Erna Solberg (H) [09:18:56]: La meg begynne med å kommentere det siste statsministeren sa: ønsket om samarbeid. Jeg mener også det er ekstremt viktig at vi i norsk politikk evner å finne frem til gode, langsiktige kompromisser, finne frem til løsninger på noen av de store utfordringene som ikke minst møter oss i forbindelse med den internasjonale situasjonen vi står overfor, og det er vi beredt på å gjøre. Det er store utfordringer rundt oss.

Mitt spørsmål til statsministeren går imidlertid på forskjellene mellom oss. Det vi har sett nå, og også hørt i løpet av hele gårsdagen, er betydelig selvros fra regjeringen og regjeringspartiene. Det er selvfølgelig forståelig, men det er altså sånn at etter tre år har vi sett en rekordlang helsekø, vi har sett at politiets evne til å bekjempe kriminalitet er betydelig svekket, vi ser at regjeringen har et gründeropprør mot seg, og vi ser at investeringer er satt på vent i en rekke næringer. Er statsministeren stolt av disse resultatene?

Statsminister Jonas Gahr Støre [09:20:04]: Statsministeren er veldig fornøyd med hva vi som fellesskap har fått til gjennom tre ganske ekstreme kriseår. Vi har fått krig i Europa, energiprisene har gått i været, inflasjonen er kommet tilbake, og vi har etterdønningene av en pandemi. Norge er kommet igjennom med lav ledighet. Vårt naboland, Sverige, har 600 000–700 000 ledige; vi har holdt ledigheten lav. Vi får inflasjonen ned, og grunnlaget legges nå for at rentene skal gå ned.

Samtidig har altså norsk næringsliv, som blir svartmalt av opposisjonen i denne debatten – det er jo egentlig å snakke ned den innsatsen som gjøres ute på norske arbeidsplasser – satt investeringsrekord, overskuddsrekord og eksportrekord.

Jeg synes ikke det ter seg, egentlig, av en statsminister å stå og være stolt over hva alle folk gjør der ute i samfunnet vårt, som helsearbeiderne våre, som nå får køene ned, som behandler dem som trenger det etter pandemien. Men Norge står seg veldig bra etter de tre årene, og vi ser veldig fram til det året som kommer, og til å kunne vise velgerne det, når de skal ta en ny avgjørelse om ett år.

Erna Solberg (H) [09:21:07]: Dette er en fascinerende del av både statsministerens og Arbeiderpartiets måte å snakke på: Hvis vi kritiserer regjeringens politikk, kritiserer vi Norge eller norsk arbeidsliv. Jeg har bare lyst til å minne statsministeren på at han ikke er Norge. Arbeiderpartiet er ikke Norge. Regjeringen må tåle å få kritikk for de resultatene de har – for det er resultatene av statsministerens politikk. Det er resultatene av en helsepolitikk som bidrar til lengre helsekøer – fordi man har satt i gang en innstramming med hensyn til bruken av private, fordi man har endret innsatsstyringen i helseforetakene sånn at det er mindre lønnsomt å jobbe og ta den siste pasienten, og fordi vi ikke klarer å implementere nye, store endringer i helseforetakene.

Så har jeg lyst til å si at det også er sånn at det er regjeringens ansvar at forebyggende enhet på enhet er blitt lagt ned de siste årene gjennom de budsjettene de har lagt frem. Jeg mener fortsatt at statsministeren må ta inn over seg at de negative konsekvensene er en del av hans politikk, og at kritikken retter seg mot ham.

Statsminister Jonas Gahr Støre [09:22:15]: Den kritikken tar jeg gjerne. Jeg er også veldig glad for at Erna Solberg er fascinert av Arbeiderpartiets politikk. Det er jeg også, for det er krevende og spennende å styre landet i denne tiden. Og igjen: Arbeiderpartiet er ikke Norge. Norge er ikke Arbeiderpartiet. Men Norge er heller ikke Høyre og Fremskrittspartiet, og den beskrivelsen de gir av Norge der ute – av det som gjøres på arbeidsplasser i offentlig og privat sektor av fornyelse, det som gjøres i næringer som nå tar i bruk ny teknologi og får ned utslipp, det som gjøres på sykehusene rundt om nå, hvor leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og ergoterapeuter jobber på nye måter og behandler flere.

