Presidenten [10:01:35 ]: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister
Jonas Gahr Støre vil møte til muntlig spørretime. Statsministeren
er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med første hovedspørsmål fra
representanten Henrik Asheim.
Henrik Asheim (H) [10:01:54 ] : Verden preges av uro, økte
tollmurer og handelshindringer, en regelstyrt verdensorden som er
mindre regelstyrt, og økende uforutsigbarhet. Som en liten og åpen
økonomi må vi tilpasse oss globale trender vi ikke alltid kan kontrollere.
Handelskrig og økende proteksjonisme kan ramme et land som Norge
ekstra hardt fordi vi er så avhengig av både import og eksport.
For norske politikere må det bety én ting:
Vi må skape trygghet og forutsigbarhet hjemme. Jeg har registrert at
statsministeren sier at dette er viktig, men her hjemme har Støre-regjeringen
revet ned tilliten til norsk skattepolitikk. Politisk risiko har
blitt et begrep. At Støre-regjeringen nå vil at folk skal glemme
uforutsigbarheten de har skapt i hele perioden, og fremstå som beskyttere av
forutsigbarhet, står ikke til troende. På toppen av den usikkerheten
ute, har altså Støre-regjeringen tatt inn 130 mrd. kr mer i skatt
og skapt uforutsigbarhet gjennom brå og store skatteøkninger.
Da statsministeren forrige gang var i spørretimen, slo
han fast at bedriftene ikke skal få økt skatt dersom en Arbeiderparti-ledet
regjering fortsetter etter valget. Så gikk det altså noen få dager
før Arbeiderpartiet snudde to ganger i en artikkel i Aftenposten.
Først sa Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson at bedriftene
ikke skal få økte skatter og avgifter, så sa Arbeiderpartiets finanspolitiske
talsperson at bedriftene kan få økte skatter og avgifter. Arbeiderpartiets
landsmøte vedtok så egentlig at bedriftene kan få både økte skatter
og økte avgifter.
Jeg vil dermed gi statsministeren mulighet
til å avklare. Kan statsministeren garantere at bedriftene i sum ikke
vil få økte skatter og avgifter med en fortsatt Arbeiderparti-ledet
regjering?
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:03:43 ] : Det var et stort
spenn i representantens spørsmål. Han begynner med tollkrig ute
i verden, uroligheter i verden, et alvorlig internasjonalt bilde.
Det er jeg enig i. Det pågår nå møter i Verdensbanken og Det internasjonale
pengefondet i Washington, hvor man slår fast at det som nå skjer,
er alvorlig for verdensøkonomien, for vekstutsiktene. For en liten
og åpen økonomi som Norge, er det som er dårlig for verdensøkonomien,
dårlig for Norge. Det er alvorlig.
Så går han til å si at regjeringen har revet
ned tilliten til norsk økonomi. Det er tydelig at det nærmer seg
valg, og at det graves dypt i bunken av argumenter. Jeg synes dette
grenser til noe som ikke står sannhetens test. Vi har altså et land
hvor vi har holdt ledigheten lav – lavere enn tidligere. Vi har
vekst i økonomien. Vi har bedrifter som går godt. Vi har nye bedrifter
som skapes. De eksporterer mer, de har store overskudd. Det betyr
at vi har gode rammebetingelser. De som investerer i Norge i dag, investerer
jo med sikte på det som ligger foran oss. Det betyr at de har tillit
til norsk økonomi. En del av det er å ha en forutsigbar skatte-
og avgiftspolitikk. Det løftet Arbeiderpartiet har gitt i sitt program,
som nå er vedtatt på vårt landsmøte, er at vi for person- og bedriftsbeskatning
skal ligge på det nivået vi har i dag. Det er det overordnede bildet
vi gir.
Det partiet som har garantert å øke skattene
for bedriftene, er Høyre, som har sagt at selskapsskatten skal opp,
fordi formuesskatten skal ned. 200 000 bedrifter – det kan være
fra den lille bedriften til den store bedriften – kan vente seg
å få økt skatt, opp fra 22 pst., for å betale for at den ene prosenten
rikeste i Norge med formue skal få kutt. Det er en sosial profil
i skattepolitikken som blir interessant å diskutere opp mot valget.
Norsk økonomi går godt, og det skyldes at det er forutsigbarhet
og trygghet for styringen av Norge.
Henrik Asheim (H) [10:05:40 ] : Jeg registrerer at statsministeren
er svært tilfreds, men det er altså slik at næringslivet melder
om noe helt annet. Høyres mål er å gjøre Norge til et av verdens
beste land å starte og drive bedrift i. Alternativet er å videreføre
regjeringens politikk, som vil føre til svekket privat eierskap,
økt utflytting av kapital og mennesker med ideer og skaperkraft, i
tillegg til en for lav vekst i sysselsettingen i privat sektor.
Det er nettopp derfor Høyre foreslår å redusere skattene for alle,
både for privatpersoner og for næringslivet. I en usikker tid, hvor
det har vært fire år med uforutsigbarhet her hjemme i tillegg, er
statsministerens viktigste løfte at næringslivet skal få – fortsatt –
et fredet skyhøyt skattenivå. Det er naturligvis lite ambisiøst.
Men skattefrys etterlater også noen spørsmål, for hvis noen da skal
få skattelettelser de neste fire årene, hvem er det i så fall som
bør forberede seg på å betale dette med økte skatter? Hvem må regne
med å betale mer i skatt de neste fire årene dersom vi får åtte år
med en Arbeiderparti-ledet regjering?
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:06:44 ] : Jeg vet ikke om
den konkurransen finnes i gode statistikker, men jeg vil hevde at
Norge godt kan melde seg på i en konkurranse om å være verdens beste
land å etablere bedrift i, fordi vi har godt utdannede folk, og
vi har stabilitet i de økonomiske og politiske rammevilkårene. Vi ser
jo nå i noen sammenhenger at det er forskere fra andre land som
har vært verdensledende, som søker mot å komme til Norge. Det etableres
bedrifter, utlendinger investerer i Norge, og nordmenn investerer
i Norge, fordi de har tro på det. Og når det gjelder for lav vekst
i sysselsettingen: Vi har fått 140 000–150 000 nye jobber i Norge,
åtte av ti av dem kommer i private bedrifter. Det er bra.
Vårt utgangspunkt er at vi skal ha et skatte-
og avgiftsnivå på dagens nivå. Vi har vist i denne perioden at vi
har kunnet foreta vekslinger hvor folk med midlere og lavere inntekter
har fått kutt i inntektsskatten, mot at de av oss som har høye inntekter,
har bidratt noe mer. Men vi skal føre en rettferdig og god omfordelende
skatte- og avgiftspolitikk som er forutsigbar for folk og bedrifter.
Henrik Asheim (H) [10:07:47 ] : Jeg registrerer at statsministeren
stort sett egentlig er ganske fornøyd. Det er sikkert statsministerens
jobb, men utfordringen er altså at både Norge og Europa trenger
å øke sin konkurransekraft. Høyre har veldig mange forslag til hva
vi kan gjøre for å gjøre nettopp det, men har ikke fått noe støtte
fra Arbeiderpartiet. Samtidig er resultatet etter snart fire år
med Støre som statsminister at skattene har økt, vi bygger ikke
ut mer kraft, næringslivet har fått mer byråkrati, og man løfter
ikke kvaliteten i skolen. Man inkluderer ikke flere i arbeidslivet
– der faller flere ut. I tillegg flagger kapitalen ut. De siste
ukene har jeg fra både statsministeren og andre i Arbeiderpartiet
hørt noen nye målsettinger og garantier langt frem i tid. Men kan
statsministeren nevne et konkret politisk grep han ønsker å gjøre
nå som gir Norge økt konkurransekraft?
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:08:41 ] : Det er bra at
representanten oppfatter at statsministeren er ganske fornøyd. Det
er riktig, fordi vi har vært igjennom fire veldig krevende år, og
vi har styrt trygt gjennom de årene. Det viktigste barometeret for
det er at vi har klart å holde ledigheten lav. Norske bedrifter
betaler ikke mer i skatt i dag enn de gjorde da vi kom inn. Satsene
er på samme nivå – altså vi har endret på satsene, men bedriftenes
skattenivå er omtrent uendret, og det er konkurransedyktig og godt
å drive i Norge.
Jeg vil si at et av de viktigste målene våre
er å legge til rette for å få flere av dem som er utenfor arbeid,
inn i arbeid, fordi vi trenger flere folk. Nesten i alle sektorer
er det det det ropes etter, og den meldingen vi har lagt inn til
Stortinget om det, har flere ambisiøse mål om å prøve ut nye virkemidler
for å legge til rette for at folk utenfor arbeid kan komme inn i
arbeid. Det tror jeg er det viktigste målet, i tillegg til å bedre
resultatene i skolen, hvor vi tar tak i noe som begynte på Høyres
vakt, nemlig fallende skoleresultater, med å ta mange grep i norsk
skole.
Henrik Asheim (H) [10:09:48 ] : Statsministeren har fremmet,
og fremmer for så vidt nå også, at man skal ha forutsigbare rammevilkår.
Det er løfter vi har hørt før fra Arbeiderpartiet. I programmet
som Arbeiderpartiet gikk til valg på i 2021, sa man at man skal
sikre norske bedrifter gode, forutsigbare rammebetingelser. I Hurdalsplattformen
sto det at regjeringen ville føre en «forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk
overfor næringslivet». Nå hører jeg statsministeren hevde at det
er ingen store endringer i skatten, men sannheten er at siden den
gang har regjeringen økt eksisterende skatter, innført nye skatter,
innført midlertidige skatter og skatter med tilbakevirkende kraft.
Nå har altså Arbeiderpartiet igjen vedtatt et nytt partiprogram,
hvor man sier at man skal gi norske bedrifter gode og stabile rammebetingelser.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Vil næringslivet måtte forvente
seg den samme måten å føre skattepolitikk på dersom det blir åtte
år med en Støre-regjering, eller vil statsministeren endre noe for
å gi mer forutsigbarhet fremover?
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:10:45 ] : Det skatteløftet
vi ga før valget i 2021, har vi stått ved, og vi har gitt et skatteløfte
også for neste periode. Det at det kommer mer skattepenger inn,
er også fordi det går godt i bedriftene, det går godt for personer,
og det blir økte inntekter sånn sett.
Vi varslet i vårt program at vi kom til å gjøre endringer
i formuesskatten etter at Solberg-regjeringen hadde satt de satsene
ned, så det var å følge opp vårt program. Så har vi altså møtt en
strømkrise og høye priser på strøm. Vi har møtt ettervirkningene
av pandemien. Vi har møtt stor uro og klart å styre oss gjennom
det ved at bedriftene har gått godt – de har sysselsatt folk, vi
har holdt ledigheten lav, og vi har klart å ta ned de midlertidige
grepene som skulle håndtere en krisesituasjon, slik vi lovet, innen
vi lovet og før vi lovet. Det er trygg økonomisk styring, og der
vi står nå, er Norge godt rustet for å møte de neste årene – som
Arbeiderpartiet har til hensikt også å styre fra regjering.
