Stortinget - Møte torsdag den 15. mai 2025 *

Dato: 15.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 257 L (2024–2025), jf. Prop. 66 L (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 9 [15:58:06]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i konsesjonsloven (priskontroll på skogeiendommer, konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser m.m.) (Innst. 257 L (2024–2025), jf. Prop. 66 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Erling Sande (Sp) []: På vegner av saksordføraren, Nils Bjørke, skal eg helse og takke for samarbeidet i komiteen i den saka Stortinget no skal handsame. Ho handlar om endringar i konsesjonslova.

I dag er reine skogeigedomar unnateke priskontroll. No føreslår regjeringa å gjeninnføre priskontrollen. Forslaget inneber òg eit forsøk på å presisere når eit selskap med avgrensa ansvar, vanlegvis eit AS, kan få konsesjon. Vidare blir det føreslått ein regel for å stimulere til at fleire enn i dag innrettar seg i tråd med dei samfunnsmessige måla med konsesjonslova.

Lovforslaget tydeleggjer òg statusen til stiftingar i § 9, noko som er viktig for at ei slik organisasjonsform skal omtalast på lik linje med selskap med avgrensa ansvar. Det blir òg gjort enkelte endringar i andre paragrafar, og dette går fram av innstillinga.

I denne saka er komiteen delt. Eit mindretal i komiteen ønskjer ikkje dei omtalte lovendringane, og eg legg til grunn at dei kjem til å argumentere for sitt syn.

Senterpartiet meiner konsesjonslovverket er svært viktig, og den tida vi står i, gjer dette lovverket endå meir sentralt. Ein viktig grunnbjelke i forvaltinga av dei store areala våre er nettopp at jord- og skogeigedomane våre skal ha eit privat, personleg eigarskap og drivast og forvaltast av dei som bur der. Privat eigedomsrett er her kopla til plikter, som t.d. personleg buplikt.

Det handlar om langsiktig berekraftig forvalting, men det handlar om meir enn det. Det handlar om norsk landbruk og norsk matproduksjon i stort, det handlar om maktfordeling og økonomisk fordeling, det handlar om at spreidd busetjing, aktivitet og verdiskaping skal kunne skje i heile Norge, og det handlar om beredskap.

For Senterpartiet er ikkje nasjonal kontroll med naturressursane og nasjonalt eigarskap nye omgrep. Vi har brukt desse omgrepa over tid og snakka om dette lenge. I seinare tid kan ein høyre at fleire representantar brukar desse formuleringane, òg frå Høgre og Framstegspartiet. Dessverre er det sånn at dette ikkje blir følgt opp gjennom justering av politiske standpunkt. Denne innstillinga – og dei politiske programformuleringane til desse partia – viser til fulle at utgangspunktet til Høgre og Framstegspartiet er akkurat det same. Dei seier det eigentleg rett ut: Det spelar inga rolle kven som eig jord, skog, jakt og fiske. Det er det dei seier. Det er marknaden som skal avgjere det. Eg er veldig glad for at fleirtalet i denne salen har eit anna syn i denne saka.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Solveig Vitanza (A) []: Skogen er en viktig ressurs for landet vårt. Vi i Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre nasjonalt og lokalt eierskap til skogen og legge til rette for mest mulig bærekraftig drift. Personlig og lokalt eierskap til både jorda og skogen bidrar også til bosetting i distriktene og fordeling av verdiskapingen. Ikke minst er både skog og utmark viktige ressurser for landbruket vårt. Når vi gjeninnfører priskontrollen, legger vi til rette for at de som driver med jordbruk, får bedre tilgang til ikke bare beite og skogbruk, men også jakt og fiske.

Arbeiderpartiet ønsker å gjeninnføre priskontrollen for rene skogeiendommer som ble fjernet av den forrige regjeringen i 2017. Dermed kan vi holde prisene på et nivå som gjør det mulig for også unge bønder å etablere seg. Dette er nødvendig for rekruttering og for framtidens matproduksjon.

