Presidenten [17:08:52 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Ove Trellevik (H) [17:09:19 ] (ordførar for saka): FNs klimapanel
og Det internasjonale energibyrået, IEA, har begge slått fast at
kjernekraft må vera ein del av løysinga for å nå dei globale klimamåla
innan 2050. Forslagsstillarane reiser i så måte ei rekkje viktige
og interessante forslag.
I Europa satsar ei rekkje land på meir kjernekraft,
bl.a. Frankrike og Storbritannia. I det nordiske kraftsystemet er kjernekraft
allereie ein viktig del av grunnlasten gjennom anlegg i Sverige
og Finland.
Eg trur vi kan slå fast at det er dei naturlege
føresetnadane for vasskraft som hittil har gjort at det ikkje har
vore behov for kjernekraftproduksjon i Noreg. Vi har jo nytta oss
av kjernekraft, men då i form av kraftutveksling med våre naboland. Eigen
kjernekraftproduksjon føreset eit omfattande offentleg regime for
atomsikkerheit, strålevern og avfallshandtering av radioaktivt avfall,
som ikkje er på plass i Noreg i dag.
I lys av debatten om kva kraftkjelder Noreg
bør satsa på framover, er det behov for eit betre kunnskapsgrunnlag
om fordelar og ulemper med kjernekraft i den norske energimiksen
fram mot 2050, inkludert kva det eventuelt vil krevja av regelverksarbeid
og investeringar i infrastruktur. Det vil i dette arbeidet vera
naturleg å sjå til erfaringar frå andre land i nærområda våre og
vurderingar av potensialet i ny teknologi på området.
Høgre ser fram til at kjernekraftutvalet legg
fram sin rapport, og me vil deretter vera med og staka ut vegen
vidare. Me i Høgre er soleis positive til kjernekraft, og me har
fremja fleire forslag her i Stortinget om dette temaet. Fleire av
dei fell saman med intensjonen som dagens forslagsstillarar har.
Eg reknar med at forslagsstillarane sjølve vil gjera greie for sine forslag
her i dag.
Sjølv om ein ikkje stemmer for forslaga, betyr
det ikkje at ein er imot forslaga. For Høgre handlar det i spørsmålet
om kjernekraft meir om prosess enn om sak. Høgre vil avventa rapporten
frå kjernekraftutvalet og ikkje starta med parallelle prosessar
på ulike tema. Så får heller regjeringa ta ansvaret for mandatet
til kjernekraftutvalet – og den kanskje romslege tida dei har fått
til disposisjon.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [17:12:03 ] : Senterpartiet
meiner at me må skaffa oss eit solid kunnskapsgrunnlag før me vurderer
kjernekraft som ein mogleg del av det norske energisystemet. Me
meiner difor det er for tidleg å seia ja eller nei til kjernekraft
i Noreg no. Me ønskjer å veta meir.
Då me sat i regjering, tok me eit viktig grep
og steg vidare saman med Arbeidarpartiet, og det var at me oppnemnde kjernekraftutvalet
i juni 2024. Dei fekk i oppdrag å greia ut kva moglegheiter og utfordringar
som er knytte til kjernekraft i ein norsk kontekst, og det skal
gje oss eit fagleg og faktabasert grunnlag for den debatten som
vil koma. Det arbeidet føregår no, og rapporten skal, i alle fall
ifølgje det siste eg høyrde, leverast i april 2026.
Senterpartiet meiner kjernekraft framleis er
noko som ligg noko fram i tid. Då er det heilt avgjerande at me
byggjer den kunnskapen først. Me treng å veta meir om behovet, om teknologien
og ikkje minst om dei samfunnsmessige kostnadene når me tek stilling
til om og korleis dette skal innlemmast i Noreg. Dette arbeidet
er starta, og då synest me det er eit naturleg neste steg på ein
ansvarleg og realistisk veg vidare.
Me ser det ikkje som hensiktsmessig å setja
i gang nye og til dels overlappande initiativ på kjernekraftområdet
før me har fått sett anbefalingane frå utvalet, men me er positive
til eit tett nordisk samarbeid om energispørsmål og vil støtta forslaget
om nordisk kjernekraftsamarbeid. I tillegg støttar me forslaget
om å greia ut moglegheiter for å delta i forskingsprosjekt i europeisk
og global regi innan utvikling av MSR og prosjekt der kjernekraft
blir nytta til framdrift.
Eg tek opp dei forslaga Senterpartiet er ein
del av.
Presidenten [17:13:41 ]: Da har representanten
Lisa Marie Ness Klungland tatt opp de forslagene hun refererte til.
Marius Arion Nilsen (FrP) [17:13:57 ] : Regulerbar, forutsigbar
og stabil kraft – smak på den. Det er det som er kjernekraft, og
Fremskrittspartiet går til valg på at kjernekraft skal bli en del
av energimiksen.
