Tom Einar Karlsen (A) [10:05:18] (ordfører for sakene): Som saksordfører vil jeg starte med å takke komiteens medlemmer for samarbeidet. En takk går også til komitéråden, som har bistått med å samle trådene underveis, de politiske rådgiverne i partigruppene og alle som har bidratt med innspill til komiteens høring i saken.

Jeg skal redegjøre kort for noen av de mest sentrale temaene i innstillingen, og så regner jeg med at de andre partigruppene melder seg på i debatten der de føler det er nødvendig.

Denne saken bygger på arbeidet til to regjeringer, og en nær samlet komité har med noen mindre justeringer sluttet seg til det departementet nå foreslår. Jeg føler meg derfor trygg på at loven vil stå seg godt og utgjøre en trygg og forutsigbar ramme for videre utvikling av elektroniske kommunikasjonsløsninger i Norge.

Det er nå over 20 år siden gjeldende ekomlov ble til, og siden den gang har det skjedd mye. I en såkalt meme som landet i smarttelefonen min her om dagen, var Maslows berømte behovspyramide tegnet om, og nederste trinn i pyramiden hadde fått påskriften «wifi». Det var i grunnen et godt bilde på hvor utviklingen har tatt oss. Velfungerende elektroniske kommunikasjonsnett er i dag så grunnleggende at det er vanskelig å se for seg hvordan samfunnet vårt skal fungere uten, så det er på sin plass å tilpasse lovverket til den teknologiske utviklingen vi har hatt, til endrede markedsforhold, til nye krav til sikkerhet og beredskap og til samfunnets behov for tilgang til høyhastighetsinternett.

Markedsaktører i bransjen har i høringen uttrykt bekymring rundt flere forskriftshjemler. Til det er det å bemerke at flertallet i komiteen mener det er hensiktsmessig med en fleksibel regulering som raskt kan tilpasses den teknologiske og sikkerhetspolitiske utviklingen, men vi understreker også at den markedsbaserte utviklingen av sektoren forutsetter en god dialog, slik at vi får balansert forbrukerhensyn, nasjonale hensyn og markedsaktørenes behov for forutsigbarhet på en god måte.

Jeg føler også behov for å framheve at flertallet er spesielt opptatt av at loven skal sikre at brukere med funksjonsnedsettelser skal ha likeverdig tilgang til og utvalg av elektroniske kommunikasjonstjenester.

Flere mediehus har også reist spørsmål knyttet til mediebransjen og den fjerde statsmakts rammevilkår. Jeg tror jeg tør slå fast at en samlet komité mener at pressen må ha gode rammevilkår, og at hensynet til mediemangfold og beskyttelse av ytringsfriheten må veie tungt. Når det ikke har dannet seg flertall for de konkrete endringsforslagene som er spilt inn, skyldes nok ikke det at man ikke har ment at problemstillingen har vært viktig, men at den type spørsmål fortjener en noe bredere debatt enn det det legges opp til i denne saken.

Med denne loven får vi en modernisert regulering av ekomsektoren som er langt bedre tilpasset dagens og morgendagens virkelighet enn hva vi har i dag. Regulering av datasentre, et forbud mot såkalte GPS-jammere, leveringsplikt for bredbånd og styrket forbrukervern er noen eksempler på forbedringer som vil komme folk og næringsliv til gode.

Jeg er i ferd med å slippe opp for tid, så jeg vil komme tilbake senere i debatten med noen EØS-rettslige betraktninger også rundt dette.

Trond Helleland (H) [10:08:45]: Det er en murstein av en proposisjon vi nå skal behandle. Taletiden er ganske begrenset sett i forhold til innholdet i ekomloven, men desto mer er dette et veldig viktig lovverk å få på plass. Det moderne samfunnet er helt avhengig av et digitaliseringsregelverk som fungerer, og som kan bidra til å gjøre hverdagen for innbyggere og næringsliv enklere.

Regjeringen Solberg jobbet lenge med arbeidet for å omstille, modernisere og digitalisere Norge, og dagens regjering følger nå opp med lovverket knyttet til det som var basert på en stortingsmelding om vår felles digitale grunnmur.

