Presidenten [15:58:24 ]: Etter ønske
frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– bli gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå
medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Erling Sande (Sp) [15:58:52 ] : På vegner av saksordføraren,
Nils Bjørke, skal eg helse og takke for samarbeidet i komiteen i
den saka Stortinget no skal handsame. Ho handlar om endringar i
konsesjonslova.
I dag er reine skogeigedomar unnateke priskontroll. No
føreslår regjeringa å gjeninnføre priskontrollen. Forslaget inneber
òg eit forsøk på å presisere når eit selskap med avgrensa ansvar,
vanlegvis eit AS, kan få konsesjon. Vidare blir det føreslått ein
regel for å stimulere til at fleire enn i dag innrettar seg i tråd
med dei samfunnsmessige måla med konsesjonslova.
Lovforslaget tydeleggjer òg statusen til stiftingar
i § 9, noko som er viktig for at ei slik organisasjonsform skal
omtalast på lik linje med selskap med avgrensa ansvar. Det blir
òg gjort enkelte endringar i andre paragrafar, og dette går fram
av innstillinga.
I denne saka er komiteen delt. Eit mindretal
i komiteen ønskjer ikkje dei omtalte lovendringane, og eg legg til
grunn at dei kjem til å argumentere for sitt syn.
Senterpartiet meiner konsesjonslovverket er
svært viktig, og den tida vi står i, gjer dette lovverket endå meir sentralt.
Ein viktig grunnbjelke i forvaltinga av dei store areala våre er
nettopp at jord- og skogeigedomane våre skal ha eit privat, personleg
eigarskap og drivast og forvaltast av dei som bur der. Privat eigedomsrett
er her kopla til plikter, som t.d. personleg buplikt.
Det handlar om langsiktig berekraftig forvalting, men
det handlar om meir enn det. Det handlar om norsk landbruk og norsk
matproduksjon i stort, det handlar om maktfordeling og økonomisk
fordeling, det handlar om at spreidd busetjing, aktivitet og verdiskaping
skal kunne skje i heile Norge, og det handlar om beredskap.
For Senterpartiet er ikkje nasjonal kontroll
med naturressursane og nasjonalt eigarskap nye omgrep. Vi har brukt
desse omgrepa over tid og snakka om dette lenge. I seinare tid kan
ein høyre at fleire representantar brukar desse formuleringane,
òg frå Høgre og Framstegspartiet. Dessverre er det sånn at dette
ikkje blir følgt opp gjennom justering av politiske standpunkt.
Denne innstillinga – og dei politiske programformuleringane til desse
partia – viser til fulle at utgangspunktet til Høgre og Framstegspartiet
er akkurat det same. Dei seier det eigentleg rett ut: Det spelar
inga rolle kven som eig jord, skog, jakt og fiske. Det er det dei
seier. Det er marknaden som skal avgjere det. Eg er veldig glad
for at fleirtalet i denne salen har eit anna syn i denne saka.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Solveig Vitanza (A) [16:01:49 ] : Skogen er en viktig ressurs
for landet vårt. Vi i Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre nasjonalt
og lokalt eierskap til skogen og legge til rette for mest mulig
bærekraftig drift. Personlig og lokalt eierskap til både jorda og
skogen bidrar også til bosetting i distriktene og fordeling av verdiskapingen. Ikke
minst er både skog og utmark viktige ressurser for landbruket vårt.
Når vi gjeninnfører priskontrollen, legger vi til rette for at de
som driver med jordbruk, får bedre tilgang til ikke bare beite og
skogbruk, men også jakt og fiske.
Arbeiderpartiet ønsker å gjeninnføre priskontrollen
for rene skogeiendommer som ble fjernet av den forrige regjeringen
i 2017. Dermed kan vi holde prisene på et nivå som gjør det mulig
for også unge bønder å etablere seg. Dette er nødvendig for rekruttering
og for framtidens matproduksjon.
Priskontroll bidrar til å sikre en forsvarlig
prisutvikling, slik at det er mulig å leve av gårdsdriften. Priskontroll
handler ikke om å stoppe utvikling. Det handler om å hindre spekulasjon,
der kortsiktig profitt og kapitalinteresser kan gå på bekostning
av langsiktig skogforvaltning og viktige samfunnsinteresser. Når
vi gjeninnfører priskontrollen, kan det også bidra til at ressursene på
de rene skogeiendommene forblir i næringen og i lokalt eie.
