Henrik Asheim (H) [10:05:40]: Jeg registrerer at statsministeren er svært tilfreds, men det er altså slik at næringslivet melder om noe helt annet. Høyres mål er å gjøre Norge til et av verdens beste land å starte og drive bedrift i. Alternativet er å videreføre regjeringens politikk, som vil føre til svekket privat eierskap, økt utflytting av kapital og mennesker med ideer og skaperkraft, i tillegg til en for lav vekst i sysselsettingen i privat sektor. Det er nettopp derfor Høyre foreslår å redusere skattene for alle, både for privatpersoner og for næringslivet. I en usikker tid, hvor det har vært fire år med uforutsigbarhet her hjemme i tillegg, er statsministerens viktigste løfte at næringslivet skal få – fortsatt – et fredet skyhøyt skattenivå. Det er naturligvis lite ambisiøst. Men skattefrys etterlater også noen spørsmål, for hvis noen da skal få skattelettelser de neste fire årene, hvem er det i så fall som bør forberede seg på å betale dette med økte skatter? Hvem må regne med å betale mer i skatt de neste fire årene dersom vi får åtte år med en Arbeiderparti-ledet regjering?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:06:44]: Jeg vet ikke om den konkurransen finnes i gode statistikker, men jeg vil hevde at Norge godt kan melde seg på i en konkurranse om å være verdens beste land å etablere bedrift i, fordi vi har godt utdannede folk, og vi har stabilitet i de økonomiske og politiske rammevilkårene. Vi ser jo nå i noen sammenhenger at det er forskere fra andre land som har vært verdensledende, som søker mot å komme til Norge. Det etableres bedrifter, utlendinger investerer i Norge, og nordmenn investerer i Norge, fordi de har tro på det. Og når det gjelder for lav vekst i sysselsettingen: Vi har fått 140 000–150 000 nye jobber i Norge, åtte av ti av dem kommer i private bedrifter. Det er bra.

Vårt utgangspunkt er at vi skal ha et skatte- og avgiftsnivå på dagens nivå. Vi har vist i denne perioden at vi har kunnet foreta vekslinger hvor folk med midlere og lavere inntekter har fått kutt i inntektsskatten, mot at de av oss som har høye inntekter, har bidratt noe mer. Men vi skal føre en rettferdig og god omfordelende skatte- og avgiftspolitikk som er forutsigbar for folk og bedrifter.

Henrik Asheim (H) [10:07:47]: Jeg registrerer at statsministeren stort sett egentlig er ganske fornøyd. Det er sikkert statsministerens jobb, men utfordringen er altså at både Norge og Europa trenger å øke sin konkurransekraft. Høyre har veldig mange forslag til hva vi kan gjøre for å gjøre nettopp det, men har ikke fått noe støtte fra Arbeiderpartiet. Samtidig er resultatet etter snart fire år med Støre som statsminister at skattene har økt, vi bygger ikke ut mer kraft, næringslivet har fått mer byråkrati, og man løfter ikke kvaliteten i skolen. Man inkluderer ikke flere i arbeidslivet – der faller flere ut. I tillegg flagger kapitalen ut. De siste ukene har jeg fra både statsministeren og andre i Arbeiderpartiet hørt noen nye målsettinger og garantier langt frem i tid. Men kan statsministeren nevne et konkret politisk grep han ønsker å gjøre nå som gir Norge økt konkurransekraft?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:08:41]: Det er bra at representanten oppfatter at statsministeren er ganske fornøyd. Det er riktig, fordi vi har vært igjennom fire veldig krevende år, og vi har styrt trygt gjennom de årene. Det viktigste barometeret for det er at vi har klart å holde ledigheten lav. Norske bedrifter betaler ikke mer i skatt i dag enn de gjorde da vi kom inn. Satsene er på samme nivå – altså vi har endret på satsene, men bedriftenes skattenivå er omtrent uendret, og det er konkurransedyktig og godt å drive i Norge.

Jeg vil si at et av de viktigste målene våre er å legge til rette for å få flere av dem som er utenfor arbeid, inn i arbeid, fordi vi trenger flere folk. Nesten i alle sektorer er det det det ropes etter, og den meldingen vi har lagt inn til Stortinget om det, har flere ambisiøse mål om å prøve ut nye virkemidler for å legge til rette for at folk utenfor arbeid kan komme inn i arbeid. Det tror jeg er det viktigste målet, i tillegg til å bedre resultatene i skolen, hvor vi tar tak i noe som begynte på Høyres vakt, nemlig fallende skoleresultater, med å ta mange grep i norsk skole.

Henrik Asheim (H) [10:09:48]: Statsministeren har fremmet, og fremmer for så vidt nå også, at man skal ha forutsigbare rammevilkår. Det er løfter vi har hørt før fra Arbeiderpartiet. I programmet som Arbeiderpartiet gikk til valg på i 2021, sa man at man skal sikre norske bedrifter gode, forutsigbare rammebetingelser. I Hurdalsplattformen sto det at regjeringen ville føre en «forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk overfor næringslivet». Nå hører jeg statsministeren hevde at det er ingen store endringer i skatten, men sannheten er at siden den gang har regjeringen økt eksisterende skatter, innført nye skatter, innført midlertidige skatter og skatter med tilbakevirkende kraft. Nå har altså Arbeiderpartiet igjen vedtatt et nytt partiprogram, hvor man sier at man skal gi norske bedrifter gode og stabile rammebetingelser. Mitt spørsmål til statsministeren er: Vil næringslivet måtte forvente seg den samme måten å føre skattepolitikk på dersom det blir åtte år med en Støre-regjering, eller vil statsministeren endre noe for å gi mer forutsigbarhet fremover?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:10:45]: Det skatteløftet vi ga før valget i 2021, har vi stått ved, og vi har gitt et skatteløfte også for neste periode. Det at det kommer mer skattepenger inn, er også fordi det går godt i bedriftene, det går godt for personer, og det blir økte inntekter sånn sett.

Vi varslet i vårt program at vi kom til å gjøre endringer i formuesskatten etter at Solberg-regjeringen hadde satt de satsene ned, så det var å følge opp vårt program. Så har vi altså møtt en strømkrise og høye priser på strøm. Vi har møtt ettervirkningene av pandemien. Vi har møtt stor uro og klart å styre oss gjennom det ved at bedriftene har gått godt – de har sysselsatt folk, vi har holdt ledigheten lav, og vi har klart å ta ned de midlertidige grepene som skulle håndtere en krisesituasjon, slik vi lovet, innen vi lovet og før vi lovet. Det er trygg økonomisk styring, og der vi står nå, er Norge godt rustet for å møte de neste årene – som Arbeiderpartiet har til hensikt også å styre fra regjering.

