviklingsprogrammet,
en selvstendig aktør som ble opprettet i et samarbeid mellom NHO
og KS. De arbeider for at flere offentlige virksomheter skal fremme innovasjon
i sine kontrakter.
For det andre forvalter Innovasjon Norge ordningen
med innovasjonskontrakter. Ordningen skal realisere økt verdiskapning
i norske bedrifter gjennom innovasjonsprosjekter i samarbeid med
både offentlige og private kunder. Bare i 2023 har Innovasjon Norge
gitt nesten 100 ulike tilskudd gjennom innovasjonskontrakter. Innovasjonskontraktene
gjør rett og slett innovasjon mer attraktivt og skaper potensial
for kommersialisering, skalering og vekst.
Jeg vil også helt til slutt bare minne om at
regjeringen i høst har lagt fram den første stortingsmeldingen om
gründere og oppstartsbedrifter. Regjeringen ønsker ikke bare flere
oppstartsbedrifter, vi ønsker også at flere skal vokse. I meldingen
varsler vi eget tiltak for å sikre bedre kobling mellom oppstartsbedrifter
og utfordringene i offentlig sektor.
Det foregår mye når det gjelder å få opp innovasjonen
i offentlige anskaffelser, og jeg ser også fram til å ferdigstille
det nye regelverket.
Sveinung Stensland (H) [11:13:37 ] : Takk til statsråden for
et utfyllende svar. Det er en grei oppsummering av det som skjer,
men mitt poeng er at det som skjer, kanskje ikke er nok eller ikke
er rett. Det er så enkelt som at hvis et norskutviklet produkt ikke
tas i bruk i Norge, eller en norsk applikasjon ikke tas i bruk i
Norge, er det svært vanskelig å trenge gjennom i utlandet. Et av
de første spørsmålene som stilles, er: Hva kjøper dine egne av produktet
ditt, og hvorfor skal vi handle norsk når ikke Norge handler norsk?
Jeg har vært i dialog med flere firma som har opplevd akkurat det,
og det var også sånn da mitt parti satt i regjering. Det har vært et
problem over tid at et rigid innkjøpsreglement gjør at det er vanskelig
for Norge å ta i bruk ting fordi det er norsk.
En annen problemstilling er når det finnes
selskap som utvikler applikasjoner som er tilpasset norske forhold,
f.eks. innen helse, hvor det er flere aktører som driver med det,
mens helsesektoren selv samtidig velger å utvikle lignende applikasjoner
for egen regning. Vi har vel alle sett hvor vellykket IT-utviklingen
er innenfor helse for tiden. Det er ikke der vi er best, mens vi
har norske firma som er veldig gode på nettopp dette. Da stiller jeg
meg spørsmålet: Hvorfor legger vi ikke opp til at vi heller støtter
små norske firma som jobber med godt tilpassede applikasjoner, enn
å gjøre alt på egen kjøl innenfor helsetjenesten?
Den beste måten å støtte norsk innovasjon på,
er nettopp å kjøpe norske produkter. Dette er ikke nasjonalisme,
det er å bruke våre muskler best mulig for å vinne i en global verden.
Vi bruker rikelig med penger på næringsstøtte i dette landet. Det
er vel en stor del av budsjettet i Næringsdepartementet. Mitt poeng
er at vi kanskje kunne brukt dem enda bedre på å være villig til å
kjøpe mer av disse produktene. Alle har selvfølgelig respekt for
lover og regler, men nettopp denne type innovasjonskontrakter og
annet er jo et samarbeid som gjør at en kan gå forbi det.
Til slutt nevner statsråden at regjeringen
er opptatt av gründere. Vel, i høringen til statsbudsjettet var
det vel en representant fra Abelia som sa at gründere er i ferd med
å bli den største norske eksportartikkelen. Når et norsk firma kommer
med en god idé som begynner å materialisere seg i form av økt verdi
på selskapet, er det nesten umulig å bo i Norge på grunn av skattesystemet. Dette
henger også nøye sammen med denne debatten her. Vi må se på det
samlede skattetrykket når vi ser på hvordan vi bruker næringsrettede
støttemidler, og se på om vi ikke kan gjøre det enklere, gjennom
å ha et mer bærekraftig – for å bruke et sånt uttrykk – skatteopplegg, samtidig
som vi kjøper produktene som blir utviklet av norske aktører, fremfor
å utvikle nye produkter som aldri blir realisert, fordi ingen kjøper
dem.