Regulerbar kraft kommer det til å bli stor
manko på, og det er meget, meget viktig at man bringer til torgs
stabil, forutsigbar kraftproduksjon. Der kan kjernekraft bidra.
Det er kjernekraftens forse. Vi har derfor fremmet et offensivt
forslag som har enkelte forslag som kanskje går litt lenger enn der
vi er i dag, med tanke på dem som ønsker å vente på et kjernekraftutvalg.
Samtidig er det flere andre forslag som det er ganske uforståelig
at man velger å ikke støtte, eksempelvis der man tar til orde for
et nordisk kjernekraftsamarbeid, noe både den svenske og den finske
regjeringen i skriftlig spørsmål via Nordisk råd har uttrykt sterk
vilje til overfor meg. Så jeg synes det er litt trist å se at det
dessverre ikke får flertall.
Norge har historisk stor kompetanse innenfor
både prosess- og sikkerhetskultur. Vår offshore- og prosessindustri bringer
til torgs verdensledende kompetanse som også kan appliseres på kjernekraftteknologi.
En stor del av en kjernekraftprosess er prosessindustri og sikkerhet,
og der er Norge i verdenstoppen.
Nylig kom det fra Danmark at de også ønsker
å utrede kjernekraft, og man ser en satsing i Sverige der man planlegger
2 500 MW med kjernekraft innen 2035. Der ønsker Fremskrittspartiet
å være med. Det hadde vært helt briljant hvis man kunne hatt et
nordisk kjernekraftsamarbeid, både på forskning, utvikling, innkjøp
og drift, som gjorde at man fikk prisene ned og skalafordelene opp.
På klimatoppmøtet i Dubai ble det vedtatt store og ambisiøse mål
for kjernekraft blant verdens ledende nasjoner, og der bør Norge
være med og bidra.
Så er det Høyre som mangler for å gi flertall
til to forslag, og jeg tolker saksordførerens kommentar nå nylig
slik at selv om man stemmer imot forslag framover, er man altså
for – noe som gjør det ganske vanskelig å vite hva Høyre egentlig mener.
Det er trist å se at man ikke er med her, for her hadde man hatt
muligheten til å gi regjeringen en marsjordre om faktisk å ta initiativ
til et samarbeid med både Sverige og Finland, som Norge hadde tjent
mye på på lengre sikt.
Jeg tar opp forslagene Fremskrittspartiet har
sammen med Kristelig Folkeparti.
Presidenten [17:16:57 ]: Da har representanten
Marius Arion Nilsen tatt opp de forslagene han refererte til.
Ola Elvestuen (V) [17:17:13 ] : Kjernekraft er allerede en
viktig del av energimiksen i Norge. Vi har et felles marked i Skandinavia,
og kjernekraft er en del av det, både fra Sverige og fra Finland.
Fra Venstres side er vi åpne for kjernekraft.
Kjernekraft er helt klart én nødvendig løsning for å få mer kraft
og for å få ned klimagassutslipp. Det gjelder i Europa, og det gjelder også
ellers internasjonalt. Problemet er kostnader og selvfølgelig at
det vil ta tid.
Vi er positive til flere forslag i denne saken.
Vi bør være en del av et samarbeid i Skandinavia, særlig når det
gjelder forskning og den kunnskapsutviklingen man trenger. Vi er ikke
med på forslagene om at vi skal ha felles finansiering, som Fremskrittspartiet
foreslår. Men vi har sterke forskningsmiljøer i Norge som må støttes,
og vi trenger også å være en del av de europeiske samarbeidene som
er, om å bygge opp kunnskapsgrunnlaget omkring kjernekraft.
Vi støtter forslaget om at Norge bør bli med
i Euratom. Det har Venstre også foreslått tidligere. Spør vi Institutt
for energiteknikk, altså IFE, mener de helt klart at hvis Norge
blir med i Euratom, vil de få flere ressurser tilbake enn det vi
betaler inn, fordi vi har sterke kunnskapsmiljøer.
Vi mener også – og har foreslått det tidligere
– at vi bør være en del av samarbeidet i Europa for å utvikle små
modulære reaktorer, altså SMR-reaktorer. Det er veldig uklart hvor raskt
det vil gå, og hvor store kostnadene til slutt blir, men det er
likevel en utvikling som vi mener Norge bør være en del av.
Det er mye diskusjon om kjernekraft, og det
som er viktig for oss, er at dette ses på som én mulighet. I Europa
er det helt opplagt viktig, men det er også viktig at vi er med
på den utviklingen, ut fra de kunnskapsmiljøene vi har. Det må likevel ikke
være sånn at kjernekraft plutselig er den ene løsningen og det eneste
man går for, og at vi ikke går inn i de andre problemstillingene
og de andre områdene vi også trenger å gå inn i for å få mer kraftproduksjon,
og der vi kan få det mye raskere – enten det er sol, vind eller
andre områder.