Henrik Asheim (H) [10:11:46]: Siden regjeringsskiftet har denne regjeringen reelt sett doblet eierbeskatningen på norske eiere. I tillegg har man altså tatt inn 130 mrd. kr mer i skatt. Støre-regjeringen har, som nevnt, økt eksisterende skatter. Den har innført nye skatter, innført midlertidige skatter og skatter med tilbakevirkende kraft. Det jeg lurer på til slutt, er om statsministeren vil erkjenne at det har vært i overkant mye uforutsigbarhet i skattepolitikken ført av hans regjering, noe som har rammet næringslivet unødvendig hardt her hjemme de siste fire årene.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:12:18]: Nei, det vil jeg ikke erkjenne. Vi har tatt inn 16 mrd. kr i grunnrenteskatt – det er rettferdig og historisk riktig å gjøre. I formuesskatt har vi tatt inn 10 mrd. kr – det er rettferdig fordeling i praksis – i klima- og miljørelaterte avgifter 7 mrd. kr, i utbytteskatt 6 mrd. kr, for å ta de store størrelsene. Så har det vært et kutt i merverdiavgift på 2 mrd. kr, kutt i inntektsskatt for personer 11 mrd. kr. I sum er skatte- og avgiftsendringer pluss 26 mrd. kr, og i sum er skatte- og avgiftsendringer uten grunnrenteskatter 10 mrd. kr. Det mener jeg er en rettferdig, forutsigbar, forventet politikk som er i tråd med hva vi har varslet.

Det at vi nå har innført grunnrentebeskatningen, mener jeg igjen er et historisk riktig grep. Det skapte mye støy – sånn er det når man foreslår slike nye grep – men det kompletterer det norske skatte- og avgiftssystemet for våre naturressurser og bruken av dem. Så vi har et godt, rettferdig, fordelende skattesystem, som vi har gitt et godt skatteløfte for fra Arbeiderpartiets landsmøte.

Sveinung Rotevatn (V) [10:13:37]: Eg vil vende tilbake til det opphavlege spørsmålet, om Arbeidarpartiets skatteløfte. Eg synest framleis det er litt uklart kva det eigentleg går ut på, for no har det vorte sagt veldig mange ulike ting. Viss eg høyrde statsministeren rett i sitt svar, så seier han at dagens skattenivå for personar og bedrifter skal liggje fast, men han seier altså «skattenivå», ikkje «skatte- og avgiftsnivå», og han snakkar om personar og bedrifter samla sett. Så kva går eigentleg Arbeidarpartiet og regjeringa til val på når det gjeld bedriftene og næringslivet? Det spørsmålet synest eg står uavklart. Er det slik at det er skatte- og avgiftsnivået – inkludert f.eks. arbeidsgjevaravgift, der regjeringa i denne perioden har innført ei ekstraavgift dei ikkje gjekk til val på – samla sett som ikkje skal auke, eller er det berre skattar som ikkje skal auke? Og gjeld dette isolert sett for bedrifter, eller for heile skatte- og avgiftstrykket? Det synest eg statsministeren bør vere tydeleg på overfor Stortinget no.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:14:31]: Ja, det tydelige svaret er at det samlede skatte- og avgiftsnivået for bedrifter og personer skal være på dagens nivå.

Så ligger det fire år foran oss hvor vi skal styre trygt. Vi har foretatt skattevekslinger tidligere. Vi skal møte klimautfordringer, vi skal møte andre typer utfordringer, vi skal fortsatt ha en rettferdig fordelingspolitikk, men vi styrer etter det overordnede målet. Det mener jeg er et klart løfte å gi. Det løftet representanten går inn med, er jo omfattende skattekutt for dem med aller mest, hvor det jo ikke er redegjort for hvor kuttene kommer, og hvordan dette skal betales. Vi sier at dette skatte- og avgiftsnivået skal ligge der det ligger i dag. Det er et godt utgangspunkt, mot et alternativ som jo innvarsler at det i forhold til kommuner og velferd og en lang rekke andre viktige tjenester kommer til å være bortfall av ressurser.

Marit Arnstad (Sp) [10:18:57]: Statsministeren har rett i at inndeling i ulike prisområder gir store forskjeller i Norge. I resten av Norge har vi enten veldig lave priser eller normale priser. Så det er åpenbart at det er prissmitten fra utlandet som er en stor del av forklaringen på de høye og svingende prisene i Sør-Norge. Alle partier driver og proklamerer at en skal ha ren og rimelig strøm som en konkurransefordel for norsk næringsliv og industri. Spørsmålet er om en er villig til å gjøre noe for å få det til. Det som skjer i dag, er jo at en er avhengig av de energipolitiske beslutningene man gjør i Tyskland, som direkte påvirker markedet i Sør-Norge. Vi er på en måte også et offer for den sterke eksponeringen mot uregulerbar kraft i landene rundt oss. Det bidrar til å ødelegge vannkraften som den konkurransefordelen vi kunne hatt i Norge.

Er statsministeren enig i at prissmitten fra Tyskland, Danmark, Nederland og Storbritannia bidrar til å fjerne den konkurransefordelen som vi alle har ment at norsk vannkraft skal være for norske bedrifter?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:20:00]: Nei, jeg er ikke enig i den påstanden, for jeg tror det fortsatt er en veldig stor fordel for Norge og en stabilitet i vårt kraftsystem. Det er altså slik at prisene i Sør-Norge, som representanten viser til, særlig i NO2, ligger langt under prisene i Tyskland og Danmark. Fortsatt er Norge et prisområde som skiller seg ut, men vi får påvirkning fra andre land. Hvis vi skal ta representantens resonnement helt ut, måtte det være i retning av at vi skal kutte og begrense utvekslingen med landene rundt oss. Det tror jeg er uklokt. Jeg tror vi kan stå foran en tid, når vi er i en ombygging til fornybar kraft, hvor det er viktig også å ha kanaler for utveksling med landene rundt oss.

Selv om det var prisforskjell mellom NO1 og NO2 også i fjor, var den mindre sammenlignet med tidligere år. Det viktigste er at vi det siste året har fått ned prisnivået i hele landet. Så må vi bygge mer kraft. Partiene på Stortinget og ute i kommunene må legge til rette for at det bygges mer kraft, mer nett og mer enøk.

Marit Arnstad (Sp) [10:21:05]: Sannheten er jo at prisøkningen i NO1 og NO2 har vært markant siden 2021 og fram til i dag. Selv om prisene var lavere i fjor enn i 2022, er de langt høyere enn snittet de siste 20 årene. Det er en markant forskjell på hva som skjer i Sør-Norge når det gjelder strømpris. De er offer for høyere strømpris, men framfor alt mer svingende strømpris. Det er i praksis selvsagt prissmitten fra utlandet som gjør det.

Senterpartiet har lenge ment at Norge ikke er tjent med så mange kraftkabler. Vi har også ment at vi ikke er tjent med å knytte oss til et dysfunksjonelt kraftmarked i Europa, og kanskje særlig i Tyskland, som har store utfordringer.

