Stortinget - Møte onsdag den 9. april 2025 *

Dato: 09.04.2025
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 2 [11:33:08]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 4, fra representanten Ole André Myhrvold til helse- og omsorgsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmålene 11 og 12, fra henholdsvis representantene Torgeir Knag Fylkesnes og Tobias Drevland Lund til kommunal- og distriktsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 13, fra representanten Marit Knutsdatter Strand til forsknings- og høyere utdanningsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 1

Mímir Kristjánsson (R) []: «Siden 2020 har gjelden til norske sykehus steget fra 28,4 til 62,5 mrd. kr. Det meste av dette er byggelån som helseforetakene ennå ikke har begynt å betale renter på. Med andre ord sitter sykehusene på en gedigen gjeldsbombe. Fra 2026 vil for eksempel Stavanger universitetssjukehus måtte betale 560 mill. kr årlig i bare renter. I praksis innebærer dette et innhogg i sykehusøkonomien på en halv milliard kr.

Hvor komfortabel er regjeringen med å tjene milliarder i renter på å låne ut penger til sine egne sykehus?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

Først vil jeg si, siden representanten nevnte Stavanger og den flotte byen, at vi også må være veldig glade for at vi får et fantastisk sykehus i Nye SUS. Det blir et topp moderne sykehus, jeg vil si i europeisk toppklasse, med gode arbeidsforhold for de ansatte, bra medisinsk-teknisk utstyr, flotte, store lyse lokaler og et godt sted for både pasienter og pårørende. Det at vi kan investere så mye i moderne sykehus i Norge som det vi gjør, er også fordi vi har en ansvarlig sykehusøkonomi, og fordi vi har en modell som hele tiden vekter og veier investeringer opp mot drift. Det er helseregionene som har ansvar for å prioritere denne innsatsen.

Det er ikke slik at staten isolert sett – deg og meg, skattebetalerne – tjener penger på sykehusene. Det er skattebetalerne og staten som finansierer sykehusene. Den modellen vi har i dag, innebærer at sykehusene får en samlet ramme. Den samlede rammen er økt under denne regjeringen, og det er jeg veldig glad for – en økning på 5,7 mrd. kr bare i år, takket være godt budsjettsamarbeid med vår partner SV i Stortinget. Sykehusene har en ramme som innebærer at de skal dekke både bygninger, utstyr og teknologi i tillegg til drift. Da er det sykehusene selv som vurderer hvor store investeringer de kan påta seg, hva som er riktig, og hvordan de skal prioritere dette opp mot andre ting.

Jeg mener at det at sykehusene og helseregionene har et samlet ansvar nettopp for drift og investeringer, gjør at vi får de beste prosjektene og de beste resultatene. Hvis vi da vil at sykehusene våre skal få bedre handlingsrom, høyere aktivitet og kortere ventetider, er det viktigste vi kan gjøre, å styrke sykehusøkonomien, for hver million ekstra til sykehusene bidrar til nettopp det formålet.

Jeg er ikke enig med representanten i at sykehusene sitter på en gjeldsbombe. Helseregionene våre har økonomiske langtidsplaner som omfatter de forholdene jeg nå har nevnt, så rentekostnadene er godt kjent. Når vi mottar en lånesøknad fra en av de fire helseregionene på et nytt byggeprosjekt, er dette godt ivaretatt i de økonomiske langtidsplanene. Da har sykehusregionen bæreevne. Da vet jeg at de kan betjene dette over tid. De har en sunn økonomi, og da kan vi sette i gang byggingen. Det mener jeg er bra, for det er fellesskapets og skattebetalernes penger vi forvalter.

Jeg er enig med representanten i at vi alltid må være ute etter å se etter forbedringer, og det har vært noen svakheter. For eksempel mener vi at den rentemodellen den forrige regjeringen innførte, var feil. Derfor har vi gått tilbake til den rentemodellen som gjaldt tidligere, som innebærer at sykehusene over tid vil få noe bedre økonomi. Vi har også endret egenkapitalkravene for å bidra til at sykehusene har større økonomisk handlingsrom.