Vi har sikret solide sykehusbudsjetter. Nå bygges det nye sykehusbygg, det tas i bruk ny teknologi, og vi jobber med å få ned køer som hadde vokst siden 2017, og særlig etter at pandemien kom. Det dette er blitt møtt med, dette ventetidsløftet, ute i sykehusene, gjør meg egentlig stolt av å bo i et land som har slike flotte folk på jobb. Dem skal vi heie på og jobbe med, og det kommer regjeringen til å fortsette med.

Erna Solberg (H) [09:23:18]: Jeg skjønner at det er vanskelig å styre Arbeiderpartiet. At det er en krevende jobb, kan alle de som ser det utenifra, forstå. Det er også viktig at man tar inn over seg at det ikke bare er Høyre som kritiserer, det er et samlet privat norsk næringsliv. Én prosent av folk i norsk næringsliv tror at denne regjeringen klarer å forenkle Norge slik at de kan få mer effekt og bli mer produktive. Det er et stort opprør mot beskatningen og de tilfeldige og overraskende skattene som er kommet, og det er et gründeropprør. Selv om regjeringen har en ambisjon om å bli det beste landet å starte bedrifter i, ser vi faktisk at det er veldig mange som tydelig sier: Den ambisjonen kan vi ikke nå med dagens regjerings politikk.

Det er kommet et viktig vendepunkt i norsk politikk det siste året. Det er ikke det vendepunktet regjeringen snakker om, men at 85 pst. av alle nye jobber i Norge er kommet i offentlig sektor, og bare 15 pst. i privat sektor. Er det bærekraftig, statsminister?

Statsminister Jonas Gahr Støre [09:24:25]: Det er 145 000 jobber på tre år, og ni av ti i privat sektor. At det kommer flere i offentlig sektor nå, har vi ønsket – at det er flere som jobber i helsevesenet, at det kommer flere i Forsvaret, og at det kommer flere i politiet. Det er jo summen av dette over tid.

Det vi skal bidra til i Norge, er å legge til rette for at å skape verdier og å drive private bedrifter, over tid er noe vi klarer å gjøre også i krisetid. Igjen: Vi kom oss gjennom en krisetid. Det er fortsatt slik at én av ti jobber i Norge erstattes av nye jobber i løpet av et år. Vi er veldig omstillingsdyktige, og det skjer ute i de bedriftene som vet at det er langsiktig å kunne planlegge godt i Norge. Derfor er det slik at et land som setter overskuddsrekord, investeringsrekord og eksportrekord, som kommer seg gjennom den krisen med en myk landing i økonomien og lav ledighet, har et ganske godt utgangspunkt for å komme videre. Det mener jeg vi skal bygge opp om. Det gjør regjeringen, og løsningene som kommer fra høyresiden, er ikke de løsningene Norge trenger for å ta oss videre.

Erna Solberg (H) [09:25:29]: De løsningene som kommer fra høyresiden i Norge, er de løsningene som næringslivet selv sier de trenger for å løfte investeringene, for å skape nye arbeidsplasser, for å skape et grunnlag for bedre produktivitet. Jeg vil tilbake til SSBs siste undersøkelse. SSB sa i sin undersøkelse at om vi bare hadde beholdt produktiviteten vi hadde ved utgangen av pandemien, ville renten vært en halv prosent lavere, og inflasjonen ville vært en halv prosent lavere. Det betyr at vi både har fått økt rente på grunn av den økonomiske politikken, og at inflasjonen holder seg høyere fordi produktiviteten har falt. Da er det rart å høre en statsminister som ikke tar inn over seg at det er en utfordring å ha et vendepunkt i norsk økonomi hvor det er veksten i offentlig sysselsetting som bærer veksten i sysselsettingen nå, og ikke veksten i privat sektor, i en tid hvor vi skal omstille oss til et større næringsgrunnlag. Er ikke regjeringen bekymret for den fallende produktiviteten og at nesten all vekst i nye ansatte det siste året har kommet i offentlig sektor?