Arbeiderpartiets landsmøte har nå gått imot nye utenlandskabler, og de har også gått imot fornying av danmarkskablene. Men på Stortinget har Arbeiderpartiet så langt valgt å stemme ned forslag omkring dette. Derfor er jeg litt spørrende til hvordan vi kan tolke Arbeiderpartiets landsmøtevedtak på dette punktet. Kan statsministeren garantere at regjeringen ikke kommer til å gi konsesjon til nye kraftkabler til Danmark når disse når sin tekniske levealder?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:22:13]: Det har vært mye diskusjon om de kablene vi har, når de blir vedtatt, hvordan de blir vedtatt, og om de skal stenges eller ikke. Det er altså jeg imot at vi skal gjøre. Vi trenger å ha gode sikringsordninger i Norge. Det har vi med strømstøtteordningen. Det får vi med norgespris.

Så er det riktig at Arbeiderpartiets landsmøte har tatt et standpunkt om ikke å bygge nye utenlandskabler. Det er også denne regjeringens holdning. Vi har altså ikke bygget nye utenlandskabler. Vi stoppet den ene som var på gang. Så vil jeg som statsminister uttale meg for konsesjonsmyndigheten at vi må vurdere om det kommer konsesjonssøknader i forbindelse med de to kablene som utgår. Da må vi legge til grunn: Hva er i Norges interesse? Hva tjener Norges interesser når det gjelder tilgang på kraft, stabil kraft og forutsigbar kraft? Vår holdning har vært at vi mener vi i den tiden vi nå går inn i, ikke ønsker flere utenlandskabler til og fra Norge.

Marit Arnstad (Sp) [10:23:09]: Jeg blir ikke veldig betrygget av statsministerens svar på hvordan han skal følge opp sitt eget landsmøtes vedtak. Det er klart at ingen, tror jeg, lenger er i tvil om at mye av usikkerheten knyttet til særlig Sør-Norge og Sørvest-Norge handler om at vi er så sterkt eksponert mot Europa gjennom kablene. Danmarkskablene når sin tekniske levealder og kan skiftes ut uten at det på en måte er i strid med regler eller regelverk som vi er en del av.

En annen kabel er englandskabelen, North Sea Link. Helt siden den åpnet, har den i hovedsak vært en eksportkabel, og den er ikke regulert gjennom noe regelverk i tredje energimarkedspakke. Den har faktisk en egen oppsigelsesklausul, og det burde være fullt mulig å gå i dialog om å reforhandle eller si opp avtalen – i alle fall gå i dialog for å reforhandle, sånn at den faktisk blir en kraftutvekslingskabel og ikke en ren eksportkabel. Er statsministeren villig til å reforhandle avtalen om englandskabelen?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:24:14]: Vi har ikke en plan om det. Jeg tror vi skal ha gode samtaler mellom nettmyndighetene, slik at disse kablene fungerer i tråd med det som er intensjonen i avtalen. Hvis det er slik at de ikke opptrer i tråd med det som er intensjonen, må det være mulig å ta det opp for å justere på det. Men enhver reforhandling har som prinsipp at begge parter skal være enig i det, se seg tjent med det og ha interesse av det. Jeg mener det er en kabel som i sum er i Norges interesse, men som sagt må nettmyndighetene følge nøye med på at den virker i tråd med det som er intensjonen og hensikten.

Geir Pollestad (Sp) [10:25:01]: Statnett og Statkraft er to statlege selskap me har som har eit overordna ansvar for kraftnett og kraftforsyning. Det er ein grunn til at desse er statlege: Dei har eit samfunnsansvar som me må ta vare på.

Me veit at industri over heile landet er frustrert over ikkje å få nok kraft og nok tilgang til nett. Det er lange køar for tildeling av kraft for både industrien og heile næringslivet vårt. Det viser seg at fyrste-mann-til-mølla-prinsippet ikkje fungerer når det er knappheit på nett og kraft.

Er statsministeren fornøgd med måten Statnett løyser oppgåva på, eller vil regjeringa ta grep for å prioritera eksisterande industri og industri med høg samfunnsnytte?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:26:01]: Til nå har det vært slik at hvis man vil starte en bedrift eller virksomhet og man trenger kraft, kan man melde seg på og få det, fordi vi har hatt et overskudd. Det har vi grunn til å tro at vi kommer til å ha også i årene som kommer, men vi ser nå et klarere bilde av at det i enkelte deler av landet – og i landet som helhet – vil melde seg knapphet om vi ikke klarer å bygge ut mer kraft. Derfor vil jeg i alle disse svarene understreke at vi trenger mer kraft og mer nett.

Vi har fra myndighetenes side sagt at når det gjelder f.eks. forsvarsindustri, skal vi kunne komme i en situasjon hvor vi skal sikre at de får nok kraft til å gjøre samfunnskritisk virksomhet ved å utvikle forsvarsindustrien – levere det de trenger. I tilfeller av knapphet må vi også kunne være i stand til å prioritere eksisterende industri som allerede sysselsetter, opp mot det som er nytt og ukjent. Men til nå ønsker vi å ha et overskudd som gjør det mulig å starte alle typer virksomheter i Norge og få tilgang på kraft.

Geir Pollestad (Sp) [10:27:05]: Eit anna statleg heileigd selskap er Statkraft. Dei har eit stort samfunnsansvar. Dei forvaltar og utviklar dei norske energiressursane på vegner av oss alle. Me veit at selskapet har hatt ei formidabel inntening og ikkje minst ein svær vekst i både verksemda til selskapet og talet på tilsette. Samtidig ser me ei utvikling med svært gåvmilde bonusordningar for tradere og direktørar i selskapet. Dette er ein versjon av det aktive eigarskapet til Arbeidarpartiet som Senterpartiet ikkje kjenner seg igjen i. Me meiner det er nødvendig å ta grep for å halda både lønningar og bonusar nede.

Er statsministeren fornøgd med denne løns- og bonusutviklinga, eller vil regjeringa ta grep for å sikra meir nøysemd når det gjeld løn og bonus i Statkraft?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:28:08]: Det er verdt å minne om – og dette tror jeg at også representanten Pollestad erfarte i sin tidligere funksjon – at Statkraft bidrar ganske godt til fellesskapet. Fra 2018 har de bidratt med 140 mrd. kr i utbytte, som vi får inn og kan fordele til viktige formål. De er sånn sett en viktig aktør som jeg mener vi skal være stolte av. De er Europas ledende fornybarselskap.