Priskontroll bidrar til å sikre en forsvarlig prisutvikling, slik at det er mulig å leve av gårdsdriften. Priskontroll handler ikke om å stoppe utvikling. Det handler om å hindre spekulasjon, der kortsiktig profitt og kapitalinteresser kan gå på bekostning av langsiktig skogforvaltning og viktige samfunnsinteresser. Når vi gjeninnfører priskontrollen, kan det også bidra til at ressursene på de rene skogeiendommene forblir i næringen og i lokalt eie.

Det foreslås også endringer som fører til at det i framtiden overføres færre landbrukseiendommer enn i dag til selskaper med begrenset ansvar. Regjeringen foreslår her å lovfeste vurderingstemaet for når et selskap med begrenset ansvar kan få konsesjon i slike tilfeller.

Jeg ønsker ikke at norske naturressurser skal eies av noen få. Det kan føre til store sosiale og økonomiske forskjeller samt ulikhet i hvem som har innflytelse i samfunnet. Skogen og naturområdene våre er viktig for hele befolkningen, og jeg mener at vi som samfunn er bedre tjent med at det fordeles på mange, gjerne på lokale hender, eller at det eies i fellesskap.

I dag er det gode økonomiske resultater for skogbruket. Med spredt eierskap blir inntektene fra skogen fordelt til flere av dem som bor i lokalsamfunnene og er aktive i landbruket.

For Arbeiderpartiet handler ikke konsesjonsloven bare om eiendomsrett. Det handler om å sikre at våre naturressurser brukes til fellesskapets beste også for framtidige generasjoner.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Dette forslaget viser oss at vi har en ny regjering, men vi har de samme gamle prinsippene: Reversering, reversering og reversering. Dette lovforslaget er et angrep på eiendomsretten, det er et angrep på investeringslysten, og det er et angrep på framtidsutsiktene for norsk skognæring.

Regjeringen – og for så vidt Senterpartiet – snakker varmt om lokalt eierskap, men regjeringen leverer altså et lovforslag som gjør det dyrere å eie, mer risikabelt og vanskeligere å vokse, og det gjør de uten at de klarer å dokumentere at det faktisk finnes et reelt problem som skal løses. I stedet for å styrke distriktene, svekker de dem. I stedet for å invitere til aktivitet og ansvar, innfører de kontroll og bidrar til en helt uakseptabel mistenkeliggjøring av skogeiere.

Dette forslaget tar oss bakover, ikke framover. Med gjeninnføring av priskontroll og skjerpede regler gjør regjeringen det vanskeligere å eie, utvikle og forvalte skogeiendom. Det handler ikke om marked eller ikke marked, som representanten fra Senterpartiet var inne på; det handler om sunn fornuft og det å faktisk lytte til skognæringen. Dette er et forslag som først og fremst straffer unge kjøpere. Det straffer folk som ønsker å investere framtidsrettet og profesjonelt i skogdrift, og regjeringen viser da til behovet for kontroll, men de evner altså ikke å vise, eller dokumentere, at det finnes et reelt problem som må løses.

Siden priskontrollen ble fjernet i 2017, har vi sett en positiv utvikling i næringen: mer hensiktsmessige eiendommer, økt rasjonalisering og mer aktivitet. Fraværet av priskontroll har gitt god omsetning, det har gitt investeringer, og det har gitt verdiskaping. Regjeringens forslag risikerer altså å reversere dette, og det sender et signal om at man ikke ønsker vekst, og at man ikke ønsker investering i distriktene – eller «markedet», som en tidligere representant kalte det. Det virker også som om regjeringen har glemt hvem som faktisk driver skog. Det er ikke dette skumle «markedet», det er folk med vilje til å satse, det er folk som har driftet og eid skog i mange år, det er folk har lyst til å utvikle og skape arbeidsplasser i distriktene. Disse menneskene trenger forutsigbarhet og eierskapsfrihet, ikke rigid detaljregulering.