Statsminister Jonas Gahr Støre [09:26:34]: Jeg er ikke bekymret for folk som kommer på jobb og løser oppgaver for andre mennesker. Det er bra. Det skjer i privat sektor, og det skjer i offentlig sektor. Det skjer i en god miks i det norske samfunnet. Men det jeg er urolig for, er at det tegnes et bilde her der man ser på nedgang i produktivitetstall. Alle landene i vår del av Europa har en lavere produktivitet nå enn vi hadde for 10–20 år siden. Vi skal jo ha inn mange mennesker i arbeid nå. Det vi hører fra private bedrifter og fra offentlige tjenester i dag, er at de mangler folk. Mange av de folkene vi skal ha inn i jobb nå, er folk som står utenfor arbeidslivet og kanskje trenger å kunne jobbe noe mindre, noe tilpasset. Det er veldig bra om de kommer i jobb, men det kommer ikke til å øke produktiviteten. Her må vi se på produktivitet på nye måter.

Men det er litt gjenkjennelig med Erna Solberg at hun setter seg fast i tall og desimaler på produktivitet som ikke forteller noe om virkeligheten der ute. Hvem er på jobb? Hvem kommer i jobb? Hvilke oppgaver løser vi? Der står Norge seg veldig bra. Trekk fram et annet land som gjør det bedre, så skal vi se om de eksemplene er verdt å ta inn hos oss.

Erna Solberg (H) [09:27:36]: Det er helt typisk Høyre å være opptatt av at vi har en generasjonsforpliktelse som gjør at vi ikke kan legge alle utfordringene i neste generasjons hender. Det gjelder å sørge for et verdiskapingsgrunnlag fremover, som betyr at vi må ha en bedre næringspolitikk som bidrar til det. Men det er også å jobbe for å få mer produktivitet i det norske samfunnet, slik at renten hadde vært lavere, slik at boliglån hadde vært mer til å leve med, og slik at norske familier hadde hatt mer å gjøre. Det er helt klassisk Høyre-politikk, for vi er opptatt av og bekymret for strukturer i samfunnet som bidrar til at ting blir mindre effektive, at vi får færre jobber, og at vi bidrar til at belastningen betales av neste generasjon. I så måte er vi bekymret over den typen tall, ikke fordi vi ikke skal løse utfordringene i offentlig sektor, men fordi det er tegn som tyder på at sysselsettingsveksten i privat sektor har endret seg.

Det er også rart å høre en regjering som roser seg selv for at nå kommer det bedre reallønn, og at det blir et vendepunkt, når man vet at det vi kommer tilbake til, er reallønnsnivået som var i 2021 – vi tar igjen det som er tapt.

Statsminister Jonas Gahr Støre [09:28:47]: Kjøpekraften til folk har knapt endret seg fra 2015. Nå vil den i år bedre seg med 2 pst. Jeg sier veldig tydelig: Det er ikke regjeringen som skal slå seg på brystet for det, men på vår vakt har vi lagt til rette for at det skjer ute i økonomien, og det er bra.

Når det gjelder hva som er typisk Høyre-politikk, skal ikke jeg være ekspert og si det. Men det er gjenkjennelig Høyre-politikk at kutt i formuesskatten er svar på alle utfordringer vi har. Når vi spør: Hvor skal de 20 mrd. kr som kommer til å gå til 1 pst. av de med mest formue i Norge – 80 pst. av skattekuttene – tas fra? Da kommer det: Nja, vi kan kanskje øke selskapsskatten og kanskje gjøre noe med eiendomsskatten. Hva er det som skaper usikkerhet der ute? Selskapsskatten er den desidert viktigste skatten for investeringer, forutsigbarhet og langsiktighet, så her er det en lang rekke påstander og løsninger på spørsmål som ikke gir gode svar. Det skal vi få god tid til å diskutere i årene som kommer.

Jeg slår meg ikke på brystet for disse resultatene. Jeg konstaterer at Norge går bra. Norge har et næringsliv som produserer og leverer, og det skal vi bygge opp om.