Det foreslås også endringer som fører til at
det i framtiden overføres færre landbrukseiendommer enn i dag til
selskaper med begrenset ansvar. Regjeringen foreslår her å lovfeste
vurderingstemaet for når et selskap med begrenset ansvar kan få
konsesjon i slike tilfeller.
Jeg ønsker ikke at norske naturressurser skal
eies av noen få. Det kan føre til store sosiale og økonomiske forskjeller
samt ulikhet i hvem som har innflytelse i samfunnet. Skogen og naturområdene
våre er viktig for hele befolkningen, og jeg mener at vi som samfunn
er bedre tjent med at det fordeles på mange, gjerne på lokale hender,
eller at det eies i fellesskap.
I dag er det gode økonomiske resultater for
skogbruket. Med spredt eierskap blir inntektene fra skogen fordelt
til flere av dem som bor i lokalsamfunnene og er aktive i landbruket.
For Arbeiderpartiet handler ikke konsesjonsloven bare
om eiendomsrett. Det handler om å sikre at våre naturressurser brukes
til fellesskapets beste også for framtidige generasjoner.
Lene Westgaard-Halle (H) [16:04:51 ] : Dette forslaget viser
oss at vi har en ny regjering, men vi har de samme gamle prinsippene:
Reversering, reversering og reversering. Dette lovforslaget er et
angrep på eiendomsretten, det er et angrep på investeringslysten,
og det er et angrep på framtidsutsiktene for norsk skognæring.
Regjeringen – og for så vidt Senterpartiet
– snakker varmt om lokalt eierskap, men regjeringen leverer altså et
lovforslag som gjør det dyrere å eie, mer risikabelt og vanskeligere
å vokse, og det gjør de uten at de klarer å dokumentere at det faktisk
finnes et reelt problem som skal løses. I stedet for å styrke distriktene,
svekker de dem. I stedet for å invitere til aktivitet og ansvar,
innfører de kontroll og bidrar til en helt uakseptabel mistenkeliggjøring
av skogeiere.
Dette forslaget tar oss bakover, ikke framover.
Med gjeninnføring av priskontroll og skjerpede regler gjør regjeringen
det vanskeligere å eie, utvikle og forvalte skogeiendom. Det handler
ikke om marked eller ikke marked, som representanten fra Senterpartiet
var inne på; det handler om sunn fornuft og det å faktisk lytte
til skognæringen. Dette er et forslag som først og fremst straffer
unge kjøpere. Det straffer folk som ønsker å investere framtidsrettet
og profesjonelt i skogdrift, og regjeringen viser da til behovet
for kontroll, men de evner altså ikke å vise, eller dokumentere,
at det finnes et reelt problem som må løses.
Siden priskontrollen ble fjernet i 2017, har
vi sett en positiv utvikling i næringen: mer hensiktsmessige eiendommer,
økt rasjonalisering og mer aktivitet. Fraværet av priskontroll har
gitt god omsetning, det har gitt investeringer, og det har gitt
verdiskaping. Regjeringens forslag risikerer altså å reversere dette,
og det sender et signal om at man ikke ønsker vekst, og at man ikke
ønsker investering i distriktene – eller «markedet», som en tidligere
representant kalte det. Det virker også som om regjeringen har glemt
hvem som faktisk driver skog. Det er ikke dette skumle «markedet»,
det er folk med vilje til å satse, det er folk som har driftet og
eid skog i mange år, det er folk har lyst til å utvikle og skape
arbeidsplasser i distriktene. Disse menneskene trenger forutsigbarhet og
eierskapsfrihet, ikke rigid detaljregulering.
Forslaget om å skjerpe konsesjonskravene er
heller ikke spesielt godt begrunnet. Andelen slike eierskap er jo
ganske lav, og det finnes ikke noe bevis for at det går på bekostning
av samfunnsmålene i konsesjonsloven. Tvert imot: Nye eierskapsmodeller
og samarbeid kan styrke skogbruket og gjøre det mer bærekraftig
og mer robust.