Mímir Kristjánsson (R) []: Vi er vel alle sammen glade for å få et nytt sykehus i Stavanger, men jeg tror at statsråden skal være litt forsiktig med å skryte av det nye sykehuset i Stavanger før det er ferdig bygd. Realiteten er at andre byggetrinn av Stavanger universitetssykehus ennå ikke er fullfinansiert, nettopp fordi man gjennom foretaksmodellen er nødt til å ta opp lån for å bygge ferdig sykehuset. Realiteten for pasienter i Stavanger, leger i Stavanger, helsefagarbeidere i Stavanger og sykepleiere i Stavanger er at de må belage seg på delt drift mellom to sykehus over lang tid.

Ser ikke statsråden at det at man ikke har råd til å bygge ferdig et sykehus i Norges tredje største helseregion, er et tegn på at den modellen man har i dag, ikke fungerer?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Nei, for å være ærlig, så gjør jeg ikke det. Jeg mener dette ikke handler om den modellen vi styrer sykehusene etter, dette handler om hvor mye penger vi bruker på sykehus. Hvis Stortinget vil bevilge enda mer penger til sykehus enn i dag, er det fullt mulig, men da må noe annet prioriteres ned. Vi kan ikke bruke mer penger på alt i en tid der vi også skal få kostnadsveksten og inflasjonen ned. Det er ganske viktig for folk og husholdninger i Norge, for å bedre deres hverdagsøkonomi, at vi får prisveksten ned, slik at rentene etter hvert også kan gå ned. Det er også bra for sykehusene, som betaler renter på lånene sine.

Vi kan gjerne ha en diskusjon om hvor stor sykehusrammen skal være, og vi kan gjerne ha en diskusjon om hvordan vi kan forbedre systemet, men det er i hvert fall ingen per nå som har vist meg å kunne dokumentere en bedre måte å løse disse oppgavene på, som ville løst de problemstillingene representanten her prisverdig tar opp.

Mímir Kristjánsson (R) []: Statsråden har helt rett i at dette handler om sykehusøkonomi, men det er jo ikke sånn at det i denne sal er noe flertall mot å styrke sykehusøkonomien. Det er ikke noe flertall i befolkningen mot å styrke sykehusøkonomien. Ja, jeg er enig i at vi ikke kan bruke penger på alt, men sykehus står vel øverst på listen av det vi kan bruke penger på. Man skulle jo tro at skattebetalerne og politikerne var interessert i det.

Hvis denne modellen er så overlegen, hvorfor gjelder den ikke alle steder i staten? Hvorfor er det ikke sånn at når man bygger nytt regjeringskvartal, må man låne penger av staten, drive det som egne foretak, øke overskuddet i departementet, og hvis det holder, får man kanskje bygd ferdig regjeringskvartalet? Hvorfor er det akkurat sykehus, og bare sykehus, som er underlagt denne overlegne foretaksmodellen? Hvis det var sånn at dette var den beste modellen som tenkes kunne, burde den vel vært utvidet til hele staten, ikke bare til sykehusene.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er som sagt helt åpen for å diskutere og se på om det er forbedringer som kan gjøres. Arbeiderpartiet har for vår del sagt at vi mener den neste store helsereformen skal være å bygge en mer sammenhengende, helhetlig helsetjeneste, der pasienter ikke blir kasteballer, der vi kan bruke helsepersonellet på tvers av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Jeg er – i likhet med et enstemmig landsmøtevedtak i vårt parti – helt åpen for at vi da må kunne se på både finansiering, organisering, ansvar og styring. Det er alltid bra å se framover. Jeg tror bare ikke at det er det at sykehusene tar opp lån for å finansiere disse sykehusutbyggingene, som er problemet. Jeg tror at hvis vi skal ha raskere sykehusutbygging, må vi bevilge mer penger, og vi har bevilget mer penger. Vi har faktisk bevilget historisk mye mer penger til sykehusene, fordi vi mener velferd er noe av det aller viktigste vi driver med. Det er også en prioritering, for mer til noe blir mindre til noe annet. Jeg mener at helse er noe av det viktigste vi kan drive med, men det er mange andre viktige formål i samfunnet som også skal ha penger, og det er det prioriteringer handler om.

Spørsmål 2

Bård Hoksrud (FrP) []: «Kvinnehelseutvalget slo i sin rapport, NOU 2023:5 Den store forskjellen, fast at vi dessverre ikke har likeverdige helsetjenester i Norge. Et tiltak for å styrke kvinners helsetilbud er å sikre at behandlingstilbudet til kvinner finansieres skikkelig.

