Presidenten [11:19:37 ]: Det blir noen
endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i
den sammenheng til spørsmålslisten i salappen.
Endringene var som følger:
Spørsmål 4, fra representanten Geir Jørgensen
til samferdselsministeren, må utsettes til neste spørretime da statsråden
er fraværende.
Spørsmål 5, fra representanten Eivind Drivenes
til samferdselsministeren, er overført til digitaliserings- og forvaltningsministeren
som rette vedkommende.
Spørsmål 6, fra representanten Sigbjørn Gjelsvik
til næringsministeren, vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren
på vegne av næringsministeren.
Spørsmål 1
Ole André Myhrvold (Sp) [11:19:59 ] : «Sykehuset Østfold har
signalisert at de på sikt ønsker å flytte dialysebehandlingen fra
Helsehuset Indre Østfold til sykehuset på Kalnes. Dialyse er en
tidkrevende behandling for pasientene, og behandlingen må gjentas
hyppig. En slik flytting vil kunne medføre ekstra reisetid på opptil to
timer per behandling for disse pasientene.
Støtter statsråden helseforetakets forslag?»
Statsråd Jan Christian Vestre [11:20:28 ] : Takk for spørsmålet.
Vi er nødt til å legge til rette for at pasienter med nyresvikt
får god oppfølging og behandling. Dialyse er livsviktig for disse
pasientene, men behandlingen er også krevende for pasientene og
tar mye tid, ikke minst for dem som har lang reisevei. Det er helt
riktig at Sykehuset Østfold vurderer å samle dialysebehandlingen
på Kalnes når nytt somatikkbygg står ferdig i 2030, men jeg vil
understreke at dette er en vurdering. Det er ikke fattet noen beslutning,
og en eventuell beslutning ligger nok lenger fram i tid.
Ifølge Helse Sør-Øst er bakgrunnen for at dette
nå vurderes, et økende behov for å bruke personellressursene effektivt
når det blir flere pasienter som trenger dialyse i årene som kommer,
og samtidig vanskeligere å rekruttere personell. Sykehuset vil vurdere
både hvordan og hvor medarbeiderne arbeider, og hvilke rom som er
tilgjengelige ved de ulike lokasjonene. Sykehuset sier også at den
medisinske oppfølgingen av dialysepasientene kan bli bedre hvis
dialysebehandlingen skjer på Kalnes, fordi nyrelege oftere kan vurdere
pasientene.
Jeg er helt enig med representanten Myhrvold
i at det er krevende for pasienter med nyresvikt som trenger behandling
med dialyse, å måtte reise til sykehus flere ganger i uken. Jeg
vil også si at noe av det som har vært veldig vellykket ved norske
sykehus, er når man har klart å desentralisere og flytte funksjoner
tettere på der hvor folk bor, ikke minst dialyse. Jeg har vært mange
steder i landet og sett gode eksempler på det.
Så skjer det også her en teknologisk utvikling.
For mange pasienter vil det være mulig å tilby hjemmedialyse. Jeg
har også møtt noen av de pasientgruppene. De regionale helseforetakene
har fått et mål om at 30 pst. av pasientene skal få dialyse hjemme.
Det gjør bokstavelig talt at dialysebehandlingen flytter enda tettere
på der hvor folk bor.
Hjemmedialyse må alltid være pasientens eget
valg. Det er mange sykehus som har oppnådd målet. Noen sykehus har
en andel på over 40 pst. av nyresviktpasientene som får hjemmedialyse.
Pasienter som er i hjemmedialyse, følges opp regelmessig av dialysesykepleier
og nyrelege.
Sykehusene skal også framover gi et dialysetilbud
av høy kvalitet over hele landet. Personellsituasjonen vi står overfor
nå, vil gi behov for nytenkning om bruk av helsepersonell og organisering
av tilbudet. Det er mange viktige avveininger her som en må ta med
seg i en slik vurdering. Jeg forutsetter at Sykehuset Østfold også
vurderer belastningen økt reisevei eventuelt vil ha for pasientene.
Ole André Myhrvold (Sp) [11:22:55 ] : Takk for svaret. Jeg
er glad for at statsråden understreker at dette er en vurdering
og en avgjørelse som ikke er tatt. Samtidig vet vi at helseforetakene
ofte tar disse avgjørelsene på egen kjøl. Det man har opplevd i
Askim, er at helseforetaket allerede har lagt ned ulike tilbud,
som røntgen og CT, og har truet med å flytte DPS vekk fra Helsehuset. Det
gjør jo at man blir skeptisk.
Som statsråden sa, er det et satsingsområde
at 30 pst. skal ha hjemmebehandling. Det er vel og bra, men da glemmer
man at det fortsatt er 70 pst. som likevel må reise til Kalnes for
behandling om man legger ned tilbudet i Askim. Det er en behandling
som tar 4–5 timer, og som må gjøres 2–3 ganger i uken året rundt, også
i høytider og ferier. Ved nedleggelse i Askim vil også behandlingstiden
øke med minst to timer for hver behandling og i snitt utgjør dagens
tid brukt på dialysebehandling ca. 780 timer per år, til sammen
32 døgn. Ved nedleggelse av tilbudet i Askim vil det øke til 42
døgn årlig per pasient. Mener statsråden at det er til pasientens beste?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:24:03 ] : Jeg synes representanten
har mange gode poenger. Som jeg sa i det første innlegget, er dialysebehandling
et av de områdene hvor vi faktisk har hatt veldig god suksess med
å desentralisere det. Pasientene har vært fornøyd med det, helsepersonellet
har vært fornøyd med det, og det har også avlastet de store akuttsykehusene
våre.
Det er veldig fornuftig, som representanten
sier, at det som kan skje lokalt, skjer lokalt, også for å minimere reiseveien.
Selv i Østfold, som har mindre distanser enn mange andre steder
i landet, er det jo en reisevei fra Indre Østfold og Askim til Kalnes.
Jeg må bare understreke igjen at det ikke er
tatt noen beslutning om dette. Dette er vurderinger som helseforetaket
nå gjør. De forteller at de skal bruke høsten til å gjøre en helhetlig
vurdering av ulike funksjoner og hvor de bør være hen. Der må selvfølgelig
også både ansatte, brukere, kommuner og andre eksterne parter involveres.
Så ligger en eventuell beslutning om dette ganske langt fram i tid
– sånn vi har fått det fortalt oss.
Ole André Myhrvold (Sp) [11:25:06 ] : Jeg opplever at statsråden
har forståelse for bekymringen og argumentasjonen, og det er bra.
Helseforetakene peker på rekrutteringsproblemer i framtiden. Samtidig
vet vi at det så langt ikke har vært utfordringer med å rekruttere folk
til dialysen i Askim, tvert imot. Det vi også vet, er at de fleste
sykepleierne som jobber der i dag, ikke vil følge med videre til
Kalnes. Sånn sett vil det personellet da være tapt for Sykehuset
Østfold. Tvert om framstår dialysen ved Helsehuset i Askim som en
spesialavdeling med attraktive arbeidsplasser i en pressregion.
Når vi i tillegg vet at pasientene risikerer
å få redusert livskvalitet og å utsettes for en lengre og mer ubehagelig
reise i tillegg betydelige utfordringer ved deltakelse i arbeidslivet,
øker også den samfunnsøkonomiske belastningen betydelig.
Da sitter vi altså tilbake isolert med hensynet
til helseforetakets Excel-ark. Så hører jeg at statsråden har stor forståelse,
og da er spørsmålet: Vil han be helseforetaket vurdere denne saken
en gang til?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:26:10 ] : Takk for oppfølgingsspørsmålet.
Nå er dette en sak en skal jobbe med fra og med høsten, som jeg
sa, for å utrede plasseringen av ulike funksjoner innen flere fagområder. Sykehuset
Østfold har opplyst at de vil ta seg god tid til å gjøre disse vurderingene
og involvere alle som har noe de bør og vil si om denne saken. Det
er ikke tatt noen beslutning om dette
Vi styrer sykehusene ut fra noen overordnede
mål og rammer. Så er det den enkelte helseregion og det enkelte
helseforetak som har ansvaret for at innbyggerne i sin region har
et best mulig helsetjenestetilbud. På nåværende tidspunkt er ikke
dette en sak vi skal gå inn i og legge føringer for, men jeg er
helt sikker på at både Sykehuset Østfold og Helse sør-øst merker
seg det store engasjementet.