Til slutt: Å legge konsesjonsrisikoen på selgeren
og samtidig forby videresalg til nær slekt er unødvendig rigid.
Livet skjer – folk skiller seg, folk arver, folk flytter, folk blir
syke. Et slikt regelverk vil ramme vanlige familier og gjøre hverdagen
vanskelig, uten å kunne løse noe faktisk problem. Vi trenger en
politikk som gir rom for ansvarlig eierskap, som stimulerer til
investering og tar vare på norsk skognæring – som næring, ikke som
museum.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:08:05 ] : Priskontrollen på
skogeiendommer ble opphevet i 2017, og regjeringen foreslår nå nok
en reversering. Hva er årsaken? Jeg kan ikke se at det er dokumentert
at fraværet av priskontroll har hatt negative virkninger for verken skogeiendommenes
bruk eller omsetning, eller for strukturen i eierskapet. Tvert imot
viser utviklingen i etterkant av opphevelsen en positiv tendens
når det gjelder bruksrasjonalisering og effektiv ressursutnyttelse.
Gjennomsnittlig areal og produktivt skogareal på rene skogeiendommer
har økt, og antallet slike eiendommer er redusert. Dette er i tråd
med målet om en mer funksjonell og effektiv eiendomsstruktur.
Forslagets konsekvenser for eiendomsmarkedet
og investeringsvilje er ikke tilstrekkelig vurdert. Fremskrittspartiet
er særlig opptatt av behovet for stabile og forutsigbare rammevilkår
for skogeiere og aktører i verdikjeden for skog og tre. Hyppige
endringer i konsesjonsregelverket kan skape usikkerhet og føre til
at eiendomsoverdragelser utsettes, noe som kan ha negative effekter
for både eierskifter, investeringer og næringsutvikling i distriktene.
Priskontroll kan føre til at eiendomsmarkedet
ikke fungerer hensiktsmessig ved at prisene ikke gjenspeiler faktisk
verdi og eiendommens avkastningsevne. Dette svekker insentivene
til både salg og investeringer. I tillegg vil priskontrollen ramme
de mest aktive og profesjonelle skogeierne som ønsker å utvikle
sin næring, samtidig som den favoriserer passive eierskap.
Fremskrittspartiet vil gå imot forslaget om
å gjeninnføre priskontroll på rene skogeiendommer, og stiller seg
også kritisk til deler av de øvrige forslagene, særlig fordi de
svekker forutsigbarhet, fleksibilitet og eiendomsrett uten tilstrekkelig
begrunnelse eller dokumentert effekt. Så vi kommer til å stemme
imot hele forslaget.
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [16:10:55 ] : Norge har blitt
et rikt land fordi vi i fellesskap har tatt kloke valg for å sørge
for at naturressursene våre eies av innbyggere i Norge, enten i
fellesskap eller lokalt. Det er historien i denne salen om at vi
sørget for at vi skal eie vannkraften sammen, og den rikdommen den
har gitt oss, det er historien om å forvalte olje- og gassressurser
i Nordsjøen til fellesskapets beste. Det er det samme prinsippet
som vi i dag diskuterer her i salen, når vi skal sørge for at skogen
skal eies av norske eiere og lokale eiere.
Forslagene om å ha priskontroll på rene skogeiendommer
og å sørge for at vi får mindre av uønskede tilpasninger til regelverket
når det gjelder selskaper med begrenset ansvar og stiftelser, er
en felles rød tråd i å sikre det norske eierskapet og fordelingen
av naturressursene. Hvis en skogeiendom har en pris som er høyere enn
muligheten for avkastning, kan det føre til at skogeiendommer selges
ut av landbruksnæringen. Vi i Arbeiderparti-regjeringen mener at
det bør legges til rette for at skogeiendommer også brukes som en
næringsmulighet for landbrukseiendommer. De prinsippene vi bygger
på i dette lovforslaget, med konsesjon for rene skogeiendommer,
er bygd på de samme prinsippene som gjelder for landbrukseiendommer
generelt.
Personlig eierskap til jorden og skogen bidrar
til bosetting i hele landet – og ikke minst fordeling av verdiskapingen.