Henrik Asheim (H) [10:11:46 ] : Siden regjeringsskiftet har
denne regjeringen reelt sett doblet eierbeskatningen på norske eiere.
I tillegg har man altså tatt inn 130 mrd. kr mer i skatt. Støre-regjeringen
har, som nevnt, økt eksisterende skatter. Den har innført nye skatter,
innført midlertidige skatter og skatter med tilbakevirkende kraft.
Det jeg lurer på til slutt, er om statsministeren vil erkjenne at
det har vært i overkant mye uforutsigbarhet i skattepolitikken ført
av hans regjering, noe som har rammet næringslivet unødvendig hardt
her hjemme de siste fire årene.
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:12:18 ] : Nei, det vil jeg
ikke erkjenne. Vi har tatt inn 16 mrd. kr i grunnrenteskatt – det
er rettferdig og historisk riktig å gjøre. I formuesskatt har vi
tatt inn 10 mrd. kr – det er rettferdig fordeling i praksis – i
klima- og miljørelaterte avgifter 7 mrd. kr, i utbytteskatt 6 mrd. kr,
for å ta de store størrelsene. Så har det vært et kutt i merverdiavgift
på 2 mrd. kr, kutt i inntektsskatt for personer 11 mrd. kr. I sum
er skatte- og avgiftsendringer pluss 26 mrd. kr, og i sum er skatte-
og avgiftsendringer uten grunnrenteskatter 10 mrd. kr. Det mener
jeg er en rettferdig, forutsigbar, forventet politikk som er i tråd
med hva vi har varslet.
Det at vi nå har innført grunnrentebeskatningen, mener
jeg igjen er et historisk riktig grep. Det skapte mye støy – sånn
er det når man foreslår slike nye grep – men det kompletterer det
norske skatte- og avgiftssystemet for våre naturressurser og bruken
av dem. Så vi har et godt, rettferdig, fordelende skattesystem,
som vi har gitt et godt skatteløfte for fra Arbeiderpartiets landsmøte.
Sveinung Rotevatn (V) [10:13:37 ] : Eg vil vende tilbake til
det opphavlege spørsmålet, om Arbeidarpartiets skatteløfte. Eg synest
framleis det er litt uklart kva det eigentleg går ut på, for no
har det vorte sagt veldig mange ulike ting. Viss eg høyrde statsministeren
rett i sitt svar, så seier han at dagens skattenivå for personar og
bedrifter skal liggje fast, men han seier altså «skattenivå», ikkje
«skatte- og avgiftsnivå», og han snakkar om personar og bedrifter
samla sett. Så kva går eigentleg Arbeidarpartiet og regjeringa til
val på når det gjeld bedriftene og næringslivet? Det spørsmålet
synest eg står uavklart. Er det slik at det er skatte- og avgiftsnivået –
inkludert f.eks. arbeidsgjevaravgift, der regjeringa i denne perioden
har innført ei ekstraavgift dei ikkje gjekk til val på – samla sett
som ikkje skal auke, eller er det berre skattar som ikkje skal auke?
Og gjeld dette isolert sett for bedrifter, eller for heile skatte-
og avgiftstrykket? Det synest eg statsministeren bør vere tydeleg på
overfor Stortinget no.
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:14:31 ] : Ja, det tydelige
svaret er at det samlede skatte- og avgiftsnivået for bedrifter
og personer skal være på dagens nivå.
Så ligger det fire år foran oss hvor vi skal
styre trygt. Vi har foretatt skattevekslinger tidligere. Vi skal
møte klimautfordringer, vi skal møte andre typer utfordringer, vi
skal fortsatt ha en rettferdig fordelingspolitikk, men vi styrer
etter det overordnede målet. Det mener jeg er et klart løfte å gi.
Det løftet representanten går inn med, er jo omfattende skattekutt
for dem med aller mest, hvor det jo ikke er redegjort for hvor kuttene
kommer, og hvordan dette skal betales. Vi sier at dette skatte- og
avgiftsnivået skal ligge der det ligger i dag. Det er et godt utgangspunkt,
mot et alternativ som jo innvarsler at det i forhold til kommuner
og velferd og en lang rekke andre viktige tjenester kommer til å
være bortfall av ressurser.
Presidenten [10:15:24 ]: Da går vi videre
til neste hovedspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:15:40 ] : I går kveld opplevde Sør-Norge
nok et lite strømsjokk. Mellom to og tre kroner per kilowattime
før nettleie og avgifter i april måned er ikke hverdagskost, heller
ikke for fylkene sør i Norge. Så høy pris i april har man faktisk
ikke sett siden Russlands invasjon av Ukraina. Denne typen priser
er jo ikke lenger uvanlig på vinterstid, vi så det senest i desember
i fjor, da prisen gikk opp i 13 kr per kilowattime.
Men denne april-måneden har ikke vært spesielt kald.
Våren har vært ganske mild. Fyllingsgraden i magasinene i de to
sørligste prisområdene er langt over medianen. Gassprisene i Europa
er normale. Innenlands produserer vi langt mer enn det vi forbruker.
Og nasjonal etterspørsel, produksjon og ressurssituasjon ser derfor
ikke ut til å være noen sentral faktor for den strømprisen vi nå
så i Sør-Norge. Så mitt spørsmål til statsministeren er ganske enkelt:
Hva mener statsministeren er årsaken til at vi stadig opplever høye
og sterkt svingende strømpriser på Sør-Vestlandet og på Østlandet,
slik vi så et eksempel på i går?
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:16:54 ] : For det første
er dette, som representanten sier, et fenomen vi opplever sør i
Norge. Det skyldes at Norge er inndelt i ulike prisregioner, i motsetning
til f.eks. Finland eller Tyskland, som har ett prisområde. Så i
områder lenger nord, hvor vi da har flaskehalser, er ikke dette
en utfordring.
I sør er dette bl.a. knyttet til forholdet
at vi er en del av et nordisk og delvis nordeuropeisk kraftmarked.
Der er det svingninger i prisene, som vi kjenner og har vært kjent
med de siste årene, delvis på grunn av krigen i Ukraina, omleggingen
fra gass til andre energikilder, særlig i Tyskland, hvor de henger
etter på fornybar satsing, nedbygging av kjernekraften, og det er
ubalanser i det tyske markedet. Så dette svinger på måter som er mer
omfattende enn vi har sett. Snittprisen over tid i en måned er kanskje
viktigere å forholde oss til.
Regjeringen har innført ordninger som skal
trygge både bedrifter og folk. Bedriftene kan tegne fastpriskontrakter.
Det gjør de nå i økende grad, til overkommelige priser. Strømsikringen,
garantiordningen, gir en sikkerhet for vanlige folk. Så har regjeringen
varslet at vi kommer med en norgespris som gjør det mulig for folk
å tegne en fastpris, som for slutten av dette året og inn i neste år
skal være på 40 øre pluss moms. Da har man et valg mellom om man
vil ta den sikringen eller sikringen med dagens strømstøtteordning.
Det er den måten vi møter dette på. Jeg tror
vi kommer til å oppleve framover at det er utfordringer i vårt kraftmarked,
og at vi trenger å bygge mer nett. Det koster, og de utgiftene må
fordeles. Vi er en stor energiomstilling i hele Europa, som også
gjelder Norge, fra fossil til fornybar, og vi kommer til å se større
utslag på pris fra dag til dag enn vi har sett tidligere.
Marit Arnstad (Sp) [10:18:57 ] : Statsministeren har rett i
at inndeling i ulike prisområder gir store forskjeller i Norge.
I resten av Norge har vi enten veldig lave priser eller normale
priser. Så det er åpenbart at det er prissmitten fra utlandet som
er en stor del av forklaringen på de høye og svingende prisene i
Sør-Norge. Alle partier driver og proklamerer at en skal ha ren
og rimelig strøm som en konkurransefordel for norsk næringsliv og
industri. Spørsmålet er om en er villig til å gjøre noe for å få
det til. Det som skjer i dag, er jo at en er avhengig av de energipolitiske
beslutningene man gjør i Tyskland, som direkte påvirker markedet
i Sør-Norge. Vi er på en måte også et offer for den sterke eksponeringen
mot uregulerbar kraft i landene rundt oss. Det bidrar til å ødelegge
vannkraften som den konkurransefordelen vi kunne hatt i Norge.
Er statsministeren enig i at prissmitten fra
Tyskland, Danmark, Nederland og Storbritannia bidrar til å fjerne den
konkurransefordelen som vi alle har ment at norsk vannkraft skal
være for norske bedrifter?
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:20:00 ] : Nei, jeg er ikke
enig i den påstanden, for jeg tror det fortsatt er en veldig stor
fordel for Norge og en stabilitet i vårt kraftsystem. Det er altså
slik at prisene i Sør-Norge, som representanten viser til, særlig
i NO2, ligger langt under prisene i Tyskland og Danmark. Fortsatt
er Norge et prisområde som skiller seg ut, men vi får påvirkning
fra andre land. Hvis vi skal ta representantens resonnement helt
ut, måtte det være i retning av at vi skal kutte og begrense utvekslingen
med landene rundt oss. Det tror jeg er uklokt. Jeg tror vi kan stå
foran en tid, når vi er i en ombygging til fornybar kraft, hvor
det er viktig også å ha kanaler for utveksling med landene rundt
oss.
Selv om det var prisforskjell mellom NO1 og
NO2 også i fjor, var den mindre sammenlignet med tidligere år. Det
viktigste er at vi det siste året har fått ned prisnivået i hele
landet. Så må vi bygge mer kraft. Partiene på Stortinget og ute
i kommunene må legge til rette for at det bygges mer kraft, mer
nett og mer enøk.
Marit Arnstad (Sp) [10:21:05 ] : Sannheten er jo at prisøkningen
i NO1 og NO2 har vært markant siden 2021 og fram til i dag. Selv
om prisene var lavere i fjor enn i 2022, er de langt høyere enn
snittet de siste 20 årene. Det er en markant forskjell på hva som
skjer i Sør-Norge når det gjelder strømpris. De er offer for høyere strømpris,
men framfor alt mer svingende strømpris. Det er i praksis selvsagt
prissmitten fra utlandet som gjør det.
Senterpartiet har lenge ment at Norge ikke
er tjent med så mange kraftkabler. Vi har også ment at vi ikke er tjent
med å knytte oss til et dysfunksjonelt kraftmarked i Europa, og
kanskje særlig i Tyskland, som har store utfordringer.
Arbeiderpartiets landsmøte har nå gått imot
nye utenlandskabler, og de har også gått imot fornying av danmarkskablene.
Men på Stortinget har Arbeiderpartiet så langt valgt å stemme ned
forslag omkring dette. Derfor er jeg litt spørrende til hvordan
vi kan tolke Arbeiderpartiets landsmøtevedtak på dette punktet.
Kan statsministeren garantere at regjeringen ikke kommer til å gi
konsesjon til nye kraftkabler til Danmark når disse når sin tekniske
levealder?