Mener statsråden at dagens system sikrer en rettferdig og tilstrekkelig finansiering av kvinnehelse?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Det er et viktig spørsmål, og la det være helt klart at regjeringen prioriterer kvinnehelse. Vi skal sikre mer likeverdige helsetjenester, og vi jobber derfor målrettet og systematisk for å styrke nettopp kvinners helse. Det har fått for liten oppmerksomhet, det har vært for få tiltak. Det har rett og slett vært et felt som ikke har fått den plassen den bør ha, og det er jeg glad for at vi gjør noe med.

Vi følger opp veldig mange av de forslagene som kvinnehelseutvalget foreslo. Vi har lagt fram en kvinnehelsestrategi med nye tiltak, og vi er i gang med å gjennomføre den strategiplanen. Jeg er glad for at den i stort er tatt veldig godt imot. Det er viktig og bra, og så kan vi hele tiden utfordre dette, og vi bør være både utålmodige og ambisiøse, for vi kan alltid gjøre ting bedre.

Så er sykehusøkonomien bare i år styrket med 5,7 mrd. kr. Det gjør at sykehusene har noe mer handlingsrom til å gjøre de prioriteringene de mener er viktige. Jeg vet også at en del sykehus nå prioriterer kvinnehelse, ikke minst for å få ned ventetidene på det helsetilbudet som gis til kvinnehelse. Det har jeg sett flere eksempler på, ikke minst her i Oslo. Det er jeg veldig glad for, for det er altfor mange damer i vårt land som har ventet altfor lenge, gjennom altfor mange år, på helt nødvendig helsehjelp. Sånn skal vi ikke ha det i Norge.

Sykehusene finansieres som kjent i dag gjennom en kombinasjon av rammefinansiering og aktivitetsbasert finansiering. Det var Arbeiderpartiet i sin tid som innførte den aktivitetsbaserte finansieringen, altså ISF. Den er vi for, men vi mener det må være en riktig balanse mellom den basis/rammefinansieringen og ISF. Derfor har vi i år redusert innsatsstyrt finansiering til 30 pst., og tilsvarende har da rammefinansieringen økt til 70 pst. Det bidrar også til at de regionale helseforetakene har større handlingsrom til å prioritere det de mener er riktig i sin helseregion, og jeg ser som sagt nå at flere prioriterer kvinnehelse, og det er veldig bra.

Vi mener også at de justeringene som er gjort på finansieringen av fødselsområdet, for å gi et riktigere bilde av kompleksitet og ressursbruk for ulike typer fødsler og behandlingsforløp, er viktig.

Så handler dette om mye mer enn finansieringsnøkler og finansieringsordninger, for det handler jo først og fremst om det tjenestetilbudet innbyggerne våre for, om det er godt nok. Så la meg bare nevne noen andre viktige stikkord knyttet til kvinnehelse: Det ene er alt det arbeidet som gjøres for å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet knyttet til barn, unge og deres familier, tilbudet til gravide, for en mer sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, og også styrkingen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som vi gjør. Det at vi har styrket fastlegeordningen, som gjør at en kommer raskere til hjelp og har en fastlege som kjenner en, er også avgjørende for å få til dette.

Det at en satser på forskning på kvinnehelse, fag- og kompetanseutvikling, er også viktig, og det at vi nå styrker behandlingstilbudene innenfor bl.a. lipødem og endometriose, som mange opplever, er også viktig for å gi kvinnene våre et bedre helsetilbud.

Bård Hoksrud (FrP) []: Statsråden sier at ventetiden går ned på kvinnesykdommer. Så langt har vel egentlig ventetiden gått opp med én dag, ifølge FHI.

