Presidenten [18:56:15 ]: Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Erlend Svardal Bøe (H) [18:56:48 ] (ordfører for saken): Først
vil jeg takke komiteen for samarbeidet i saken og vise til merknadene
fra de ulike partiene.
For Høyre er ordningen med brukerstyrt personlig
assistanse en viktig ordning, for den gir mennesker mulighet til
yrkesdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig liv. Da Høyre
satt i regjering, innførte vi en lovfestet rett til BPA, sånn at
alle kommunene måtte ha tilbud om det. Etter at vi fikk en lovfesting,
satte vi også ned et utvalg som bl.a. skulle se på forbedringer
i BPA-ordningen. Det utvalget leverte sin rapport i 2021, men vi
ser fortsatt ikke at regjeringen har fulgt opp det i det hele tatt.
Høyre har vært opptatt av at vi må få en stortingsmelding om
BPA fra regjeringen, sånn at det er mulig å få til helhetlige forbedringer
av BPA-ordningen, og at det ikke blir stykkevis og delt med ulike
representantforslag, som f.eks. i den saken vi nå har til behandling.
Når Stortinget gjør klare og tydelige vedtak,
forventer jeg at vi har en regjering som følger opp og leverer på
det Stortinget ber om. Det har ikke regjeringen gjort i denne saken,
verken med det vedtaket som ble gjort i 2023, eller med vedtaket fra
2024.
Høyre støtter en forbedring av BPA-ordningen,
men vi mener det må gjøres helhetlig, ikke stykkevis og delt gjennom ulike
representantforslag.
Marian Hussein (SV) [18:58:35 ] : Brukerstyrt personlig assistanse
er helt avgjørende for at mange med funksjonsnedsettelser skal kunne
leve et fritt og likestilt liv. Det handler om å få praktisk hjelp
til ting andre tar for gitt, som å ha jobb, være sosial, følge opp
sine barn og delta i samfunnet.
Det er viktig å huske at historien bak BPA
var at funksjonshemmede selv krevde en slutt på institusjonslivet
og å få retten til å leve som alle andre, som fullverdige borgere.
Derfor er det ganske provoserende når departementet og politikere
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet snakker om BPA som om det bare
er en måte å organisere kommunale tjenester på. Det blir for nedlatende,
og det viser lite forståelse for hva BPA egentlig er: et verktøy
for likestilling. Det er i hvert fall det SV og organisasjonene
for funksjonshemmede jobber for at det skal bli.
Når man må betale egenandel for å kunne få
hjelp gjennom BPA, blir det i praksis en ekstra skatt – en skatt
på å være funksjonshemmet. Det er ganske bakvendt. Reglene vi diskuterer
nå, sier at folk skal sitte igjen med nok penger til å kunne dekke
egne behov og forsørge familien sin etter at egenandelen er betalt.
Det er uklart hva det egentlig betyr i praksis.
Statsråden mener unntakene for egenbetaling
er gode nok. Jeg er uenig. Det er tydelig at de ikke treffer godt
nok. Egenandelen er fortsatt en ekstra økonomisk byrde for folk som
allerede har nok å stri med. Derfor er det helt nødvendig å sette
grenser for hvor mye kommunene kan kreve i egenbetaling fra folk
med funksjonsnedsettelser. Et viktig og rettferdig første steg er
å øke inntektsgrensen for laveste egenandel til minst tre ganger
grunnbeløpet i folketrygden.
Selv om statsråden mener unntakene for egenbetaling
er gode nok, er de etter mitt syn åpenbart ikke dekkende. Igjen: Egenandelen
for praktisk bistand, og dermed BPA, er direkte, ekstra skattlegging
av funksjonshindrede eller sykdom som rammer skeivt. Det er åpenbart
at det er nødvendig å sette grenser for kommunenes mulighet til
å skattlegge funksjonshindrede og sykdom så voldsomt som enkelte
av dem gjør. Å øke grensen for laveste sats til tre ganger grunnbeløpet
er et viktig og rettferdig første steg.
Med det tar jeg opp forslagene SV er en del
av.
Presidenten [19:01:23 ]: Representanten
Marian Hussein har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Jan Christian Vestre [19:01:41 ] : BPA, brukerstyrt
personlig assistanse, er ikke en egen tjeneste, men en måte å organisere
kommunale helse- og omsorgstjenester på. I praksis er det tjenestene
personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt,
som organiseres som BPA, og egenandelen blir den samme uavhengig
av om tjenestene organiseres som BPA.
Kommunene fastsetter i dag selv regler for
betaling av egenandel for praktisk bistand og opplæring etter helse-
og omsorgstjenesteloven, herunder for BPA, som ikke er til personlig
stell og egenomsorg. Kommunene står imidlertid ikke fritt ved fastsettelse
av disse egenandelene.
Etter forskrift om egenandel for kommunale
helse- og omsorgstjenester skal egenandelen ikke overstige kommunenes
egne utgifter til angjeldende tjeneste. Denne bestemmelsen medfører
at betalingssatsene vil kunne variere noe fra kommune til kommune.
Dette har sin årsak i at kommunene organiserer og drifter disse
tjenestene forskjellig, samtidig som tilgang på personell kan ha
konsekvenser for personalkostnadene. Lokale forhold som geografi
og demografi vil følgelig medføre at de kommunale prisene for disse
tjenestene vil variere.
I forskriften ligger det ytterligere en begrensning
ved at egenandelen ikke kan settes høyere enn at tjenestemottaker beholder
tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som
forsørger. Dette krever at kommunen foretar en individuell vurdering
i hvert enkelt tilfelle for å sikre at tjenestemottakeren har tilstrekkelig
med midler til å kunne forsørge seg selv og dem han eller hun har
forsørgelsesansvar for.
For ordens skyld skal det understrekes at det
ligger en viktig begrensning i forskriften ved at kommunen ikke
kan kreve egenandel for tjenester som er til personlig stell og egenomsorg.
Med personlig stell og egenomsorg menes hjelp til å stå opp og å
legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, av- og påkledning, spising,
nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov. Disse tjenestene
er altså gratis, og sånn bør det også være.
Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt
før særfradrag er under 2 G, skal den samlede egenandelen for disse
tjenestene ikke overstige 240 kr per måned.
Ut fra en samlet vurdering er jeg følgelig
av den oppfatning at vi i dag har en forskrift som på tilstrekkelig
måte skjermer brukeren mot urimelig egenandel og en urimelig økning av
denne.
Presidenten [19:04:21 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 14.
Votering, se torsdag 12. juni