Målet staten, som eier av Statkraft, har, er å sikre høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer, og som representanten Pollestad vet, er det styret og ledelsen som er ansvarlig for strategi, investeringer og drift for å nå det målet. Vi forventer også at de følger opp de retningslinjene som staten, som eier, har gitt når det gjelder avlønning, bonuser og lønn til ledere. Det skjer gjennom en eierdialog med selskapet, men det er styret og ledelsen som er ansvarlig for hvordan det skal utvikles. Det skal gjøres slik at vi ikke er lønnsledende i Norge, men det skal også være lønninger som gjør at vi kan rekruttere dyktige folk.

Bård Hoksrud (FrP) [10:33:11]: Ja, det er viktig med helheten, men vi må ha nok sykehjemsplasser når man trenger det. Det er ikke bare å belyse slike saker som Stavanger Aftenblad har gjort, eller Lilly på Brennpunkt. Mediene tar sitt ansvar for de eldre. Før lokalvalget kunne TV 2 avsløre at det sto 3 000 personer i kø og ventet på sykehjemsplass. Det gjorde TV 2 fordi det ikke finnes en oversikt over hvor mange som står på venteliste for å få en plass i eldreomsorgen. Det var en oversikt som Fremskrittspartiet fikk innført, men som Arbeiderpartiet sørget for å fjerne så fort de fikk muligheten, kanskje for å skjerme arbeiderpartikommuner med lange køer.

At vi har en statsminister som aktivt går inn for å ha mindre kunnskap, virker rett og slett bare utrolig. Vil statsministeren gå inn for å gjeninnføre føringen av ventelister i eldreomsorgen, slik at storting og regjering faktisk har et kunnskapsgrunnlag når vi skal dimensjonere og legge til rette for å bygge ut sykehjem og omsorgsboliger, eller mener faktisk statsministeren dette er medienes sak å sørge for?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:34:07]: Jeg mener det er veldig viktig at mediene spiller den rollen, at de er vaktbikkjer også der, og kan rapportere fra noe som vi trenger å få opp i samfunnsdebatten.

Jeg har lyst til å si at når det gjelder påpekning av at man i 2023 hadde 3 000 på venteliste, må det bety at noe har gått veldig galt den tiden partiet til representanten Hoksrud hadde flertall og styrte. Det tar flere år å bygge en sykehjemsplass. Hvis det var situasjonen inn i den perioden, må vi faktisk peke bakover. Poenget er at disse ventelistediskusjonene ikke gir veldig gode svar på hva vi kommer til å trenge framover.

Du skal ha rett til helsehjelp. Det er nøkkelen for all type helsehjelp i Norge. Hvis den helsehjelpen du trenger, er en plass på sykehjem, så er det en sykehjemsplass du skal få. Hvorvidt den plassen står ledig akkurat i det du trenger den, kan være en utfordring for den enkelte kommune. Vi skal styre med en god kommuneøkonomi som gir kommunene mulighet til å planlegge for dette på en ansvarlig måte med hensyn til befolkningen de vet de har foran seg, og at de også har god kunnskap om hva som er behovene i befolkningen der vi er, når vi nå får flere eldre.

Bård Hoksrud (FrP) [10:35:09]: Det er tydelig at statsministeren ikke vet hvordan ting funker. Det tar tid å bygge en sykehjemsplass, og derfor bygget vi eller ga tilsagn til over dobbelt så mange sykehjemsplasser hvert år som det denne regjeringen har gjort. Helt i innspurten av valgkampen i 2023 lovet statsministeren at det i 2024 skulle bygges 1 500 nye sykehjemsplasser. Nå vet vi fasiten. Det ble tilsagn til 422 nye plasser. Det kan ikke kalles noe annet enn et gedigent løftebrudd.

Vi har heller ingen garanti for at de pengene regjeringen sier at de bevilger til sykehjemsplasser, faktisk øker antallet plasser i landet, for statsministeren fjernet kravet om netto tilvekst, som Fremskrittspartiet fikk innført. Svaret ble altså at det i 2024 ble 31 færre plasser fordi kommunene kuttet mer enn de bygget.

Når vi vet at andelen eldre øker og antallet plasser vi trenger, kommer til å øke massivt, hvorfor vil ikke statsministeren at det skal være nok plasser til dem som trenger det, og kanskje sånne som han og meg også, om ikke altfor mange år?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:36:09]: Vi møtes kanskje på sykehjemmet. Der får vi diskutert enda mer.

Siden 2018 har vi sett en nedgang i søknader om tilskudd til heldøgns omsorgsplasser. I 2024 ble kun 82 pst. av tilsagnsrammen utnyttet. Det kan ha å gjøre med at kommunene har valgt andre former for heldøgns omsorgsplasser for de eldre enn sykehjemsplasser. Så må jeg bare opplyse her om at i statsbudsjettene for 2023, 2024 og 2025 er det lagt til rette for tilsagn om tilskudd til om lag 1 500 plasser årlig, med en samlet tilsagnsramme på 9,2 mrd. kr i disse tre årene. Det er gode rammer for kommunene å planlegge ut fra, og så må kommunene vurdere hvordan de skal løse sine oppgaver. Det kan variere fra Porsgrunn kommune til Oslo kommune, og så får vi møtes et sted midt imellom.

Bård Hoksrud (FrP) [10:36:56]: I 2022 foreslo ikke regjeringen noen nye plasser i statsbudsjettet sitt.

Både statsministeren og stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet snakker på inn- og utpust om alle problemene i eldreomsorgen, og at det handler om folk, om å få nok folk. På sett og vis kommer det til å bli riktig. Hovedproblemet der ute i dag er likevel ikke at menneskene ikke finnes, men utfordringen kommunene i dag står i, med at de rett og slett ikke har råd til å holde folk i jobb. Dette har Fremskrittspartiet tatt på alvor, og derfor foreslo vi 2 mrd. kr ekstra, øremerket til eldreomsorgen, for å sikre en bedre eldreomsorg og at flere kan få den hjelpen de trenger.

Hvordan har statsministeren samvittighet til å se på at kommuner forsømmer sin primærplikt på hans vakt, fordi regjeringen har latt kommunene komme i det økonomiske uføret de nå er i? Det er nesten uavhengig av hvilken farge det er på kommunen og dem som styrer der ute. Det er beintøft, og man ser altså kutt på kutt i eldreomsorgen. Vi kan ikke fortsette med det, med bakgrunn i Stavanger Aftenblads oppslag, Lilly i Brennpunkt osv. Det finnes flere eksempler. Bare det siste døgnet har jeg fått mange henvendelser om akkurat det samme.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:37:58]: La meg bare gjenta at vi må ta de historiene og de eksemplene på alvor. De gir uttrykk for noe som ikke er bra nok, og det gjør dypt inntrykk. Jeg har vært tett på eldreomsorgen både ut fra mitt arbeid som politiker, og også som pårørende, og det opptar meg mye.