Sylvi Listhaug (FrP) [09:30:02]: I trontalen ble ikke eldreomsorg nevnt med et ord, og det til tross for at vi står i store utfordringer. I går kunne KS melde om at det ligger an til et merforbruk i kommunene på 10 mrd. kr. Fortvilte kommunepolitikere over hele landet gruer seg til å begynne å kutte, og det er all grunn til å tro at det kommer til å gå hardt ut over pleie og omsorg. I Politisk kvarter i dag viste man til at det selvsagt er en utfordring med flere eldre, men det er også en stor vekst i pleie- og omsorgstjenester til yngre brukere. Det som er fasiten, er i hvert fall at under denne regjeringen er kommuneøkonomien kraftig forverret. Jeg har lyst til å spørre statsministeren: Når situasjonen er så alvorlig i pleie- og omsorgssektoren, hvorfor prioriterer Arbeiderpartiet statlige midler til havvind og batterifabrikker, istedenfor å bygge sykehjemsplasser og omsorgsboliger?

Statsminister Jonas Gahr Støre [09:31:03]: I utviklingen av et samfunn er det grenser for hva man kan sette opp mot hverandre. Vi kan ikke si til et land at vi ikke trenger mer kraft og i stedet bruke de pengene til å investere i nye sykehjemsplasser, når det om noen år ikke er kraft til å lyse opp de sykehjemsplassene. Vi må ta ansvar langs flere linjer. Vi vet vi kommer til å trenge mer elektrisk kraft i nærmest alle deler av samfunnet vårt – alt som kan elektrifiseres, vil bli elektrifisert. Da er det god samfunnsplanlegging å sørge for at vi får den kraften. Det får vi fra vannkraft, og vi kan få det fra landvind og havvind. Fremskrittspartiet er imot begge deler. De har store ambisjoner for hvordan Norge skal utvikle seg, men det er ingen svar på hvordan Norge skal få mer kraft. Vi skal bidra med kraft, samtidig som vi gjennom våre budsjetter og gjennom vår verdiskaping sikrer kommunebudsjetter som kan håndtere situasjonen. Det er krevende i kommunene nå, vi vet det. Statsbudsjettet kommer til å ta det opp og adressere det på en god måte, og vi kommer til å jobbe med dette hver dag framover for å støtte opp om kommunene og de prioriteringene de må gjøre.

Men igjen: Hvis man setter en havvindmølle opp mot et sykehjem, er dette samfunnet på feil kurs, for da klarer vi ikke å ta vare på helheten i landet vårt.

Sylvi Listhaug (FrP) [09:32:08]: Det er det som handler om å prioritere. Fremskrittspartiet ønsker vannkraft, vi ønsker å sette i gang og se på kjernekraft, og vi ønsker å stoppe elektrifisering av sokkelen og sløsing med strøm. Det er en bedre vei å gå enn å sløse vekk mange titalls milliarder kroner på havvind.

Det er sånn at eldreomsorgen har blitt systematisk nedprioritert under denne regjeringen. Noe av det første de gjorde, var å legge ned Eldreombudet. Utbygging av sykehjemsplasser har stupt. TV 2 viste i valgkampen i fjor at 3 000 eldre står i kø for å få sykehjemsplass. Det kom et løfte fra statsministeren: 1 500 nye plasser i neste års statsbudsjett. Hittil i år er tilsagnet på 604 sykehjemsplasser, og nå har vi har hatt budsjettlekkasje etter budsjettlekkasje – så langt er det ikke en eneste krone til eldreomsorg. Hvorfor er Arbeiderpartiet bare opptatt av eldreomsorg i valgkamp? Hvorfor er det alltid de som har bygd landet, som blir nedprioritert av dem når valgkampen er over?

Statsminister Jonas Gahr Støre [09:33:10]: Jeg har lyst til bare å dvele litt ved ordet «eldre» og hva de er opptatt av. Når jeg møter eldre, enten de er på sykehjem eller om de bor hjemme hos seg selv, er de opptatt av framtiden for ungene sine og for neste generasjon. De er opptatt av klima og hva vi gjør med det. Jeg opplever at dette er de sterkeste budskapene vi får fra besteforeldregenerasjonen. Det tar vi på alvor. Det gjør ikke Fremskrittspartiet. Vi har altså et parti som her sier: Ikke elektrifiser, ikke bruk tiltak på å få til ny fornybar kraft, ikke ta tak i de menneskeskapte klimaendringene.