Som jeg sa i det første svarinnlegget, synes
jeg representanten har mange gode poenger som det absolutt er viktig
å ta med seg videre, og de håper jeg også vil bli tatt med i vurderingene
når det skal besluttes endelig hvordan dette blir.
Spørsmål 2
Bård Hoksrud (FrP) [11:27:29 ] : «Viser til skriftlig spørsmål
nr. 909 (2024–2025) om synskrav for førerkort. Statsråden svarte
at man trengte mer tid til å vurdere den nye forskningen, og nå
har det gått over tre måneder hvor personer kanskje urettmessig
står uten førerkort og har en vanskeligere hverdag.
Hva har skjedd siden jeg sist stilte spørsmål
om dette, og har statsråden noe estimat på når personer som urettmessig
har blitt fratatt førerkort av helsemessige årsaker, kan få ta en
rettferdig prøve og bevise deres kjøreevne?»
Statsråd Jan Christian Vestre [11:28:02 ] : Takk for spørsmålet
og takk for engasjementet for saken. Det er en viktig sak, og som
jeg gjorde rede for i mitt svar til representanten Hoksrud i et
spørsmål til skriftlig besvarelse, så jobber Helsedirektoratet nå
med å utrede spørsmålet om synskrav for førerkort. Direktoratet
fikk svar på brevet de sendte Norsk oftalmologisk forening 27. mars
og vil følge opp denne saken videre så raskt det er forsvarlig.
Jeg kan dessverre ikke i dag gi en absolutt dato for når arbeidet
er sluttført, og når mulige endringer i regelverket vil være på
plass. Behandlingen av saken skal skje på en forsvarlig måte, og
jeg er opptatt av at den også skjer så raskt som mulig.
Bård Hoksrud (FrP) [11:28:40 ] : Det er jeg glad for at statsråden
sier, for det er lastebilsjåfører, taxisjåfører, folk i Nordsjøen
og andre som er helt avhengig av førerkortet sitt, som nå står uten
inntekt og mulighet for å forsørge seg selv og familien. I tillegg
er dette en sektor som sliter med rekruttering. Her taper både enkeltmenneskene
og samfunnet fordi Norge har Europas strengeste lovverk. Sverige
har allerede tatt hensyn til denne forskningen og endret sitt lovverk,
og den norske studien viser altså at potensielt er to tredjedeler
av alle dem som har mistet førerkortet med dagens regler, trygge sjåfører.
Hvor lenge mener statsråden det er rimelig at staten kan frata arbeidsføre
mennesker levebrødet uten å tilby dem en rettferdig mulighet til
å kunne dokumentere kjøreevnene sine?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:29:28 ] : Jeg håper jo at
det går an å finne en løsning på denne saken, og så er det viktig
at vi gjør det ordentlig. Endringer i regelverket vil også kunne
få konsekvenser for hvordan kjøreevnen til ulike personer blir undersøkt,
og vi må vite at dette er sikkert og trygt å gjøre. Representanten nevnte
også denne studien, og direktoratet har vært i dialog med forskergruppen.
De foreslo at direktoratet skulle kontakte foreningen for å få svar
på en del viktige spørsmål for å sikre at dette gjøres på en aktuell
og trygg måte. Direktoratet skrev brev til foreningen i januar,
og de fikk, som sagt, svar helt i slutten av mars, og nå er vi i
slutten av april – så det jobbes med disse spørsmålene. Jeg skulle
gjerne hatt et helt konkret svar i dag på når arbeidet er sluttført.
Det kan jeg ikke gi. Men, som sagt, dette er viktig, så jeg håper
at det kommer på plass en forsvarlig løsning så raskt det er mulig.
Bård Hoksrud (FrP) [11:30:29 ] : Alle er enige om at trafikksikkerhet
er viktig, og at det er et hensyn man må ta, men dette er viktig
når mennesker mister muligheten til å få lov til å kjøre fordi lovverket
og regelverket vårt er så strengt som det er i Norge. Jeg kommer
til å forfølge statsråden fram til valget, og så håper jeg, hvis han
ikke har klart å gjøre noe før den tid, at det er en ny regjering
som kan gjennomføre dette veldig raskt. Utgangspunktet mitt er at
dette bør vi gjøre. Alt nødvendig utstyr for å kunne gjennomføre
trafikksimuleringsbasert kjørevurdering finnes i dag, og det står
klart til bruk. Simulatoren er på plass, teknologien er testet,
og forskningen viser at dette er en trygg og effektiv metode for
vurdering av faktisk kjøreevne, også for personer med synsutfordringer.
Til tross for dette lar staten folk stå uten førerkort, jobb og
inntekt mens man bruker mer tid på å vurdere kunnskap som er allment
kjent. Vi er altså de strengeste i hele Europa. Da er mitt spørsmål: Er
ikke statsråden enig i at vi må i hvert fall kjøre på og få fortgang?
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:31:34 ] : Jeg håper, som
sagt, det går an å få en løsning på dette, og jeg vet at Helsedirektoratet
nå jobber med de innspillene de fikk fra foreningen for en måneds
tid siden. Vi må også huske på at det er noen praktiske problemstillinger
og spørsmål. Vi må være helt trygg på trafikksikkerhet. Det opplever
jeg også at representanten er opptatt av og engasjert i. Det er
jeg glad for. Hvordan skal vi undersøke kjøreevnen til personene?
Er det behov for noen praktiske tester? Kan simulator gjøre dette
alene? Hvordan skal ulike grupper og brukere vurderes? Det har noen praktiske
sider, så man må være helt trygg på at det kan gjøres på en forsvarlig
måte. Men der det er vilje, er det vei, og jeg opplever at det er
vilje. Så jeg håper som sagt at det går an å finne en løsning på
dette spørsmålet.
Spørsmål 3
Kjersti Toppe (Sp) [11:32:39 ] : «Nok ein gong planlegg sjukehusa
i Nord-Noreg å stenge fødeavdelingar om sommaren. Gravide kvir seg
og er redde for å ikkje nå fram til sjukehuset i tide. Sommaren
er den travlaste tida for fødslar. Sommarstengde fødeavdelingar
vil ifølgje leiar i Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup,
gi auka risiko for dei gravide kvinnene. Ho viser til at brannstasjonar
og akuttmottak ikkje blir sommarstengde, men fødeavdelingar stenger
altså dørene.
Vil statsråden gripe inn og hindre sommarstengde fødetilbod?»
Jan Christian Vestre (A) [11:33:16 ] : Takk for spørsmålet.
Norge er heldigvis et av verdens tryggeste land å føde i. Vi har
nasjonale kvalitetskrav som skal sikre et forutsigbart fødetilbud,
også om sommeren. Stor aktivitet ved fødeinstitusjonene samtidig
som det skal avvikles sommerferie, stiller store krav til bemanningsplanlegging
og prioritering. Enkelte steder er det derfor nødvendig å stenge
en fødeinstitusjon i korte perioder om sommeren for at helsepersonell
skal kunne avvikle lovpålagt ferie på en forsvarlig måte.
Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet oversikt
over sommerstengte fødeavdelinger i landets helseforetak, og det
er fire fødeavdelinger i nord som planlegger alternerende stenging.
Helse Nord opplyser at Universitetssykehuset i Nord-Norge planlegger
alternerende stenging mellom fødeavdelingene i Harstad og Narvik.
Denne ordningen har vært praktisert i ti år, og den evalueres etter
hver sommer. Personalet på de to stedene føler langt større grad
av trygghet ved at det er kjente folk på jobb.
Helgelandssykehuset planlegger også alternerende stenging
mellom fødeavdelingene i Sandnessjøen og Mo i Rana. Dette gjøres
for at befolkningen skal få et kvalitetsmessig godt tilbud også
i sommermånedene – ved å ha kjent personell til stede i begge fødeavdelingene.
Alternativet vil kunne være utstrakt bruk av ukjente vikarer, noe
helseforetaket anser som en løsning som gir dårligere kvalitet.
Følgetjeneste er selvfølgelig tilgjengelig i stengeperiodene ved
de nevnte sykehusene.
Når det gjelder Helse Sør-Øst, opplyser de
at det ikke er endringer i fødetilbudet i regionen utover den eksisterende
ordningen der Gjøvik er samlokalisert med Lillehammer. Landets øvrige
helseforetak har ikke sommerstengte fødeavdelinger.