Vi forvalter en stolt tradisjon i Norge som er veldig annerledes
enn den vi ser i land som vi eksempelvis finner i Sør-Amerika, der
det er noen få personer og selskaper som eier mye større deler av
landarealene. En slik utvikling vil vi ikke ha i Norge. Tvert imot:
Vi vil sørge for at de rike naturressursene kommer det brede lag av
befolkningen til gode.
Det har vært hevdet her fra enkelte talere
fra Høyre og Fremskrittspartiet at det ikke skal være et behov for
å gjøre lovforbedringer. Til det vil jeg si at det under høyreregjeringen
eksempelvis var et 600 km² stort naturområde i Trøndelag som ble
solgt til LAM Land- und Forstwirtschaft, som er en tysk aksjestiftelse.
Det er nettopp de sakene som det er viktig å få fram i lyset, for
da er det ikke lenger lokalbefolkningen i Norge som nødvendigvis
har tilgang til jakt, tilgang til å kunne være med og bestemme hvordan
de naturområdene skal brukes. Det mener vi er et demokratisk spørsmål
som lokalsamfunnet og Stortinget bør være med og bestemme.
Presidenten [16:13:56 ]: Det blir replikkordskifte.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:14:07 ] : Formålet med konsesjonsloven
er å sikre slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for
samfunnet. Det bærende prinsippet er personlig, privat eiendomsrett
med tilhørende plikter, altså eiendomsrett og eiendomsplikt. Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har stått last og brast om det gjennom de tidene
jeg har oversikt over.
Dersom det skal gis konsesjon til aksjeselskaper
ved erverv av landbrukseiendom, er det ikke mulig å kreve plikter,
eksempelvis personlig boplikt. I Hurdalsplattformen heter det at
en skal nekte aksjeselskap konsesjon på eiendommer som er underlagt
boplikt.
Lovforslaget vi nå behandler, beholder § 9
tredje ledd, en lite brukt unntaksbestemmelse, hvor det kan gis konsesjon
til selskaper med begrenset ansvar.
Mitt spørsmål er: Den formuleringen som vi
nå får i § 9 tredje ledd – innebærer det en liberalisering eller
en innstramming i mulighetene for aksjeselskaper til å få konsesjon?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [16:15:16 ] : Svaret er at
det innebærer en innstramming.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:15:22 ] : Det er betryggende å
høre, for det følger opp den lange linja vi har i politikken, nemlig
at vi har et personlig, privat eierskap koblet sammen med plikter.
Vi vet at det er mange aksjeselskaper som ønsker å kjøpe opp deler
av Norge, for landbrukseiendommene er i praksis basisen for Norge utenfor
byene.
Jeg forstår statsråden slik at det blir færre
aksjeselskaper som får konsesjon med den presiseringen som nå er
gitt. Er det korrekt?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [16:16:03 ] : Ja, det er formålet
at det ikke skal være kurant for selskaper med begrenset ansvar
å få konsesjon.
Presidenten [16:16:13 ]: Da er replikkordskiftet over.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Erling Sande (Sp) [16:16:29 ] : Eg hadde lyst til å nytte høvet
til å utfordre Høgre og Framstegspartiet, og særleg etter representanten
Westgaard-Halles innlegg, på spørsmålet kring nettopp konsesjonslov
og det regelverket og dei verktøya vi har for å sikre at areala
våre blir drivne og forvalta av dei som bur der, og for å sikre desentralisert
eigarskap, verdiskaping og spreidd busetting.
Priskontroll er jo eitt av dei verktøya vi
har, og hadde det vore slik at Framstegspartiet og Høgre hadde ei anna
innretning på dette eine verktøyet, og at det var det vi diskuterte
i stort i denne saka, då hadde det vore éin ting. Sanninga er jo
at Framstegspartiet og Høgre ikkje ønskjer desse verktøya. Difor
hadde eg tenkt å utfordre dei direkte i denne salen til å svare
på spørsmålet: Er det eit mål for Høgre og Framstegspartiet at vi
skal ha eit nasjonalt eigarskap til jord- og skogressursane våre? Spelar
det noka rolle for Framstegspartiet og Høgre om ressursar som jakt
og fiske er kontrollert, eigd og forvalta av dei som bur i områda
der desse ressursane finst, eller om det er eigd av nokon i andre
delar av landet eller i andre delar av Europa? Og ser ikkje Høgre
og Framstegspartiet at i den tida vi lever i, er det nettopp ein
stor fordel med eit spreitt norsk eigarskap og busetjing på desse store
areala våre?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:18:28 ] : Etter innlegget fra
representanten Westgaard-Halle fra Høyre er det behov for å tilbakedrive
en rekke feilaktige påstander.