Jeg tror fortsatt at modellen vår må være å prioritere kommuneøkonomi i denne salen, bevilge kommunene ressurser som gjør at de kan løse også disse oppgavene, sørge for at vi har utdanningskapasitet så det kommer nok folk som velger jobb innenfor helse, omsorg, pleie, som vi trenger. Det er den samlede tilnærmingen. 2 mrd. kr i øremerket ekstratilbud ett år løser ikke dette. Det er i beste fall et plaster på såret. Her handler det om å ha en kommuneøkonomi over tid. Jeg ser at Fremskrittspartiet stort sett velger en annen linje enn det regjeringen har gjort. Det kommer til å være vår linje også framover å sørge for at kommunene har økonomi til å løse også denne oppgaven, og så må de prioritere hvordan de gjør det, for det er varierte behov rundt om i landet.

Bård Hoksrud (FrP) [10:39:00]: Det holder nok ikke med 2 mrd. kr, men det er 2 mrd. kr statsministeren ikke vil gi og sørge for å styrke eldreomsorgen i kommunene.

Jeg trodde vi hadde en statsminister som var opptatt av å hindre forskjeller mellom folk i Norge, men det er i dag 40 pst. mindre sannsynlighet for at man får en sykehjemsplass i en fattig kommune enn i en rik kommune. Fremskrittspartiet har derfor tatt til orde for den statlig finansierte eldreomsorgen, der pengene faktisk følger pasienten eller den som skal ha omsorgen. Det ble prøvd av en rekke kommuner, og de var storfornøyde. Etter at det ble avsluttet, ser vi at flere av de samme kommunene har måttet kutte for å få budsjettene sine til å gå opp. Det viser helt tydelig at kommuner som var med, fikk flere og bedre tjenester, så det virket.

Jeg er derfor sterkt urolig for utviklingen vi nå ser. Mener statsministeren at han – med de sakene vi har sett den siste tiden, når klagene til pasient- og brukerombudene har økt med 25 pst. og når antall plasser går ned – har gjort kommunene godt nok skodd til å håndtere en trygg, verdig og god eldreomsorg for våre eldre som trenger omsorg, sykehjemsplass og omsorgsbolig?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:40:03]: Jeg har stor respekt for at det er veldig krevende valg. Jeg tror at våre kommunepolitikere, fra alle partier, ønsker å ha en eldreomsorg i sin kommune – fra hjemmetjenester, i noen kommuner kanskje eldreboliger og til heldøgns sykehjemsplass – som er et godt og trygt tilbud, og at de har nok folk. Vi må være ærlig på at det er ulike tilnærminger til dette. Den statlige styringen representanten legger opp til, som Fremskrittspartiet er alene om å ønske, er én måte å tenke seg det på. Det andre er å ha en kommuneøkonomi som gir kommunene sikre inntekter for den demografiske utviklingen og også frie inntekter til å kunne prioritere godt.

Vi økte de frie inntektene med 5 mrd. kr i 2024 og ytterligere 5 mrd. kr i 2025. Økningen i 2025 er en varig økning. Vi har altså lagt opp til en realvekst i frie inntekter til kommuner og fylkeskommuner på 11,8 mrd. kr. Det er slik i vår demokratiske modell at det er kommunene som må gjøre sine prioriteringer. Kommunene er sterkt forskjellige i hvilke behov de har, og hvordan de løser oppgavene.

Kirsti Bergstø (SV) [10:45:22]: Det er et veldig viktig møte. Nettopp derfor vil jeg tilbake til spørsmålet om respekt for folkeretten, for det er en livsviktig interesse både for Norge og for de aller fleste mennesker og stater i verden. Det er fordi vi ser at en hardt tilkjempet verdensorden nå er under press, ikke minst fra Trump-administrasjon, og vi lever nå i en brytningstid der det vi gjør, virkelig betyr noe. Derfor tenker jeg at det mest ansvarlige ville være å stå opp for også de reglene som gjør at vi i fellesskap kan være trygge både på kort og på lang sikt, og som vi er avhengig av at verden hviler på. Derfor vil jeg gjenta spørsmålet: Har statsministeren virkelig ikke tenkt å ta opp eller berøre synet på folkeretten og respekten for den, også ut fra eget lands interesse?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:46:20]: Jo, jeg tror at i Norges argumentasjon for Ukrainas rett, for stabilitet i Arktis, for en regelstyrt handel i verden ligger folkeretten og de vedtakene som er fattet i WTO og andre steder, som en ramme rundt dette. Finansministeren er i dag i Washington, på møter i Pengefondet og Verdensbanken. Der er dette tema: at det å bygge tollmurer, det å bryte regler som gjelder for handel mellom land, er dårlig for alle land i sum. Norge argumenterer for at det er den gale veien å gå. Det kommer vi til å gjøre også i møtene i morgen, finansministeren og jeg.

Så tror jeg det er slik at når vi diskuterer internasjonal politikk og veien til en tryggere verden, er det denne sal stort sett alltid har vært enige om er i Norges interesse, nemlig folkeretten og en regelstyrt verden. Små land er tjent med det, ikke bare fordi vi er små, men vi tror at det gir større trygghet også for små og store. Det er et gjenkjennelig uttrykk for hva som er Norges syn på hvordan stater skal forholde seg til hverandre, og selvfølgelig kommer det også til å være gjennomgangstonen for meg når jeg møter den amerikanske presidenten.

Kirsti Bergstø (SV) [10:47:25]: Statsministeren nevnte i sted samarbeidet mellom Norge og USA også når det gjelder forsvar. Som kjent skal vi kjøpe fem nye fregatter. Det er en av de største forsvarsinvesteringene på lang tid, kanskje noen gang. Det er anslått å koste 125 mrd. kr. Regjeringen selv har lagt fire alternativer på bordet, nemlig Storbritannia, Tyskland, Frankrike og USA, som det kan være aktuelt å kjøpe fregatter fra. SV mener at USA bør tas av bordet umiddelbart. Professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole sier til Klassekampen i dag at han tror at Trump kanskje vil forsøke å presse på for at Norge skal kjøpe amerikanske fregatter. Da synes jeg det er klokt å spørre om statsministeren kan garantere at han ikke vil la seg presse til den typen avtale eller «deal».

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:48:26]: Jeg tror representanten kan være trygg på at statsministeren ikke vil la seg presse når vi er i den typen samtale. Det tror jeg heller ikke kommer til å være et aktuelt tema. Norge har ganske lang erfaring med store forsvarsanskaffelser, og da legger vi vekt på at vi kjøper det vi trenger, at kvaliteten og spesifikasjonene på det vi kjøper, stemmer med det Norge har behov for. Så er vi opptatt av pris, og vi er opptatt av industrisamarbeid, og da er vi også ofte opptatt av å ha sunn konkurranse. Slik var det da vi kjøpte jagerfly, slik er det når vi kjøper andre viktige komponenter til forsvaret vårt, og slik er det også når det gjelder fregatter. Her har vi en prosess som går, hvor vi skal bruke de kriteriene til å vurdere de tilbudene som kommer. Det har vi tenkt å følge til punkt og prikke, og vi vil ta den avgjørelsen på det tidspunkt hvor vi vet at vi da har det beste tilbudet.