Sofie Marhaug (R) [17:20:17 ] : Rødt mener at kjernekraft er
en del av løsningen på den globale klimakrisen, og at vi neppe kommer
utenom kjernekraft, globalt sett, hvis vi skal kutte utslipp og
samtidig unngå at folk lever i energifattigdom. I tillegg legger
ikke kjernekraft like store beslag på areal, og vi vet jo at arealbeslag
er den største trusselen for artsmangfoldet på jordkloden.
Det betyr ikke at kjernekraft er uten miljøkonsekvenser, og
dem må vi ta på aller største alvor. Vi har også problemer med miljøkonsekvensene
– eller avfallet – fra våre egne gamle forskningsreaktorer. Det
er kanskje også en grunn i seg selv til å støtte – nå skal jeg varsle
litt støtte til flere av forslagene fra Fremskrittspartiet – forslag
nr. 7, for vi bruker i dag en kvart milliard på innleie av konsulenter.
Jeg tror vi er nødt til å bygge opp mer av vår egen offentlige kompetanse
på kjernekraft, med tanke på både håndtering av avfall, forskning
og en eventuell framtidig utvikling i Norge.
Rødt ønsker ikke noe frislipp av kommersielle
krefter. Det tror jeg er uklokt. Dette er tross alt noe som må håndteres strengt,
med tanke på både sikkerhet og vår egen beredskap. Norge er bygget
på vannkraft, og egentlig mener Rødt at det holder. Vi har masse
kraft i Norge, vi har kraftoverskudd, og vi kan ha det i framtiden
også, hvis vi prioriterer kraften klokt. Likevel: Å utelukke kjernekraft
for all framtid, også med tanke på at norsk olje og gass en gang
kommer til å ta slutt, tror vi er uklokt.
Det betyr ikke at vi skal begynne å bygge kjernekraft
i Norge i morgen den dag, åpenbart ikke, men Rødt støtter også forslagene
nr. 1 og 2 fra Fremskrittspartiet, som handler om det nordiske samarbeidet,
og om forskningssamarbeid. Det tror vi er klokt.
Vi fremmer også noen egne forslag, som bl.a.
handler om håndtering av avfall. Jeg tror vi i mye større grad må
se håndteringen av vårt eget avfall – som vi har – i sammenheng
med å bygge opp vår egen kompetanse, at vi slår sammen de miljøene
og tar eierskap til det. Disse problemene kommer til å være her
i framtiden, uansett om vi bygger ut kjernekraft i Norge eller ikke.
Vi har avfall i Norge som vi må håndtere. Da er det klokt å bygge
opp vår egen forvaltning. Vi har kjernekraft som en del av energimiksen
gjennom utvekslingen med Sverige allerede. Dette er og kommer i
enda større grad i framtiden til å bli en viktig del av vår egen
forvaltning.
Jeg tar opp Rødts forslag.
Presidenten [17:23:19 ]: Representanten
Sofie Marhaug har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Lars Haltbrekken (SV) [17:23:34 ] : Norge har jo hatt to forskningsreaktorer,
to mindre atomkraftverk. De er nå heldigvis nedlagt, men vi sliter
fortsatt med hvor vi skal gjøre av den bitte lille mengden avfall
som disse to reaktorene genererte. Vi snakker om en prislapp for
å dekommisjonere disse to anleggene på 20, 30, 40, kanskje så mye
som 50 mrd. kr.
De siste atomkraftverkene som er bygd i Vesten,
har blitt vesentlig dyrere enn det man antok at de skulle bli. Vi
har sett at Fremskrittspartiet ønsker å bygge atomkraftverk også
i Norge. Det er vel også grunnen til at man fremmer dette forslaget,
men det å innbille folk at dette er en trygg, pålitelig og billig
energikilde, er å kaste blår i øynene på folk.
Det kan være fristende å høre med representantene
fra Fremskrittspartiet hvor i Norge de ser for seg at vi skal få bygd
de første atomkraftverkene. Er det f.eks. i Vardø? Kommunen der
har tatt til orde for det, men senest i dag var sjefsforsker Halvor
Kippe ved Forsvarets forskningsinstitutt ute og advarte ganske kraftig
mot bygging av et atomkraftverk i Øst-Finnmark. Det vil da ligge
60 km fra russisk jord.
Forsvarets forskningsinstitutt mener at debatten
om kjernekraft i Norge i for stor grad har handlet om klima og kostnader,
og de etterlyser en bredere vurdering av sikkerhet, beredskap og
langsiktige ikke-spredningshensyn. I en rapport de har lagt fram,
som heter Sikkerhetsaspekter ved kjernekraft i Norge, skriver de
også at en eventuell kjernekraftsatsing i Norge vil føre med seg
omfattende sikkerhetsutfordringer, både i fredstid og i krig. Det
er da grunn til å spørre representantene fra Fremskrittspartiet
– og i og for seg også andre som ønsker utbygging av atomkraft i
Norge – om man er villig til å ta denne risikoen. Det pekes også
i rapporten på at kjernekraftanlegg er sårbare for sabotasje, terror
og krigshandlinger, og det vises til eksempler fra både Ukraina
og Midtøsten, og at et kjernekraftverk er et høyt prioritert mål både
i krig og ved terror.