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:22:13 ] : Det har vært mye
diskusjon om de kablene vi har, når de blir vedtatt, hvordan de
blir vedtatt, og om de skal stenges eller ikke. Det er altså jeg
imot at vi skal gjøre. Vi trenger å ha gode sikringsordninger i
Norge. Det har vi med strømstøtteordningen. Det får vi med norgespris.
Så er det riktig at Arbeiderpartiets landsmøte
har tatt et standpunkt om ikke å bygge nye utenlandskabler. Det
er også denne regjeringens holdning. Vi har altså ikke bygget nye
utenlandskabler. Vi stoppet den ene som var på gang. Så vil jeg
som statsminister uttale meg for konsesjonsmyndigheten at vi må
vurdere om det kommer konsesjonssøknader i forbindelse med de to kablene
som utgår. Da må vi legge til grunn: Hva er i Norges interesse?
Hva tjener Norges interesser når det gjelder tilgang på kraft, stabil
kraft og forutsigbar kraft? Vår holdning har vært at vi mener vi
i den tiden vi nå går inn i, ikke ønsker flere utenlandskabler til
og fra Norge.
Marit Arnstad (Sp) [10:23:09 ] : Jeg blir ikke veldig betrygget
av statsministerens svar på hvordan han skal følge opp sitt eget
landsmøtes vedtak. Det er klart at ingen, tror jeg, lenger er i
tvil om at mye av usikkerheten knyttet til særlig Sør-Norge og Sørvest-Norge
handler om at vi er så sterkt eksponert mot Europa gjennom kablene.
Danmarkskablene når sin tekniske levealder og kan skiftes ut uten
at det på en måte er i strid med regler eller regelverk som vi er
en del av.
En annen kabel er englandskabelen, North Sea
Link. Helt siden den åpnet, har den i hovedsak vært en eksportkabel,
og den er ikke regulert gjennom noe regelverk i tredje energimarkedspakke.
Den har faktisk en egen oppsigelsesklausul, og det burde være fullt
mulig å gå i dialog om å reforhandle eller si opp avtalen – i alle fall
gå i dialog for å reforhandle, sånn at den faktisk blir en kraftutvekslingskabel
og ikke en ren eksportkabel. Er statsministeren villig til å reforhandle
avtalen om englandskabelen?
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:24:14 ] : Vi har ikke en
plan om det. Jeg tror vi skal ha gode samtaler mellom nettmyndighetene,
slik at disse kablene fungerer i tråd med det som er intensjonen
i avtalen. Hvis det er slik at de ikke opptrer i tråd med det som
er intensjonen, må det være mulig å ta det opp for å justere på
det. Men enhver reforhandling har som prinsipp at begge parter skal
være enig i det, se seg tjent med det og ha interesse av det. Jeg
mener det er en kabel som i sum er i Norges interesse, men som sagt
må nettmyndighetene følge nøye med på at den virker i tråd med det
som er intensjonen og hensikten.
Geir Pollestad (Sp) [10:25:01 ] : Statnett og Statkraft er
to statlege selskap me har som har eit overordna ansvar for kraftnett
og kraftforsyning. Det er ein grunn til at desse er statlege: Dei
har eit samfunnsansvar som me må ta vare på.
Me veit at industri over heile landet er frustrert
over ikkje å få nok kraft og nok tilgang til nett. Det er lange køar
for tildeling av kraft for både industrien og heile næringslivet
vårt. Det viser seg at fyrste-mann-til-mølla-prinsippet ikkje fungerer
når det er knappheit på nett og kraft.
Er statsministeren fornøgd med måten Statnett
løyser oppgåva på, eller vil regjeringa ta grep for å prioritera eksisterande
industri og industri med høg samfunnsnytte?
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:26:01 ] : Til nå har det
vært slik at hvis man vil starte en bedrift eller virksomhet og
man trenger kraft, kan man melde seg på og få det, fordi vi har
hatt et overskudd. Det har vi grunn til å tro at vi kommer til å
ha også i årene som kommer, men vi ser nå et klarere bilde av at
det i enkelte deler av landet – og i landet som helhet – vil melde seg
knapphet om vi ikke klarer å bygge ut mer kraft. Derfor vil jeg
i alle disse svarene understreke at vi trenger mer kraft og mer
nett.
Vi har fra myndighetenes side sagt at når det
gjelder f.eks. forsvarsindustri, skal vi kunne komme i en situasjon
hvor vi skal sikre at de får nok kraft til å gjøre samfunnskritisk
virksomhet ved å utvikle forsvarsindustrien – levere det de trenger.
I tilfeller av knapphet må vi også kunne være i stand til å prioritere
eksisterende industri som allerede sysselsetter, opp mot det som
er nytt og ukjent. Men til nå ønsker vi å ha et overskudd som gjør
det mulig å starte alle typer virksomheter i Norge og få tilgang
på kraft.
Geir Pollestad (Sp) [10:27:05 ] : Eit anna statleg heileigd
selskap er Statkraft. Dei har eit stort samfunnsansvar. Dei forvaltar
og utviklar dei norske energiressursane på vegner av oss alle. Me
veit at selskapet har hatt ei formidabel inntening og ikkje minst
ein svær vekst i både verksemda til selskapet og talet på tilsette.
Samtidig ser me ei utvikling med svært gåvmilde bonusordningar for
tradere og direktørar i selskapet. Dette er ein versjon av det aktive
eigarskapet til Arbeidarpartiet som Senterpartiet ikkje kjenner
seg igjen i. Me meiner det er nødvendig å ta grep for å halda både
lønningar og bonusar nede.
Er statsministeren fornøgd med denne løns-
og bonusutviklinga, eller vil regjeringa ta grep for å sikra meir nøysemd
når det gjeld løn og bonus i Statkraft?
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:28:08 ] : Det er verdt å
minne om – og dette tror jeg at også representanten Pollestad erfarte
i sin tidligere funksjon – at Statkraft bidrar ganske godt til fellesskapet.
Fra 2018 har de bidratt med 140 mrd. kr i utbytte, som vi får inn
og kan fordele til viktige formål. De er sånn sett en viktig aktør som
jeg mener vi skal være stolte av. De er Europas ledende fornybarselskap.
Målet staten, som eier av Statkraft, har, er
å sikre høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer,
og som representanten Pollestad vet, er det styret og ledelsen som
er ansvarlig for strategi, investeringer og drift for å nå det målet.
Vi forventer også at de følger opp de retningslinjene som staten,
som eier, har gitt når det gjelder avlønning, bonuser og lønn til
ledere. Det skjer gjennom en eierdialog med selskapet, men det er styret
og ledelsen som er ansvarlig for hvordan det skal utvikles. Det
skal gjøres slik at vi ikke er lønnsledende i Norge, men det skal
også være lønninger som gjør at vi kan rekruttere dyktige folk.
Presidenten [10:29:11 ]: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
Bård Hoksrud (FrP) [10:29:27 ] : En pasient lå i en dam av
urin i tre timer. En annen ble gjenglemt på badet hele natten og
skrek og slo med en pinne for å bli hørt. Dette er hentet fra en
sak i Stavanger Aftenblad som kom på mandag, og som belyser den
grufulle situasjonen enkelte har opplevd i eldreomsorgen i Sør-Rogaland,
med 14 500 avvik. Rundt 1 200 av disse kan ha gått på verdigheten
løs, og 500 kan knyttes direkte til underbemanning og svikt. En
døende pasient må vente på smertelindring, og en eldre kvinne må
slepe seg gråtende ut fra badet fordi hun ble glemt. Det gjør sterkt
inntrykk.
For fire år siden inviterte Fremskrittspartiet
til et bredt forlik om eldreomsorg, men svaret fra statsministeren
i Arbeiderpartiet var blankt nei, og i ettertid ser vi jo hvorfor.
I 2022 foreslo regjeringen å ikke bygge en eneste ny sykehjemsplass.
Statsministeren bryr seg tydeligvis bare om de eldre de siste ukene
før valget. Jeg trodde kanskje statsministeren ville tatt initiativ
til å gjøre noe mer etter Brennpunkt-dokumentaren om Lilly som kom
i 2023. Det var forferdelig å se på, og reaksjonene var forståelig
nok sterke, men regjeringen fulgte likevel ikke opp.
Gjennom de fire siste årene har statsministeren
og regjeringen systematisk sviktet de eldre. Statsministeren nevnte
ikke engang de eldre i sin egen trontale, heller ikke i talen om
de politiske hovedprioriteringene eller i regjeringens tipunktsplan.
Statsministeren har fjernet kravet om årlig vekst i nye sykehjemsplasser,
fjernet kvalitetskrav, og man har sluttet å telle hvor mange som venter
på plass. Alt dette var tiltak Fremskrittspartiet fikk gjennom i
regjering, og alt er reversert.
Er avsløringene og skildringene i Stavanger
Aftenblad denne uken rystende og alarmerende nok for statsministeren
til at han endelig tar nye grep og gjør noe for å forbedre eldreomsorgen
før sommeren?
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:31:14 ] : La meg først si
at det gjør inntrykk på meg som på alle når vi får historier som
dem vi har lest om i Stavanger Aftenblad. Det er ikke slik det skal
være. Det er ikke slik eldre, syke mennesker skal oppleve den kritiske
fasen av livet, hvor de skal få trygghet, omsorg og pleie – en pleie
som tilsvarer de behovene de har. Det er jo det viktigste i vår eldreomsorg,
at man skal få den typen støtte man trenger for sine behov. For
noen kan det handle om å få støtte til å bo hjemme. Vi har også
veien til å kunne få noe tilrettelagt med eldreboliger, like til
behovet der man trenger heldøgns omsorg. De gangene vi får slike rapporter,
må alle som har ansvar, ta det til seg og handle i forhold til det.
Jeg er ikke enig i den beskrivelsen som representanten
her gir, hvor han svartmaler Norges eldreomsorg. Jeg mener Norge
er et land som kan stå veldig oppreist når det gjelder vår eldreomsorg
og hvordan vi prioriterer den. Det er kommunenes ansvar, med sterk
støtte fra staten. Vi har lagt fram en omfattende melding om eldreomsorgen
– om å bo hjemme lenger og aktivitet for eldre. Det er en invitasjon
til et bredt forlik som Fremskrittspartiet kunne vært med på, men
Fremskrittspartiet har sine modeller. Det respekterer jeg. Det er
statlig eierskap, statlig styring og statlig overstyring. Vi tror
det er riktigere med den balansen vi har nå.
Vi har bidratt med investeringstilskudd for
å kunne holde takten oppe i byggingen av heldøgns omsorgsplasser
i kommunene. Det følger vi opp og tilrettelegger, men det er én
del av en trygg eldreomsorg. Det å ha en god hjemmetjeneste og eldreboliger
hvor eldre kan klare seg selv med noe hjelp eller noe mer hjelp,
handler om hele spennet av det som skal til for å møte de individuelle
behovene, som selvfølgelig er mange og varierte for folk. Jo eldre
vi blir, jo mer variert er behovene våre, og det er også det god
omsorg skal treffe.