Representanten Toppe spør om jeg vil gripe
inn og hindre sommerstengte fødeavdelinger. Det er helseregionene
som har ansvaret for et forsvarlig fødetilbud. Sommerstenging er
en langvarig praksis som helseforetakene har gode rutiner for.
Helseforetakene må sørge for god informasjon
til de gravide om hvordan de skal forholde seg når fødselen nærmer
seg. En god følgetjeneste bidrar til trygghet for gravide og fødende
som får lengre reisevei til fødested på grunn av sommerstenging.
Dette framgår av Nasjonal helse- og samhandlingsplan og i særtrykket
av kapittelet om svangerskaps-, fødsel og barselomsorgen, som regjeringen
la fram i fjor. Så jeg legger til grunn at de kvinnene som blir
berørt av sommerstengte fødeavdelinger, får et godt tilbud.
Jeg vil gjerne legge til at jeg mener absolutt
at vi skal lytte til innspillene fra Schjelderup, og jeg er glad
for at Helsedirektoratet nå gjør en omfattende kartlegging der de
spør kvinner som føder, om deres erfaringer. Jeg er også glad for
at den undersøkelsen og kartleggingen er utvidet, slik at vi også
får med oss de damene som føder denne sommeren – og det kan jo tenkes
å være flere her, tror jeg. Da vil en også få med seg de vurderingene
som kvinnene selv gjør, de erfaringene de har, og hvis det der kommer
fram noe som tilsier at vi bør gjøre tiltak, mener jeg at vi bør
gjøre det.
Kjersti Toppe (Sp) [11:36:19 ] : Vi fekk nyleg tala frå Medisinsk
fødselsregister. Den markante auken i uassisterte heimefødslar er
jo veldig debattert, men tala viser òg at ein tredjedel av fødslane
som skjer utanfor sjukehus, ikkje er planlagt som ein heimefødsel.
Vi har òg ny forsking som viser at det er ein
risiko for mor og barn ved fødsel utanfor institusjon, fødsel som ikkje
er planlagt. Då har ein meir enn tre gonger så stor risiko for at
barnet døyr under eller i løpet av det første døgnet etter fødselen,
ifølgje den forskinga som fødselslegen Hilde Engjom ved Haukeland
universitetssjukehus har gjort av over 600 000 fødslar i Noreg dei
siste ti åra.
Det er klart at tilgjenget til fødeavdeling
òg om sommaren er difor ikkje ei lita sak; det er ei stor vurdering.
Er helseministeren trygg på at stengde fødeavdelingar om sommaren
vil sikra kvaliteten til dei fødande?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:37:23 ] : Jeg har ingen grunn
til å betvile de funnene og tallene som representanten viser til,
men hva er alternativet på steder der en ikke har nok helsepersonell,
både fordi det skal avvikles sommerferie, som alle i Norge har rett
på, heldigvis, men også fordi det allerede er en presset bemanningssituasjon?
Ikke minst vet vi at det er tilfellet i Helse nord. Så det er jo
ikke sånn at alternativet ikke har nedsider. Det er jo det helseregionene,
som tross alt har ansvaret for å sikre et kvalitativt tilbud til
alle innbyggere, legger vekt på når de sier at alternativ med veldig stor
grad av innleie, personell som ikke kjenner fødeklinikkene, personell
som ikke pleier å jobbe sammen, også har nedsider. Da må jo den
konsekvensen også vurderes. Jeg har ikke inntrykk av at helseregionene gjør
dette fordi de vil spare penger, eller fordi de ser på det som en
lettvint løsning, men det er rett og slett et resultat av den bemanningssituasjonen
vi har, og da gjør de det beste ut fra situasjonen.
Kjersti Toppe (Sp) [11:38:27 ] : Leiaren i Jordmorforbundet
tok opp at vi no har færre fødeavdelingar i Noreg enn vi har flyplassar,
og det har vore ei stor sentralisering dei siste 20 åra. Vi har
fjerna 115 fødetilbod på 10–20 år, og vi har hatt ein auke i transportfødslar.
Eg forstår det som helseministeren seier, om
kva som er alternativet, og kva som er nødvendig, men det er eit
spørsmål om vi har akseptert ein del ting når det gjeld fødselsomsorg,
som vi ikkje hadde akseptert i andre akuttilbod. Vi stengjer jo
ikkje brannvesenet om sommaren, vi stengjer ikkje akuttmottaka,
og vi stengjer ikkje legevaktene. Der klarer vi det, og det er eit
spørsmål om vi har akseptert at fødeavdelingar er greitt å stengja.
Eg vil spørje om noko som er litt uærbødig:
Trur helseministeren vi hadde akseptert dette viss menn hadde født?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:39:32 ] : Det vet jeg ikke
svaret på, men jeg tror ikke vi skal skape et inntrykk av at det
har blitt mer utrygt å føde i Norge de siste årene. Det er helt
riktig at det har vært gjort strukturendringer i takt med den demografiske
endringen, i takt med at folk har flyttet på seg, i takt med at
Norge er et annerledes land, og det har jo ikke bare skjedd innenfor
fødselsomsorgen; det har skjedd innenfor en lang rekke fagområder.
Parallelt med at de endringene har skjedd, må vi vel kunne si at
i stort er helsetjenestene våre blitt enda bedre. Vi lever stadig
lenger, det oppstår færre komplikasjoner, og de aller fleste som
får hjelp i spesialisthelsetjenesten, også de som føder, er jo veldig
fornøyde. Jeg vil vel mene at det er bedre å ha litt lengre reisevei
til et sykehus som kan håndtere alle tenkelige situasjoner som kan
oppstå under en fødsel, som jo er en kritisk fase, enn å ha litt
kortere reisevei, men føde et sted hvor det ikke er nok kvalifisert
personell. Når det står om sekunder, er faktisk kompetansen og kvaliteten
det viktigste.
Spørsmål 5
«Samfunnet har gjort seg avhengig av mobildekning og
nettilgang. Flere steder i landet er det likevel dårlig mobildekning,
blant annet i Agder. I Åmli kommune skjedde det i påska en drukningsulykke
i et område uten mobildekning. Den ene forulykkede sprang til han
møtte en person med traktor som måtte kjøre langt for å ringe, og
da nødetatene kom var det dessverre for sent. Dette er et område
med fast bosetning og større hyttefelt.
Vil statsråden gjøre noe for å bedre mobildekningen,
og herunder legge press på operatørene?»
Presidenten [11:40:37 ]: Desse spørsmåla
er utsette.
Spørsmål 6
Presidenten [11:40:38 ]: Dette spørsmålet,
frå representanten Sigbjørn Gjelsvik til næringsministeren, vil verta
svara på av helse- og omsorgsministeren på vegner av næringsministeren.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:40:49 ] : «Finland har lagt planar
for etablering av 300 sokalla beredskapsbutikkar innan 2028, butikkar
som skal kunne fungere sjølv om straumforsyninga er nede, ved at
styresmaktene stiller med reservegeneratorar. Slik beredskapstenking der
ein i større grad sikrar at ein har fleire mindre beredskapslager
kringom i heile landet, bør også vurderast i Noreg, og Senterpartiet
meiner det må etablerast beredskapsbutikkar tilsvarande dei ein
har i Finland.
Korleis stiller statsråden seg til etablering
av eit system med beredskapsbutikkar i Noreg?»
Statsråd Jan Christian Vestre [11:41:31 ] : Takk for et godt
og viktig spørsmål. Det er selvfølgelig alltid spennende å se hva
andre land gjør. Jeg tror vi kan lære noe av Finland, og jeg tror
Finland kan lære noe av oss. Vi har valgt litt forskjellige løsninger
for matvareberedskap og matforsyning. Det skyldes bl.a. ulik geografi
og ulik næringsstruktur. Norge har nærmere 4 000 dagligvarebutikker
spredt over hele landet, og de tre store distributørene leverer
til de aller fleste butikkene.