Kirsti Bergstø (SV) [10:49:11]: Det er nettopp fine muligheter for industrisamarbeid og erkjennelsen av at den typen valg ikke bare handler om militært materiell, men også om langsiktige spørsmål om norsk sikkerhetspolitikk, som er grunnen til at jeg tar opp spørsmålet i dag. For vi ser at vi i dag lener oss altfor tungt mot USA, og at avhengigheten til USA bør bli mindre med en så stor uforutsigbarhet som vi ser fra den amerikanske presidenten i dag. Et så stort kjøp gir jo nettopp muligheter for å se i en annen retning og ikke være så avhengig av materiell og teknologi styrt og kontrollert av USA. Derfor vil jeg bare forsikre meg om at statsministeren ikke på noe som helst vis vil gi signaler om at amerikanske fregatter er foretrukne, og aller helst legger dem av bordet.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:50:18]: Det jeg kan bekrefte, er at Norge kommer til å fortsette å kjøpe betydelig forsvarsmateriell fra USA. Det ligger egentlig i kortene som en følge av det samarbeidet vi har sikkerhetspolitisk, det vi har i NATO, og det kan komme på forskjellige områder, knyttet til ammunisjon, våpentyper osv. Det største kjøpet vi har gjort til nå, F-35, kom jo også fra USA. Når det gjelder fregattene, er det slik at den prosessen pågår, den er ikke avgjort, og det møtet i Det hvite hus i morgen er ikke stedet for å avgjøre det på noen måte. Her vi følger de kriteriene vi har satt, og som de som har lagt inn tilbud, vet om, og som vil bli nøye vurdert.

Når det gjelder å lene seg for tungt mot et land, har jeg som utgangspunkt at USA er vår viktigste allierte. Så er vi i en prosess, og det tror jeg er historisk riktig, med å fordype samarbeidet med Sverige og Finland, spesielt med Storbritannia over Nordsjøen, og med land som Tyskland og Frankrike innenfor den europeiske rammen. Europa må ta større ansvar, det må være mer fordypet europeisk samarbeid, også på materiellanskaffelser.

Kirsti Bergstø (SV) [10:51:19]: Vi ser fram til å følge de anskaffelsene tett, og jeg tror det er mange som kommer til å følge morgendagens møte tett. Om det skjer for åpent kamera eller ikke, vet ikke vi, men vi vet at det på mange måter er to ulike verdener som møtes i en brytningstid, med den norske tradisjonen med sterke fagforeninger og små forskjeller og et USA med økte forskjeller og fagforeningsknusing. Da er mitt siste spørsmål om statsministeren vil målbære verdien av en samfunnsmodell som kan gi håp til alle de menneskene i USA som nå lengter etter noe annet enn maktkonsentrasjon og ekstrem ulikhet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:52:07]: Ja, møtene i Det hvite hus nå skjer delvis for åpent kamera, men jeg tror vi som politikere må være vant til å møte den situasjonen som den er, og si det vi har å si tilpasset den situasjonen vi er i.

Vi vil målbære våre samfunnsverdier, ja, det vil vi. Jeg føler meg trygg på at finansminister Jens Stoltenberg og jeg som statsminister vil målbære det Norge står for. Vi vil målbære verdier vi har felles, også i måten vi vektlegger det som er viktig for oss, de verdiene vi skal forsvare. Det vi forsvarer når vi er opptatt av at Ukraina skal bestå som selvstendig stat og ha rett til å forsvare seg selv, det vi ønsker å bidra til med en åpen verdenshandel som ikke har tollmurer, som vi tror er negativt for alle, det bygger jo også på et samfunnssyn. Vi mener globaliseringen har vært vellykket i land som lykkes med omfordeling. I land som ikke lykkes med omfordeling, blir det protester og økte forskjeller og protest mot globalisering, noe vi også kan se utslag av i det vi nå ser i USA. Så ja, vi skal målbære norske verdier på en god og målrettet måte.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:57:13]: Jeg er veldig glad for at statsministeren svarte riktig på spørsmålet, for nei, ingen kan være trygg på at det er de helt riktige prisene, men vi har noen indikatorer. Når overskuddet til selskapene som både kontrollerer produksjon, kontrollerer distribusjon, kontrollerer lager og kontrollerer butikk, øker, så kommer ikke det fra noe mystisk som har skjedd ute i samfunnet. Det kommer fra matbutikkene. Da er det veldig lett å anta at prisene er for høye i sum og i gjennomsnitt.

Én av tingene som har vært diskutert her i Stortinget før, for vi har diskutert dette mange ganger før, er: I 2021 ble det vedtatt bl.a. at rabatter som leverandører gir til kjedene – la oss si at Stabburet gir rabatt på Grandiosa til Norgesgruppen – skal følge varen helt ut til kunden. Det har Stortinget vedtatt. Regjeringen har fortsatt ikke gjort noe med det. Spørsmålet er om dette er en av tingene man ser på i tiltaksplanen, som jeg vil påstå at alle må være enig i at ville vært rimelig at skulle være det?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:58:17]: Jeg synes det er godt innspill. Jeg må innrømme at jeg ikke har oversikt over hvorfor ikke det forslaget er fulgt opp helt, men jeg synes det er et rimelig forslag å vurdere.

Vi har hatt en tipunktsplan som vi har jobbet med å følge opp overfor de ulike kjedene og hele verdikjeden fra varene kommer inn til vi går og handler dem. Nå jobber vi med en oppdatert tiltaksplan, som vi skal legge fram så raskt som mulig, og det er med utgangspunkt i den strukturen vi har.

Jeg har sett at det har kommet forslag fra Rødt og andre om at man burde bryte opp disse kjedene. Det er veldig inngripende tiltak hvor man skal være veldig trygg på både at det er lovmessig riktig, og at det kommer til å gi et resultat i form av rimeligere matvarer. Det å få konkurransen til å virke og å ha nok virkemidler til det, er vårt mål, som vi jobber med. Jeg innrømmer at det ikke er lett, det er ikke en kvikkfiks, men det er altså noe vi prioriterer.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:59:12]: Med mindre man har et statlig monopol som Vinmonopolet, mener Rødt også at konkurranse er mye bedre enn et kommersielt oligopol, som vi har i dag.

Jeg vet heller ikke hvorfor det har vært vanskelig for regjeringen å følge opp det stortingsvedtaket som har ligget der i flere år, men jeg kan gjette at det handler om innsyn i verdikjeden. Flere av kjedene er ikke børsregistrerte. Det er avtaler der de som sitter rundt bordet og forhandler med hverandre, egentlig er eid av de samme. Norgesgruppen prøver å skjule hvor stor markedsandel de har. Det er ikke informasjon de må gi til oss, men som media har vært gode på å få ut.