Bård Hoksrud (FrP) [10:33:11 ] : Ja, det er viktig med helheten,
men vi må ha nok sykehjemsplasser når man trenger det. Det er ikke
bare å belyse slike saker som Stavanger Aftenblad har gjort, eller
Lilly på Brennpunkt. Mediene tar sitt ansvar for de eldre. Før lokalvalget
kunne TV 2 avsløre at det sto 3 000 personer i kø og ventet på sykehjemsplass.
Det gjorde TV 2 fordi det ikke finnes en oversikt over hvor mange
som står på venteliste for å få en plass i eldreomsorgen. Det var
en oversikt som Fremskrittspartiet fikk innført, men som Arbeiderpartiet
sørget for å fjerne så fort de fikk muligheten, kanskje for å skjerme
arbeiderpartikommuner med lange køer.
At vi har en statsminister som aktivt går inn
for å ha mindre kunnskap, virker rett og slett bare utrolig. Vil statsministeren
gå inn for å gjeninnføre føringen av ventelister i eldreomsorgen,
slik at storting og regjering faktisk har et kunnskapsgrunnlag når
vi skal dimensjonere og legge til rette for å bygge ut sykehjem
og omsorgsboliger, eller mener faktisk statsministeren dette er
medienes sak å sørge for?
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:34:07 ] : Jeg mener det
er veldig viktig at mediene spiller den rollen, at de er vaktbikkjer
også der, og kan rapportere fra noe som vi trenger å få opp i samfunnsdebatten.
Jeg har lyst til å si at når det gjelder påpekning
av at man i 2023 hadde 3 000 på venteliste, må det bety at noe har
gått veldig galt den tiden partiet til representanten Hoksrud hadde
flertall og styrte. Det tar flere år å bygge en sykehjemsplass.
Hvis det var situasjonen inn i den perioden, må vi faktisk peke
bakover. Poenget er at disse ventelistediskusjonene ikke gir veldig
gode svar på hva vi kommer til å trenge framover.
Du skal ha rett til helsehjelp. Det er nøkkelen
for all type helsehjelp i Norge. Hvis den helsehjelpen du trenger,
er en plass på sykehjem, så er det en sykehjemsplass du skal få.
Hvorvidt den plassen står ledig akkurat i det du trenger den, kan
være en utfordring for den enkelte kommune. Vi skal styre med en
god kommuneøkonomi som gir kommunene mulighet til å planlegge for
dette på en ansvarlig måte med hensyn til befolkningen de vet de
har foran seg, og at de også har god kunnskap om hva som er behovene
i befolkningen der vi er, når vi nå får flere eldre.
Bård Hoksrud (FrP) [10:35:09 ] : Det er tydelig at statsministeren
ikke vet hvordan ting funker. Det tar tid å bygge en sykehjemsplass,
og derfor bygget vi eller ga tilsagn til over dobbelt så mange sykehjemsplasser hvert
år som det denne regjeringen har gjort. Helt i innspurten av valgkampen
i 2023 lovet statsministeren at det i 2024 skulle bygges 1 500 nye
sykehjemsplasser. Nå vet vi fasiten. Det ble tilsagn til 422 nye
plasser. Det kan ikke kalles noe annet enn et gedigent løftebrudd.
Vi har heller ingen garanti for at de pengene
regjeringen sier at de bevilger til sykehjemsplasser, faktisk øker
antallet plasser i landet, for statsministeren fjernet kravet om
netto tilvekst, som Fremskrittspartiet fikk innført. Svaret ble
altså at det i 2024 ble 31 færre plasser fordi kommunene kuttet
mer enn de bygget.
Når vi vet at andelen eldre øker og antallet
plasser vi trenger, kommer til å øke massivt, hvorfor vil ikke statsministeren
at det skal være nok plasser til dem som trenger det, og kanskje
sånne som han og meg også, om ikke altfor mange år?
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:36:09 ] : Vi møtes kanskje
på sykehjemmet. Der får vi diskutert enda mer.
Siden 2018 har vi sett en nedgang i søknader
om tilskudd til heldøgns omsorgsplasser. I 2024 ble kun 82 pst.
av tilsagnsrammen utnyttet. Det kan ha å gjøre med at kommunene
har valgt andre former for heldøgns omsorgsplasser for de eldre
enn sykehjemsplasser. Så må jeg bare opplyse her om at i statsbudsjettene
for 2023, 2024 og 2025 er det lagt til rette for tilsagn om tilskudd
til om lag 1 500 plasser årlig, med en samlet tilsagnsramme på 9,2 mrd. kr
i disse tre årene. Det er gode rammer for kommunene å planlegge
ut fra, og så må kommunene vurdere hvordan de skal løse sine oppgaver.
Det kan variere fra Porsgrunn kommune til Oslo kommune, og så får
vi møtes et sted midt imellom.
Bård Hoksrud (FrP) [10:36:56 ] : I 2022 foreslo ikke regjeringen
noen nye plasser i statsbudsjettet sitt.
Både statsministeren og stortingsrepresentanter
fra Arbeiderpartiet snakker på inn- og utpust om alle problemene
i eldreomsorgen, og at det handler om folk, om å få nok folk. På
sett og vis kommer det til å bli riktig. Hovedproblemet der ute
i dag er likevel ikke at menneskene ikke finnes, men utfordringen
kommunene i dag står i, med at de rett og slett ikke har råd til
å holde folk i jobb. Dette har Fremskrittspartiet tatt på alvor,
og derfor foreslo vi 2 mrd. kr ekstra, øremerket til eldreomsorgen,
for å sikre en bedre eldreomsorg og at flere kan få den hjelpen
de trenger.
Hvordan har statsministeren samvittighet til
å se på at kommuner forsømmer sin primærplikt på hans vakt, fordi
regjeringen har latt kommunene komme i det økonomiske uføret de
nå er i? Det er nesten uavhengig av hvilken farge det er på kommunen
og dem som styrer der ute. Det er beintøft, og man ser altså kutt
på kutt i eldreomsorgen. Vi kan ikke fortsette med det, med bakgrunn
i Stavanger Aftenblads oppslag, Lilly i Brennpunkt osv. Det finnes
flere eksempler. Bare det siste døgnet har jeg fått mange henvendelser
om akkurat det samme.
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:37:58 ] : La meg bare gjenta
at vi må ta de historiene og de eksemplene på alvor. De gir uttrykk
for noe som ikke er bra nok, og det gjør dypt inntrykk. Jeg har
vært tett på eldreomsorgen både ut fra mitt arbeid som politiker,
og også som pårørende, og det opptar meg mye.
Jeg tror fortsatt at modellen vår må være å
prioritere kommuneøkonomi i denne salen, bevilge kommunene ressurser
som gjør at de kan løse også disse oppgavene, sørge for at vi har
utdanningskapasitet så det kommer nok folk som velger jobb innenfor
helse, omsorg, pleie, som vi trenger. Det er den samlede tilnærmingen. 2 mrd. kr
i øremerket ekstratilbud ett år løser ikke dette. Det er i beste
fall et plaster på såret. Her handler det om å ha en kommuneøkonomi
over tid. Jeg ser at Fremskrittspartiet stort sett velger en annen
linje enn det regjeringen har gjort. Det kommer til å være vår linje
også framover å sørge for at kommunene har økonomi til å løse også
denne oppgaven, og så må de prioritere hvordan de gjør det, for
det er varierte behov rundt om i landet.
Bård Hoksrud (FrP) [10:39:00 ] : Det holder nok ikke med 2 mrd. kr,
men det er 2 mrd. kr statsministeren ikke vil gi og sørge for å
styrke eldreomsorgen i kommunene.
Jeg trodde vi hadde en statsminister som var
opptatt av å hindre forskjeller mellom folk i Norge, men det er
i dag 40 pst. mindre sannsynlighet for at man får en sykehjemsplass
i en fattig kommune enn i en rik kommune. Fremskrittspartiet har
derfor tatt til orde for den statlig finansierte eldreomsorgen,
der pengene faktisk følger pasienten eller den som skal ha omsorgen.
Det ble prøvd av en rekke kommuner, og de var storfornøyde. Etter
at det ble avsluttet, ser vi at flere av de samme kommunene har
måttet kutte for å få budsjettene sine til å gå opp. Det viser helt
tydelig at kommuner som var med, fikk flere og bedre tjenester,
så det virket.
Jeg er derfor sterkt urolig for utviklingen
vi nå ser. Mener statsministeren at han – med de sakene vi har sett
den siste tiden, når klagene til pasient- og brukerombudene har
økt med 25 pst. og når antall plasser går ned – har gjort kommunene
godt nok skodd til å håndtere en trygg, verdig og god eldreomsorg
for våre eldre som trenger omsorg, sykehjemsplass og omsorgsbolig?
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:40:03 ] : Jeg har stor respekt
for at det er veldig krevende valg. Jeg tror at våre kommunepolitikere,
fra alle partier, ønsker å ha en eldreomsorg i sin kommune – fra
hjemmetjenester, i noen kommuner kanskje eldreboliger og til heldøgns sykehjemsplass
– som er et godt og trygt tilbud, og at de har nok folk. Vi må være
ærlig på at det er ulike tilnærminger til dette. Den statlige styringen
representanten legger opp til, som Fremskrittspartiet er alene om
å ønske, er én måte å tenke seg det på. Det andre er å ha en kommuneøkonomi
som gir kommunene sikre inntekter for den demografiske utviklingen
og også frie inntekter til å kunne prioritere godt.
Vi økte de frie inntektene med 5 mrd. kr i
2024 og ytterligere 5 mrd. kr i 2025. Økningen i 2025 er en varig økning.
Vi har altså lagt opp til en realvekst i frie inntekter til kommuner
og fylkeskommuner på 11,8 mrd. kr. Det er slik i vår demokratiske
modell at det er kommunene som må gjøre sine prioriteringer. Kommunene
er sterkt forskjellige i hvilke behov de har, og hvordan de løser
oppgavene.
Presidenten [10:41:03 ]: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
Kirsti Bergstø (SV) [10:41:17 ] : Jeg vil starte med å ønske
statsministeren lykke til i Washington i morgen i møtet med president
Trump. Dette møtet skjer mens det er omfattende protester i USA
mot den autoritære retningen Trump tar landet i, og hvordan han
lar tek-oligarkene forme samfunnet i sitt bilde.
Samtidig er det ikke bare innad i USA vi ser
protester. Vi ser det på Grønland, der folk vil ha seg frabedt Trumps
usminkede trusler om å ta landet med makt. Nå er det ikke tid for
å hilse på den amerikanske presidenten med silkehansker. Norge må
stå tydelig opp for folket på Grønland og gi beskjed om å legge
vekk de koloniale ideene.
Statsministeren skal møte en president som
gjennom mange uttalelser har vist total forakt for folkeretten.
Da er det nødvendig med tydelig tale og ærlighet, for det handler
om mer enn hva president Trump kan finne på de neste årene. Når
autoritære ledere slenger rundt seg med trusler mot andre stater,
er det tid for å stå opp mot det, og folkeretten er under press.