Statsråd Cecilie Myrseth [11:16:47 ] : Det jeg i hvert fall
ikke kommer til å gjøre, er å pålegge kommuner eller virksomheter
akkurat hva de skal kjøpe. Det er vurderinger man må gjøre der.
Det er viktig at kommunene også fokuserer på hvordan man anskaffer,
og hvordan man utformer kontrakter. Det er viktig å ha kompetanse
på det. Dessverre har Høyre fått litt for mange ordførere, spør
du meg, men det betyr at man har mange man kan sparre med for å
sikre at dette arbeidet skjer lokalt.
Som jeg sa, jobber vi med et helt nytt regelverk
for offentlige anskaffelser, fordi vi er opptatt av det lokale. Vi
er opptatt av lokalt næringsliv, og vi er opptatt av at man skal
ha anskaffelser og prosesser som gjør det mulig også for små og
mellomstore aktører å kunne være med og konkurrere og delta i det.
Det er viktig for lokalsamfunn rundt om i hele landet, og det jobber
vi med.
Jeg har nettopp gjennomgått hvordan vi jobber med
innovasjon, som jo skjer på flere områder. Jeg ser veldig fram til
å få lagt fram det nye arbeidet vi nå holder på med. Sånn sett er
det bra at vi diskuterer dette mer. Dette er et tema som kommer
opp på de aller fleste besøk og rundturer jeg har rundt om i landet.
Man er opptatt av anskaffelser, ikke minst i næringslivet. Vi skal
legge til rette for det.
Jeg mener det er viktig og bra at man velger
norsk – enten det er mat eller andre type produkter er det en bra ting
for norsk næringsliv, ikke minst fordi vi har produkter av høy kvalitet
i Norge.
Jeg er – med all respekt å melde – ikke enig
i den virkelighetsbeskrivelsen at det er helt umulig å bo i Norge om
man skal være næringsdrivende. Det viser tallenes tale også. Den
diskusjonen har vi hatt mange ganger. Når vi ser veksten av nye
foretak hver eneste måned her i landet, og vi ser at de viktigste
tallene går riktig vei, så er ikke det riktig.
Vi må også ha et skattesystem som er rettferdig.
Det mener jeg at vi har. Vi må sørge for at det man tjener i Norge,
også skattes i Norge.
Solveig Vitanza (A) [11:19:31 ] : Jeg vil også starte med å
takke interpellanten for å ta opp et veldig viktig tema i Stortinget,
nemlig hvordan vi kan øke bruken av innovative anskaffelser i offentlig
sektor.
Å legge til rette for å bruke nye, innovative
produkter og tjenester er helt avgjørende hvis vi skal løse framtidens
utfordringer. Offentlig sektor har, som det har blitt nevnt, stor
kjøpekraft, og det er viktig at vi bruker den kraften på en måte
som er framtidsrettet, som bidrar til nye grønne løsninger, som
stimulerer og utvikler ansatte, og ikke minst som er økonomisk bærekraftig over
tid. Å legge til rette for mer innovative anskaffelser er bra både
for offentlig sektor og for norsk næringsliv. Gjennom å stimulere
til mer innovasjon i offentlige anskaffelser bidrar vi for offentlig
sektor, som jeg nevnte, til bedre arbeidsdag, til ny kunnskap og
nye løsninger, til mulighet for bedre økonomi og til mulighet for
å ha en mindre belastende arbeidsdag. Altså: Det er uendelig mange
muligheter her for offentlig sektor.
For den enkelte bedrift stimulerer dette til
mer forskning, utvikling og innovasjon – ikke minst det næringsministeren
var innom på slutten her, at det er viktig for oppstartsbedrifter
og nye løsninger å ha et godt fungerende hjemmemarked. Mange nyoppstartede
bedrifter kan ha stort potensial for eskalering og internasjonal
vekst. Da trenger de dokumentasjon, de trenger referanser, og de
trenger pilotmarkeder. Det bør offentlig sektor være med og stille
opp på.
Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen
har levert en ny gründermelding, der det er varslet om egne tiltak som
skal sikre bedre kobling mellom oppstartsbedrifter og utfordringer
i offentlig sektor.
Det å bruke offentlige anskaffelser på en strategisk måte
for å fremme norsk næringsliv, er veldig viktig for Arbeiderpartiet.
Regjeringen satte ned et anskaffelsesutvalg for nettopp dette. De
har kommet med flere gode forslag til hvordan innovasjon kan fremmes
i offentlige anskaffelser. Regjeringen følger dette opp nå, bl.a.
gjennom en ny lov. Vi ønsker at det nye regelverket skal legge til
rette for at offentlig sektor skal være en drivkraft for norsk innovasjon.