Jeg er spent på svaret på disse utfordringene.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [17:26:43 ] : Kristelig Folkeparti
støtter helhjertet alle forslagene som fremmes i dag av Fremskrittspartiet.
Det er på høy tid at en politisk slutter å stikke kjepper i hjulene
for kjernekraft, og at vi heller legger til rette for kjernekraft
som en viktig energikilde for å klare å nå klimamålene våre – og
ikke minst dekke kraftbehovet, som bare vil øke framover.
For Kristelig Folkeparti er dette en av våre
viktigste prioriteringer i energipolitikken. Vi sier ja til kjernekraft
og alle gode krefter som på sikt kan bety stabile kraftforsyninger, som
vil tjene både familiene og bedriftene.
Våre naboland Sverige og Finland, Tyskland,
Frankrike og en rekke andre land går nå i bresjen for å bygge ut
kjernekraft. Nå må ikke Norge spille seg ut over sidelinja i den
utviklingen. Vi må være en del av den, sånn at vi har best mulig forutsetninger
for å nå våre klimamål og våre internasjonale forpliktelser.
Det har skjedd mye i den norske energidebatten
de siste årene. Etter Kristelig Folkepartis landsmøtevedtak i 2023
har nå en rekke partier samlet seg om kjernekraft som en viktig energikilde
for Norge framover. Det understreker behovet for en ny regjering
til høsten som kan sørge for at vi får en ny retning, og som går
i bresjen for å bygge ut kjernekraft framover.
Vi har en energiminister som stadig nevner
at kjernekraft er en avsporing fra kraftdebatten, og som heller
vil snakke om andre energikilder. Det som er mest skadelig for energibehovet
til næringslivet, er når vi setter ulike energikilder opp mot hverandre.
Vi sier ikke nei til andre energikilder, men vi mener at kjernekraft
må være en del av miksen for å gi mer stabil kraft og mindre naturinngrep.
Nå står 60 norske kommuner klare og ønsker
kjernekraft i sin kommune. De etterlyser mer tilgjengelig kraft
til både næringsliv og familier for å klare den grønne omstillingen. Dette
er en energikilde som det faktisk er støtte til lokalt. Det burde
i seg selv være en grunn til ikke å avvise kjernekraft som en løsning.
Kristelig Folkeparti støtter alle forslagene
som i dag er fremmet i denne saken.
Ingjerd Schie Schou hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Terje Aasland [17:29:24 ] : Det kunne vært fristende
å begynne med et retorisk poeng med tanke på innlegget som kom fra
siste representant. Energiministeren har aldri sagt at kjernekraft
er en avsporing av debatten. Energiministeren har sagt at for den
situasjonen vi står i nå, er kjernekraft en avsporing av debatten.
Kjernekraft nå vil ikke gi den kraften vi trenger nå, uansett hvilket
valg en tar her i Stortinget.
Vi har satt ned et kjernekraftutvalg som skal
belyse alle sider ved kjernekraft i Norge, både det sikkerhetspolitiske
aspektet, lagringsproblematikken, kunnskapsproblematikken, hvordan
det vil virke inn på kraftsystemet vårt – nær sagt alle aspekter
skal utredes. Sånn sett vil kjernekraftutvalget i all hovedsak også
svare ut de forslagene som blir fremmet i denne saken.
Det blir referert til Danmark og at nå vil
også Danmark utrede kjernekraft. Ja, de ligger da et år etter Norge,
for det var i juni i fjor vi satte ned kjernekraftutvalget og startet
den utredningen vi nå holder på med. I et så stort og viktig spørsmål
som kjernekraft er, både av sikkerhetspolitiske hensyn, av miljøhensyn,
med hensyn til spredningsfare for avfall og også med hensyn til
hvilken positiv betydning det kan ha over tid, tror jeg det er viktig
at vi avventer hvordan dette kjernekraftutvalget legger fram sine
svar.
Det er ingen tvil om at kjernekraft er en viktig
del av kraftforsyningen både i Norden og i Europa. Det er økt interesse
for å bygge ut kjernekraft i en europeisk kontekst. Det tror jeg
er helt riktig og nødvendig, for de har ikke den regulerbare kraften
som Norge har med vannkraften vår.
Det er også sånn at vi har et veldig godt og
tett samarbeid med våre nordiske naboland. Det samarbeidet har vi
forsterket i løpet av de siste månedene. Jeg hadde sist møte med
dem for to dager siden, og vi er veldig enige om at de nordiske
landene trenger å jobbe enda tettere sammen i tiden framover av flere
ulike årsaker.