Representanten sa at det var et angrep på eiendomsretten.
Det er det stikk motsatte. Det er en styrking av eiendomsretten
ved at vi styrker det personlige, private eierskapet som vi kan
ha plikter på. Det har en langt større oppslutning i Norge, som
i andre land, enn et eierskap uten plikter.
Representanten sa at det blir dyrere å eie.
Nei, dette systemet gjør at det blir billigere å eie landbrukseiendommer,
fordi vi har en offentlig kontroll.
Representanten sa at det styrker ikke distriktene. Helt
feil – forslaget styrker distriktene fordi flere folk blir bosatt
på eiendommene, og dermed får man et større befolkningsgrunnlag.
Hvorfor skal en bo i et distrikt hvis landbrukseiendommene der ikke
skal gi grunnlag for bosetting? Det er mye vanskeligere å få grunnlag
for bosetting hvis en bare har en tomt eller en leilighet.
Representanten sa at vi tar oss bakover. Nei,
vi tar oss framover i forhold til det vi står overfor nå i samfunnet.
Det er jo å fordele makt og myndighet til flere. Forslaget gir nettopp
det grunnlaget. Det er et framtidsrettet forslag. Hadde dette vært
politikken i Sør-Europa, så hadde vi ikke hatt de problemene der
med manglende tillit og konflikter ved at man fordelte verdiene
på en mye bedre måte, som vi har tradisjon for.
Representanten sa at det gir kontroll. Ja,
det gir kontroll. Markedskreftene må kontrolleres. Markedskreftene
må styres.
Representanten sa at det var et reelt problem
som måtte løses, og at det liksom ikke var noe problem. Det som
er det reelle problemet, er at det er for lite bosetting, for få
mennesker som finner det interessant å drive disse eiendommene.
Det er det som er hele formålet med dette, og det problemet blir
løst med det som her blir gjort.
Jeg er klar over at de som ønsker at en skal
kapitalisere landbrukseiendommene og se på det som kapitalobjekter,
ser på dette som et problem. Ja, de ser på det som er et problem,
og den verdikonflikten blir avgjort her i Stortinget. Jeg er veldig
takknemlig for at det er et breit flertall som står på rett side.
Dette er ikke noen rigid eiendomsregulering. Det er enkle pliktprinsipper som
er dypt forankret i det norske samfunnet, og som vi fortsatt skal
hegne om og forvalte på beste måte. Og jeg er veldig glad for å
delta i en allianse som står i den tradisjonen – ikke i Høyres tradisjon,
som sier at det er fritt fram for hvem som helst til å eie, og da
blir det den sterkeste som svekker dem som driver eiendommene.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:21:41 ] : Det er i dag svært
få landbrukseiendommer som eies av selskaper med begrenset ansvar.
Det er derfor heller ikke dokumentert et faktisk behov for å innskjerpe.
Her har regjeringen og Senterpartiet, ja, det er jo ikke et problem, men
de har funnet noe de skal løse, som ikke er et problem. Når regjeringen
samtidig uttrykker at forslagene ikke får økonomiske eller administrative
konsekvenser, samtidig som det omtales som innstramming, etterlatter
det et nokså uklart bilde av hensikten med forslaget.
Jeg må bare si at vi er veldig kritisk til
forslagene om at konsesjonsrisikoen skal ligge fullt ut på selger,
og at det skal innføres et forbud mot videresalg til nær familie i
tilfeller der konsesjon ikke kan gis. Det vil være lite hensiktsmessig.
I mange tilfeller vil en selger ha begrenset påvirkning på utfallet
av konsesjonsbehandlingen, og det å legge all risiko på selger kan
føre til usikkerhet og unødvendig belastning, særlig ved f.eks.
samlivsbrudd eller andre økonomisk sårbare situasjoner.