Putin viste en hel verden at han ga blaffen i FN-pakten da han invaderte
Ukraina, Netanyahu har brutt hele settet med regler for hva man
kan gjøre i krig, og mange av Trumps uttalelser er ikke bare rystende,
de bidrar til å undergrave de reglene som vi ble enige om etter
andre verdenskrig.
Derfor lurer jeg på om statsministeren vil
be Trump om å holde fingrene unna Grønland og slutte å true med å
ta landet med makt, be Trump om å slutte å presse på Ukraina en
mineralavtale som fratar dem råderett over egne ressurser, og ikke
minst be den amerikanske presidenten om å slutte å støtte opp under
folkemordet i Gaza.
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:43:15 ] : Jeg takker for
ønsket om god tur til Washington. Det setter jeg pris på. Det blir
et viktig besøk. Det blir det første besøket for meg med den amerikanske
presidenten på den andre siden av bordet, og jeg er glad for at
det møtet finner sted, og glad for at president Trump så raskt fremmet
en invitasjon. Det er vår viktigste allierte vi skal besøke.
Jeg har sagt at det er fire hovedsaker vi skal
bruke den korte tiden vi har, til å ta opp der. Det ene er samarbeidet
mellom Norge og USA i sikkerhets- og forsvarspolitikken. Det er
en viktig del av Norges sikkerhet. Vi har god kontakt med Trump-administrasjonen
også, slik vi har hatt med tidligere administrasjoner, om detaljene
i det. Det å få nevnt det og formidlet det blir viktig, også å få
det bekreftet med presidenten.
Så er det Ukraina, hvor vi mener at vi har
et felles ansvar for å bidra til en varig og rettferdig fred. Det
må komme en våpenhvile først, og den må være betingelsesløs, og
så må det komme forhandlinger som også respekterer Ukrainas rett
som selvstendig stat med territoriell integritet.
For det tredje er det toll og handel. Det nevnte
ikke representanten, men det er også viktig, for Norge blir berørt
av det.
Det fjerde er, som jeg har sagt, alt det Norge
kan bidra med i USA, alt fra vår forsvarsindustri til andre typer investeringer,
som er viktig.
Jeg reiser ikke til Washington for å ta opp
Grønland-saken, men om diskusjonen rundt Arktis gjør at Grønland
kommer opp, er det veldig enkelt for meg å bekrefte Norges syn,
som jeg tror USA kjenner. Vi legger til grunn at Grønland er en
del av Kongeriket Danmark, og vi legger til grunn at Arktis skal
styres ut fra folkeretten og havretten. Norge er en erfaren arktisk
nasjon. Vi har ledet samarbeidet i Arktisk råd i en vanskelig og
krevende tid, og det kommer vi også til å markere på passende vis
om det blir et diskusjonstema.
Som sagt, jeg er der for å fremme viktige saker
for Norge. Det er et relativt kort møte, men kommer diskusjonen
inn på de temaene, kan representanten være trygg på at folkeretten
vil være en rød tråd i alt det vi vektlegger.
Kirsti Bergstø (SV) [10:45:22 ] : Det er et veldig viktig møte.
Nettopp derfor vil jeg tilbake til spørsmålet om respekt for folkeretten,
for det er en livsviktig interesse både for Norge og for de aller
fleste mennesker og stater i verden. Det er fordi vi ser at en hardt
tilkjempet verdensorden nå er under press, ikke minst fra Trump-administrasjon,
og vi lever nå i en brytningstid der det vi gjør, virkelig betyr
noe. Derfor tenker jeg at det mest ansvarlige ville være å stå opp
for også de reglene som gjør at vi i fellesskap kan være trygge
både på kort og på lang sikt, og som vi er avhengig av at verden
hviler på. Derfor vil jeg gjenta spørsmålet: Har statsministeren
virkelig ikke tenkt å ta opp eller berøre synet på folkeretten og respekten
for den, også ut fra eget lands interesse?
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:46:20 ] : Jo, jeg tror at
i Norges argumentasjon for Ukrainas rett, for stabilitet i Arktis,
for en regelstyrt handel i verden ligger folkeretten og de vedtakene
som er fattet i WTO og andre steder, som en ramme rundt dette. Finansministeren
er i dag i Washington, på møter i Pengefondet og Verdensbanken.
Der er dette tema: at det å bygge tollmurer, det å bryte regler
som gjelder for handel mellom land, er dårlig for alle land i sum.
Norge argumenterer for at det er den gale veien å gå. Det kommer
vi til å gjøre også i møtene i morgen, finansministeren og jeg.
Så tror jeg det er slik at når vi diskuterer
internasjonal politikk og veien til en tryggere verden, er det denne sal
stort sett alltid har vært enige om er i Norges interesse, nemlig
folkeretten og en regelstyrt verden. Små land er tjent med det,
ikke bare fordi vi er små, men vi tror at det gir større trygghet
også for små og store. Det er et gjenkjennelig uttrykk for hva som
er Norges syn på hvordan stater skal forholde seg til hverandre,
og selvfølgelig kommer det også til å være gjennomgangstonen for
meg når jeg møter den amerikanske presidenten.
Kirsti Bergstø (SV) [10:47:25 ] : Statsministeren nevnte i
sted samarbeidet mellom Norge og USA også når det gjelder forsvar.
Som kjent skal vi kjøpe fem nye fregatter. Det er en av de største
forsvarsinvesteringene på lang tid, kanskje noen gang. Det er anslått
å koste 125 mrd. kr. Regjeringen selv har lagt fire alternativer på
bordet, nemlig Storbritannia, Tyskland, Frankrike og USA, som det
kan være aktuelt å kjøpe fregatter fra. SV mener at USA bør tas
av bordet umiddelbart. Professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole
sier til Klassekampen i dag at han tror at Trump kanskje vil forsøke å
presse på for at Norge skal kjøpe amerikanske fregatter. Da synes
jeg det er klokt å spørre om statsministeren kan garantere at han
ikke vil la seg presse til den typen avtale eller «deal».
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:48:26 ] : Jeg tror representanten
kan være trygg på at statsministeren ikke vil la seg presse når
vi er i den typen samtale. Det tror jeg heller ikke kommer til å
være et aktuelt tema. Norge har ganske lang erfaring med store forsvarsanskaffelser,
og da legger vi vekt på at vi kjøper det vi trenger, at kvaliteten
og spesifikasjonene på det vi kjøper, stemmer med det Norge har
behov for. Så er vi opptatt av pris, og vi er opptatt av industrisamarbeid,
og da er vi også ofte opptatt av å ha sunn konkurranse. Slik var
det da vi kjøpte jagerfly, slik er det når vi kjøper andre viktige
komponenter til forsvaret vårt, og slik er det også når det gjelder
fregatter. Her har vi en prosess som går, hvor vi skal bruke de
kriteriene til å vurdere de tilbudene som kommer. Det har vi tenkt
å følge til punkt og prikke, og vi vil ta den avgjørelsen på det
tidspunkt hvor vi vet at vi da har det beste tilbudet.
Kirsti Bergstø (SV) [10:49:11 ] : Det er nettopp fine muligheter
for industrisamarbeid og erkjennelsen av at den typen valg ikke
bare handler om militært materiell, men også om langsiktige spørsmål
om norsk sikkerhetspolitikk, som er grunnen til at jeg tar opp spørsmålet
i dag. For vi ser at vi i dag lener oss altfor tungt mot USA, og
at avhengigheten til USA bør bli mindre med en så stor uforutsigbarhet
som vi ser fra den amerikanske presidenten i dag. Et så stort kjøp
gir jo nettopp muligheter for å se i en annen retning og ikke være
så avhengig av materiell og teknologi styrt og kontrollert av USA.
Derfor vil jeg bare forsikre meg om at statsministeren ikke på noe
som helst vis vil gi signaler om at amerikanske fregatter er foretrukne,
og aller helst legger dem av bordet.
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:50:18 ] : Det jeg kan bekrefte,
er at Norge kommer til å fortsette å kjøpe betydelig forsvarsmateriell
fra USA. Det ligger egentlig i kortene som en følge av det samarbeidet
vi har sikkerhetspolitisk, det vi har i NATO, og det kan komme på forskjellige
områder, knyttet til ammunisjon, våpentyper osv. Det største kjøpet
vi har gjort til nå, F-35, kom jo også fra USA. Når det gjelder
fregattene, er det slik at den prosessen pågår, den er ikke avgjort,
og det møtet i Det hvite hus i morgen er ikke stedet for å avgjøre
det på noen måte. Her vi følger de kriteriene vi har satt, og som
de som har lagt inn tilbud, vet om, og som vil bli nøye vurdert.
Når det gjelder å lene seg for tungt mot et
land, har jeg som utgangspunkt at USA er vår viktigste allierte.
Så er vi i en prosess, og det tror jeg er historisk riktig, med
å fordype samarbeidet med Sverige og Finland, spesielt med Storbritannia
over Nordsjøen, og med land som Tyskland og Frankrike innenfor den
europeiske rammen. Europa må ta større ansvar, det må være mer fordypet
europeisk samarbeid, også på materiellanskaffelser.
Kirsti Bergstø (SV) [10:51:19 ] : Vi ser fram til å følge de
anskaffelsene tett, og jeg tror det er mange som kommer til å følge
morgendagens møte tett. Om det skjer for åpent kamera eller ikke,
vet ikke vi, men vi vet at det på mange måter er to ulike verdener
som møtes i en brytningstid, med den norske tradisjonen med sterke fagforeninger
og små forskjeller og et USA med økte forskjeller og fagforeningsknusing.
Da er mitt siste spørsmål om statsministeren vil målbære verdien
av en samfunnsmodell som kan gi håp til alle de menneskene i USA
som nå lengter etter noe annet enn maktkonsentrasjon og ekstrem
ulikhet?
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:52:07 ] : Ja, møtene i Det
hvite hus nå skjer delvis for åpent kamera, men jeg tror vi som
politikere må være vant til å møte den situasjonen som den er, og
si det vi har å si tilpasset den situasjonen vi er i.
Vi vil målbære våre samfunnsverdier, ja, det
vil vi. Jeg føler meg trygg på at finansminister Jens Stoltenberg og
jeg som statsminister vil målbære det Norge står for. Vi vil målbære
verdier vi har felles, også i måten vi vektlegger det som er viktig
for oss, de verdiene vi skal forsvare. Det vi forsvarer når vi er
opptatt av at Ukraina skal bestå som selvstendig stat og ha rett
til å forsvare seg selv, det vi ønsker å bidra til med en åpen verdenshandel
som ikke har tollmurer, som vi tror er negativt for alle, det bygger
jo også på et samfunnssyn. Vi mener globaliseringen har vært vellykket
i land som lykkes med omfordeling. I land som ikke lykkes med omfordeling,
blir det protester og økte forskjeller og protest mot globalisering,
noe vi også kan se utslag av i det vi nå ser i USA. Så ja, vi skal
målbære norske verdier på en god og målrettet måte.