Ett tiltak foreslått av kvinnehelseutvalget er å gjennomgå dagens diagnoserelaterte grupper, DRG, for å sikre at finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten legger til rette for prioritering av kvinnehelse. Jeg hører statsråden ofte vise til kvinnehelsestrategien og Nasjonal helse- og samhandlingsplan, der det kun er gjort små endringer på DRG innen fødselsomsorgen. Det er fremdeles slik at en fødsel uten komplikasjoner, eller fjerning av livmor, utløser langt mindre midler enn en helt ukomplisert blindtarmbetennelse. Jeg kan ikke se at det er et finansieringssystem som legger til rette for prioritering av kvinnehelse, på tross av det statsråden sier, så jeg har lyst å utfordre statsråden på: Hvilke konkrete tiltak kan vi gjøre for å sikre at finansiering av sykehusene gir prioritet til kvinnehelse?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er helt riktig, som representanten sier, at det er gjort visse justeringer i DRG-systemet, og det systemet bør jo med jevne mellomrom ses på. En bør absolutt være åpen for å gjøre tilpasninger og justeringer, og det har vi vært, og vi kan gjerne også diskutere om det er behov for å gjøre ytterligere justeringer og tilpasninger. Men jeg tror det er litt viktig at vi ikke skaper et inntrykk i befolkningen av at det er antall DRG-poeng, eller hvor stor innsatsstyrt finansiering vi har, som avgjør om man får helsehjelp eller ikke. Både kvinner og menn som har rett til helsehjelp, skal få helsehjelp, helt uavhengig av hvilket finansieringssystem vi har. Hvis vi vil ha ned ventetidene – jeg nevnte bl.a. et eksempel fra Kvinneklinikken ved Ullevål sykehus – så er det å styrke sykehusrammene det viktigste vi kan gjøre, slik at sykehusene har både handlingsrom og økonomi til å øke aktiviteten og kapasiteten sin. Da får vi ventetidene ned.

Så er det en annen viktig ting vi har gjort i kvinnehelsestrategien, og det er å sørge for at vi skal innarbeide kjønnsperspektivet i alle nasjonale anbefalinger og pasientforløp. Det vil også bidra til et løft for kvinnehelsen.

Bård Hoksrud (FrP) []: Statsråden var så vidt innom lipødem. Det er en sykdom som rammer kvinner, og som er svært plagsom og smertefull for dem som rammes. Likevel finnes det i dag ingen kode for sykdommen i kodesystemet som sikrer at sykehusene får betalt når man behandler denne sykdommen. Som statsråden sikkert også er kjent med, gjennomføres det studier på kirurgisk behandling av lipødem på Haraldsplass Diakonale sykehus. Det er kjempebra for dem som har fått muligheten til å bli i den studien, men utfordringen er jo at mange med lipødem ikke får behandling i det hele tatt fordi fastlegen ikke har noen kode å bruke for å henvise pasienten inn i det offentlige helsevesenet.

Når kan vi forvente at lipødem kommer inn i kodesystemet, sånn at disse kvinnene kan få hjelp for sykdommen sin?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er et viktig arbeid å prioritere, og det er helt riktig at det foregår et viktig arbeid på Haraldsplass i Bergen. Det som har vært tilbakemeldingen fra norske fagmiljøer, er at en har for lite kunnskap om hvem som bør tilbys kirurgisk behandling, og da er det vel viktig at vi skaffer oss til kunnskapsgrunnlaget, gjerne så fort som mulig. Det er grunnen til at det i 2022 ble satt i gang et forskningsprosjekt på dette, hvor flere hundre pasienter har vært med, og vi skal følge om lag hundre pasienter i fem år fram til 2027.

De fleste som har lipødem, bør få fysioterapi, de bør få trening, kompresjonstøy, hjelp til livsmestring og hjelp til å oppnå vektstabilitet. Så vet vi at det også er noen pasienter som vil ha behov for operasjon for disse plagene. Jeg håper og tror at så snart vi har resultatene fra disse studiene, vil det også gi oss et godt beslutningsgrunnlag for å kunne vurdere hvem som skal ha dette behandlingstilbudet, og da legger jeg til grunn at de kvinnene skal få det behandlingstilbudet. Det skulle også bare mangle.

Spørsmål 3

Kjersti Toppe (Sp) []: «Det pågår no ein debatt om såkalla frifødsel, som er å føde utan helsepersonell til stades. Dei fleste er negative til ei slik utvikling, og nokre har også tatt til orde for at dette burde vore straffbart.

Kva meiner statsråden om ‘frifødslar’, og vil statsråden ta grep for å sørgje for at kvinner har tillit til norsk fødselsomsorg, og hindre ei utvikling der kvinner takkar nei til helsehjelp ved fødsel og slik aukar risikoen for mor og barn, og sørgje for at talet på planlagde og ikkje-planlagde heimefødslar blir redusert?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. La meg begynne med å si at norsk fødselsomsorg er blant den aller beste i verden. Vi har svært lav mødre- og spedbarnsdødelighet, det er få skader og få komplikasjoner. Veldig mange av damene, og dette er viktig for pappaene også, er fornøyd med den helsehjelpen de får. Vi har fremragende, dyktige fagfolk som er engasjert, og som gjør sitt aller beste for at fødetilbudet vårt skal både være trygt og godt og noe som legger til rette for at den enkelte får god helsehjelp.