Så er det mange spennende og interessante utviklingstrekk
når det gjelder nye konsepter for kjernekraft internasjonalt. Vi
er selvfølgelig åpne for at SMR-er kan spille en rolle i norsk energiforsyning
på sikt. Vi er tjent med å styrke kompetansegrunnlaget vårt og følge
med på teknologiutviklingen, og det har vi lagt opp til å gjøre.
Kjernekraftutvalget vil svare ut viktige spørsmål
som jeg mener det er viktig at Stortinget kommer til å diskutere,
og da tror jeg det er klokt å avvente det før en tar prinsipielle
eller ideologiske tilnærminger til et så viktig spørsmål.
Presidenten [17:32:26 ]: Det blir replikkordskifte.
Marius Arion Nilsen (FrP) [17:32:44 ] : Som jeg nevnte i mitt
innlegg her i sted, er de nordiske energiministrene i Sverige og
Finland meget positive til mer samarbeid med Norge om kjernekraft.
Det er store ambisjoner i Sverige og Finland når det gjelder fortsatt
utvikling av kjernekraft. Ikke minst er Finland verdensledende hva
gjelder avfallslagring og det å bygge stabile, evigvarende kjernekraftavfallsdeponier,
og Danmark ønsker, som nevnt, å se på kjernekraft. Så spørsmålet
er: Hvis Danmark og danskene går sammen med Sverige og Finland og
går den veien for å komme fortere i gang med å se på kjernekraft,
vil da statsråden ta et initiativ, som Fremskrittspartiets forslag
er, til å se på et nordisk kjernekraftsamarbeid?
Statsråd Terje Aasland [17:33:43 ] : Det å samarbeide med våre
nordiske naboland er av stor betydning, spesielt på kraftfeltet.
Vi har et nært samarbeid, vi har hatt et nært samarbeid, og vi har
et kraftsystem som henger veldig sammen, der en er avhengig av hverandre.
Det å søke kompetanse og erfaringer ut fra hva svenskene og finnene
har av kompetanse og erfaringer knyttet til kjernekraft, gjøres
allerede av dette kjernekraftutvalget, så det skal ikke stå på viljen
til å hente inn den kunnskapen og være med og drøfte den i fortsettelsen
når det gjelder hvordan dette eventuelt vil passe inn i det norske
systemet.
Som jeg sa: Vi er åpne for å kunne etablere
kjernekraft i Norge. Det vil ta tid. Det er ikke løsningen på de
utfordringene vi har nå i dag, det tror jeg også Fremskrittspartiets
representant er enig i. På sikt kan det være aktuelt, men da må
vi først få denne utredningen på bordet og ha de grundige diskusjonene
om et så viktig spørsmål.
Marius Arion Nilsen (FrP) [17:34:47 ] : Jeg takker for svaret,
og dette er jo mye mer positive toner enn det jeg har hørt fra statsråden
tidligere. Det synes jeg er positivt, for at man kan være åpen for
å etablere kjernekraft i Norge, har jeg ikke hørt ytret før. Det
er jo også veldig spennende å se, all den tid det er flere Arbeiderparti-styrte
kommuner som har ønske om og ikke minst har levert inn søknad om
å få etablert kjernekraft i deres hjemkommuner, så det er positivt
å se at man går den veien også. Er det da slik å forstå at hvis dette
kjernekraftutvalget konkluderer med at Norge er godt egnet og det
er en god energiform, så vil regjeringen starte arbeidet med å se
på mulige etableringssteder og mulige løsninger for Norge?
Statsråd Terje Aasland [17:35:42 ] : Jeg har ved flere anledninger
uttalt at jeg synes det er positivt både å vurdere og eventuelt
etablere SMR-er i Norge, og vi har fått flere meldinger, forhåndsmeldinger,
om konsekvensutredninger fra ulike interesser i Norge. De første
som leverte en melding til departementet, var Aure og Heim kommuner,
sammen med Norsk Kjernekraft. Vi er ferdig med å ferdigstille et konsekvensutredningsprogram
for det prosjektet nå og håper at konsekvensutredningsprogrammet
kan være ferdigstilt før sommeren – hvis ikke blir det rett etter
– og at de kan komme i gang med det. Så jeg er positiv til det –
kunnskap. Men jeg mener den naturlige oppfølgingen av kjernekraftutvalget
er å legge fram en sak for Stortinget og få de mer prinsipielle, store
diskusjonene knyttet til dette. Dette er, skal vi si, både kraft
og avfallsproblematikk, som kommer til å vare ikke bare i 100 år,
men kanskje i 1 000 år, som vi må ta ansvar for. Det å gå for denne
type løsninger og å ta denne typen valg uten at det er bred tilslutning
i Stortinget, vil være særdeles uklokt.
Marius Arion Nilsen (FrP) [17:36:47 ] : Der støtter jeg statsråden
fullt og helt. Det å gå den veien vil kreve et enormt apparat og
en enorm push i samme retning, så det er fornuftig at man gjør det
riktig, og det er positivt å høre at man er mer vennlig innstilt
med hensyn til å gå den veien. Så det tar jeg med meg som en positiv
tilbakemelding.