Presidenten [10:53:13 ]: Da går vi videre
til neste hovedspørsmål.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:53:21 ] : President, både du
og jeg og statsministeren har noe til felles: Flere ganger om dagen
spiser vi mat. Det har vi også til felles med alle i Norge. Med
mindre vi dyrker den maten selv, er vi helt avhengig av å gå inn
dørene til en av de tre kjedene som kontrollerer hele dagligvarebransjen
i Norge. Selv om det er flere butikker med egne logoer, er det tre kjeder
som til syvende og sist står bak dem alle sammen.
Prisene i butikkhyllene gjør ikke forskjell
på folk. Om man har millionlønn eller er minstepensjonist, koster
fiskebollene det samme. Matprisene har økt med 8,6 pst. bare det
siste året. Da er det en fattig trøst at f.eks. møbelprisene bare
har økt med 1,8 pst, for møbler må man ikke ha, men mat må man ha,
så matpriser er ikke som priser flest. De siste tre årene har matprisene
økt med 33 pst., med dobbelt så mye som den generelle prisveksten.
Det rammer helt åpenbart dem som har lavest inntekt, fordi det er
et slags minimum for hvor mye penger man nær sagt må bruke på mat
for å få det til å gå rundt.
Mens folk flest strever med å få råd til handlekurven, har
kjedene gått med stadig større overskudd, og eierne har blitt rikere.
Mitt spørsmål handler om statsministeren er trygg på at de prisene
vi møter i butikken, er de riktige prisene, eller om det de siste
årene kan ha foregått noe som jeg kaller for «griskflasjon»? Hvis
statsministeren ikke vil bruke akkurat det ordet, kan man kalle det
for å øke marginene litt ekstra, som gjør at prisene rett og slett
er for høye i sum, og at overskuddet havner hos dem som har mest,
de som sitter bak. Så spørsmålet er om statsministeren er trygg
på at vi har riktige priser i norske butikker.
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:55:12 ] : Jeg er enig med
representanten i at dette er noe som presidenten, hun og jeg har
felles, og alle i denne sal. Jeg tror det folk har opplevd kanskje
tøffest i tiden med høy inflasjon, er dagligvarebudsjettet og den
handlekurven du tar med hjem, enten det er grunnleggende matvarer du
trenger til frokost og middag, eller det er vaskemiddelet eller
det du kjøper i den butikken. Det er der opplevelsen av at prisene
har gått opp, i tillegg til at renten har vært høy, har truffet
folk mest. Derfor er det selvfølgelig slik at i innsatsen vi nå
alle er med på for å få prisstigningen ned – og den går i riktig
retning, den var helt opp mot 7 pst. og er nå kommet under 4 pst.
og skal ned, og det må vi alle bidra til – er det, som representanten
sier, noe folk fortsatt opplever at de ikke kjenner seg igjen i:
prisen på kaffe, ost, smør og melk, som de er avhengig av å kjøpe.
Så kommer spørsmålet: Er jeg trygg på at de
prisene som er der, er de reelle? Jeg tror jeg skal være ærlig og
si at jeg kan ikke være helt trygg på det. Det å være forsikret om
at konkurransen gjelder, at den virker, slik at prisene kommer ned
på det nivået som er forsvarlig, sikrer dem som driver butikken,
at de kan ha en type overskudd for å kunne drive videre, men ikke
på en urimelig måte, det er vår oppgave å påse. Derfor er det å
jobbe for at vi har konkurranse i denne bransjen, viktig. Det er,
som representanten sier, tre store aktører, og vi har som mål å
bedre konkurransen, slik at prisene i butikkene ikke blir for høye.
Vi har gjort en del grep på det, hindret at konkurrerende matbutikker
ikke kunne etablere seg i lokaler som var nedlagt, f.eks., og Konkurransetilsynet
er styrket både gjennom økt bevilgning og nye verktøy.
Men dette er ingen kvikkfiks. Vi forbereder
nå en oppdatert tiltaksplan, som vi skal legge fram om kort tid,
om hvordan vi skal gå mye tettere etter dette, for dette er noe
både konkurransemyndighetene og vi som nasjonale myndigheter må
ha stor oppmerksomhet om.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:57:13 ] : Jeg er veldig glad
for at statsministeren svarte riktig på spørsmålet, for nei, ingen
kan være trygg på at det er de helt riktige prisene, men vi har
noen indikatorer. Når overskuddet til selskapene som både kontrollerer
produksjon, kontrollerer distribusjon, kontrollerer lager og kontrollerer
butikk, øker, så kommer ikke det fra noe mystisk som har skjedd
ute i samfunnet. Det kommer fra matbutikkene. Da er det veldig lett
å anta at prisene er for høye i sum og i gjennomsnitt.
Én av tingene som har vært diskutert her i
Stortinget før, for vi har diskutert dette mange ganger før, er:
I 2021 ble det vedtatt bl.a. at rabatter som leverandører gir til kjedene
– la oss si at Stabburet gir rabatt på Grandiosa til Norgesgruppen
– skal følge varen helt ut til kunden. Det har Stortinget vedtatt.
Regjeringen har fortsatt ikke gjort noe med det. Spørsmålet er om
dette er en av tingene man ser på i tiltaksplanen, som jeg vil påstå
at alle må være enig i at ville vært rimelig at skulle være det?
Statsminister Jonas Gahr Støre [10:58:17 ] : Jeg synes det
er godt innspill. Jeg må innrømme at jeg ikke har oversikt over
hvorfor ikke det forslaget er fulgt opp helt, men jeg synes det
er et rimelig forslag å vurdere.
Vi har hatt en tipunktsplan som vi har jobbet
med å følge opp overfor de ulike kjedene og hele verdikjeden fra
varene kommer inn til vi går og handler dem. Nå jobber vi med en
oppdatert tiltaksplan, som vi skal legge fram så raskt som mulig,
og det er med utgangspunkt i den strukturen vi har.
Jeg har sett at det har kommet forslag fra
Rødt og andre om at man burde bryte opp disse kjedene. Det er veldig
inngripende tiltak hvor man skal være veldig trygg på både at det
er lovmessig riktig, og at det kommer til å gi et resultat i form
av rimeligere matvarer. Det å få konkurransen til å virke og å ha
nok virkemidler til det, er vårt mål, som vi jobber med. Jeg innrømmer
at det ikke er lett, det er ikke en kvikkfiks, men det er altså
noe vi prioriterer.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:59:12 ] : Med mindre man har
et statlig monopol som Vinmonopolet, mener Rødt også at konkurranse
er mye bedre enn et kommersielt oligopol, som vi har i dag.
Jeg vet heller ikke hvorfor det har vært vanskelig
for regjeringen å følge opp det stortingsvedtaket som har ligget
der i flere år, men jeg kan gjette at det handler om innsyn i verdikjeden.
Flere av kjedene er ikke børsregistrerte. Det er avtaler der de
som sitter rundt bordet og forhandler med hverandre, egentlig er
eid av de samme. Norgesgruppen prøver å skjule hvor stor markedsandel de
har. Det er ikke informasjon de må gi til oss, men som media har
vært gode på å få ut.
Det er derfor bekymringsfullt at matmaktutredningen
i 2011 slo fast at det strukturelle problemet i Norge er at vi hadde
for få kjeder. I 2011 hadde vi fire kjeder, og så har de største
spist den som da var minst, Rimi/ICA, og vi har bare tre igjen.
Spørsmålet blir: Går det for regjeringen en røde linje for når vi
har for få kjeder og vi faktisk må bryte det opp?
Statsminister Jonas Gahr Støre [11:00:16 ] : Dette har vært
diskutert både i faglige medier og i samfunnet for øvrig. Det å
splitte opp slike selskaper – vi kjenner noen få tilfeller i nyere
tid hvor det er gjort. Det skjedde for markedet for telekommunikasjon
i USA på 1980-tallet og flyplassmarkedet i Storbritannia på 2000-tallet.
Her har vi ganske viktige avveiningsspørsmål med hensyn til eiendomsrett
og hvordan Grunnloven bestemmer det.
Markedsetterforskning er etter min mening et
mer treffsikkert verktøy, altså å gå etter hvordan markedet fungerer,
at det er konkurranse underveis, at det er synlighet og åpenhet
for hvordan prisene settes, og hvor disse prisøkningene kommer.
Det skal vi jobbe med når vi legger fram vår nye plan, med å ha
skjerpede virkemidler basert på erfaringene med hvordan prisene
settes i dag.
Presidenten [11:01:10 ]: Vi går til
neste hovedspørsmål.
Guri Melby (V) [11:01:23 ] : I mars i år reiste nesten 25 pst.
færre fra Norge til USA sammenlignet med i mars i fjor. Vi kan bare
spekulere i hva som er årsaken til det, men det er jo ingen hemmelighet
at det er mye som har gått i feil retning siden Trump tok over presidentembetet,
ikke minst knyttet til demokrati og frihet, noe som påvirker folks
reisevalg. Det gjelder turister, men det angår også i høyeste grad
norske studenter i USA, som det er ca. 2 000 av i dag.
Universitetene har fått krav om å legge ned
programmer for mangfold, likestilling og inkludering, samt kartlegge
studenters holdninger i samarbeid med immigrasjonsmyndighetene.
Presidentadministrasjonen har også truet med å frata universiteter
retten til å ta imot utenlandske studenter hvis de ikke deler informasjon om
utenlandske studentaktivister med myndighetene.
Situasjonen har blitt enda mer alvorlig med
rapporter om at utenlandske studenter blir sendt til isolerte interneringssentre,
som det nå har kommet veldig mange av i USA, anklaget for menneskerettighetsbrudd.
En norsk journaliststudent i USA fortalte nylig til VG at hun har
fått advarsel fra universitetet sitt om at hun som utenlandsstudent
ikke bør legge ut propalestinsk innhold eller innhold som kritiserer
Trump-administrasjonen. Hun opplever at hennes personlige ytringsfrihet har
blitt begrenset.
Disse tiltakene har åpenbart skapt stor bekymring blant
både studenter og universiteter, og flere institusjoner har gått
til søksmål mot administrasjonen for å beskytte sine rettigheter
og sin autonomi.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Mener
statsministeren at det fortsatt er trygt for nordmenn å studere
i USA?
Statsminister Jonas Gahr Støre [11:03:20 ] : Svaret mitt på
det er ja. Samtidig får også jeg med meg de rapportene som representanten
viser til. Det finnes flere av dem. En av de store diskusjonene
som går i USA nå, gjelder akademisk frihet og universitetenes stilling.
Den har vi fulgt det siste døgnet. USA har vært et viktig sted for
norske studenter å reise til. Sammenlignet med andre land har Norge
hatt et høyere antall utenlandsstudenter enn andre land. I starten
var det på grunn av mangel på studieplasser i Norge. Etter hvert
har det også vært sett på som et selvstendig gode at en del av våre
studenter reiser ut under hele eller deler av studiene sine, og
USA har vært et viktig reisemål for det. Så har det de siste årene
kommet opp flere spørsmål knyttet til det, bl.a. kostnader, det
er dyrt, og nå dette siste som vi har sett de siste månedene.