Det er heldigvis sånn i Norge at de aller fleste av damene føder på sykehus. Det er en liten andel som velger å føde hjemme uten hjelp fra helsepersonell. Representanten spør hva jeg mener om det, og da viser jeg til det som er Helsedirektoratets helt klare, utvetydige råd. Det er at en ikke bør planlegge for fødsel hjemme uten å ha kvalifisert helsepersonell til stede. Det utsetter både barnet for risiko og mammaen for risiko, og det er unødvendig i en tid der vi gjennom mange, mange tiår har gjort medisinske framskritt og bygget en svangerskaps-, fødsels- og barseltjeneste i verdensklasse. Jeg håper og tror at kvinnene vil velge det.

Jeg tror ikke det er veien å gå å forby uassistert hjemmefødsel, men jeg vil være klar i oppfordringen om at kvinner bør føde på sykehus, slik at man er i trygge hender også om noe uforutsett skulle skje. Det vet man ikke alltid på forhånd, og da kan det stå om sekunder og minutter. Det å være til stede hvor det er fagfolk som er trent i og har utstyr, kompetanse og støtteapparat for å kunne håndtere selv de mest krevende, uventede komplikasjonene, kan – for å være litt brutal – være forskjellen på liv og død.

Jeg er enig i at det er viktig å bygge tillit til fødselsomsorgen. Vi må øke kunnskapen om opplevelsene kvinnene har, og det er også grunnen til at Helsedirektoratet er bedt om å gjennomføre en undersøkelse i 2025 om brukererfaringer. Det er veldig mange tusen kvinner som er med i den undersøkelsen, og den vil gi verdifull informasjon om tilbudet og behovet for forbedringer. Vi må selvfølgelig ta på alvor at det også er kvinner som har negative erfaringer, jeg har også møtt kvinner og fått høre om det. Vi må også i større grad ta hensyn til det som er viktig for den enkelte for å kunne føde trygt.

Så er det viktig at vi har en god og sammenhengende svangerskapsomsorg i kommunene og sykehus og på tvers av tjenestene. Derfor er det en av grunnene til at vi mener at det nå er behov for en ny helsereform, som skal bygge kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten tettere sammen. Da vil vi bl.a. kunne gi kvinner et sammenhengende tilbud for svangerskaps-, føde- og barselomsorg.

Det er en debatt om det bør innføres et offentlig finansiert tilbud om hjemmefødsel. Det er ikke aktuelt å gjøre nå, men vi viser ellers til de tingene Stortinget har vedtatt i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk for svaret og for at helseministeren er tydeleg på sine tilrådingar i tråd med det Helsedirektoratet anbefaler norske kvinner å gjera, nemleg ikkje å føda utan helsepersonell til stades.

Statsråden var inne på spørjeundersøkinga som no vert sett i gang. Ei bekymring eg har, er at ein del vel heimefødsel fordi ein har negative erfaringar med det offentlege tilbodet. Brukarundersøkinga har fått kritikk. Vi har fått brev frå mange pasient- og brukarorganisasjonar, som meiner at mange kvinner er utelatne frå å svara, bl.a. kvinner som føder under transport, kvinner som mistar barnet i forbindelse med fødsel og ikkje minst kvinner som føder om sommaren. Eg veit at helseministeren har vorte utfordra på at ein ikkje får ein enda betre brukarundersøking for kvinners oppleving med fødselsomsorga i Noreg.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er også kjent med det, og jeg har svart på det spørsmålet i Stortinget før. Jeg gjentar gjerne det nå: Vi ber Helsedirektoratet se på om undersøkelsen bør utvides. Det har vært et spørsmål om de damene som føder om sommeren, skal være med eller ikke. Det er et veldig stort utvalg av kvinner som er med i undersøkelsen. For at den også skal være oppdatert og ikke gå for langt tilbake i tid, må en, jeg holdt på å si, sette både startstreken og sluttstreken et sted, men det kan godt være at det er grunnlag for å si at det er ulike erfaringer ulike deler av året og i ulike deler av landet. Det er jeg helt sikker på at Helsedirektoratet også opptatt av å fange opp i denne store undersøkelsen. Den tilbakemeldingen er gitt.