Forslaget om å skjerpe konsesjonskravene er heller ikke spesielt godt begrunnet. Andelen slike eierskap er jo ganske lav, og det finnes ikke noe bevis for at det går på bekostning av samfunnsmålene i konsesjonsloven. Tvert imot: Nye eierskapsmodeller og samarbeid kan styrke skogbruket og gjøre det mer bærekraftig og mer robust.

Til slutt: Å legge konsesjonsrisikoen på selgeren og samtidig forby videresalg til nær slekt er unødvendig rigid. Livet skjer – folk skiller seg, folk arver, folk flytter, folk blir syke. Et slikt regelverk vil ramme vanlige familier og gjøre hverdagen vanskelig, uten å kunne løse noe faktisk problem. Vi trenger en politikk som gir rom for ansvarlig eierskap, som stimulerer til investering og tar vare på norsk skognæring – som næring, ikke som museum.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Priskontrollen på skogeiendommer ble opphevet i 2017, og regjeringen foreslår nå nok en reversering. Hva er årsaken? Jeg kan ikke se at det er dokumentert at fraværet av priskontroll har hatt negative virkninger for verken skogeiendommenes bruk eller omsetning, eller for strukturen i eierskapet. Tvert imot viser utviklingen i etterkant av opphevelsen en positiv tendens når det gjelder bruksrasjonalisering og effektiv ressursutnyttelse. Gjennomsnittlig areal og produktivt skogareal på rene skogeiendommer har økt, og antallet slike eiendommer er redusert. Dette er i tråd med målet om en mer funksjonell og effektiv eiendomsstruktur.

Forslagets konsekvenser for eiendomsmarkedet og investeringsvilje er ikke tilstrekkelig vurdert. Fremskrittspartiet er særlig opptatt av behovet for stabile og forutsigbare rammevilkår for skogeiere og aktører i verdikjeden for skog og tre. Hyppige endringer i konsesjonsregelverket kan skape usikkerhet og føre til at eiendomsoverdragelser utsettes, noe som kan ha negative effekter for både eierskifter, investeringer og næringsutvikling i distriktene.

Priskontroll kan føre til at eiendomsmarkedet ikke fungerer hensiktsmessig ved at prisene ikke gjenspeiler faktisk verdi og eiendommens avkastningsevne. Dette svekker insentivene til både salg og investeringer. I tillegg vil priskontrollen ramme de mest aktive og profesjonelle skogeierne som ønsker å utvikle sin næring, samtidig som den favoriserer passive eierskap.

Fremskrittspartiet vil gå imot forslaget om å gjeninnføre priskontroll på rene skogeiendommer, og stiller seg også kritisk til deler av de øvrige forslagene, særlig fordi de svekker forutsigbarhet, fleksibilitet og eiendomsrett uten tilstrekkelig begrunnelse eller dokumentert effekt. Så vi kommer til å stemme imot hele forslaget.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Norge har blitt et rikt land fordi vi i fellesskap har tatt kloke valg for å sørge for at naturressursene våre eies av innbyggere i Norge, enten i fellesskap eller lokalt. Det er historien i denne salen om at vi sørget for at vi skal eie vannkraften sammen, og den rikdommen den har gitt oss, det er historien om å forvalte olje- og gassressurser i Nordsjøen til fellesskapets beste. Det er det samme prinsippet som vi i dag diskuterer her i salen, når vi skal sørge for at skogen skal eies av norske eiere og lokale eiere.

Forslagene om å ha priskontroll på rene skogeiendommer og å sørge for at vi får mindre av uønskede tilpasninger til regelverket når det gjelder selskaper med begrenset ansvar og stiftelser, er en felles rød tråd i å sikre det norske eierskapet og fordelingen av naturressursene. Hvis en skogeiendom har en pris som er høyere enn muligheten for avkastning, kan det føre til at skogeiendommer selges ut av landbruksnæringen. Vi i Arbeiderparti-regjeringen mener at det bør legges til rette for at skogeiendommer også brukes som en næringsmulighet for landbrukseiendommer. De prinsippene vi bygger på i dette lovforslaget, med konsesjon for rene skogeiendommer, er bygd på de samme prinsippene som gjelder for landbrukseiendommer generelt.