Jeg vil fortsatt legge til grunn at det er
trygt å være i USA. Det rådet vi generelt må gi til folk som reiser
til utlandet, er at de må følge lover og regler i det landet de reiser
til – sette seg inn dem og så gjøre en vurdering av om de ønsker
å reise dit – om det er på ferie eller av en annen grunn.
Nå er det sterke bånd mellom norske akademiske institusjoner
og amerikanske, og vi ser at de kontaktene er ganske aktive i den
tiden som er nå.
USA er et polarisert samfunn med mange konflikter og
spenninger som kan være fjerne for oss, og som vi følger med på.
Jeg vil fortsatt svare at det er trygt å reise til USA, men du må
der, som med alle andre land du reiser til, sette deg inn i forholdene
i landet generelt og på det stedet du reiser til.
Guri Melby (V) [11:04:51 ] : Flere europeiske land, deriblant
Norge, har nå oppdatert sine reiseråd når det gjelder USA. Særlig
har det vært fokus på hva transkjønnede bør gjøre dersom de skal
be om innreisetillatelse. Ingen har, så vidt jeg har registrert,
adressert akkurat dette med ytringsfrihet og muligheten til å uttrykke sine
politiske meninger. Vi har nå sett mange eksempler på at også vestlige
turister har blitt internert i USA på et veldig tynt grunnlag, bl.a.
en fransk forsker som skulle på en konferanse. De tok pc og mobiltelefon.
Der ble det funnet veldig mye kritiske ytringer, som etter sigende
ble stemplet som hat mot Trump, og dermed også som potensiell terrorisme.
Spørsmålet mitt er da: Mener statsministeren det er trygt for nordmenn
å feriere og reise til USA, og er det en vurdering av om UD skal
oppdatere sine reiseråd ytterligere?
Statsminister Jonas Gahr Støre [11:05:49 ] : Jeg skal svar
kort på det: Ja, det er trygt å reise til USA generelt som turist
eller i arbeidssammenheng. Så må man der, som i andre land, sette
seg inn i hva som er situasjonen og de lokale rådene fra lokale
og sentrale myndigheter.
Utenriksdepartementet har, sammen med utenriksstasjonene,
rutiner for å vurdere reiseråd, og de kommer med reiseråd fortløpende.
Vi har ikke sett at det er grunnlag for å endre reiserådene for
USA.
Presidenten [11:06:15 ]: Vi går til
neste hovedspørsmål.
Dag-Inge Ulstein (KrF) [11:06:29 ] : Siden nyttår har regjeringen
endret sammensetning, men politikken er den samme. Under denne perioden
har resultatene i skolen falt. I dag sliter én av tre gutter og
én av fem jenter med å lese en vanlig tekst når de går ut av grunnskolen.
Helsekøene er lengre enn for fire år siden, og familiene har mistet
muligheten til bl.a. å velge kontantstøtte. Det har blitt over 400
færre politifolk med denne regjeringen. Oppklaringsprosenten har
stupt med 40 pst. Bare de siste tre årene har regjeringen økt skattene
for næringslivet med 30 mrd. kr. Det er altså nesten 200 mill. kr
i uken, hver uke.
I flere debatter understreker regjeringen nå
at de vil se framover, og det er for så vidt vel og bra, men det
er nå engang slik at resultatene fra denne perioden er det regjeringen
vil bli vurdert ut fra når de søker om tillit til å fortsette ved
valget. For meg er det i hvert fall vanskelig å se at de som har
skapt problemene, skal være de beste til å løse dem, for jeg tror
at vi trenger mer enn nye folk i regjeringsbygget. Vi trenger faktisk
en ny politikk.
Mitt spørsmål handler om rusomsorg og den raseringen
av tilbudet til Gatehospitalet i Bergen som nå finner sted. Hospitalet
gir nødvendig spesialisert helsehjelp til pasienter med alvorlige
rusproblemer. Nå må de altså redusere kapasiteten med 1 000 liggedøgn
for pasientene. De må si opp ni ansatte – det er nesten 40 pst.
av staben – på grunn av manglende støtte. Et kvalitetstilbud som
er bygd opp over mange år, kuttes. Gode fagmiljø svekkes. Ting rives
altså ned som ikke bare kan bestilles igjen når en innser at en
trenger dem. Dette rammer de mest sårbare.
Spørsmålet er: Vil regjeringen bevilge de relativt små
ressursene som trengs for å opprettholde dette tilbudet, slik at
Frelsesarmeen i Bergen kan fortsette tilbudet som redder liv og
skaper verdighet, eller er rusomsorg i regi av ideelle noe regjeringen
ikke vil prioritere?
Statsminister Jonas Gahr Støre [11:08:27 ] : Det var en lang
innledning til dette spørsmålet, og det var en lang rekke påstander
som er feil. La meg bare si det. Vi kan ta det på et egnet tidspunkt.
Det er altså 300 flere som jobber i politiet i dag enn det var da
vi overtok, men de jobber i stillinger som trengs for at politiet
skal virke, etterforskere osv. Her er det altså noe å ta tak i. Jeg
svarte også på spørsmålet om skatt fra Høyres representant. Næringslivet
har fått lik eller noe lavere samlet skatt i denne tiden. Det er
også fristende nå innledningsvis å si noe til det representanten
Ulstein sier om at det trengs ny politikk, og at han søker regjeringsmakt
med Fremskrittspartiet og Høyre. Da blir det interessant å se politikken
innenfor rus, interessant å se politikken innenfor internasjonal
solidaritet, interessant å se politikken på en lang rekke områder
hvor Kristelig Folkeparti har vært et veldig verdiforankret parti
– hvordan de kommer til å stå i det. Lykke til, sier jeg. Jeg tror
heller ikke det kommer til å utspille seg.
Når det så gjelder gatehospitalene, har jeg
besøkt dem flere ganger. De er tilskuddsfinansiert. De gjør en utrolig
viktig jobb for veldig sårbare mennesker. Tilskuddet tildeles og
utmåles etter kriterier som er fastsatt i et regelverk. I 2024 ble
gatehospitalene tildelt 88 mill. kr, dvs. over 50 pst. av den samlede
bevilgningen til hele denne ordningen. Departementet er klageinstans
for tilskuddsordningen, og Frelsesarmeen har klaget på tildelingen
for 2025 dersom vedtaket opprettholdes av Helsedirektoratet. Det
går i en prosess. Det må nå vurderes opp mot andre formål. Det er
ikke et kutt i ordningen som sådan, men det er måten disse pengene
er blitt fordelt på ut fra de målene det skal nå. Tidligere har Frelsesarmeen
ikke benyttet seg av den klageadgangen, og derfor har vi tidligere
ikke hatt anledning til å vurdere nivået på tildelingen. Det får
vi da vurdere. Kravet knytter seg nå til tilskuddsmidler på om lag
3,6 mill. kr fra Gatehospitalet i Bergen som ble benyttet til å
dekke overforbruk hos Gatehospitalet i Oslo.
Dag-Inge Ulstein (KrF) [11:10:30 ] : Sist jeg hadde anledning
til å stille statsministeren spørsmål i spørretimen, tok jeg også
opp kutt, manglende forutsigbarhet og nedleggelse av sengeplasser
i ideell rusomsorg fra Helse sør-østs side. Den gangen svarte statsministeren at
det skyldtes en saksbehandlingsfeil. Det er selvfølgelig noe som
er feil når en lar økt kostnads- og lønnsnivå ta knekken på Gatehospitalet,
som er i ferd med å skje. Det er ikke lenge siden jeg var sammen
med en av regjeringens statssekretærer i et jubileum for Gatehospitalet i
Oslo. Da var det tverrpolitisk enighet om å styrke og gi forutsigbarhet.
Vi åpnet også Gatehospitalet i Bergen sammen med Arbeiderpartiordføreren.
Dette er politikk for dem som trenger det mest.
Livet til dem som det her er snakk om, settes
altså ikke på pause, selv ikke når statsministeren sitter på flyet
på vei til et viktig møte i kveld. Derfor er svaret fra statsministeren
så viktig. Frelsesarmeen har lagt inn 11 mill. kr av innsamlede
midler til å dekke underskuddet, men de har ikke mer å gå på. Regjeringen
kan redde dette tilbudet i revidert nasjonalbudsjett.
Kan regjeringen love å gjøre det?
Statsminister Jonas Gahr Støre [11:11:32 ] : Jeg er nødt til
å gjengi det som er saksbehandlingen på dette området. Helse- og
omsorgsministeren har svart at det ikke er tilskuddsfinansieringen
som sådan som har bragt Gatehospitalet i Bergen i en situasjon med
avvik mellom aktivitet og utbetalt tilskudd. Dette skyldes delvis
det ovennevnte tilbakebetalingskravet av tilskudd som ikke er benyttet
i tråd med regelverket, og delvis en aktivitetsvekst som ikke er
tilpasset tilskuddets størrelse.
Vi mener – og det har vi grunn til å si, for
vi har stor respekt for Frelsesarmeen – at en profesjonell aktør
som dem selv må kunne bidra til forutsigbar drift gjennom realistisk
budsjettering og tilpassing til en relativt stabil størrelse på
utmålt tilskudd.
Presidenten [11:12:10 ]: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:12:28 ] : Det er en real og alvorlig
ventetidskrise i norske sykehus. Ventetidene har nesten bare gjort
én ting under denne regjeringen, og det er å øke. Ferske tall fra
Folkehelseinstituttet viser at ventetiden for påbegynt helsehjelp
har økt med 20 dager fra 2021 til samme tid i 2025. Påbegynt helsehjelp
er det som ifølge regjeringen selv er en god indikator på sykehusenes
evne til å håndtere pasienter som er henvist til sykehus. Altfor
mange opplever å ikke få operasjonen eller behandlingen de trenger.
Altfor mange går med store smerter eller plager og blir lenge borte
fra jobb. Jeg tror at både statsministeren og jeg vet at det å bli
syk selvfølgelig er verst for dem som er syk, men det er også vanskelig
for alle rundt – barn, foreldre, søsken og venner.
Denne regjeringen har gjort ventetidsløftet
til sitt viktigste helsepolitiske prosjekt. Det kan jeg forstå all den
tid pasienter må vente lenger på hjelp. Etter snart ett år kan ventetidsløftet
oppsummeres slik:
Tillitsvalgte og fagforeninger slår
alarm.
Fagforbundet kaller ventetidsløftet et valgkampsstunt som
sliter ut ansatte.
Sykepleierforbundet melder om ulovlig overtidsbruk.
Ventetiden for pasienter fortsetter å øke.
Da statsministeren ble utfordret på utfordringene de
ansatte opplever knyttet til ventetidsløftet i Stortingets spørretime
for én måned siden, svarte han ved å peke på at helseministeren
har inngått bredt forankrede avtaler med dem som jobber i sykehusene,
og at dette er «vår måte å jobbe på». Bare noen dager senere gikk
Sykepleierforbundet ut mot ventetidsløftet og sa at de mener overtidsbruken
knyttet til ventetidsløftet er ulovlig.
Hvem er det som ikke snakker sant – Sykepleierforbundet
eller Arbeiderpartiet?