Nærings- og fiskeridepartementets ambisjon
er å holde alle de nærmere 4 000 butikkene i drift under kriser,
slik at folk skal kunne handle der de er vant til å handle, nært
der de bor, slik det også var mulig under pandemien, da vi virkelig
fikk testet dette i en intensiv periode. Under pandemien erfarte
vi nettopp at beredskapssystemene for matvareberedskapen fungerte
godt, men som kjent kan også Nærings- og fiskeridepartementet om
nødvendig pålegge næringsdrivende å iverksette særskilte tiltak
hvis det likevel skulle oppstå forsyningsproblemer i en krise. Hvis
staten pålegger tiltak etter næringsberedskapsloven vil også kostnadene
dekkes etter nærmere kriterier.
Finlands arbeid med de 300
nevnte butikkene kommer i en tid der en i mange land prøver ut ulike modeller
for å øke robustheten i vareforsyning og i samfunnet generelt. Regjeringen
jobber nå med å følge opp totalberedskapsmeldingen, som Senterpartiet
og Arbeiderpartiet sto sammen om i regjering. Spørsmål knyttet til
framtidig beredskap i detaljhandelen hører hjemme i denne sammenhengen.
Derfor har jeg lyst til å understreke at vi naturligvis vil følge
med på hvilke erfaringer Finland gjør seg med beredskapsbutikkene. Jeg
vil også si at regjeringen gjerne ser nærmere på om slike beredskapsbutikker
som representanten viser til, kan etableres i Norge. Det er alltid
nyttig å se hva andre land gjør av erfaringer på beredskapsområdet,
og vurdere om dette er noe som kan overføres til norsk beredskap.
Hvis en kan og bør gjøre det, bør en også se på hvordan man kan
gjøre det konkret.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:43:39 ] : Eg takkar for svaret.
Litt av grunnen til at eg stiller spørsmålet,
er at vi lever i ei verd der det skjer mykje rundt oss. Det kan
vere både tilsikta og utilsikta hendingar som rammar ulike delar
av det norske samfunnet. Statsråden viser til pandemien, og den
har vi nokre erfaringar frå, men det kan òg vere andre hendingar
som skjer, eksempelvis straumutfall. No har ein nettopp, i løpet
av dei siste dagane, sett eit massivt straumutfall i Sør-Europa
som ramma Spania og Portugal, med store konsekvensar for ulike delar
av samfunnet, under dette òg butikkar.
Difor vil eg gjerne utfordre litt nærmare på
akkurat det som dette omhandlar, og det går konkret ut på at ein i
ein situasjon der ein har problem med straumforsyning, òg har eit
system der nokre butikkar har reservegeneratorar, slik at ein kan
vere trygg på at butikkane er operative.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:44:43 ] : Som jeg sa, synes
jeg det er veldig flott at representanten tar dette opp. Jeg tror
vi er helt enige om at sånn som situasjonen i verden er nå, må geo-
og sikkerhetspolitikken egentlig få betydning for alle samfunnsområder,
også når det gjelder matvareberedskap. Samtidig tror jeg igjen vi
kan si at vi har en sterk matvareberedskap i Norge, ikke minst fordi
vi heldigvis produserer mye av maten selv, og vi har også vært tydelige
på og enige om at graden av selvforsyning skal opp. Den strukturen
vi har med mange butikker og lager rundt omkring i landet, er i
seg selv god beredskapspolitikk, for hvis man får utfall ett sted,
vil en kunne redusere sårbarheten gjennom at andre kan steppe inn.
Som sagt mener regjeringen også at det er spennende
å se på det Finland gjør. Det kan godt hende at det er aktuelt å
gjøre noe tilsvarende i Norge, tilpasset norske forhold. Nå er Finland
i gang med å planlegge for dette, så vi kjenner ikke alle oppsidene
og nedsidene av dette ennå. Det er ikke nødvendigvis sånn at vi
kan overføre alt Finland gjør, til norske forhold, men som sagt:
Regjeringen er positiv til å se nærmere på dette.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:45:46 ] : Eg merkar meg svaret og
takkar for ei positiv tilnærming. Det er jo òg i den forbindelse
eg anbefaler ministeren å kviskre sin gode kollega i Stortinget
her i øyret at det kan vere fornuftig å støtte forslag som Senterpartiet
har fremja i forbindelse med totalberedskapsmeldinga som no er i Stortinget,
og som nettopp omhandlar dei spørsmåla her. Så langt har ikkje Arbeidarpartiet
og fleirtalet gått inn på det, dessverre.
Det er heilt riktig at vi har matproduksjon.
Det er viktig å bidra med matproduksjon i heile landet, og det er
viktig å få opp sjølvforsyningsgraden. Samtidig er det sånn at ein
har frakt av varer over lange avstandar i Noreg. Butikkane har avgrensa
lager hos seg og er avhengige av påfyll av forsyningar, og det systemet
med beredskapsbutikkar konkret handlar om, er at ein i ein situasjon
der straumforsyninga er ute, har moglegheit til både å få mat og
– enkelte plassar – drivstoff i butikkane.
Dersom statsråden igjen kan bekrefte at dette
er noko ein òg meir konkret vil sjå på, ville det ha vore bra.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:46:57 ] : Takk for oppfølgingsspørsmålet.
Igjen: Regjeringen ser gjerne nærmere på om slike beredskapsbutikker
kan etableres i Norge, og vi synes det er nyttig å se hen til hva
andre land gjør og vurdere hvordan det eventuelt kan overføres til
norsk beredskap og norsk sammenheng. Jeg tror også igjen det er
viktig at alle land finner de beste løsningene for seg, for vi har
litt ulike strukturer og litt ulike systemer som dette skal tilpasses.
Jeg vil også igjen understreke at jeg tror
vi må erkjenne at beredskapen generelt i Norge er god, men den kan
helt sikkert alltid bli bedre. Da er dette forslag og innspill som
regjeringen tar med seg videre. Det blir også spennende å se det
endelige utfallet i Stortinget når det gjelder innstillingen fra
totalberedskapsmeldingen, men jeg merker meg det representanten
sier.
Presidenten [11:47:48 ]: Då går me vidare
til spørsmål 7, som er frå representanten Torgeir Knag Fylkesnes
til kommunal- og distriktsministeren. No er ministeren ikkje i salen
enno. Skal me gje ho to minutt? Det er ikkje sikkert statsråd Vestre
har lyst til å svare på det spørsmålet òg.
Stortinget tok pause i forhandlingane
kl. 11.48.
-----
Stortinget tok opp att forhandlingane kl. 11.52.
Presidenten [11:52:16 ]: Då har me fått
éin statsråd i salen, så då trur eg me hoppar fram til spørsmål 9
fyrst, og så ventar me med dei andre spørsmåla til statsråd Kjersti
Stenseng er på plass.
Då er det spørsmål 9, frå representanten Marit Knutsdatter
Strand til forskings- og høgare utdanningsministeren.
Spørsmål 9
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:52:41 ] : Spørsmålet mitt
lyder:
«Statistisk sentralbyrå har pekt på at nær
én av fem som underviser i skolen, mangler lærerutdanning. En fersk
rapport fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse viser
at 20–40 pst. av skolene sliter med å få tak i lærere med riktig
kompetanse. Utfordringene er størst på små skoler, i distriktene
og på de laveste trinnene. I tillegg velges fagene kunst og håndverk,
mat og helse, og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) av færre
lærerstudenter, noe som kan gi særlig mangel.
Ser statsråden at treårig lærerutdanning kan
gi flere kvalifiserte lærere ved skoler over hele landet raskere?»
Statsråd Sigrun Aasland [11:53:24 ] : Det korte svaret er nei.
Jeg tror ikke en kortere utdanning vil gi flere lærere. Å satse
på lærere er noe av det viktigste vi gjør for barn og unge, og derfor
er jeg kjempeglad for at vi i år har 15 pst. økning i førstevalgssøkere
til grunnskolelærerutdanningene. Det er det sikkert mange grunner til,
men jeg tror mange ser at denne regjeringen satser på skolen og
satser på lærerutdanning.
Det er riktig at vi mangler kvalifiserte lærere
flere steder i landet. Det er alvorlig, og det er noe regjeringen jobber
målrettet for å løse. Rapporten som representanten viser til, er
bestilt av oss som et av tiltakene i rekrutteringsstrategien vi
har utarbeidet sammen med partene. Kunnskapen vi har fått, skal
støtte lærerstudentene i deres fagvalg og institusjonenes arbeid
med å dimensjonere fagtilbudet. Jeg har vært veldig tydelig i styringsdialogen
med institusjonene på at lærerutdanningene er blant de utdanningene
universitetene og høyskolene skal prioritere.