Personlig eierskap til jorden og skogen bidrar til bosetting i hele landet – og ikke minst fordeling av verdiskapingen. Vi forvalter en stolt tradisjon i Norge som er veldig annerledes enn den vi ser i land som vi eksempelvis finner i Sør-Amerika, der det er noen få personer og selskaper som eier mye større deler av landarealene. En slik utvikling vil vi ikke ha i Norge. Tvert imot: Vi vil sørge for at de rike naturressursene kommer det brede lag av befolkningen til gode.

Det har vært hevdet her fra enkelte talere fra Høyre og Fremskrittspartiet at det ikke skal være et behov for å gjøre lovforbedringer. Til det vil jeg si at det under høyreregjeringen eksempelvis var et 600 km² stort naturområde i Trøndelag som ble solgt til LAM Land- und Forstwirtschaft, som er en tysk aksjestiftelse. Det er nettopp de sakene som det er viktig å få fram i lyset, for da er det ikke lenger lokalbefolkningen i Norge som nødvendigvis har tilgang til jakt, tilgang til å kunne være med og bestemme hvordan de naturområdene skal brukes. Det mener vi er et demokratisk spørsmål som lokalsamfunnet og Stortinget bør være med og bestemme.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Formålet med konsesjonsloven er å sikre slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Det bærende prinsippet er personlig, privat eiendomsrett med tilhørende plikter, altså eiendomsrett og eiendomsplikt. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har stått last og brast om det gjennom de tidene jeg har oversikt over.

Dersom det skal gis konsesjon til aksjeselskaper ved erverv av landbrukseiendom, er det ikke mulig å kreve plikter, eksempelvis personlig boplikt. I Hurdalsplattformen heter det at en skal nekte aksjeselskap konsesjon på eiendommer som er underlagt boplikt.

Lovforslaget vi nå behandler, beholder § 9 tredje ledd, en lite brukt unntaksbestemmelse, hvor det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar.

Mitt spørsmål er: Den formuleringen som vi nå får i § 9 tredje ledd – innebærer det en liberalisering eller en innstramming i mulighetene for aksjeselskaper til å få konsesjon?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Svaret er at det innebærer en innstramming.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er betryggende å høre, for det følger opp den lange linja vi har i politikken, nemlig at vi har et personlig, privat eierskap koblet sammen med plikter. Vi vet at det er mange aksjeselskaper som ønsker å kjøpe opp deler av Norge, for landbrukseiendommene er i praksis basisen for Norge utenfor byene.

Jeg forstår statsråden slik at det blir færre aksjeselskaper som får konsesjon med den presiseringen som nå er gitt. Er det korrekt?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Ja, det er formålet at det ikke skal være kurant for selskaper med begrenset ansvar å få konsesjon.

Presidenten []: Da er replikkordskiftet over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Erling Sande (Sp) []: Eg hadde lyst til å nytte høvet til å utfordre Høgre og Framstegspartiet, og særleg etter representanten Westgaard-Halles innlegg, på spørsmålet kring nettopp konsesjonslov og det regelverket og dei verktøya vi har for å sikre at areala våre blir drivne og forvalta av dei som bur der, og for å sikre desentralisert eigarskap, verdiskaping og spreidd busetting.

Priskontroll er jo eitt av dei verktøya vi har, og hadde det vore slik at Framstegspartiet og Høgre hadde ei anna innretning på dette eine verktøyet, og at det var det vi diskuterte i stort i denne saka, då hadde det vore éin ting. Sanninga er jo at Framstegspartiet og Høgre ikkje ønskjer desse verktøya. Difor hadde eg tenkt å utfordre dei direkte i denne salen til å svare på spørsmålet: Er det eit mål for Høgre og Framstegspartiet at vi skal ha eit nasjonalt eigarskap til jord- og skogressursane våre? Spelar det noka rolle for Framstegspartiet og Høgre om ressursar som jakt og fiske er kontrollert, eigd og forvalta av dei som bur i områda der desse ressursane finst, eller om det er eigd av nokon i andre delar av landet eller i andre delar av Europa? Og ser ikkje Høgre og Framstegspartiet at i den tida vi lever i, er det nettopp ein stor fordel med eit spreitt norsk eigarskap og busetjing på desse store areala våre?