Statsminister Jonas Gahr Støre [11:14:28 ] : Ventetidene begynte
å øke i 2017. Så kom pandemien, og vi fikk en kraftig økning da
også, fordi veldig mye behandling ble lagt til side for å behandle
covidsyke mennesker.
Å få ned ventetidene handler om å sikre at
folk får raskere helsehjelp for det som ikke trenger akutthjelp. Ingen
som har akutte behov, skal vente. Det er en kvalitet ved det norske
sykehussystemet. Så vi har prioritert dette, men det er ikke det
viktigste i norsk helsevesen. Det er å ha økonomi til å drive sykehus
som er offentlig eide og offentlig styrte – fellesskapet styrer
– og utdanne nok folk. Dette er et stort og bredt formål i vår velferdsstat.
Situasjonen er at dette begynner å gi resultater. Nesten
50 000 færre ventet på helsehjelp i mars 2025 enn på tilsvarende
tidspunkt i 2024. Det er det laveste antallet ventende siden juni
2019. Da var det rundt 210 000 ventende. Da Solberg-regjeringen
gikk av i oktober 2021, var det om lag 240 000 ventende. De fleste venter
ikke lenge på helsehjelp. Av de 215 000 ventende vi har i Norge
i dag, har over 160 000 – eller 79 pst. – ventet under to måneder.
Når man rydder opp i dette, er det mange av
dem som har ventet lenge, som nå har fått påbegynt sin helsehjelp.
Derfor går de tallene opp – det er påregnet. Men vi ser nå at for
landet som helhet er den gjennomsnittlige ventetiden 75 dager i
mars 2025 for påbegynt helsehjelp. Det er fire dager lenger enn
i mars i fjor, og det er forventet.
Sykehusenes store innsats finner vi igjen i
tallet for ventetiden for dem som fortsatt venter, og som har vært registrert.
Gjennomsnittlig ventetid for ventende er 20 dager kortere i mars
2025 sammenliknet med mars 2024 og sju dager over mars 2019. Det
er målet vårt – å komme tilbake på 2019-nivå innen utgangen av året. Det
tror jeg vi skal kunne klare.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:16:27 ] : Her var det veldig
mange ord om alt annet enn det jeg spurte om.
Det er for øvrig et ventetidsløfte regjeringen
har presentert, ikke et helsekøløfte. Det er bra at helsekøene går ned,
men de som står i den køen, venter jo lenger og lenger. At trenden
har snudd, har vi hørt i snart et halvt år, men likevel ser vi at
ventetidene fortsetter å øke.
Tilbake til spørsmålet. Statsministeren svarer
meg ikke på hvem han mener snakker sant av Arbeiderpartiet eller
Sykepleierforbundet. At 18 av 20 foretakstillitsvalgte ikke har
inngått avtaler om overtidsarbeid, og at det rapporteres om ulovlig
overtidsjobbing, er ganske alvorlig. Skal offentlig sektor være
en attraktiv arbeidsplass, kan vi ikke skalte og valte med de ansatte
på denne måten. Så jeg spør igjen: Hvem er det som ikke snakker
sant? Er det Sykepleierforbundet, eller er det Arbeiderpartiet?
Statsminister Jonas Gahr Støre [11:17:25 ] : Vi må snakke sant.
Det skal selvfølgelig ikke være slik at det er ulovlig overtid i
vårt helsevesen. Den overtiden som det legges opp til i ventetidsløftet,
er noe folk ikke pålegges, men som de selv kan ta på seg.
Det er klart at underveis i et så stort løft,
hvor vi må jobbe på nye måter, omorganisere og prøve ut nye arbeidsformer
som nå gir resultater, kan det skje ting som det er behov for å
rette opp i. Jeg har likevel registrert at Norsk Sykepleierforbund
er veldig tydelig ute og støtter ventetidsløftet, de er blant partene
som har vært med på å undertegne på at vi skal nå det, og som vi
har løpende dialog med uke for uke.
At det i enkelte sykehus, i enkelte helseforetak
og i enkelte regioner oppstår problemer underveis, er ikke unaturlig.
Helse vest og Helse sør-øst er i rute. De har nådd 2019-nivået nå.
Der er vi altså i mål. Helse Midt-Norge og Helse nord ligger foreløpig
noe på etterskudd med hensyn til å nå målet i juni, men det legges
stor innsats i at vi skal kunne nå målet innen utgangen av 2025.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:18:29 ] : Jeg minner om at de
ferskeste tallene fra Folkehelseinstituttet viser at ventetidene
har økt med tjue dager fra 2021 til samme tid i 2025, og de økte
med fire dager fra mars 2024 til mars 2025. Så ventetidsløftet virker
ikke.
Statsministeren bruker tiden på å snakke om
at færre står i helsekø, men det er altså de som nå står i helsekø,
som venter lenger. Det er tiden det tar før man får operasjon, før
man får behandling, som er viktig for de menneskene som venter,
og selv om helsekøene går noe ned, er det nå bekymring for om regjeringens
ventetidsskippertak flytter mennesker fra en kø til en annen.
Jeg vil utfordre statsministeren ved å spørre:
Vil statsministeren gjenta helseministerens løfte om at ventetidene
ved utgangen av året skal være på 2019-nivå, altså at ventetidene
skal reduseres fra 78 dager til 60 dager?
Statsminister Jonas Gahr Støre [11:19:36 ] : Ja – det løftet
er det regjeringen styrer mot, og som jeg sa: De to store helseregionene
Helse vest og Helse sør-øst er der nå. Det er bra. Da er det Midt-Norge
og nord igjen. Det at vi har fire dager lenger i mars i år enn i
mars i fjor, skyldes, som jeg sier, at mange av dem som har ventet veldig
lenge, er kommet inn i køen og tar med seg et høyt tall, og det
bringer dette tallet. Det var ventet.
Jeg synes jo representanten kan glede seg over
at det er færre som står i kø, men det virker nærmest som man bare
kvitterer det ut. Her er det flere ting som går i riktig retning.
Er dette lett? Nei. Var det forventet at det kom til å være lett?
Nei. Men fordi vi har dyktige, dedikerte folk som jobber i sykehusene,
som nå jobber på nye måter, organiserer seg på nye måter – f.eks.
gjør sykepleiere og helsefagarbeidere jobber som andre grupper gjorde
før – er vi på vei til å nå det målet.
Så ja – vårt mål er at vi innen utgangen av
2025 skal være om lag på 2019-nivå. To regioner er der. Vi håper
de to andre også kommer til å komme dit.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:20:35 ] : Ja, det er bare synd
at det tok over tre år før regjeringen tok tak i ventetidene. Høyre
har fremmet forslag og budsjettforslag om å ta helt tydelige, konkrete
grep for å få ned ventetidene, helt fra regjeringsskiftet i 2021.
I mai 2024 startet altså dette skippertaket for å rette opp i Arbeiderpartiets
feilslåtte politikk.
Løftet Støre-regjeringen har gitt norske pasienter,
er at ventetiden for påbegynt helsehjelp skal reduseres til 2019-nivå,
slik vi hørte i stad, men Støre-regjeringen kommer egentlig lenger
og lenger unna det målet, i og med at ventetidene nå fortsetter
å øke. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Kantar, er det bare
7 pst. av befolkningen som har tro på at Arbeiderpartiet vil levere på
sitt eget ventetidsløfte. Det er bra for regjeringen at statsministeren
har tro på det. Likevel er det urovekkende, men også forståelig
at folk ikke tror dette vil gå, for ventetidene øker. Er statsministeren
bevisst på konsekvensene Støre-regjeringens dårlige styring har
for folks tillit til helsetjenesten?
Statsminister Jonas Gahr Støre [11:21:45 ] : Det er god styring
av sykehusene. Det er høye bevilgninger til sykehusene, det er satsing
på sykehusene. Det er en regjering som tok tak i en økning i ventetidene
som begynte under Høyre-regjeringens vakt. Nå ser vi altså ikke
bakover, men framover. Ventetidene har gått opp med fire dager,
i sum er de nå på vei ned i Helse sør-øst, i Helse vest, og vi kommer
etter med de andre målene.
Jeg mener at vi her skal berømme dem som jobber
i sykehusene, og så skal vi merke oss følgende: Folk synes å ha
mer tillit til måten Arbeiderpartiet løser disse spørsmålene på,
enn Høyre. Når det nå spørres om hvem som ligger best an til å kunne
løse viktige helseoppgaver, har det snudd noe det siste halve året.
Det tror jeg bl.a. er fordi man ser at vi har en helseminister som gjør
nye grep, som løser oppgaver på nye måter. Det er en sterk tiltro
til at dette er fellesskapets helsetjeneste. Det skal ikke skje
privatisering, det skal ikke skje fri etableringsrett i helsevesenet.
Det er spesielt å løse det på den måten at vi står opp for det sammen.
Det tror jeg har folkets tillit, og det er jeg glad for.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:22:48 ] : Dette med ventetider:
Fra 2017 til 2021 økte ventetidene marginalt, og vi var gjennom
en krevende pandemi. Da pandemien nærmet seg slutten, gjorde vår
regjering – Solberg-regjeringen – et skippertak økonomisk for å
få ned ventetidene, og det ga effekter med en gang.
Det tok tre år før Arbeiderpartiet forsto at
dette er svært alvorlig for norske pasienter. Vi snakker om mennesker
som mister tillit til at det offentlige er der når man trenger det.
Vi snakker om mennesker som tegner helseforsikring – flere enn noen
gang. Vi snakker om mennesker som til slutt velger å kjøpe helt
privat behandling, fordi de ikke orker å vente lenger. Dette er
et svært alvorlig tema. Det er fint at helsekøene går ned, men de
som står i helsekøen, venter lenger og stadig lenger. Derfor mener
jeg det er et stort tillitsspørsmål når vi ser at så mange er bekymret
for fremtiden. Er ikke dette bekymringer statsministeren deler?
Statsminister Jonas Gahr Støre [11:23:56 ] : Helsebehandling
i Norge har høy tillit i befolkningen. Hvis vi spør om man er fornøyd
med tilbudene, er det lille paradokset at de som har hatt befatning
med et sykehus det siste året, er mer fornøyd med sykehusene enn
dem som ikke har hatt det, fordi folk stort sett har gode opplevelser.
Vi ønsker at det skal være stadige forbedringer og å få ventetidene
ned. Pandemien kom ikke i 2019, den kom i 2020, og det har vært
tid til å rydde opp etter det.
Nå har representanten Trøen holdt fire innlegg
hvor hun snakker om ventetidene. Vi har ikke fått ett forslag til
hva Høyre vil gjøre på dette området. De vil ha fritt behandlingsvalg,
fri etableringsrett for private til å etablere sykehus, slik de
hadde. Det har regjeringen til Erna Solberg selv evaluert og kommet
til at ikke på noen måte bidro til å få køene ned. Her er det snakk
om en helseminister som har en plan, som har satt i gang tiltak.
Resultatene går i riktig retning, færre venter i kø, og det er jeg glad
for.
Presidenten [11:24:56 ]: Den muntlige
spørretimen er dermed omme.