Tilsvarende mener Fremskrittspartiet at forslaget om
et salgsforbud til nær familie framstår som et unødig, inngripende
tiltak. Det er ikke dokumentert at dagens praksis skaper et systematisk
problem som krever vidtrekkende regulering. Dette er kun en reell
reversering av den omleggingen som ble gjort i 2017.
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [16:23:52 ] : Jeg tok ordet
fordi det var behov for å kommentere representanten Strifeldts påstand
om at regjeringen ikke hadde noen saklig grunn til å fremme forslag
om denne lovendringen. Som jeg fortalte om i mitt innlegg, var det eksempelvis
det store skogområdet i Trøndelag på 600 km² som ble solgt til utenlandske
oppkjøpere. Det er et eksempel som vi tar tak i med denne loven,
for å sørge for at lokaldemokratiet skal kunne delta i beslutninger
om hvem som skal eie så store og viktige naturområder i sine nærområder,
men også at det er et nasjonalt viktig spørsmål.
Så var det en påstand fra representanten Westgaard-Halle
om at det ble dyrere å eie skogeiendommer. Poenget med loven er
jo det stikk motsatte, at det blir en rimeligere inngangsbillett
for dem som eksempelvis driver jordbruk, er unge og ønsker å tilegne
seg en liten skogeiendom i tillegg til driften de har med eksempelvis korn
eller husdyr fra før. Derfor er også påstanden eller bildet som
representanten Westgaard-Halle tegnet, om at hele skogbruket ikke
var positiv til denne lovendringen, feil.
Norges Bondelag, med sin juridiske avdeling,
har jobbet med innspill til dette temaet over lengre tid, og det
er også en organisasjon som driver og representerer personer med
aktivt skogbruk. Skogbruket er også en del av norsk landbruk. Landbruk
består av både skogbruk og jordbruk, og vi må huske at kombinasjonsdriften
er viktig for mange. Det er også slik at når regjeringen ønsker
å legge til rette for at gårdbrukere skal kunne ha dyr ute på beite,
kan dette lovforslaget være med på å dempe konflikter, fordi personer
som skal ha dyr på utmark, er de samme som kan forvalte de samme
eiendommene og høste verdiskaping fra både matproduksjon og skogsdrift.
Denne loven har mange gode intensjoner, og
vi har fra regjeringens side møtt flere eksempler på innspill og konkrete
tilfeller der folk som driver aktivt jordbruk, har sagt at det er
viktig å kunne skaffe seg en skogeiendom ved siden av, fordi det
er en helhet i deres drift på gården, og det understøtter også matproduksjonen.
P
er Olaf Lundteigen (Sp) [16:26:39 ] : I merknadene i innstillinga
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre står det at disse medlemmer
mener at
«forslaget om salgsforbud til nær familie
fremstår som et unødig inngripende tiltak, og det er ikke dokumentert
at dagens praksis skaper et systematisk problem som krever så vidtrekkende
regulering.»
Representanten Strifeldt kom inn på dette og
sa at det ikke var noe behov for å ha et sånt forhold, altså forbud
mot videresalg i nær familie, dersom konsesjon ikke gis.
Jeg er veldig glad for at det nå blir klargjort.
Hvis representanten Strifeldt hadde hatt nær kontakt med de juridiske
miljøene på eiendomsforvaltningssiden, ville han ganske med en gang
fått klar beskjed om at det er et smutthull her som en har utnyttet
kreativt. Vi har en rekke eksempler på at kjøpere går inn i et kjøp
med interesse for å betale en høy pris, en får ikke konsesjon, og så
overdrar den som skulle kjøpe, retten til å kjøpe eiendommen til
en nær slektning til en lavere pris. Da har en jo kontakt med selger
og får i virkeligheten tak i eiendommen.
Når en nå legger opp til å stoppe den praksisen,
er jeg veldig, veldig glad for det. Det er så mye kreativitet ute
og går på dette området at det at Stortinget nå er på hugget og
strammer inn, er forbilledlig bra. Det er trist at alliansen Høyre,
Fremskrittspartiet og Venstre står for en sånn linje som de gjør,
men det er jo det som er de tre partienes linje i eiendomsrettspolitikken.