Jeg gleder meg til vi får resultatene fra undersøkelsen, for jeg tror den vil vise at veldig mye er bra. Jeg tror også den vil vise at det er forbedringspotensial, og det må vi også ta på alvor hvis vi skal sørge for at vår felles helsetjeneste er i verdensklasse og fortsatt innbyggerne våres førstevalg, uansett hvilken befatning de har mer helsetjenesten.

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk for svaret. Det er jo allereie ein del undersøkingar som tyder på at ikkje alle er fornøgd med fødetilbodet i Noreg, sjølv om vi har ei trygg fødselsomsorg. Ei doktoravhandling eg har lese, viste at 13 pst. var svært misfornøgde. Kvinner som føder, søkjer tryggleik, det er det aller viktigaste. Viss det offentlege ikkje klarer å tilby kvinnene den tryggleiken, har ein svikta dei, sjølv om det medisinske er i orden.

Det vert fødd like mange barn langs vegane i Noreg som planlagde heimefødslar. Det betyr at tilgangen til å nå ei fødeavdeling, ei trygg følgjeteneste og ei trygg bemanning òg er viktig for totaliteten. Er statsråden fornøgd med slik bemanninga og tilbodet er på norske fødeavdelingar i dag, eller vil han sjå på forbetringar?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg tror verken jeg – som helseminister eller som privatperson – eller noen andre kan være fornøyd når vi enkelte deler av året har såpass mangel på helsepersonell at vi ikke klarer å opprettholde det tilbudet vi ønsker. Kunne vi gjort noe med det, som var enkelt – betalt seg ut av det, finansiert seg ut av det med et knips og løse problemet – hadde vi selvfølgelig gjort det. Men vi må ta på alvor at mangel på helsepersonell, også innenfor svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, kommer til å være en av de store utfordringene framover. I perspektivmeldingen peker vi på at vi kan komme til å mangle opptil 180 000 helsepersonell fram til 2060. Det er helt avgjørende at vi er opptatt av å fornye, forsterke og forbedre vår offentlige felles helsetjeneste og sørge for at den er rigget for både å møte forventningene til befolkningen og ikke minst det representanten tar opp, som jeg er helt enig i, å skape mer trygghet.

Nå skal vi få mer kunnskap om dette, det er vi i gang med. Vi har reformgrep på gang også for å sikre mer sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, og jeg tror alt dette vil bidra til at flere velger å føde på sykehus, noe de aller fleste heldigvis allerede gjør.

Spørsmål 4

Fra representanten Ole André Myhrvold til helse- og omsorgsministeren:

«Sykehuset Østfold har signalisert at de på sikt ønsker å flytte dialysebehandlingen fra Helsehuset Indre Østfold til sykehuset på Kalnes. Dialyse er en tidkrevende behandling for pasientene, og behandlingen må gjentas hyppig. En slik flytting vil kunne medføre ekstra reisetid på opptil to timer per behandling for disse pasientene.

Støtter statsråden helseforetakets forslag?»

Presidenten []: Spørsmålet er trukket.

Spørsmål 5

Marian Hussein (SV) []: «Mange er bekymret for sykehusstrukturen på Helgeland. Etter siste styrevedtak i Helse Nord utvides opptaksområdet for lokalisasjonen i Mo i Rana med Vefsn kommune for indremedisinske tilstander. Samtidig er ingen av de planlagte tiltakene for å styrke sykehuset i Sandnessjøen iverksatt.

Hva er regjeringens politikk – har man endret eller utarbeidet ny politikk for sykehusstrukturen i området?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Svaret på det er nei. Det som ble besluttet i foretaksmøtet i fjor sommer, ligger fast, og der er vi tydelige på at tjenestetilbudet på Helgeland skal baseres på ett akuttsykehus med to lokalisasjoner: Sandnessjøen og Mo i Rana. Vi er også veldig opptatt av at vi skal ha gode helsetjenester både i Vefsn, Mosjøen, og i Brønnøy, Brønnøysund, gjennom sterk tilstedeværelse av spesialisthelsetjeneste og ikke minst i et godt samarbeid med kommunehelsetjenesten.