Den digitale grunnmuren i Norge er både rask og robust, med noen av verdens beste nettverk. Til tross for utfordrende topografi og klima har Norge i dag et av verdens best utbygde bredbåndsnett. Det er selvsagt oppnådd først og fremst gjennom konkurranse i markedet. Den markedsbaserte politikken, der kommersielle aktører i hovedsak står for utbygging og finansiering av mobil- og bredbåndstilbudet, har ligget fast i mange år og er svært vellykket. I 2023 investerte ekombransjen over 12 mrd. kr i nettene, både for å bygge dekning, for å modernisere eksisterende nett og for økt robusthet.

Vi har i denne loven stort sett blitt enige om det aller meste. Det er et par ting det er viktig å påpeke. Det er litt paradoksalt at det som kanskje har vakt mest debatt, er den gamle teknologien, nemlig 2G-nettet. Det er ikke engang sikkert at alle vet at det er et 2G-nett, men de som har bil, er klar over det, for alarmsystemene i biler baserer seg veldig ofte på gammel teknologi, på 2G-teknologi. Hvis en velger å slukke dette nettet uten at det problemet er løst, har vi en utfordring. Derfor peker vi fra vår side – og for så vidt også fra regjeringspartiene, på en litt annen måte – på at dette må skje i samråd med europeiske aktører, med andre land, slik at Norge ikke blir en enslig øy uten alarmdekning i bilen. Det ville vært en for stor sjanse å ta, men det koster å opprettholde gamle nett, så da må en finne et balansepunkt her som er riktig.

Jeg vil også peke på at vi trenger solid sikkerhet knyttet til nettene våre. Derfor er det viktig at de aktørene som leverer tjenester, særlig til det offentlige, må være sikkerhetsklarert. Det har vi tatt ut ved at vi sier at også underleverandører må ha den klareringen, slik at en ikke står i en situasjon der en har aktører fra lite vennligsinnede land som leverer kritisk infrastruktur til den digitale verdenen.

Frank Edvard Sve (FrP) [10:12:11]: Det er liten tvil om at denne proposisjonen er så stor at ein kunne ha lese til auget vart både vått og tørt og det som verre er, for dette er omfattande.

For oss i Framstegspartiet er det openbert at det er fleire element i desse proposisjonane som har område med betydeleg overføring av suverenitet til EU, der ein gjev frå seg sjølvråderett. Spesielt alvorleg er det som gjeld Kongens instruksjonsmyndigheit, som her på ein måte vert teken vekk. Innanfor ekomsektoren er det eit omfattande område som er svært viktig for landet på ei rekkje område, og vi er sterkt bekymra for at ein skal fortsetje den myndigheitsoverføringa til EU som vi no ser i mange saker.

Det er interessant å sjå – eg veit ikkje om Senterpartiet er i salen i det heile teke, jo, der var det éin: Vi har høyrt at finansminister Vedum har sagt at han ikkje skal ha meir myndigheitsoverføring til EU, at det no er slutt på det, og så går det altså svært kort tid før det kjem ei ny sak der ein faktisk gjer det. Ein seier éin ting og gjer det stikk motsette. Det er det som er grunnlaget for at vi fremja framlegg om å sende saka tilbake til regjeringa. Vi hadde nesten trudd at Senterpartiet i regjering hadde fått gjennomslag for å stoppe denne myndigheitsoverføringa til EU, noko dei tydelegvis ikkje har fått.

Eg skal ikkje gå meir inn i detaljar rundt denne saka. Det er mange faktorar her, mange område som er viktige for nasjonen, og det er utruleg mange viktige område. Det er eit betydeleg profesjonsnivå her, så eg skal ikkje gå inn i alle detaljane, då er tre minutt altfor lite. Vårt framlegg er fremja, og vi ønskjer å sende saka tilbake til regjeringa.

Statsråd Karianne O. Tung [10:14:33]: Vår digitale infrastruktur, med tilgang til nett og mobil, internett og datasentre, er i dag samfunnets livsnerve. Den gir oss tilgang til tjenester, verdiskaping, kunnskap og til hverandre. Vi blir stadig mer avhengige, men den gjør oss også stadig mer sårbare.