Jeg hopper videre over til finansminister Stoltenbergs
uttalelser denne uken om havvindsatsingen, og ikke minst det finanspolitiske
utvalget som rådet regjeringen til å stoppe havvindsatsingen. Regjeringen
har i stor grad lagt alle eggene i én kurv – det er havvind som
skal løse problemene, kombinert med landvind også. Men når man da
får en så tydelig tilbakemelding fra det finanspolitiske utvalget,
og ikke minst når ens egen finansminister virker å være så skeptisk,
vil det føre til at man enda tidligere og i større grad vil vurdere
kjernekraft framfor havvind?
Statsråd Terje Aasland [17:37:53 ] : Jeg pleier ikke å garantere
noe fra Stortingets talerstol, men jeg skal gjøre det nå: Arbeiderparti-regjeringen
kommer til å fortsette havvindsatsingen fordi den er ganske vesentlig,
av mange ulike årsaker. Det ene er at det er fornybar energi, den
gir viktige elektroner inn i det norske kraftsystemet. Den vil kunne
legge et viktig grunnlag for norsk leverandørindustri i et globalt
perspektiv. Å få norsk sokkel som en hjemmearena for å teste ut teknologi
er av stor betydning.
Så vil jeg si: Regjeringen legger ikke alle
eggene i én kurv. Det er det Fremskrittspartiet som gjør: Vi er
for en vindkraftplan, vi er for solkraft, vi er for oppgraderinger
og utvidelser av vannkraften vår, vi er for havvind, og vi er positive til
å vurdere mulighetene for å etablere kjernekraft. Så har jeg lyst
til å høre: Hva er det Fremskrittspartiet har lagt i sin kurv? Én
ting: kjernekraft – og kanskje litt vannkraft. Så er det noen som
satser på noen få teknologier, er det Fremskrittspartiet.
Presidenten [17:38:54 ]: Nå er dette
en replikkrunde, ikke en spørretime, men Marius Arion Nilsen skal
få en siste replikk.
Marius Arion Nilsen (FrP) [17:39:00 ] : Nå har vi hatt en debatt
eller to eller ti med statsråden, og det samme kommer opp hver gang.
Vi er veldig for vannkraft, vi er veldig for kjernekraft, gasskraft
og mye mer, men så er vi meget skeptisk til den aktive politikken
der man utpeker seg vinnere. Det er jo ikke slik at selv om vi er
for kjernekraft nå, er det det eneste man skal gjøre. Man ønsker
jo at markedet og andre skal styre, og det er der det er litt forunderlig
å se at man har, som jeg sier, gått «all in» på havvind, koste hva
det koste vil, samtidig som man tidligere – det er veldig positive signaler
nå – har vært veldig negativ til kjernekraft. Men for å avslutte
i replikkrunden: Er det slik å forstå at «koste hva det koste vil»
gjelder for havvind, mens man er meget skeptisk til prisnivået på
kjernekraft, slik jeg har forstått statsråden tidligere?
Statsråd Terje Aasland [17:40:02 ] : Vi utpeker ikke vinnere
når vi har hele bredden av produksjonskapasitet som vi ønsker å
formidle behovet for, og det å sørge for at man har flere ulike
teknologier for å løse framtidens energibehov, tror jeg er klokt
og viktig og riktig av mange ulike grunner. Jeg mener vel heller
at det er Fremskrittspartiet som har utpekt enkelte vinnere, og
kjernekraft har vært vinneren i de siste tre årene, som svaret på
alt som en hører fra Fremskrittspartiets innlegg når det gjelder
løsninger i energidebatten. Men jeg er, som sagt, for å se på de
mulighetene vi har for å styrke kraftsituasjonen, og bruke de ulike
metodene som vi har tilgjengelig for å gjøre det. Vi ønsker å ha
en sterk kraftbalanse. Vi vet at fornybar energi og tilgang på ren
energi vil være et stort konkurransefortrinn også i tiden framover. Vi
har et stort overskudd i dag, men det vil ikke vare inn i evigheten,
med mindre vi gjør tiltak.
Presidenten [17:41:07 ]: Da er replikkordskiftet
over.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Marius Arion Nilsen (FrP) [17:41:27 ] : Jeg skal ikke forlenge
debatten unødig. Det blir jo mange sene kvelder her for tiden, for
det er noen forslag å gå igjennom, og ikke minst er det en god del
proposisjoner fra regjeringen med korte frister. Det jeg skal gjøre,
er å svare ut en del spørsmål jeg fikk fra SV, som var bekymret
for kjernekraft, forstår jeg.
Fremskrittspartiet har ikke pekt ut en eneste
kommune vi skal etablere kjernekraft i. Det er opp til reguleringsmyndigheter,
som vi ønsker å få etablert her i dag, og som vi får støtte fra
en del partier til å se på. Det vil avhenge av både geologiske forhold,
kraftbehov og ikke minst sikkerhetsmessige vurderinger. Så det å
etablere kjernekraft rett ved russergrensen vil i så måte kunne
medføre utfordringer.