Vi er nok enige om målet om å øke andelen innovative
anskaffelser. Vi i Arbeiderpartiet skal jobbe videre med de gode
virkemidlene som bidra til å nå målet. Vi skal fortsette å jobbe
for å forenkle og tilpasse regelverket, slik at det blir enklere
for oppdragsgivere og leverandører. Vi skal fortsette å støtte opp
under DFØs viktig bidrag med kompetansehevende tiltak, og vi skal
ha forventninger til offentlige aktører om å legge til rette for bruk
av mer innovative løsninger og bidra til mer utvikling i norsk næringsliv.
Jeg synes det var fint at Stensland tok opp bl.a. helseindustrien,
som har fått ganske tydelige føringer fra sitt departement om å
være et godt hjemmemarked for norske aktører.
Per Ivar Lied (Sp) [11:23:42 ] : Anskaffingsutvalet har kome
med fleire gode forslag til korleis innovasjonen kan bli betre innan
offentlege anskaffingar, og det er framleis fleire mekanismar for
dette.
For det første: Direktoratet for forvaltning
og økonomistyring har som eit av hovudmåla nettopp å arbeide for
at offentleg sektor gjennomfører effektive og innovative offentlege
anskaffingar.
Det er framleis fleire ordningar som konkret
fremjar innovasjon. Innovasjon Noreg har ei ordning for innovasjonskontraktar
der målgruppa i hovudsak er små og mellomstore bedrifter i heile
landet. Ordninga er innretta mot prosjekt som er innovative, og
som har internasjonale moglegheiter. I fjor fekk 100 prosjekt støtte. Det
var innvilga nær 300 mill. kr, og 97 pst. av det beløpet er merkt
med innovasjon på internasjonalt nivå.
Så har vi også Leverandørutviklingsprogrammet, som
jobbar for at fleire offentlege verksemder skal gjennomføre innovative
anskaffingar. Det hjelper både kommunar, fylkeskommunar og statlege
verksemder med å utfordre marknaden og la leverandørar finne nye løysingar
som skal gje både betre tenester for innbyggjarane og meir effektive
løysingar og næringsvekst. Leverandørutviklingsprogrammet hadde
i 2023 64 aktive innovative anskaffingar, og sidan starten har det
vore sett i gang nesten 500 anskaffingar. Programmet har vore eksternt
evaluert og har hatt positive resultat.
Gründermeldinga, som skal leggje opp til ei
tydeleg forenkling av anskaffingsregelverket, er også nemnd.
Eg vil også nemne eit siste punkt. Eg skulle
gjerne ønskt at kommunar og fylkeskommunar, det offentlege, også
var meir både innovative og aktive når det gjeld innkjøp av norsk
mat. Beredskap og totalberedskap har vore drøfta mykje i denne sal.
Matproduksjon er viktig for nasjonal beredskap, det trur eg det
er tverrpolitisk einigheit om. Difor er også innkjøp av norske matvarer
i det offentlege viktig generelt, og kanskje spesielt norsk frukt
og grønt. Norskandelen av frukt og grønt i offentlege innkjøp er
ca. 20 pst., og han er faktisk lågare i offentleg sektor enn i både
storhushaldningar og daglegvaremarknaden. Totalt utgjer innkjøp
av norsk frukt og grønt ca. 230 mill. kr. Med litt meir innovasjon
og nytenking burde den summen ha vore langt større.
Sveinung Stensland (H) [11:27:08 ] : Takk til forsamlingen
for en fin diskusjon.
Jeg vil først og fremst si heia til verdiskaperne
og nei til subsidiejegerne. Norske gründere er ikke ute etter almisser
eller puter under armene. Det de ber om, er en rettferdighet i møte
med en ganske så skattevillig stat. Norges Gründerforening mener
at virkemiddelapparatet i praksis er ineffektivt og ofte direkte
skadelig for oppstartsbedrifter. Det er det de sier når de kommer
på høring i Stortinget, og vi må jo tro på dem når de sier det. Dette
er jo de som sitter og jobber med å utvikle nye bedrifter og nye
ideer. Det var for øvrig Ingvild von Krogh Strand fra Abelia som
uttrykte at gründere er i ferd med å bli vår nye eksportsatsing,
i høring i Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet. Så det
er ikke noe jeg suger fra eget bryst; jeg har kopiert det fra folk
som har mer greie på det enn meg selv.