Det er igjen slik at kommunene jobber hardt med å ta vare på og utvikle et godt eldreomsorgstilbud. Vi har lagt fram en bred melding om bo lenger hjemme, styrket muligheten for at eldre kan ta gode valg hva angår trygghetsboliger og omsorgsboliger, og vi har styrket sykehjem. Her har vi en stor utfordring når det gjelder å rekruttere personell, som jeg også sier. Det er løfterikt at vi nå får flere inn innenfor helsefagene i yrkesfagene. Disse hensynene henger sammen. Regjeringen prioriterer dem, og vi støtter kommunene i det arbeidet de gjør for å løse de oppgavene.

Sylvi Listhaug (FrP) [09:34:15]: De jeg treffer, er fortvilte pårørende som er redde for foreldrene sine. Det er syke eldre som lever med angst i sitt eget hjem, mens de sannsynligvis burde vært på sykehjem eller fått andre tjenester enn dem som blir tilbudt dem i dag. Alle som vil se det, ser at dagens modell, som vi har hatt i mange tiår, ikke fungerer. Kommunene har finansieringsansvaret. Det gir en eldreomsorg der det er postadressen din som bestemmer om du får et godt tilbud eller ikke. For Fremskrittspartiets del mener vi at det nå må bli slutt på denne ansvarsfraskrivelsen på Stortinget. Vi må ta ansvar, sånn som vi gjorde for barnehagesektoren. Det er en løsning på dette, hvis man er villig til å gjøre det, og det er å inngå et eldreforlik, sørge for at staten overtar finansieringsansvaret og slippe alle gode krefter til. Vi har tidligere invitert til forlik. Det ser ikke ut til at interessen er der, men nå har vi et forlik om Ukraina, om forsvar og om viktige saker. Hvorfor er ikke eldreomsorg like viktig for statsministeren?

Statsminister Jonas Gahr Støre [09:35:26]: Vi har lagt viktige dokumenter om eldreomsorg og om boliger for eldre til grunn. Vi har en helsepersonellkommisjon. Om vi kan søke brede forlik om det, er det kjempefint – det er jo å invitere til at man kan komme sammen og finne gode løsninger. Men hvis forlik i representanten Listhaugs definisjon er at vi skal være enig med Fremskrittspartiet i at staten skal frata kommunene ansvaret for god eldreomsorg og overta det – så vidt meg bekjent er Fremskrittspartiet det eneste partiet som mener det – er det et underlig forlik. Det er jo et diktat. Vi mener ikke at den løsningen er bedre. Vi mener at en kommuneøkonomi hvor vi gir kommunene ressurser til å gjøre sine prioriteringer, er bedre.

Jeg besøkte Vik i Sogn tidligere i uken. De løser omsorgsutfordringene sine på en annen måte enn de gjør i en bydel i Oslo. Det er klokt, for de har andre forutsetninger, andre utgangspunkt, for å gjøre det. Den modellen mener jeg er bedre. Så må vi ha vilje til å finansiere det fellesskapet. Med skattekuttene til Fremskrittspartiet, mener jeg den viljen blir svekket. Derfor har vi ulike modeller på det, og derfor blir nok et forlik ganske krevende.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [09:36:44]: Eg synest statsministerens innlegg var godt og ei veldig presis beskriving av høgresida sitt politiske prosjekt, slik som det kjem fram både i debattar og i utkast til program. Her skal altså éin prosent av befolkninga bli berika. Sånn skal landet byggjast. Dei opererer med ei forståing av at produktivitetsveksten vil bli styrkt dersom éin prosent av befolkninga blir satsa på, og det er jo ein heilt utruleg påstand. Så der er vi heilt einige med statsministeren i hans vurdering av høgresida.

Det som overraskar oss meir: Vi er altså no i programtid, og i inneverande periode har statsministerens parti hatt eit skatteløfte, og det blir no gjentatt og utvida til også å gjelde bedrifter. Det skjer i ei tid der vi har store utfordringar i velferd, der det er store utfordringar med utviklinga av Forsvaret, og der det er mange uante spørsmål som knyter seg til utviklinga av vårt samfunn. Kvifor meiner statsministeren at det er nødvendig å fryse skattenivået når ein står i ei tid med mykje uro?