Jeg tror ikke en kortere utdanning for lærere
er veien å gå for å hindre lærermangel. Lærerutdanningene skal ruste
framtidige lærere til å utvikle fellesskap der nye generasjoner
trygt kan utfolde seg og bidra inn i et felles demokratisk samfunn,
som også blir mer og mer komplekst. Lærerutdanningene er ikke noe
vi kan ta lett på. Jeg antar at representanten heller ikke mener
at vi skal korte ned på medisinutdanningen for å hindre legemangel.
Noe av det viktigste vi kan gjøre for barn og unge, er å sørge for
å utdanne gode lærere til hele landet. Vi trenger ulike lærerutdanninger
som utdanner lærere med solid kompetanse, og som er godt forberedt
på hverdagen som møter dem i barnehagen og i klasserommene. For
å sikre dette mener jeg at femårig lærerutdanning med mastergrad
er nødvendig.
Selv om noe er bra, kan det selvfølgelig også
bli bedre. Evalueringen av lærerutdanningen som ble sluttført i desember,
viser noen tydelige forbedringsområder. Det er behov for mer praksis,
mer kunnskap om hjem–skole-samarbeid og mer kompetanse på mangfoldet
av elever i skolen. Jeg har nylig utfordret våre svært kompetente
lærerutdanningsmiljøer til å tenke nytt og utforske alternative
organiseringer som kan bidra til lærerutdanninger som gjør lærerne
enda bedre forberedt på hverdagen i barnehagen og i klasserommene.
Regjeringen ønsker mer fleksible, relevante
og praksisnære lærerutdanninger og at lærerutdanningene skal styres
mer overordnet. Derfor har jeg satt i gang en prosess der vi går
fra elleve rammeplaner til to – én for ordinær og én for samisk
lærerutdanning. Dette er et nødvendig tiltak for at utdanningene
skal bli enda bedre tilpasset de lokale kompetansebehovene.
En viktig faktor er selvsagt lærerhverdagen.
For Arbeiderpartiet har det vært svært viktig å ta tak i læringsmiljøet
i klasserommet. Læreren skal være sjefen, og det skal være tilgang
på bøker og mer praktisk læring i skolen. Mye tyder på at de grepene
vi har gjort, har hatt effekt, og det er motiverende. Vi skal hele
tiden bli bedre, men kortere utdanning er ikke svaret.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:56:21 ] : Vi er glad for
økningen i søkertallene. Det viser at våre utspill og initiativer
ikke har lagt en demper på interessen for lærerutdanning. Jeg tror
også at initiativer som Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering
sammen har tatt for mer desentralisert utdanning, har hatt effekt.
Samtidig er det i altfor mange klasserom ukvalifiserte
som gjør lærerjobben, særlig i distriktene og i nord, og vi skal
jo hevde vår suverenitet og ha kompetanse i hele landet. Barn og
unge som vokser opp, skal ha like gode tilbud og kvalifiserte lærere
i utkantene som sentralt, enten det er i Kristiansand, i Oslo eller
på Lillehammer. Samlet har én av tre barneskoler ikke det som kvalifiserer
til engelsk i ungdomsskole, og en av fem er ikke kvalifisert i norsk.
Praktisk-estetiske fag er en satsing, men det merkes ikke i lærerutdanningene.
Hva foretrekker statsråden – ufaglærte som underviser barna våre
i grunnskolen, eller en lærer med treårig godkjent lærerutdanning?
Statsråd Sigrun Aasland [11:57:18 ] : Jeg deler ikke forutsetningen
om at man får flere til å søke eller ta lærerutdanning fordi den
er kortere. Jeg er enig med representanten i at heldigvis er diskusjoner
om lærerutdanningene ikke demotiverende, men tvert imot motiverende,
tyder mye på, så jeg er glad for at vi har hatt en god diskusjon
om lærerutdanningen den siste tiden.
Jeg tror vi har mye å hente på å rekruttere
voksne som allerede har erfaring fra skolen. Vi ser nå at mange utdanningsinstitusjoner
gjør gode grep for å tilby samlingsbaserte, tilrettelagte opplegg
for folk som allerede er i jobb i skolen. Det ønsker jeg velkommen
og vil gjerne se mer av. Så ser vi også gode forsøk, bl.a. på Nord
universitet, på å lage tilpassede læringsopplegg for små kommuner,
bl.a. med en grunnskolelærerutdanning tilpasset 1.–10. trinn. Det
er også forsøk som vi ønsker velkommen og ønsker flere av.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:58:10 ] : Det er veldig hyggelig
at statsråden trekker fram Nesna og det fagmiljøet Senterpartiet
og Arbeiderpartiet sammen har bygd opp på nytt der, men samtidig
må statsråden ta inn over seg realitetene der ute når opp mot 40 pst. sliter
med å rekruttere kvalifiserte lærere og dette også etter hvert seg
brer til tettsteder. Ved å stenge døren for treårig lærerutdanning
kan dessverre valget være ukvalifiserte uten utdanning.
I barnehagene er det glimrende pedagoger med
treårig barnehagelærerutdanning. I skolen har vi tusenvis av lærere
med fireårig lærerutdanning, og ikke minst har vi i videregående
lærere med treårig yrkesfaglærerutdanning. Vil statsråden virkelig
sidestille en lærer uten utdanning og en lærer med treårig høyere
utdanning, som en potensiell ny lærerutdanning vil være, i grunnskolen?
Statsråd Sigrun Aasland [11:58:58 ] : Arbeiderpartiet ønsker
kompetente lærere i norsk skole – og enda flere av dem. Derfor er
det bra at flere nå søker grunnskolelærerutdanningen. Det er ikke
sikkert – langt fra sikkert – at flere vil søke lærerutdanningen
om den er treårig. Vi har snudd trenden. Det er jeg veldig glad
for. Vi skal jobbe hardt for å fortsette å øke rekrutteringen til læreryrket,
både blant dem som studerer for første gang, og blant dem som allerede
har erfaring, f.eks. fra skolen.
Spørsmål 10
Hege Bae Nyholt (R) [11:59:44 ] : La meg først få gratulere
statsråden. Dette er første gang vi har anledning til å møtes på
parketten. Så til spørsmålet:
«Kort tid etter Russlands fullskalainvasjon
av Ukraina frøs regjeringen alt forsknings- og utdanningssamarbeid
på statlig nivå med Russland. Statsrådens forgjengere har ikke vært
like interessert i å gjøre liknende med Israel som reaksjon på det
grusomme folkemordet i Gaza og okkupasjonen av Vestbredden. Statsråden
har selv bakgrunn fra studentbevegelsen, som har krevd frys av samarbeid
med land som begår brudd på folkeretten.
Vil den nye statsråden vurdere sanksjoner mot
Israel innenfor forskning og høyere utdanning?»
Statsråd Sigrun Aasland [12:00:21 ] : Jeg vil først takke representanten
for både hilsenen – det er hyggelig endelig å få møtes på parketten
– og spørsmålet.
Jeg tror vi alle er berørt av det som nå skjer
i Palestina, og hvordan de omfattende ødeleggelsene rammer sivilbefolkningen.
I akademia er det sterke tradisjoner for internasjonal solidaritet,
og jeg synes det er positivt at både studentbevegelsen og akademikere
engasjerer seg i internasjonale spørsmål og samarbeid. Det skal
vi ønske velkommen og hegne om.
I Norge har vi også en lang og stolt tradisjon
for å hegne om verdien av akademisk frihet og institusjonell autonomi.
Jeg mener derfor at vi bør veldig varsomme med å legge føringer
på akademisk samarbeid. I tråd med disse etablerte prinsippene er
det opp til norske institusjoner og fagmiljøer selv å velge hvem
de ønsker å samarbeide med – innenfor de rammene som er satt – basert
på faglige behov og ønsker.
Norske myndigheters relasjoner med andre land
tar utgangspunkt i norsk utenrikspolitikk. Det gjelder også det
internasjonale samarbeidet innen forskning og høyere utdanning.
Norge har, sammen med EU, innført sanksjoner mot Russland som følge
av angrepskrigen mot Ukraina. Det har følgelig også fått konsekvenser
for forsknings- og utdanningssamarbeidet, men heller ikke dette
er en akademisk boikott, og det er fremdeles åpning for forsker
til forsker-samarbeid.