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Etter innlegget fra representanten Westgaard-Halle fra Høyre er det behov for å tilbakedrive en rekke feilaktige påstander.

Representanten sa at det var et angrep på eiendomsretten. Det er det stikk motsatte. Det er en styrking av eiendomsretten ved at vi styrker det personlige, private eierskapet som vi kan ha plikter på. Det har en langt større oppslutning i Norge, som i andre land, enn et eierskap uten plikter.

Representanten sa at det blir dyrere å eie. Nei, dette systemet gjør at det blir billigere å eie landbrukseiendommer, fordi vi har en offentlig kontroll.

Representanten sa at det styrker ikke distriktene. Helt feil – forslaget styrker distriktene fordi flere folk blir bosatt på eiendommene, og dermed får man et større befolkningsgrunnlag. Hvorfor skal en bo i et distrikt hvis landbrukseiendommene der ikke skal gi grunnlag for bosetting? Det er mye vanskeligere å få grunnlag for bosetting hvis en bare har en tomt eller en leilighet.

Representanten sa at vi tar oss bakover. Nei, vi tar oss framover i forhold til det vi står overfor nå i samfunnet. Det er jo å fordele makt og myndighet til flere. Forslaget gir nettopp det grunnlaget. Det er et framtidsrettet forslag. Hadde dette vært politikken i Sør-Europa, så hadde vi ikke hatt de problemene der med manglende tillit og konflikter ved at man fordelte verdiene på en mye bedre måte, som vi har tradisjon for.

Representanten sa at det gir kontroll. Ja, det gir kontroll. Markedskreftene må kontrolleres. Markedskreftene må styres.

Representanten sa at det var et reelt problem som måtte løses, og at det liksom ikke var noe problem. Det som er det reelle problemet, er at det er for lite bosetting, for få mennesker som finner det interessant å drive disse eiendommene. Det er det som er hele formålet med dette, og det problemet blir løst med det som her blir gjort.

Jeg er klar over at de som ønsker at en skal kapitalisere landbrukseiendommene og se på det som kapitalobjekter, ser på dette som et problem. Ja, de ser på det som er et problem, og den verdikonflikten blir avgjort her i Stortinget. Jeg er veldig takknemlig for at det er et breit flertall som står på rett side. Dette er ikke noen rigid eiendomsregulering. Det er enkle pliktprinsipper som er dypt forankret i det norske samfunnet, og som vi fortsatt skal hegne om og forvalte på beste måte. Og jeg er veldig glad for å delta i en allianse som står i den tradisjonen – ikke i Høyres tradisjon, som sier at det er fritt fram for hvem som helst til å eie, og da blir det den sterkeste som svekker dem som driver eiendommene.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Det er i dag svært få landbrukseiendommer som eies av selskaper med begrenset ansvar. Det er derfor heller ikke dokumentert et faktisk behov for å innskjerpe. Her har regjeringen og Senterpartiet, ja, det er jo ikke et problem, men de har funnet noe de skal løse, som ikke er et problem. Når regjeringen samtidig uttrykker at forslagene ikke får økonomiske eller administrative konsekvenser, samtidig som det omtales som innstramming, etterlatter det et nokså uklart bilde av hensikten med forslaget.

Jeg må bare si at vi er veldig kritisk til forslagene om at konsesjonsrisikoen skal ligge fullt ut på selger, og at det skal innføres et forbud mot videresalg til nær familie i tilfeller der konsesjon ikke kan gis. Det vil være lite hensiktsmessig. I mange tilfeller vil en selger ha begrenset påvirkning på utfallet av konsesjonsbehandlingen, og det å legge all risiko på selger kan føre til usikkerhet og unødvendig belastning, særlig ved f.eks. samlivsbrudd eller andre økonomisk sårbare situasjoner.