Statsminister Jonas Gahr Støre [09:37:53]: Vi har i vårt programarbeid – og nå får jeg svare som leder i Arbeiderpartiet – lagt fram et forslag som nå skal diskuteres i partiet vårt, og vi tror det er et godt budskap med tanke på den stabilitet og forutsigbarhet næringslivet vårt skal ha. Vi har et høyt skattenivå i Norge. Vi konkurrerer aldri i en klasse som sier: Hvem har lavest skattenivå? Bedriftsbeskatningen vår står seg godt. Den samlede beskatningen for dem som investerer, står seg godt i forhold til andre land, og det å gi den stabiliteten og forutsigbarheten i en urolig tid, mener vi er et viktig signal for dem som skal investere.

Vi hadde noen ekstraordinære tiltak i perioden. Vi har innført grunnrenteskatt, som jeg mener er rettferdig og historisk riktig. Det har vi stått sammen med SV om. Og vi hadde i den krisetiden et høyprisbidrag på kraft, som var midlertidig. Vi har tatt det bort. Vi hadde en midlertidig arbeidsgiveravgift, og vi har tatt det bort. Vi kom oss gjennom den krisen, gjennom et spleiselag, på en god måte. Nå mener vi at det budskapet, om å si at skattenivået skal ligge der det gjør nå, er et godt utgangspunkt for å bake kaken større. Da kan vi også fordele og løse de oppgavene som vi er enig med representanten om at vi må ta tak i.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [09:39:00]: Vi står foran ein periode der vi må gjennom eit omfattande grønt skifte. Vi må ta vare på dei arbeidsplassane som i dag er knytt til olje, og få til ei mjuk landing i ein ny, grøn økonomi. Vi må redusere forskjellane, vi må styrkje velferda, og det å da låse skattenivået gjer det arbeidet mykje vanskelegare. Det vi veit, er at forskjellane i Noreg har auka, fordi dei aller rikaste, denne ein-prosent-gruppa, har kome stadig betre ut av det; dei bidrar med mindre til fellesskapet og sit igjen med stadig større verdiar.

På kva måte ser statsministeren for seg at vi framover skal redusere forskjellane, altså at dei som har dei store inntektene og dei store formuane, bidrar med meir til fellesskapet, og at folk med lågare inntekter, vanlege inntekter, kjem betre ut av det. Det er jo nøkkelen til å få eit samfunn som heng saman, med små forskjellar og med styrkt velferd.

Statsminister Jonas Gahr Støre [09:40:02]: Denne regjeringen har vist at vi, innenfor personer, kan gjøre omprioriteringer som gjør at vi får lettelser for folk med vanlige inntekter. De får lik skatt eller lavere skatt. Åtte av ti har fått det. Det er en helt annen profil enn den forrige regjeringen. Så vi kan fortsatt foreta omprioriteringer innenfor den samlede inntektsskatten som folk i Norge betaler.

Det vi snakker om nå, er bedriftene våre. Jeg tror det er en feil tenkning å si at for å komme oss gjennom det grønne skiftet, gjøre tilpasningene, så er svaret at vi skal skattlegge bedriftene mer. Nå har opposisjonspartiene skapt usikkerhet ved at de varsler at det blir økning i selskapsskatten, den viktigste skatten på investeringer. Vi tror at det budskapet ligger der, at det nivået vi har i dag, er et godt budskap for å planlegge. Så skal vi som fellesskap stille opp gjennom en aktiv næringspolitikk – som også høyresiden motarbeider kraftig – hvor vi står sammen om å støtte opp om de investeringene som skal gjøres for å komme i gang med nye teknologier, nye satsinger, gjennom satsingen på Enova og andre måter hvor fellesskapet stiller opp.

Så et stabilt utgangspunkt for god planlegging for bedriftene våre, det legger vi i vårt programforslag.

Marie Sneve Martinussen (R) [09:41:13]: I forrige uke la regjeringens tannhelseutvalg fram sin rapport, der de slo fast det anatomiske faktum at tennene er en del av kroppen. Det er også mye annet de fant ut, bl.a. at det udekkede tannhelsebehovet i Norge er høyere enn gjennomsnittet i EU, og at fellesnevneren for alle dem som ikke går til tannlegen når man må, ikke handler om diagnose eller alder, men om økonomi.

Anbefalingene fra utvalget var både enstemmige og klare. For det første må man innføre en universell tannhelseordning der befolkningen har rett til nødvendig tannhelsehjelp ved sykdom og skade i munnen på samme måte som ved somatiske og psykiske skader ellers. Nummer to er at man må utvide dagens frikort for helsetjenester til også å omfatte egenandeler for nødvendige tannhelsetjenester.