Situasjonen er dermed ulik når det gjelder
Israel og krigen i Gaza, ettersom det ikke har blitt innført internasjonale
myndighetssanksjoner som påvirker forsknings- og utdanningssamarbeidet.
Hege Bae Nyholt (R) [12:01:56 ] : Jeg tror at både studenter
og velgere merker seg at det vi ber om, er samme behandling av Israel
som av Russland, hvor man også åpner for forsker til forsker-samarbeid.
Tenktanken Transnational Institute har avdekket
at EUs forskningsprogram Horizon Europe sluser penger inn i Israel
som har bidratt til krigføringen i Gaza. Israel er faktisk den nest
største mottakeren av midler til såkalt sikkerhetsforskning utenfor
EU. Norges bidrag til Horisont Europa er anslått å være på totalt
25 mrd. kr over en sjuårsperiode. Utenriksministeren har tidligere vist
til at dette samarbeidet er viktig for Norges sikkerhet.
Kan statsråden forklare hvordan det å finansiere prosjekter
i regi av Israel Aerospace Industries, som er et av Israels største
våpenselskaper, er viktig for vår sikkerhet?
Statsråd Sigrun Aasland [12:02:43 ] : Jeg oppfatter at man
her snakker om to litt ulike spørsmål. Det ene er sanksjoner mot
Israel. Da var mitt svar at norsk utenrikspolitikk er at vi sammen
med EU har innført sanksjoner mot Russland som følge av angrepskrigen
i Ukraina, men at vi ikke har tilsvarende sanksjoner når det gjelder
Israel og krigen i Gaza. Det neste spørsmålet er om det bør være
en akademisk boikott. Det er det, på forskernivå, ikke for noen
av de to tilfellene det her er snakk om.
Hege Bae Nyholt (R) [12:03:13 ] : Det har vi slått fast. Spørsmålet
er, nok en gang, om statsråden mener det er riktig å finansiere
krigføring i Gaza. Jeg vil likevel gå litt videre.
Resultatet av krigføringen i Gaza har vært
brutalt, dramatisk og grusomt. Utdanning er en nøkkel i gjenoppbyggingen
av Gaza. Forskningsinstituttet Swisspeace lanserte tidligere i år
en rapport som slår fast at minst 63 pst. av campusene til høyere
utdanningsinstitusjoner i Gaza, inkludert 92 universitetsbygg, er
ødelagt. Til Klassekampen har Asma Abu Samra, som er førsteamanuensis
ved UCAS, University College of Applied Sciences, på Gazastripen,
etterlyst bidrag fra norsk akademia og norske myndigheter til gjenoppbygging
av palestinske høyere utdanning.
Vil statsråden ta noen grep for å sikre dette?
Statsråd Sigrun Aasland [12:04:00 ] : Det er viktige spørsmål
som representanten tar opp. Jeg er mer tilhenger av mer samarbeid
og støtte til gjenoppbygging enn til boikott på akademisk nivå.
Norge er og skal være viktig i gjenoppbyggingen og i å støtte gjenoppbyggingen
av Gaza, og det er ingenting i veien for at det også kan skje på
høyere utdanningsområdet.
Presidenten [12:04:21 ]: Då går me tilbake
til spørsmål 7, frå representanten Torgeir Knag Fylkesnes til kommunal-
og distriktsministeren. Eg må oppfordra statsråden om å vera ute
i litt god tid. Her endrar ting seg fort.
Spørsmål 7
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:04:37 ] : «It’s better to be
to late than to delate», som det heiter på engelsk. Det har tatt
si tid å få svar på dette spørsmålet, men no er vi her.
«Tromsø er tildelt tittelen European Youth
Capital 2026 – Europas største satsing på ungdomsmedvirkning og
aktivt ungt medborgerskap. Byen vil gjøre dette til en felles nordnorsk
satsing med mål om å styrke unges muligheter i hele Nord-Norge.
Regjeringen har gjentatte ganger understreket at nordområdene er
Norges viktigste strategiske satsingsområde.
Hvordan planlegger regjeringen å følge opp
og støtte Tromsø som europeisk ungdomshovedstad i 2026 og den viktige
ungdoms- og nordområdepolitiske satsingen dette representerer?»
Statsråd Kjersti Stenseng [12:05:34 ] : Jeg vil starte med
å beklage hvis dere har ventet på meg. Det skal jeg bestrebe meg
på å ikke la skje igjen.
Å legge til rette for at ungdom blir inkludert
i politikk og samfunnsutvikling er en viktig del av regjeringens
arbeid, ikke minst i nord. Ungdomsmedvirkning på ungdommers premisser
fremmer demokrati, og det er også en nøkkel for god samfunnsutvikling.
Ungdom vet godt selv hva som skal til for at Nord-Norge skal være et
sted der de har lyst til å bo og bygge framtiden sin.
Det er veldig gledelig at Tromsø har fått status
som europeisk ungdomshovedstad i 2026, og at en ønsker å gjøre Tromsø,
Nord-Norge og Arktis til et godt sted å leve, jobbe og bo for ungdom.
Jeg setter pris på at prosjektet vil øke bo- og blilyst for unge
i hele Nord-Norge. I den urolige tiden vi er inne i, er det også
viktig for hele Norge at folk i våre nordlige områder fortsetter
å leve livet sitt der, i trygge og inkluderende miljøer.
Utenriksministeren sendte i 2023 et støttebrev
for Tromsøs kandidatur, bl.a. med bakgrunn i at prosjektet vil mobilisere
ungdom og fremme vekst og jobbskaping i Nord-Norge. Det er i vår
nasjonale interesse. Derfor har vi fra regjeringens side jevnlig
politisk dialog med de tre fylkeskommunene i nord og Sametinget
gjennom Regionalt nordområdeforum. Forumet skal bidra til at ungdom
og unge voksne blir involvert og medvirker i arbeidet med å utforme
og utvikle nordområdepolitikken. Kommunal- og distriktsdepartementet
bidrar videre med midler der, og ungdom kan være med å utvikle og
å delta i samarbeidsprosjekter, gjennom EUs Interreg-programmer
i nord, Aurora og Nordlig Periferi og Arktis, og via tilskuddsordninger
som er forvaltet av det norske Barentssekretariatet. Innsatsen mobiliserer
unge til å delta i viktig internasjonalt samarbeid i nord. I januar 2025
ble det også arrangert en egen ungdomskonferanse i Tromsø, i regi
av norsk lederskap i Arktisk råd.
Regjeringen har mottatt en søknad fra Tromsø
kommune om støtte til Tromsø som europeisk ungdomshovedstad i 2026,
og den saken er nå til vurdering. Regjeringen jobber også med en
strategi som skal gi retning for nordområdepolitikken vår, nordområdestrategien, og
der vurderer vi selvsagt også ulike typer innsats som legger til
rette for samfunnsutvikling og samarbeid i nordområdene, ikke minst
for ungdom, med både deltakelse og medvirkning.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:08:07 ] : Eg vil takke for
svaret. Veldig overordna vil eg si at eg trur ungdom er nøkkelen
både til nasjonens framtid, sjølvsagt, og kanskje i enda større
grad til å snu den negative utviklinga i demografien i nord. Kort
sagt kan ein seie at eit samfunn der ungdomane har det bra, er eit
godt samfunn. Å bruke ein slik anledning, som det å vere europeisk
ungdomshovudstad, til å jobbe breitt med ulike typar prosjekt som
inkluderer ungdom, alt frå kultur til helse og medverknad, kan vere
veldig nyttig, også for heile nasjonen. For Nord-Noreg spesielt,
som ein del av nordområdesatsinga, kan dette vere heilt avgjerande viktig.
Kan statsråden no signalisere at ein er positiv
til å bidra med både forprosjektmidlar og også midlar knytte til
sjølve gjennomføringa i 2026?
Statsråd Kjersti Stenseng [12:09:10 ] : Jeg skal være forsiktig
med å stå her og forskuttere hva som kommer av midler, og det vet
jo representanten Fylkesnes, men vi er positive og har allerede
kommet med positive signaler gjennom å uttale oss og støtte søknaden.
Vi jobber også nå med en nordområdestrategi, og jeg er helt enig
med representanten i at det å investere i ungdommen er noe av det
viktigste vi kan gjøre for å øke bolyst og ikke minst for å sørge
for at det bor folk i nord.