Det som er veldig interessant å se, er at i
november 2024 viste en opptelling at det var 60 kommuner som var
positive til å etablere kjernekraft i Norge. Antall kommuner som
er positive til å etablere vindkraft i Norge, kan man telle på én hånd,
kanskje til og med på noen få fingre. Det viser et stemningsskifte
i befolkningen. Det viser at folk er opptatt av både det lave arealfotavtrykket
som kjernekraft gir, og ikke minst den stabile, regulerbare kraftproduksjonen
det leverer.
Folk har begynt å forstå utfordringene med
uforutsigbar og ikke-regulerbar kraftproduksjon. Det ser man mer
og mer av i Europa, fra den veien man går der, som medfører ekstreme
kostnader for systemoperatørene som skal balansere nettet, og ikke
minst store sikkerhetsmessige utfordringer med potensial for blackout,
som man nylig så i Portugal og Spania.
Alle kraftverk er jo utsatt for både sabotasje,
angrep, krigshandlinger og annet, og kjernekraft vil være tilsvarende som
vannkraft. Hvis man sprenger en stor vannkraftdemning, vil man ha
en katastrofe i hendene. Det er det samme hvis man sprenger et kjernekraftverk:
Det vil medføre meget negative konsekvenser. Det er noe vi nordmenn
i altfor liten grad har tatt inn over oss tidligere, men som man
må hensynta når man skal bygge ny kraftproduksjon.
Til sist appellerer jeg atter en gang til Høyre
om at de støtter Kristelig Folkeparti, Venstre og ikke minst Senterpartiet,
så man faktisk får en borgerlig samling som gir en positiv og offensiv
tilnærming for kjernekraft inn mot valgkampen.
Lars Haltbrekken (SV) [17:44:40 ] : Ingenting er vel bedre
enn å forlenge en god debatt når sommersola steker utenfor.
Representanten fra Fremskrittspartiet viser
til at det i dag er flere kommuner som ønsker utbygging av atomkraft
enn som ønsker utbygging av vindkraft. Hvis representanten hadde
hatt litt historisk kunnskap om energipolitikken i Norge, ville
han ha visst at for 10–15 år siden var det et ganske stort antall
kommuner som ønsket utbygging av storskala vindkraft. Men så så
man konsekvensene av det, med store naturinngrep, og jeg tør spå
at sånn vil det også gå med atomkraft. Når vi ser konsekvensene
av det, når vi skal begynne å krangle om hvem som skal ta hånd om
det høyradioaktive avfallet, tror jeg stemningen vil snu, og da
har vi kastet bort dyrebare ressurser, penger og flotte sommerkvelder
på å diskutere en energikilde som vi ikke kommer til å satse noe
særlig på.
Jeg hørte også replikkordskiftet mellom representanten fra
Fremskrittspartiet og statsråden, og representanten fra Fremskrittspartiet
var da svært bekymret for kostnadene ved vindkraft. Men faktum er
at den energikilden de nå ønsker seg, atomkraft, er mye dyrere,
så hvis det er kostnadene Fremskrittspartiet er bekymret for, bør
de trekke de forslagene som de fremmer her, og stanse sin ivrige
kamp for å få bygd atomkraftverk.
Vi hører også at representanten fra Fremskrittspartiet ikke
vil peke på noen kommuner som skal bygge atomkraft, men vil i stedet
la det være opp til kommunene selv å bestemme om de skal gjøre det
eller ikke. Det betyr at representanten fra Fremskrittspartiet er
åpen for å bygge et atomkraftverk i Vardø, noe Forsvarets forskningsinstitutt
advarer meget sterkt mot, nettopp på grunn av de sikkerhetsutfordringene
dette gir, med nærheten til russergrensen.
Presidenten [17:46:21 ]: Presidenten
kan bekrefte at det er både varmt og vakkert ute.
Ove Trellevik (H) [17:47:10 ] : Eg vil gjerne tilbake til forslagsstillarane
og representanten frå Framstegspartiet si undring over kvifor Høgre
ikkje kunne stemma for forslag me var for. Eg sa i innlegget mitt
at me var for fleire av forslaga som vert fremja her, og me har
faktisk fremja nesten likelydande forslag sjølv her i denne salen.
Det som kom ut av debatten den gongen, var jo det som statsråden
her nemner – at dei har sett ned kjernekraftutvalet, som jobbar
med ei rekkje av desse spørsmåla.
For Høgre handlar dette altså om prosessen
framover og ikkje nødvendigvis om dei forslaga som vert fremja her.
For Høgre er det viktig at me held trykket oppe i spørsmålet om kjernekraft,
og at me skaffar oss den kunnskapen som me treng for å kunna ta
ein god debatt om kjernekraft – fordelar, ulemper, risiko, sårbarheiter.