Jeg har vært på alle disse fire stedene og sett og møtt helsepersonell – veldig mange dyktige folk, folk som jobber der. Jeg har også stor forståelse for at denne diskusjonen har vært krevende og vanskelig, men den diskusjonen har vært krevende og vanskelig i 30 år. Nå må vi komme videre, og det veldig mange helgelendinger sier til meg når jeg møter dem, er at nå er det viktig at vi står i beslutningene, vi kan ikke ha evige omkamper om sykehusstruktur.

Noen har ønsket seg ett sykehus på Helgeland. Det er mulig å argumentere godt for det, for med en befolkning på 70 000, 75 000, 80 000 innbyggere – hvis en ser bort fra de store avstandene, ser bort fra alle som bor i øysamfunnene, ser bort fra at det kan være vær og vind og naturkrefter som gjør det vanskelig å komme til sykehus – ville det vært naturlig å ha ett sykehus. Men vi kan på en måte ikke la være å ta inn over oss avstander og geografi, og derfor har det over tid vært kommunisert og besluttet – helt tilbake til i hvert fall 2020 – at en skal ha ett akuttsykehus på to steder.

Så er det begrenset hva vi som eier i foretaksmøtet kan, bør, skal og må gå inn i. Jeg har tillit til at Helse nord og Helgelandssykehuset vurderer bl.a. spørsmålet om opptaksområde, spørsmålet om funksjonsfordeling og spørsmålet om hvordan man skal styrke akuttberedskapen og de prehospitale tjenestene. Det vet en bedre på Helgeland enn jeg vet i Oslo, så jeg har tillit til at en her gjør de beste vurderingene.

Jeg har stor forståelse for at det har vært en vanskelig diskusjon om opptaksområder og hvilke pasienter som skal hvor. Vefsn-pasientene er jo nå foreslått sendt til Mo i Rana. Grane- og Hattfjelldal-pasientene er foreslått sendt til Sandnessjøen. Det betyr at Sandnessjøen får flere oppgaver både når det gjelder indremedisin og akuttberedskap enn det de har i dag. Det er foreslått å flytte flere funksjoner, bl.a. urologien, fra Vefsn, Mosjøen, til Sandnessjøen, og vi har også i foretaksmøtet slått fast at ledelsen skal ha sitt hovedarbeidssted ved Sandnessjøen sykehus.

Denne prosessen er i gang, og jeg forventer at den gjennomføres i tråd med de føringene eieren har gitt. Det aller viktigste vi skal sikre, er at alle helgelendingene, uansett hvor de bor, skal være trygge på at de har helsetjenester av topp kvalitet, og det er det regjeringen jobber for.

Marian Hussein (SV) []: Trygge og tilgjengelige helsetjenester er en grunnleggende rettighet for alle innbyggere, uavhengig av bosted, og vi forstår at veldig mange helgelendinger nå er bekymret. Befolkningen i Vefsn kommune, helsepersonell og lokale kommunerepresentanter har vært veldig tydelige i sin motstand mot det de mener er svekkelse av akuttilbudet, og et likeverdig helsetilbud forutsetter at kommunene Vefsn, Gran og Hattfjelldal sikres akuttberedskap. De opplever at dette ikke innfris med den fordelingen som er gjort nå, og at pasientgrunnlaget ikke er sikkert. Det vi lurer på, er hvordan (presidenten klubber) statsråden vil garantere å sikre to sterke sykehus?

Presidenten []: Tiden er ute.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg forsto spørsmålet, og denne bekymringen vet jeg at en del i Sandnessjøen kjenner på og er opptatt av. Det har jeg også stor respekt for, så la meg tydeliggjøre og presisere og understreke det som står i foretaksprotokollen. Der står det at vi skal ha ett akuttsykehus på to lokalisasjoner. Driften på de to sykehusene, Sandnessjøen og Mo i Rana, skal være på en slik måte at det støtter opp under akuttfunksjonene, det skal bidra til en bærekraftig og langsiktig drift, og det skal også støtte opp under behovet for å rekruttere og beholde helsepersonell. Så for dem som måtte være bekymret for at dette betyr at den ene sykehuslokalisasjonen skal forfordeles, er føringen fra eier veldig klar: Dette skal være to bærekraftige lokalisasjoner. Vi står også fast ved det vi har sagt om at ledelsen skal ha Sandnessjøen som sitt hovedarbeidssted

Jeg mener at dette i sum er en god og balansert løsning. Nå må 30 år med diskusjoner ta slutt, og nå må vi begynne å levere det vi har sagt vi skal gjøre.