Det er derfor bekymringsfullt at matmaktutredningen i 2011 slo fast at det strukturelle problemet i Norge er at vi hadde for få kjeder. I 2011 hadde vi fire kjeder, og så har de største spist den som da var minst, Rimi/ICA, og vi har bare tre igjen. Spørsmålet blir: Går det for regjeringen en røde linje for når vi har for få kjeder og vi faktisk må bryte det opp?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:00:16]: Dette har vært diskutert både i faglige medier og i samfunnet for øvrig. Det å splitte opp slike selskaper – vi kjenner noen få tilfeller i nyere tid hvor det er gjort. Det skjedde for markedet for telekommunikasjon i USA på 1980-tallet og flyplassmarkedet i Storbritannia på 2000-tallet. Her har vi ganske viktige avveiningsspørsmål med hensyn til eiendomsrett og hvordan Grunnloven bestemmer det.

Markedsetterforskning er etter min mening et mer treffsikkert verktøy, altså å gå etter hvordan markedet fungerer, at det er konkurranse underveis, at det er synlighet og åpenhet for hvordan prisene settes, og hvor disse prisøkningene kommer. Det skal vi jobbe med når vi legger fram vår nye plan, med å ha skjerpede virkemidler basert på erfaringene med hvordan prisene settes i dag.

Guri Melby (V) [11:04:51]: Flere europeiske land, deriblant Norge, har nå oppdatert sine reiseråd når det gjelder USA. Særlig har det vært fokus på hva transkjønnede bør gjøre dersom de skal be om innreisetillatelse. Ingen har, så vidt jeg har registrert, adressert akkurat dette med ytringsfrihet og muligheten til å uttrykke sine politiske meninger. Vi har nå sett mange eksempler på at også vestlige turister har blitt internert i USA på et veldig tynt grunnlag, bl.a. en fransk forsker som skulle på en konferanse. De tok pc og mobiltelefon. Der ble det funnet veldig mye kritiske ytringer, som etter sigende ble stemplet som hat mot Trump, og dermed også som potensiell terrorisme. Spørsmålet mitt er da: Mener statsministeren det er trygt for nordmenn å feriere og reise til USA, og er det en vurdering av om UD skal oppdatere sine reiseråd ytterligere?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:05:49]: Jeg skal svar kort på det: Ja, det er trygt å reise til USA generelt som turist eller i arbeidssammenheng. Så må man der, som i andre land, sette seg inn i hva som er situasjonen og de lokale rådene fra lokale og sentrale myndigheter.

Utenriksdepartementet har, sammen med utenriksstasjonene, rutiner for å vurdere reiseråd, og de kommer med reiseråd fortløpende. Vi har ikke sett at det er grunnlag for å endre reiserådene for USA.

Dag-Inge Ulstein (KrF) [11:10:30]: Sist jeg hadde anledning til å stille statsministeren spørsmål i spørretimen, tok jeg også opp kutt, manglende forutsigbarhet og nedleggelse av sengeplasser i ideell rusomsorg fra Helse sør-østs side. Den gangen svarte statsministeren at det skyldtes en saksbehandlingsfeil. Det er selvfølgelig noe som er feil når en lar økt kostnads- og lønnsnivå ta knekken på Gatehospitalet, som er i ferd med å skje. Det er ikke lenge siden jeg var sammen med en av regjeringens statssekretærer i et jubileum for Gatehospitalet i Oslo. Da var det tverrpolitisk enighet om å styrke og gi forutsigbarhet. Vi åpnet også Gatehospitalet i Bergen sammen med Arbeiderpartiordføreren. Dette er politikk for dem som trenger det mest.

Livet til dem som det her er snakk om, settes altså ikke på pause, selv ikke når statsministeren sitter på flyet på vei til et viktig møte i kveld. Derfor er svaret fra statsministeren så viktig. Frelsesarmeen har lagt inn 11 mill. kr av innsamlede midler til å dekke underskuddet, men de har ikke mer å gå på. Regjeringen kan redde dette tilbudet i revidert nasjonalbudsjett.

Kan regjeringen love å gjøre det?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:11:32]: Jeg er nødt til å gjengi det som er saksbehandlingen på dette området. Helse- og omsorgsministeren har svart at det ikke er tilskuddsfinansieringen som sådan som har bragt Gatehospitalet i Bergen i en situasjon med avvik mellom aktivitet og utbetalt tilskudd. Dette skyldes delvis det ovennevnte tilbakebetalingskravet av tilskudd som ikke er benyttet i tråd med regelverket, og delvis en aktivitetsvekst som ikke er tilpasset tilskuddets størrelse.

Vi mener – og det har vi grunn til å si, for vi har stor respekt for Frelsesarmeen – at en profesjonell aktør som dem selv må kunne bidra til forutsigbar drift gjennom realistisk budsjettering og tilpassing til en relativt stabil størrelse på utmålt tilskudd.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:16:27]: Her var det veldig mange ord om alt annet enn det jeg spurte om.

Det er for øvrig et ventetidsløfte regjeringen har presentert, ikke et helsekøløfte. Det er bra at helsekøene går ned, men de som står i den køen, venter jo lenger og lenger. At trenden har snudd, har vi hørt i snart et halvt år, men likevel ser vi at ventetidene fortsetter å øke.

Tilbake til spørsmålet. Statsministeren svarer meg ikke på hvem han mener snakker sant av Arbeiderpartiet eller Sykepleierforbundet. At 18 av 20 foretakstillitsvalgte ikke har inngått avtaler om overtidsarbeid, og at det rapporteres om ulovlig overtidsjobbing, er ganske alvorlig. Skal offentlig sektor være en attraktiv arbeidsplass, kan vi ikke skalte og valte med de ansatte på denne måten. Så jeg spør igjen: Hvem er det som ikke snakker sant? Er det Sykepleierforbundet, eller er det Arbeiderpartiet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:17:25]: Vi må snakke sant. Det skal selvfølgelig ikke være slik at det er ulovlig overtid i vårt helsevesen. Den overtiden som det legges opp til i ventetidsløftet, er noe folk ikke pålegges, men som de selv kan ta på seg.

Det er klart at underveis i et så stort løft, hvor vi må jobbe på nye måter, omorganisere og prøve ut nye arbeidsformer som nå gir resultater, kan det skje ting som det er behov for å rette opp i. Jeg har likevel registrert at Norsk Sykepleierforbund er veldig tydelig ute og støtter ventetidsløftet, de er blant partene som har vært med på å undertegne på at vi skal nå det, og som vi har løpende dialog med uke for uke.