Da Stortinget vedtok ekomloven i 2003, hadde majoriteten av oss Nokia-telefoner hvor vi kunne glede oss over å spille Tetris og Snake, og bare halvparten av husstandene hadde tilgang til internett, de fleste med et ISDN- eller ADSL-abonnement. Jeg er derfor veldig glad for at flertallet i komiteen er enig i at vi har behov for en ny lov med krav til økt sikkerhet og robusthet i elektroniske kommunikasjonsnett og tjenester.

Vi har som mål at datasentre og datasentertjenester skal ha forsvarlig sikkerhet i fred, krise og krig, og det er av stor betydning at et stort flertall støtter at datasentrene blir underlagt den samme reguleringen som resten av vår digitale grunnmur. Jeg har merket meg at Fremskrittspartiet mener at ekomdirektivets konsultasjonsprosedyre vil innebære myndighetsavståelse på et område som er viktig for nasjonal beredskap. Det er jeg uenig i. Konsultasjonsordningen gjelder kun markedsregulering, ikke sikkerhet og beredskap.

Myndighetsoverføring er svært begrenset og er avgrenset til den sektorspesifikke konkurransereguleringen. Derimot har BEREC en viktig rolle som samarbeidsorgan og diskusjonsforum for ekomtilsynene i Europa.

Et sterkt kildevern er avgjørende for pressens rolle for og i et fungerende demokrati. Jeg mener at loven ikke svekker kildevernet. Vi har foreslått å videreføre den tilgangen politi- og påtalemyndigheten har etter gjeldende ekomlov, og den nye loven utvider bestemmelsen til å gjelde straffesaker om deling av krenkende bilder, film og lydopptak. Det er snakk om utlevering av IP-adresser, i hovedsak informasjon om hvilken abonnent som har disponert et telefonnummer eller en IP-adresse på et gitt tidspunkt. Dette omfatter ikke innholdet i kommunikasjonen eller opplysninger om hvem som har snakket med hvem, når de har snakket sammen, hvor de befant seg, eller hvilken nettside som er besøkt.

I arbeidet med sikkerhet involverer vi bransjeaktørene tett. Vi har nylig etablert et strategisk sikkerhetsforum der de største og viktigste markedsaktørene inngår. Etter ønske fra markedsaktørene har vi laget en ny nasjonal kriserigg for sektoren. Engasjementet for økt sikkerhet og beredskap i sektoren er betydelig, og den nye ekomloven vil, sammen med sikkerhetsloven, danne et godt grunnlag for vårt videre arbeid med å sikre vår felles digitale grunnmur.

Tom Einar Karlsen (A) [10:23:46]: Jeg varslet noen EØS-rettslige betraktninger.

Gjennom denne loven legger vi opp til å tilpasse oss relevant EU-regelverk, og som debatten allerede har avdekket, har to mindretall i komiteen et litt ulikt syn fra det flertallet har, med nær sagt motsatt fortegn. Et mindretall er, som vi har hørt, bekymret for suverenitetsavståelse, mens et annet synes å mene at vi ikke går langt nok i å tilpasse oss EU. Vi som tilhører flertallet, ser det nok som en fordel med et mer harmonisert regelverk, ikke minst for norsk næringsliv, som opererer i et internasjonalt marked de er avhengig av å ha tilgang til, men også for forbrukere i Norge, som kan dra nytte av et forbrukervern som er tilnærmet likt det andre EØS-borgere har.

Jeg vil også vise til departementets EØS-rettslige vurderinger, og at et flertall i utenriks- og forsvarskomiteen slutter seg til transport- og kommunikasjonskomiteens innstilling.

Med tanke på vår mulighet til å ivareta Norges interesser i et sikkerhets- og beredskapsperspektiv føler jeg meg også trygg på at vi vil stå langt bedre rustet til å ivareta den slags med den innstillingen flertallet har lagt fram, ikke minst som følge av at vi nå får regulert datasenterbransjen, at vi får på plass forbud mot såkalte GPS-jammere, og at vi får forskriftshjemler, som representanten Helleland nevnte, som gjør at vi kan stille krav om kvalifikasjoner og utførelse i hele verdikjeden i ekombransjen.

Jeg skjønner at enkelte i salen har lyst til å dra i gang en EØS-debatt, men når man i samme åndedrag er bekymret for nasjonal beredskap, synes jeg kanskje det er litt pussig å bruke akkurat denne saken, for her får vi på plass faktiske og konkrete forbedringer på det området.