Vi har nå kunnskapen vi trenger for å lage en ordentlig tannhelsereform som ikke bare handler om alder og diagnose, og som kan bli den neste populære folkereformen. Hvordan planlegger regjeringen å følge opp utvalgets rapport?

Statsminister Jonas Gahr Støre [09:42:19]: Jeg tillater meg: Det er jo spennende, inspirerende og engasjerende å høre Rødts leder si at vi må komme oss på EU-nivå i tannhelse. Det er en EU-tilpasning som representanten er for. Det blir neppe et EØS-relevant tema, men det er godt å strekke seg etter hva andre land gjør.

Denne NOU-en er viktig. Det arbeidet er viktig. Tannhelseutvalget har 40 forslag på 7 forskjellige områder, så vi får nå et faggrunnlag for å gå videre. Vi har med vår budsjettpartner SV gjort viktige tiltak innenfor tannhelse. Jeg tror vi skal sikre gode tannhelsetilbud til hele befolkningen. Det kommer til å komme skritt for skritt. Vi har tatt viktige skritt, bevilget mer penger og utvidet gratistilbud og rabattilbud. Det kommer vi til å fortsette med. Nå kan vi være mer målrettede når vi har dette grundige utvalget i bunnen. Vi vet mer om hvor satsingen skal komme. Vi kommer til å jobbe videre med det og kommer sikkert også til å finne enighet med Rødt på flere punkter.

Sveinung Rotevatn (V) [09:43:30]: Sjølv om tannhelse kanskje ikkje er eit EØS-relevant tema, er klima i høgste grad det. Der ligg regjeringa no solid på etterskot i gjennomføringa av heilt sentralt regelverk på klimaområdet.

Treneringa av fornybardirektivet er godt kjend, men vi er også på etterskot med karbongrensejusteringsmekanismen – eller CBAM, blant vener. Dette er jo ei EU-forordning som i praksis handlar om å innføre ein karbontoll på innføring av industriprodukt for at europeisk industri skal kunne konkurrere på lik linje. Prøveperioden er i gang. Noreg er ikkje med. LO, NHO, Fellesforbundet, Norsk Industri og Fornybar Norge har bedt om at regjeringa skal innføre dette så raskt som mogleg. Utanriksministeren sa til Stortinget i vår:

«Jeg mener at alt tyder på – det er nesten hevet over tvil – at det vil lønne seg for Norge å være på innsiden.»

Då er spørsmålet: Kvifor skjer det ingenting? Kva meiner statsministeren er problemet med dette regelverket, og er det noko anna enn Senterpartiet som står i vegen for å gjennomføre det ein samla norsk industri no ber om?

Statsminister Jonas Gahr Støre [09:44:35]: Vi skal ikke ha noen toll mot Senterpartiet; det kan jeg forsikre om. Regjeringen diskuterer dette spørsmålet grundig, for det er et teknisk og ganske sammensatt spørsmål om toll og hvordan det virker overfor Europa. Jeg mener Norge bør ha mest mulig like regler og spilleregler som det markedet vi handler mest med, nemlig det europeiske markedet, slik at bedriftene kan planlegge ut fra det. Vi er også en del av et større regelverk, et større handelsbilde. Vi er en del av Verdens handelsorganisasjon – hvilke regler virker der?

Jeg kan berolige representanten med at han ikke skal vente lenge på å få en avklaring i det spørsmålet. Vi har brukt tid. Vi har lyttet til de instansene representanten nevnte, som har gitt klare tilbakemeldinger. Det er tilbakemeldinger i begge retninger. Vi har lyttet grundig til dem, og i respekt for dem skal vi gjøre vurderingen ferdig, og så skal vi bekjentgjøre hva regjeringen anbefaler.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [09:45:46]: I 2021 vant statsministeren valget på å love velgerne at klimapolitikken skulle være rammen for regjeringens politikk. Det er den ikke. Fortsatt trumfer oljeleting klimakrisen, regjeringen vedtar motorveier over naturreservater, og Riksrevisjonen sier at statsministeren ikke har kontroll på klimapolitikken. Neste år skriver vi 2025, og det er 5 år til 2030, når norske utslipp skal være redusert med 55 pst. Til nå er utslippene i Norge kuttet med 9 pst. siden 1990. Så jeg håper statsministeren kan svare på hvor mye regjeringen har som mål å kutte i klimagassutslipp i løpet av denne regjeringsperioden. Eller planlegger også denne regjeringen å overlate jobben til neste regjering?