At det i enkelte sykehus, i enkelte helseforetak og i enkelte regioner oppstår problemer underveis, er ikke unaturlig. Helse vest og Helse sør-øst er i rute. De har nådd 2019-nivået nå. Der er vi altså i mål. Helse Midt-Norge og Helse nord ligger foreløpig noe på etterskudd med hensyn til å nå målet i juni, men det legges stor innsats i at vi skal kunne nå målet innen utgangen av 2025.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:18:29]: Jeg minner om at de ferskeste tallene fra Folkehelseinstituttet viser at ventetidene har økt med tjue dager fra 2021 til samme tid i 2025, og de økte med fire dager fra mars 2024 til mars 2025. Så ventetidsløftet virker ikke.

Statsministeren bruker tiden på å snakke om at færre står i helsekø, men det er altså de som nå står i helsekø, som venter lenger. Det er tiden det tar før man får operasjon, før man får behandling, som er viktig for de menneskene som venter, og selv om helsekøene går noe ned, er det nå bekymring for om regjeringens ventetidsskippertak flytter mennesker fra en kø til en annen.

Jeg vil utfordre statsministeren ved å spørre: Vil statsministeren gjenta helseministerens løfte om at ventetidene ved utgangen av året skal være på 2019-nivå, altså at ventetidene skal reduseres fra 78 dager til 60 dager?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:19:36]: Ja – det løftet er det regjeringen styrer mot, og som jeg sa: De to store helseregionene Helse vest og Helse sør-øst er der nå. Det er bra. Da er det Midt-Norge og nord igjen. Det at vi har fire dager lenger i mars i år enn i mars i fjor, skyldes, som jeg sier, at mange av dem som har ventet veldig lenge, er kommet inn i køen og tar med seg et høyt tall, og det bringer dette tallet. Det var ventet.

Jeg synes jo representanten kan glede seg over at det er færre som står i kø, men det virker nærmest som man bare kvitterer det ut. Her er det flere ting som går i riktig retning. Er dette lett? Nei. Var det forventet at det kom til å være lett? Nei. Men fordi vi har dyktige, dedikerte folk som jobber i sykehusene, som nå jobber på nye måter, organiserer seg på nye måter – f.eks. gjør sykepleiere og helsefagarbeidere jobber som andre grupper gjorde før – er vi på vei til å nå det målet.

Så ja – vårt mål er at vi innen utgangen av 2025 skal være om lag på 2019-nivå. To regioner er der. Vi håper de to andre også kommer til å komme dit.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:20:35]: Ja, det er bare synd at det tok over tre år før regjeringen tok tak i ventetidene. Høyre har fremmet forslag og budsjettforslag om å ta helt tydelige, konkrete grep for å få ned ventetidene, helt fra regjeringsskiftet i 2021. I mai 2024 startet altså dette skippertaket for å rette opp i Arbeiderpartiets feilslåtte politikk.

Løftet Støre-regjeringen har gitt norske pasienter, er at ventetiden for påbegynt helsehjelp skal reduseres til 2019-nivå, slik vi hørte i stad, men Støre-regjeringen kommer egentlig lenger og lenger unna det målet, i og med at ventetidene nå fortsetter å øke. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Kantar, er det bare 7 pst. av befolkningen som har tro på at Arbeiderpartiet vil levere på sitt eget ventetidsløfte. Det er bra for regjeringen at statsministeren har tro på det. Likevel er det urovekkende, men også forståelig at folk ikke tror dette vil gå, for ventetidene øker. Er statsministeren bevisst på konsekvensene Støre-regjeringens dårlige styring har for folks tillit til helsetjenesten?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:21:45]: Det er god styring av sykehusene. Det er høye bevilgninger til sykehusene, det er satsing på sykehusene. Det er en regjering som tok tak i en økning i ventetidene som begynte under Høyre-regjeringens vakt. Nå ser vi altså ikke bakover, men framover. Ventetidene har gått opp med fire dager, i sum er de nå på vei ned i Helse sør-øst, i Helse vest, og vi kommer etter med de andre målene.

Jeg mener at vi her skal berømme dem som jobber i sykehusene, og så skal vi merke oss følgende: Folk synes å ha mer tillit til måten Arbeiderpartiet løser disse spørsmålene på, enn Høyre. Når det nå spørres om hvem som ligger best an til å kunne løse viktige helseoppgaver, har det snudd noe det siste halve året. Det tror jeg bl.a. er fordi man ser at vi har en helseminister som gjør nye grep, som løser oppgaver på nye måter. Det er en sterk tiltro til at dette er fellesskapets helsetjeneste. Det skal ikke skje privatisering, det skal ikke skje fri etableringsrett i helsevesenet. Det er spesielt å løse det på den måten at vi står opp for det sammen. Det tror jeg har folkets tillit, og det er jeg glad for.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:22:48]: Dette med ventetider: Fra 2017 til 2021 økte ventetidene marginalt, og vi var gjennom en krevende pandemi. Da pandemien nærmet seg slutten, gjorde vår regjering – Solberg-regjeringen – et skippertak økonomisk for å få ned ventetidene, og det ga effekter med en gang.

Det tok tre år før Arbeiderpartiet forsto at dette er svært alvorlig for norske pasienter. Vi snakker om mennesker som mister tillit til at det offentlige er der når man trenger det. Vi snakker om mennesker som tegner helseforsikring – flere enn noen gang. Vi snakker om mennesker som til slutt velger å kjøpe helt privat behandling, fordi de ikke orker å vente lenger. Dette er et svært alvorlig tema. Det er fint at helsekøene går ned, men de som står i helsekøen, venter lenger og stadig lenger. Derfor mener jeg det er et stort tillitsspørsmål når vi ser at så mange er bekymret for fremtiden. Er ikke dette bekymringer statsministeren deler?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:23:56]: Helsebehandling i Norge har høy tillit i befolkningen. Hvis vi spør om man er fornøyd med tilbudene, er det lille paradokset at de som har hatt befatning med et sykehus det siste året, er mer fornøyd med sykehusene enn dem som ikke har hatt det, fordi folk stort sett har gode opplevelser. Vi ønsker at det skal være stadige forbedringer og å få ventetidene ned. Pandemien kom ikke i 2019, den kom i 2020, og det har vært tid til å rydde opp etter det.

Nå har representanten Trøen holdt fire innlegg hvor hun snakker om ventetidene. Vi har ikke fått ett forslag til hva Høyre vil gjøre på dette området. De vil ha fritt behandlingsvalg, fri etableringsrett for private til å etablere sykehus, slik de hadde. Det har regjeringen til Erna Solberg selv evaluert og kommet til at ikke på noen måte bidro til å få køene ned. Her er det snakk om en helseminister som har en plan, som har satt i gang tiltak. Resultatene går i riktig retning, færre venter i kø, og det er jeg glad for.