Jeg tror jeg nå vil nøye meg å si at vi er
positive til dette og ønsker å bidra. Det ligger en søknad på bordet, men
jeg må komme tilbake med hva vi lander på. Men jeg vil understreke
at vi er positive.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:09:52 ] : Eg vil takke statsråden
for at ho ser kor viktig dette er. Vi har, som nasjon, ved ulike
tidspunkt hatt denne typen europeiske satsingsområde. For eksempel
var Bodø europeisk kulturhovudstad i fjor. Då spilte regjeringa
på lag med Bodø i både forprosjektfasen – slik at ein fekk opp maskineriet
– og i gjennomføringa. Er det den typen tenking regjeringa vil leggje
seg på?
Frå SVs side vil eg berre signalisere at dette
er ein viktig sak for oss, som vi kjem til å følgje opp. Men vi
håpar at regjeringa, på heilt sjølvstendig grunnlag, ser dette som
ein viktig dimensjon i heile nordområdesatsinga og oppbygginga av
befolkninga i landsdelen.
Statsråd Kjersti Stenseng [12:10:52 ] : Ja, det gjør vi. Vi
ser det også selvfølgelig i sammenheng med arbeidet med nordområdestrategien
og tiltakene som den skal inneholde. Det har også vært en del involveringsarenaer
i forbindelse med nordområdestrategien som vi også bør se litt i
sammenheng med denne satsingen, med både innspillsmøter, møter med
studentforeninger ved UiT, ungdomsrådet i Barentsrådet, så det har
vært ganske stor grad av ungdomsinvolvering.
Bodø fikk som kulturhovedstad betydelige midler fra
regjeringen. Vi vet at vi nå er i en situasjon hvor pengene må prioriteres
ganske knallhardt, men jeg vil overfor representanten i hvert fall
signalisere både at vi ønsker å se dette i sammenheng med satsingen
vår i nord, at involvering av ungdom er noe av det viktigste vi
gjør, og at vi er positive til søknaden. Men jeg tør ikke å love noe
nivå på dette.
Spørsmål 8
Tobias Drevland Lund (R) [12:12:04 ] : «Stortinget har tre
ganger denne stortingsperioden anmodet regjeringen om å legge frem
ny husleielov i tide for behandling i Stortinget før denne periodens
utløp. På spørsmål fra undertegnede om når forslaget til ny husleielov
kan legges frem for behandling i Stortinget, svarte statsråden 2. april
2025 følgende: «Vårt arbeid med et helhetlig lovforslag har høy
prioritert, men vi vil dessverre ikke rekke å legge frem et forslag
i inneværende stortingsperiode».
Når kan Stortinget forvente å få fremlagt forslag
til ny husleielov?»
Kjersti Stenseng (A) [12:12:45 ] : Jeg må igjen starte med
å si at for oss som ikke er så drevne i stortingssalen, er det ikke
alltid vi går til riktig sted til riktig tidspunkt. Det skal jeg
også lære meg skikkelig.
Husleieloven spiller en viktig rolle for husholdningenes
botrygghet og forutsigbarhet på leiemarkedet. Regjeringen har sagt
tydelig at vi ønsker å fornye loven; vi skal gjøre endringer som
bedrer leiernes botrygghet. Vårt arbeid med et helhetlig lovforslag
har høy prioritert, men vi vil dessverre ikke rekke å legge fram
et lovforslag i inneværende stortingsperiode. Det har jeg også vært
ærlig på siden jeg kom inn i Kommunaldepartementet, at det så jeg
ble for krevende tidsmessig.
Husleielovuvalget har levert en grundig utredning som
gir oss et godt grunnlag for å fornye husleieloven. Det arbeidet
viser også veldig tydelig at det er delte meninger i utvalget om
hvor mye det er mulig å øke leieres rettigheter uten at det går
på bekostning av insentivene til å leie ut og størrelsen på tilbudet
av leieboliger. Det kommer også til uttrykk gjennom mange dissenser
i utvalgets forslag, og innspillene vi fikk i høringen, viser at det
er svært delte meninger om utvalgets forslag.
Vi jobber nå med en lovproposisjon til Stortinget, hvor
vi ser helhetlig på forslaget fra utvalget. Der jobber vi for å
finne den rette balansen mellom rettigheter og plikter – til både
leiere og utleiere. Både de som leier og de som leier ut, skal oppleve
at loven legger til rette for trygghet og forutsigbarhet, både på
kort og på lang sikt.
Loven skal ivareta både dem som har et akutt
og kortvarig boligbehov, og dem som bor til leie hele livet. Det
er circa en million leietakere, så leiemarkedet er veldig viktig.
Som utvalget selv skriver, skal loven stå seg over lang tid og sette
rammer som fungerer i tider med høy etterspørsel etter leieboliger,
men også i tider der tilbudet overgår etterspørselen og leieprisveksten
er lav.
Som utvalget skriver, kan ikke loven alene
sikre botrygghet for dem som leier bolig, og regjeringen jobber nå
på flere fronter for å bedre situasjonen i leiemarkedet. Vi ønsker
å få fart på boligbyggingen. Det vil også på sikt kunne dempe prisene
i leiemarkedet.
Husbankens låneramme er rekordhøy og bostøtten er
styrket flere ganger, både i 2024 og i 2025. Vi gir også mer i tilskudd
til studentboliger, noe som også bidrar til å frigjøre gode boliger
til utleie.
Tobias Drevland Lund (R) [12:15:12 ] : Jeg takker for svaret.
Rødt mener at det hadde vært viktig å få behandlet ny husleielov
i denne stortingsperioden, og i hvert fall deler av en ny lov. For
det er jo, som statsråden sier, en million mennesker som befinner
seg på leiemarkedet, og vi vet at dette primært er enslige forsørgere,
aleneboere og innvandrere. De er overrepresentert. Folk med dårlig
råd er kort fortalt overrepresentert.
I februar i år påpekte SSB at det er en klar
sammenheng mellom inntekt og boligeierskap: «Blant den fjerdedelen
av husholdningene med lavest inntekt leier 53,2 prosent, mens 6,5
prosent av husholdningene med høyest inntekt leier.» Så mitt spørsmål
er: Er ikke statsråden enig i at det – utover de tiltakene som statsråden lister
opp, som jeg kan være enig i mye av – også trengs å gjøres forbedringer
i lovverket for å beskytte landets en million leietakere?
Statsråd Kjersti Stenseng [12:16:07 ] : Jeg er enig med representanten
fra Rødt i det, og jeg skulle virkelig ønske at vi hadde kommet
lenger, slik at vi kunne legge fram et lovforslag for Stortinget
i inneværende periode. Så når vi da heller ikke legger fram deler,
er det fordi jeg tror det er viktig at vi ser loven i en helhet,
og at vi klarer å få balanse mellom det å styrke leietakers rettigheter
– det handler om kontraktslengde, om oppsigelsesvern – for der er
det flere ting som er viktige, men jeg tror det er viktig å legge
til rette for en helhet.
Til oppdelingen i to delrapporter, som lå i
mandatet: Ja, det var jo et mål å få lagt fram noe av det i inneværende
periode, så jeg er helt enig i det. Så tenker jeg at parallelt med
at vi jobber med å legge fram en helhetlig lov, må vi også bruke
andre virkemidler, slik som Husbanken og bostøtten, som gjør at
det blir en bedre situasjon for leietakere enn det er i dag.
Tobias Drevland Lund (R) [12:17:02 ] : Ja, på en rekke områder
kan en ny husleielov gjøre hverdagen til leietakerne bedre.
Hvis man ser på anbefalingene fra et flertall
i utvalget, så er det ikke minst, som statsråden var inne på, fortrinnsrett
til ny kontrakt. Det er viktig for å sikre forutsigbarheten for
leietakere, både med og uten barn. For andre leietakere er det svært
viktig at retten til å si opp leiekontrakter utvetydig slås fast,
og ikke minst at minstetiden for leieavtaler bør økes fra tre til
fem år – bare for å nevne noen av de anbefalingene.
Dette er jo små skritt i riktig retning mot
noe som Rødt mener burde inngå i en helhet, som også statsråden
sier, for å forbedre hele lovverket, men deler av det burde man
altså kunne gjort allerede nå. For vi har ikke tid – når vi ser
resultatene av flere tiårs deregulering av leiemarkedet, når vi
ser at leietakerne sliter, både med eksploderende priser og svekkede
rettigheter. Og mitt spørsmål er om ikke regjeringen i det minste
kunne lagt fram deler av det allerede før sommeren og før valget.