Tilsvarende mener Fremskrittspartiet at forslaget om et salgsforbud til nær familie framstår som et unødig, inngripende tiltak. Det er ikke dokumentert at dagens praksis skaper et systematisk problem som krever vidtrekkende regulering. Dette er kun en reell reversering av den omleggingen som ble gjort i 2017.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg tok ordet fordi det var behov for å kommentere representanten Strifeldts påstand om at regjeringen ikke hadde noen saklig grunn til å fremme forslag om denne lovendringen. Som jeg fortalte om i mitt innlegg, var det eksempelvis det store skogområdet i Trøndelag på 600 km² som ble solgt til utenlandske oppkjøpere. Det er et eksempel som vi tar tak i med denne loven, for å sørge for at lokaldemokratiet skal kunne delta i beslutninger om hvem som skal eie så store og viktige naturområder i sine nærområder, men også at det er et nasjonalt viktig spørsmål.

Så var det en påstand fra representanten Westgaard-Halle om at det ble dyrere å eie skogeiendommer. Poenget med loven er jo det stikk motsatte, at det blir en rimeligere inngangsbillett for dem som eksempelvis driver jordbruk, er unge og ønsker å tilegne seg en liten skogeiendom i tillegg til driften de har med eksempelvis korn eller husdyr fra før. Derfor er også påstanden eller bildet som representanten Westgaard-Halle tegnet, om at hele skogbruket ikke var positiv til denne lovendringen, feil.

Norges Bondelag, med sin juridiske avdeling, har jobbet med innspill til dette temaet over lengre tid, og det er også en organisasjon som driver og representerer personer med aktivt skogbruk. Skogbruket er også en del av norsk landbruk. Landbruk består av både skogbruk og jordbruk, og vi må huske at kombinasjonsdriften er viktig for mange. Det er også slik at når regjeringen ønsker å legge til rette for at gårdbrukere skal kunne ha dyr ute på beite, kan dette lovforslaget være med på å dempe konflikter, fordi personer som skal ha dyr på utmark, er de samme som kan forvalte de samme eiendommene og høste verdiskaping fra både matproduksjon og skogsdrift.

Denne loven har mange gode intensjoner, og vi har fra regjeringens side møtt flere eksempler på innspill og konkrete tilfeller der folk som driver aktivt jordbruk, har sagt at det er viktig å kunne skaffe seg en skogeiendom ved siden av, fordi det er en helhet i deres drift på gården, og det understøtter også matproduksjonen.

P er Olaf Lundteigen (Sp) []: I merknadene i innstillinga fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre står det at disse medlemmer mener at

«forslaget om salgsforbud til nær familie fremstår som et unødig inngripende tiltak, og det er ikke dokumentert at dagens praksis skaper et systematisk problem som krever så vidtrekkende regulering.»

Representanten Strifeldt kom inn på dette og sa at det ikke var noe behov for å ha et sånt forhold, altså forbud mot videresalg i nær familie, dersom konsesjon ikke gis.

Jeg er veldig glad for at det nå blir klargjort. Hvis representanten Strifeldt hadde hatt nær kontakt med de juridiske miljøene på eiendomsforvaltningssiden, ville han ganske med en gang fått klar beskjed om at det er et smutthull her som en har utnyttet kreativt. Vi har en rekke eksempler på at kjøpere går inn i et kjøp med interesse for å betale en høy pris, en får ikke konsesjon, og så overdrar den som skulle kjøpe, retten til å kjøpe eiendommen til en nær slektning til en lavere pris. Da har en jo kontakt med selger og får i virkeligheten tak i eiendommen.

Når en nå legger opp til å stoppe den praksisen, er jeg veldig, veldig glad for det. Det er så mye kreativitet ute og går på dette området at det at Stortinget nå er på hugget og strammer inn, er forbilledlig bra. Det er trist at alliansen Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre står for en sånn linje som de gjør, men det er jo det som er de tre partienes linje i eiendomsrettspolitikken.