Statsminister Jonas Gahr Støre [09:46:39]: Jeg står veldig ved det jeg sa i 2021. Det jeg sa da, var at klimapolitikk ikke er én sak, men en ramme rundt alle saker. Det betyr at klimaministeren har som sitt ansvarsområde i regjeringen å minne alle statsråder på at de på sine områder må se i retning av teknologiforbedringer, hvor utslippskuttene kan komme, og hvordan vi kan kutte utslipp og skape jobber. Vi ser veldig mange eksempler på det, og vi ser styrket virkemiddelbruk for å bidra til det. Norge gjennomfører kutt i industrien, sammen med resten av Europa. Vi har inngått en klimaallianse med EU, med en lang rekke oppfølginger. Nylig hadde vi et statusmøte for dette samarbeidet, som viser at vi går fram på mange områder. Vi skal gjennomføre kutt i det som vi kalte ikke-kvotepliktig sektor – stadig mer blir kvotepliktig sektor – hvor vi i regjeringen gjennom vår plan og vårt budsjett teller tonn som vi teller kroner. Vi viste veien til 2030 i fjor, og vi kommer til å vise det også i dette statsbudsjettet. Det er en krevende vei, men vi legger iallfall fram en beregning – hvordan vi kan komme til 2030 – for å nå de målene Norge har satt.

Dag-Inge Ulstein (KrF) [09:47:59]: Det er fristende å bruke tiden på den delen av verden som er hardest rammet av konflikt, klimaendringer og økonomisk tilbakegang, som knapt ble nevnt i trontalen, men for å følge opp mye av debatten fra i går, tar jeg opp de mer hjemlige utfordringene.

Vi ser nå en økende bruk av narkotika blant unge. I Ungdata-undersøkelsen fra 2023 oppgir en femtedel av Vg3-elevene i Trøndelag at de har brukt cannabis det siste året. Tall fra Oslo-elevene på Vg3 viser at 17 pst. – 17 pst. – av guttene har brukt kokain det siste året. Med en slik utvikling, der narkotikaen bokstavelig talt flommer inn over oss, til våre barn og unge i bygd og by, trengs det her en klar samlet stemme fra Stortinget, om å si nei til narkotika.

Midt i disse utfordringene går politi og venter på verktøy og virkemidler for å bidra i det viktige forebyggende arbeidet. Man har åpnet politikontorer – som vi må være så ærlige og si at nesten ingen vil ha – uten at det har hatt stor effekt på det forebyggende arbeidet. Så spørsmålet mitt er: Er statsministeren enig i at vi må styrke det forebyggende arbeidet, og når vil det komme verktøy og virkemidler som gir politiet muligheter til å bidra?

Statsminister Jonas Gahr Støre [09:49:08]: La meg først si at svaret på spørsmålet er ja, vi skal styrke det forebyggende arbeidet.

Jeg setter pris på det veldig klare budskapet Kristelig Folkeparti har her. Vi har stått sammen om hovedlinjene, om at vi ikke skal avkriminalisere eller til og med legalisere narkotika, som flere i denne salen ønsker, og jeg tror det er viktig at vi er tydelig på det. Å få et enhetlig storting om det budskapet tror jeg representanten og jeg er enige om, men det ligger det ikke an til at vi får. Desto mer må vi stå sammen om å være veldig tydelig på at de som har problemer med narkotikaavhengig, skal få helsehjelp. De skal ikke fotfølges av politi, de skal tas vare på av velferds- og helsesamfunnet vårt og få gode tilbud. Så må vi være krystallklare på at normen er at narkotika er forbudt. Det er farlig og må bekjempes. Politiet hører med i det. Vi har jobbet grundig med det – og representanten kjenner til rapporten som er lagt fram om politiets virkemidler – og vi kommer om ikke lenge med våre anbefalinger, på både helsesiden og om hvordan politiet kan ha trygghet for å gjøre sin viktige forebyggende innsats.