Statsråd Kjersti Stenseng [12:18:08 ] : Det er ulike meninger,
både i utvalget og i høringsrunden, og det vet jeg at det også er
i stortingssalen. Jeg er opptatt av at hvis vi legger fram enkeltelementer,
er jeg litt engstelig for at en ikke ser helheten, og at blir forslag
som vi mister litt kontroll på at ivaretar balansen. Når jeg skal
legge det fram for Stortinget, tror jeg det en fordel at Stortinget,
som suverent kan bestemme hvordan loven skal bli, også ser helheten
og balansen mellom det å trygge leietakernes rettigheter og gi gode
insentiver for at vi har de seriøse utleiere som ønsker å stille
leieboliger tilgjengelig.
Men det er lett å være enig med representanten
fra Rødt i at det haster, og jeg skal gjøre mitt for at det arbeidet
blir ferdig så fort som mulig.
Presidenten [12:19:03 ]: Då går me til
spørsmål 11.
Spørsmål 11
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:19:14 ] : «Naturskadeordningen
dekker eksempelvis skade på jordbruksareal, skogbruksareal, veier
som ligger utenfor fem dekar fra bolighus/hytte, broer og betongkaier. Den
statlige naturskadeerstatningen dekker reparasjon av det som er
skadet, tilbake til samme standard som før skaden. Etter ekstremværet
«Hans» har bønder i flere regioner opplevd omfattende og langvarig
saksbehandling av sin naturskade.
Hva er status på utbetaling av erstatning,
og hva vil statsråden gjøre for å forbedre ordningen slik at man raskere
kan behandle og gi erstatning for framtidige naturskader?»
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [12:19:58 ] : I 2023 mottok
Landbruksdirektoratet fem ganger så mange søknader som i et normalår,
og det var til sammen 2 080 saker som var relatert til ekstremværet
Hans. Det har ført til lengre saksbehandlingstid. Mengden naturskadesøknader
varierer naturligvis mye fra år til år. Direktoratet har derfor
ikke en grunnbemanning for å håndtere så ekstreme situasjoner med
så mange ansatte og oppfølging av den saksmengden som Hans medførte,
men det er gjennomført flere tiltak for å få ned saksbehandlingstiden
og for å gjøre det lettere for skadelidte å dokumentere naturskaden
i søknadsprosessen.
Rett i etterkant av Hans-flommen ble det fastsatt
en midlertidig forskrift som forenkler dokumentasjonskravene i naturskadeordningen
i forbindelse med Hans. Terskelen ble hevet for hva som kan dokumenteres
av skadelidte selv, fra 50 000 og opptil 100 000 kr, basert på antatt
gjenopprettingskostnad. I tillegg ble det lempet på reglene for
bruken av anbud ved dokumentasjon av kostnader ved gjenoppretting
– fra to til ett anbud. Disse grepene har bidratt til å gjøre det
litt enklere for skadelidte å dokumentere naturskaden, noe som også
har bidratt til å gjøre saksbehandlingstiden noe kortere.
Det kan også nevnes at egenandelen for naturskadesaker
ble satt ned fra og med 1. august 2023 gjennom en endring i forskrift.
Endringen innebar at egenandelen ble satt til 15 pst. av fastsatt
erstatning. Tidligere var egenandelen for erstatning opp til 100 000 kr
på 30 pst. og på 15 pst. for den delen av erstatningen som var over 100 000 kr.
Det vil si at mer av erstatningsbeløpet går til å dekke gjenopprettingskostnadene
etter naturskade.
Det har også vært en utfordring å få på pass
flere saksbehandlere raskt nok. I dag er det sånn at personalressursene
tilsvarer 4,3 fast ansatte i ordningen samt 7,7 ansatte som jobber
midlertidig med naturskadeordningen.
Status per 30. april 2025 viser nå at alle
Hans-sakene er ferdig behandlet eller under behandling. Det er gledelig,
men det er kommet saker til behandling også i etterkant av Hans-flommen.
I 2024 mottok direktoratet 994 søknader. Jeg vil i det videre vurdere
om det bør gjøres ytterligere justeringer i regelverket for å gjøre
den statlige naturskadeordningen mer effektiv, særlig i etterkant av
store naturulykker.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:23:05 ] : Det er godt å høre
at alle sakene omsider er til behandling, i det minste. Så er jo
spørsmålet om det er grunnbemanningen i direktoratet som er det
vi skal belage oss på, når vi vet at været blir både villere, våtere
og mindre forutsigbart. Det er også for byråkratisk og tar for lang tid
slik det fungerer i dag. Det har skapt uro og konflikt, og vi må
ha avklarte rammer for å kunne håndtere dette været i framtiden.
Når vi er på vei inn i en ny vekstsesong uten
at alle har fått svar, vet vi at det går ut over investeringene
og framtidsutsiktene. Betalingen skjer jo både gjennom årlige avlinger
og som et resultat av arbeid gjennom mange år når bønder investerer
i produksjonen sin. Flere usikre enkeltår er skadelig.
Hvordan vil statsråden forbedre naturskadeordningen?
Eller mener statsråden at dagens situasjon er god nok?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [12:24:00 ] : Det er et bra
spørsmål, og jeg vil starte med det konkrete. Direktoratet opplyser
at det i løpet av kort tid vil bli ansatt to nye jurister som skal
jobbe med naturskadesaker. Dette vil også kunne bidra til en effektivitet
i reduksjonen av etterslepet.
På det overordnede er det Stortinget, som representanten
nå er en del av, som vedtar statsbudsjettene i nasjonalforsamlingen.
Det vil alltid være en balansegang i vurderingen av hvor mye ressurser
man skal bruke og ha stående i dette, som er en forsikringsordning
som er veldig viktig både for samfunnet vårt og for jordbruket,
og hvor mye midler vi skal bruke til andre formål for bl.a. å sørge
for at det er framtidstro og investeringsmidler i jordbruket. Det
er en balansegang som Stortinget bestemmer, men det er klart at
en grunnbemanning nok trolig aldri vil kunne være så stor at en
på løpende basis vil kunne håndtere ekstremvær som Hans.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:25:03 ] : Mine spørsmål dreier
seg om systemet. Så kan rammen og vilkårene for landbruket generelt
selvsagt være en viktig del av diskusjonen for produksjonsnivå og
selvforsyning, men jeg mener at skal man få orden på dette systemet,
som tross alt er til for folk, må det nytenkning til. Senterpartiet
mener forvaltningen bør flyttes fra direktorat til lokalforvaltning.
Kommuner kan ta det som før var lensmannsskjønn for utbetaling av
erstatning. Norges Bondelag støtter vårt syn, men statsråden er imot,
referert i Bondebladet.
I tillegg er det viktig at flomforebygging
er en del av gjenopprettingen, via NVE. Lokalkunnskap kombinert med
nasjonale rammer for saksbehandling vil styrke vurderingene som
blir gjort, for sakene er forskjellige, men vi vet at det blir flere.
Hvorfor vil ikke statsråden se på Senterpartiets
forslag, og hva vil han si til dem som nå har ventet på svar siden
august 2023?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [12:26:04 ] : Jeg takker for
et godt oppfølgingsspørsmål. Dette har vært et samarbeid mellom
Senterpartiet og Arbeiderpartiet da begge partier var i regjering.
Som med mye i jordbrukspolitikken er det alltid en balansegang mellom
hva som skal være nasjonale ordninger og nasjonalt ansvar i både
finansiering og forvaltning, og hva som skal kunne ha ulike variasjoner
med lokal forvaltning.
Når det gjelder forsikringsordning, mener jeg
det er et stort fortrinn her som i andre deler av jordbrukspolitikken,
som representanten også er opptatt av, at staten har et ansvar for
å sørge for at man behandles likt, og at vi dermed også kan ha ansvar
for å gjøre de forbedringene i systemet – også midlertidige forbedringer
som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har gjort sammen i denne saken
– som nå har bidratt til å få saksmengden noe ned. Jeg tror vi i
fellesskap har en viktig forsikringsordning som bør bestå.
Presidenten [12:27:04 ]: Dermed er sak
nr. 2 ferdig handsama.