Det skal me gjera når me har skaffa oss den kunnskapen som kjernekraftutvalet
skal gje oss.
Det ligg òg i mandatet til kjernekraftutvalet
at dei skal søkja samarbeid og vurdera samarbeid med andre land.
For min del meiner eg at det dekkjer godt samtlege spørsmål som forslagsstillarane
reiser. Dei er ivaretekne på ein svært god måte. For Høgre handlar
ikkje dette om å vera med på å laga offensive vedtak inn mot ein
valkamp, slik som forslagsstillarane her seier. For Høgre er dette
mykje, mykje viktigare. Det handlar rett og slett om framtida og
korleis me skal sikra nok energi til innbyggjarane våre også etter
2050.
Presidenten [17:48:49 ]: Representanten
Marius Arion Nilsen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Marius Arion Nilsen (FrP) [17:49:02 ] : Det ble visst en forlengelse
av debatten likevel.
Historikken om energipolitikk kjenner jeg godt
til. Det var gode dager for vindkraft helt til det ble bygd og man
så den ødeleggelsen av natur og ikke minst den visuelle forstyrrelsen
og annet det medførte.
Når det gjelder kjernekraft, har man jo sett
at det har gått motsatt vei. Tyskland har f.eks. lagt ned kjernekraft.
Det var et feilsteg, det er det flere politikere som innrømmer,
og der begynner man nå å se på å reversere den politikken.
Så må jeg si at representanten fra SV setter
ny rekord i vrangtolkning om plassering av kjernekraft, når jeg
sier at det er opp til reguleringsmyndigheter og Energidepartementet. Jeg
vil anta at de da vil hensynta sikkerhet, beredskap og andre forhold
og dermed bestemme hvor det skal ligge.
Statsråd Terje Aasland [17:50:18 ] : Er det noe som kjennetegner
norsk kraftdebatt, er det at en har tatt forholdsvis kloke beslutninger
i Stortinget. Allerede fra tidlig fase i utviklingen av stor vannkraft
fikk vi panikklovene, vi fikk industrikonsesjonsloven, og vi sikret
rettighetene på fellesskapets hender, og vi kan i dag også glede
oss over at det er forholdsvis store utbetalinger til fellesskapet
fra kraftsektoren vår.
Jeg tror det er viktig at vi også nå tenker
oss litt om, når vi skal snakke om en helt ny kraftproduksjon i
Norge som har utfordringer ved seg, men også muligheter i seg. Utfordringene
ble belyst av bl.a. representanten Lars Haltbrekken, f.eks. det
sikkerhetspolitiske aspektet, lagring av avfall, forhold knyttet
til det. Vi har ennå ikke løst det med strålingsfaren for thoriumavfall
eller det med slaggavfall fra gruvene ved Søve. Jeg tror vi har
holdt på i 20 år – i hvert fall så lenge jeg har vært på Stortinget
– med å diskutere hvordan vi skal løse det.
Det er forholdsvis krevende også rent økonomisk.
Den svenske regjeringen har fått utredet finansieringsbehovet knyttet
til kjernekraft i Sverige. Det jeg forstår av den utredningen, er
at de ønsker en storstilt utbygging av kjernekraft, mellom 4 GW
og 6 GW, altså mellom 4 000 MW og 6 000 MW, og det vil koste om
lag 400 mrd. kr. For at det skal være regningssvarende, må prisen
ligge på mellom 1 krone og 20 øre og 2 kroner og 20 øre. Ingen i
Norge vil betale den prisen – og i hvert fall ikke industrien. Det
svenske finansieringsutvalget foreslår også at staten bør dekke
75 pst. av investeringskostnadene. Det er ganske mye penger. Så
det å forenkle debatten om eventuell introduksjon av kjernekraft
i Norge på den måten jeg føler enkelte legger opp til her, er ganske krevende.
Jeg synes også det blir litt useriøst å gjøre det.
Jeg tror at å gå de skrittene vi trenger å
gå, sammen, hente inn kunnskap gjennom kjernekraftutvalget, ta den
politiske debatten med tanke på om dette er riktig vei videre, og
så sette ned noen stolper som vi må finne svar på, vil være en god
og betryggende måte å gjøre det på. Vi må huske på at de vedtakene
vi eventuelt gjør rundt kjernekraft, må stå i mange hundre år, fordi
det er avfallsproblematikk i mange hundre år, om ikke tusen år,
som ligger der. Det tror jeg det norske folk fortjener at Stortinget
faktisk er orientert om, og at vi også tar dette på alvor og ikke
bagatelliserer det bort i en debatt om dette.
Til slutt: Vi ønsker som sagt alle produksjonskilder
vurdert. Vi heier på oppgraderinger av vannkraften, vindkraft, havvind
og solkraft. Vi ser også muligheter i kjernekraft, men vi må ta
konsekvensen av det og må kunne nok om det før vi tar beslutninger.
Presidenten [17:53:26 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 11.
Votering, se tirsdag 20. mai