Så er det litt ironisk at en regjering som
er opptatt av å ta hele landet i bruk, setter ny rekord i å hente
inn norsk kapital fra rundt om i hele landet og inn til staten, for
så å fordele det ut igjen derfra, mer eller mindre vellykket, en
stat som stort sett opererer fra sentrale strøk. Mye av beskatningen
kommer fra ute i landet, der folk har en annen dialekt enn rundt
der vi er nå, og jeg nekter å tro at staten forvalter disse midlene
bedre enn norske næringsdrivende gjør.
Men jeg oppfatter at alle er enige om at vi
bør satse mer på norske ideer, norske løsninger og norske produkter.
Jeg tror ikke at løsningen er mer av det vi gjør nå. Jeg tror vi
må tenke litt annerledes. Det ble nevnt noen tall her angående innovasjonskontrakter,
men jeg hadde et spørsmål, enten det var til næringsministeren eller til
helseministeren, rundt dette, for det er ikke inngått så mange innovasjonskontrakter
gjennom leverandørutviklingsprogrammet de siste tre årene, og hvorfor
det er slik, vet jeg ikke.
I det siste innlegget her, fra Senterpartiet,
ble det nevnt frukt og grønt osv. Der vil jeg også legge til sider
– jeg vil slå et slag for det, siden det snart det nyttår. Jeg hadde
et spørsmål til utenriksministeren for to år siden: Hvorfor er det
sånn at det på norske utenriksstasjoner serveres fransk champagne,
mens norsk sider ikke er det som serveres? Da ble jeg latterliggjort
av daværende statsråd. Hun er vel nå ambassadør på vår største utenriksstasjon,
så vidt jeg vet. Dette er et eksempel på Norge i et nøtteskall.
Tenk deg situasjonen: Hvis franske ambassader serverte Cava eller
Prosecco, men i Norge er vi ikke stolte nok over vår egen champagne,
som produseres både i Rogaland og Sogn og Fjordane, og til og med
i Lier, og ikke minst i Hardanger. Det er et eksempel på norsk innovasjon.
Nå er det sånn at de slåss om epletrærne i Hardanger, fordi vi har
vært så flinke og utviklet et nytt norsk produkt, og det kan jo
næringsministeren ta tak i.
Statsråd Cecilie Myrseth [11:30:21 ] : Enten man liker sider
eller champagne eller hva det skulle være, er det jo bra at vi i
hvert fall er enige om at vi skal ha utvikling og framskritt når
det gjelder bruk av offentlige anskaffelser. Ikke minst ser jeg
veldig fram til å få lagt fram nytt regelverk på det området.
Så kan jeg også melde om at på ambassaden i
Washington har i hvert fall jeg opplevd å få norskproduserte varer
også i glasset. Så skal jeg ikke legge meg opp i den debatten som
var her i salen for noen år, for den kjenner jeg ikke til.
Til det som nå tas opp også i siste innlegg:
Jeg mener at vi har et rettferdig skattesystem i Norge. Det er et
skattesystem som aldri kommer til å bli perfekt, men jeg mener vi
har en riktig balanse i det. Så er det vel sånn i et skattesystems
natur at skattepengene tas inn til staten, og så bruker vi det på
velferd og andre ting som vi mener politisk at skal prioriteres
av skattepengene til folk.
Men det er ikke det denne debatten handler
om. Jeg kan i hvert fall garantere at vi jobber hardt for å få på plass
en ny lovproposisjon, og mitt mål er å legge fram en ny lovproposisjon
om offentlige anskaffelser for Stortinget våren 2025. I forbindelse
med det arbeidet vil jeg også vurdere anskaffelsesutvalget sine
forslag knyttet til innovasjon. Målet mitt er å forenkle regelverket
og gjøre det enklere å bruke for både oppdragsgivere og underleverandører,
og forenklede prosedyrer og forenklede anskaffelser kan også frigjøre
ressurser til å legge til rette for innovasjon der hvor det har
særlig stor vekt.
Regjeringen har også vist at vi prioriterer
virkemiddelapparatet, som igjen har flere tiltak for kompetanseheving
på innovasjonsområdet. Det har vi også vist gjennom gründermeldingen.
Så jeg er helt enig: Vi skal ha et godt offentlig–privat samarbeid
med en aktiv næringspolitikk. Det er ikke det samme som subsidier.
Det betyr at vi er fremme i skoene for å få til de endringene og
den utviklingen som vi ønsker for samfunnet vårt.
Presidenten [11:32:40 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 2.