Jeg håper de som er opptatt av et jordbruk
og et landbruk som har en spredt eiendomsstruktur, et spredt eierskap
og et eierskap med plikter, merker seg hva som skjer her i salen
i dag. Dette er et område som er så viktig for framtiden – at vi
har et eiendomsrettsregelverk som sikrer personlig, privat eierskap
med plikter, og hvor muligheten til å trikse og sjonglere blir redusert.
Jeg er svært takknemlig for regjeringas innsats på dette punktet.
Lene Westgaard-Halle (H) [16:29:45 ] : Jeg håper folk merker
seg dette, sa representanten Lundteigen. Ja, det håper jeg også.
Jeg håper folk merker seg at Senterpartiet ikke lytter til skognæringen.
Det er det jeg håper folk merker seg.
Dette skal sikre bosettingen i distriktet,
sier Senterpartiet. Priskontroll skal sørge for at folk bor på bygda. Da
lurer jeg på om Senterpartiet kan redegjøre for hvordan det gikk
med den bosettingen da vi hadde priskontroll sist. Hvis Senterpartiet
ikke husker det, kan jeg fortelle dem det: Det gikk ikke spesielt
bra. Vi hadde sentralisering da, og vi har sentralisering nå.
Jeg hører at statsråden har snakket med Bondelaget om
dette, og det er fint, det er kjempefint, men det er sikkert også
en fordel å snakke med skogeierne.
Senterpartiet sier at dette vil sikre desentralisert
eierskap, men løsningene deres gir ikke desentralisert eierskap,
det gir økt statlig kontroll, økt byråkrati og altså priskontroll.
Det betyr faktisk ikke noe om de som eier skogen, bor 5 eller 50 km
fra skogen. Det det dreier seg om, er at man har folk som eier skogen,
som driver aktivt eierskap, som vil investere, og som vil utvikle
skogen sin. Hvor de bor hen, er jo ikke poenget. Vi trenger aktive
eiere, vi trenger eiere som vil noe. Vi trenger å slutte å detaljstyre
norsk skog fra Oslo.
Presidenten [16:30:48 ]: Representanten
Erling Sande har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, avgrenset til 1 minutt.
Erling Sande (Sp) [16:31:20 ] : Eg stilte nokre enkle spørsmål
til Høgre og Framstegspartiet: Spelar det noka rolle at områda rundt
om i landet er drivne og forvalta av dei som bur der? Er det eit
mål for Høgre og Framstegspartiet å ha nasjonalt eigarskap til jord
og skog? Spelar det noka rolle om ressursar som jakt og fiske er eigde
og kontrollerte av dei som bur i områda der desse ressursane finst?
Det er ikkje mykje svar å få på desse spørsmåla,
så ein må anta at det er likegyldig for Framstegspartiet og Høgre
kven som eig og kontrollerer områda og ressursane. Det er eit utdatert
standpunkt i vår tid, og eg trur ikkje det norske folket er likegyldig
til det. Eg trur ikkje folk rundt om i landet er likegyldige til
det. Eg trur heller ikkje Framstegspartiet og Høgre sine medlemer
rundt om i landet er likegyldige til det, og det er kanskje difor Høgre
og Framstegspartiet vel ikkje å svare på desse spørsmåla.
Presidenten [16:32:21 ]: Representanten
Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, avgrenset til 1 minutt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:32:39 ] : Det er riktig at det
ble sentralisert før, og det blir sentralisert nå. Det viser bare
at virkemidlene er for svake, for det er utrolig mange ungdommer
som vil bo og virke på bygda, og eiendomsrett til landbruksarealer
er et av de viktigste virkemidlene her.
Westgaard-Halle sier at det ikke er viktig
om det er 5 eller 50 km fra skogen der en bor. Nei, det er Høyre
i et nøtteskall. Fjerneierskap er helt greit for Høyre. Det å ha et
nært forhold til skogen, lære om skogen, lære om skogskjøtsel, lære
om det som er der, fordrer en nærhet. Det fordrer en deltakelse
i lokalsamfunnet. Det viser på en prikk forskjellen mellom Senterpartiet
og Høyre. Vi ønsker et næreierskap, et personlig, privat eierskap
med plikter.
Dette er ikke noen detaljstyring, det er rammestyring.
Det er enkle prinsipper som man skal forholde seg til. Personlig,
privat eierskap med plikter er gull verdt.
Presidenten [16:32:57 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se tirsdag 20. mai