Jeg håper de som er opptatt av et jordbruk og et landbruk som har en spredt eiendomsstruktur, et spredt eierskap og et eierskap med plikter, merker seg hva som skjer her i salen i dag. Dette er et område som er så viktig for framtiden – at vi har et eiendomsrettsregelverk som sikrer personlig, privat eierskap med plikter, og hvor muligheten til å trikse og sjonglere blir redusert. Jeg er svært takknemlig for regjeringas innsats på dette punktet.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg håper folk merker seg dette, sa representanten Lundteigen. Ja, det håper jeg også. Jeg håper folk merker seg at Senterpartiet ikke lytter til skognæringen. Det er det jeg håper folk merker seg.

Dette skal sikre bosettingen i distriktet, sier Senterpartiet. Priskontroll skal sørge for at folk bor på bygda. Da lurer jeg på om Senterpartiet kan redegjøre for hvordan det gikk med den bosettingen da vi hadde priskontroll sist. Hvis Senterpartiet ikke husker det, kan jeg fortelle dem det: Det gikk ikke spesielt bra. Vi hadde sentralisering da, og vi har sentralisering nå.

Jeg hører at statsråden har snakket med Bondelaget om dette, og det er fint, det er kjempefint, men det er sikkert også en fordel å snakke med skogeierne.

Senterpartiet sier at dette vil sikre desentralisert eierskap, men løsningene deres gir ikke desentralisert eierskap, det gir økt statlig kontroll, økt byråkrati og altså priskontroll. Det betyr faktisk ikke noe om de som eier skogen, bor 5 eller 50 km fra skogen. Det det dreier seg om, er at man har folk som eier skogen, som driver aktivt eierskap, som vil investere, og som vil utvikle skogen sin. Hvor de bor hen, er jo ikke poenget. Vi trenger aktive eiere, vi trenger eiere som vil noe. Vi trenger å slutte å detaljstyre norsk skog fra Oslo.

Presidenten []: Representanten Erling Sande har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, avgrenset til 1 minutt.

Erling Sande (Sp) []: Eg stilte nokre enkle spørsmål til Høgre og Framstegspartiet: Spelar det noka rolle at områda rundt om i landet er drivne og forvalta av dei som bur der? Er det eit mål for Høgre og Framstegspartiet å ha nasjonalt eigarskap til jord og skog? Spelar det noka rolle om ressursar som jakt og fiske er eigde og kontrollerte av dei som bur i områda der desse ressursane finst?

Det er ikkje mykje svar å få på desse spørsmåla, så ein må anta at det er likegyldig for Framstegspartiet og Høgre kven som eig og kontrollerer områda og ressursane. Det er eit utdatert standpunkt i vår tid, og eg trur ikkje det norske folket er likegyldig til det. Eg trur ikkje folk rundt om i landet er likegyldige til det. Eg trur heller ikkje Framstegspartiet og Høgre sine medlemer rundt om i landet er likegyldige til det, og det er kanskje difor Høgre og Framstegspartiet vel ikkje å svare på desse spørsmåla.

Presidenten []: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, avgrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er riktig at det ble sentralisert før, og det blir sentralisert nå. Det viser bare at virkemidlene er for svake, for det er utrolig mange ungdommer som vil bo og virke på bygda, og eiendomsrett til landbruksarealer er et av de viktigste virkemidlene her.

Westgaard-Halle sier at det ikke er viktig om det er 5 eller 50 km fra skogen der en bor. Nei, det er Høyre i et nøtteskall. Fjerneierskap er helt greit for Høyre. Det å ha et nært forhold til skogen, lære om skogen, lære om skogskjøtsel, lære om det som er der, fordrer en nærhet. Det fordrer en deltakelse i lokalsamfunnet. Det viser på en prikk forskjellen mellom Senterpartiet og Høyre. Vi ønsker et næreierskap, et personlig, privat eierskap med plikter.

Dette er ikke noen detaljstyring, det er rammestyring. Det er enkle prinsipper som man skal forholde seg til. Personlig, privat eierskap med plikter er gull verdt.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se tirsdag 20. mai