Marian Hussein (SV) []: Det er planlagt kutt i sengekapasiteten ved Helgelandssykehuset, og dette vil få konsekvenser for alle kommunene i regionen. Dette vil også legge ytterligere press på primærhelsetjenesten i kommunene og innebærer i realiteten en nedleggelse av en av tre sykehusenheter, styrt av økonomiske hensyn heller enn av medisinskfaglig kvalitet. Det er ganske bred enighet i Nordland om at Helse nords vedtak ikke ivaretar behovet for framtidsrettede, likeverdige helsetilbud til helgelendingene. Hva mener helseministeren at dette planlagte kuttet i sengekapasiteten vil bety for kommunene? Hvis staten ikke klarer å rekruttere og beholde helsepersonell, er det vanskelig for veldig mange kommuner i regionen.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg antar at representanten viser til Vefsn og tilbudet i Mosjøen. Det er helt riktig at flere av de sengeplassene skal flyttes til akuttsykehuset på de to lokalisasjonene som jeg har nevnt.

Samtidig har Helse nord i sitt siste styrevedtak – og det er jeg også veldig glad for, fordi jeg mener det er helt i tråd med de føringene vi ga i foretaksmøtet som eier i fjor sommer – synliggjort og vektlagt at en bør få til et samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for å få på plass intermediære sengeposter. Hvor mange intermediære sengeposter det vil være behov for, er et medisinskfaglig spørsmål, som representanten helt riktig sier, men det er veldig viktig at det kommer på plass. Det står vel også noe i styrevedtaket fra Helse nord, hvis jeg ikke husker feil, om at det er viktig at en forsøker å finne løsninger på dette før en begynner å flytte over flere funksjoner til de andre lokalisasjonene. Det er veldig viktig for Vefsn, og det betyr også at en har lyttet til det innbyggerne i Vefsn har vært opptatt av.

Jeg mener som sagt at dette er en god og balansert løsning som sikrer helgelendingene et godt tilbud.

Spørsmål 6

Marie Sneve Martinussen (R) []: «Da NRK-debatten 20. mars tok for seg oljefondets investeringer i Israel og i selskaper som bidrar til israelsk okkupasjon, ville ikke Finansdepartementet stille. Denne pekeleken har vi sett i flere mediesaker, hvor Finansdepartementet viser til Norges Bank, som igjen viser til det rådgivende organet Etikkrådet.

Hvem står ansvarlig overfor Stortinget for forvaltningen av oljefondet – er det Etikkrådet, Norges Bank eller finansministeren?»

Statsråd Jens Stoltenberg []: Det følger av lov om Statens pensjonsfond at det er Finansdepartementet som har ansvaret for Statens pensjonsfond, og det er finansministeren, dvs. jeg, som står til ansvar overfor Stortinget. Det er etablert en klar arbeidsdeling i forvaltningen av fondet. Finansdepartementet fastsetter den overordnede investeringsstrategien og øvrige rammer for forvaltningen, inkludert retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland. Alle viktige veivalg forankres i Stortinget.

Norges Bank gjennomfører den operative forvaltningen innenfor et mandat som er fastsatt av Finansdepartementet. Det faglig uavhengige Etikkrådet overvåker porteføljen og kommer med råd om observasjon og utelukkelse av selskaper. Hovedstyret i Norges Bank tar beslutning i slike saker.

Styringsstrukturen sørger for at de overordnede beslutningene som er avgjørende for fondets avkastning og risiko, samt rammene for den ansvarlige forvaltningen, er forankret i Stortinget. Samtidig er det lagt vekt på at det må være tilstrekkelig delegering av oppgaver til at løpende beslutninger i forvaltningen tas nær markedene fondet investeres i. Dette betyr at det er armlengdes avstand mellom politiske myndigheter og vurderinger av enkeltselskaper. Arbeidsdelingen har bred støtte i Stortinget.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Da håper jeg at alle spisset ørene sine og fikk med seg at loven, som er vedtatt i Stortinget, ettertrykkelig slår fast at det er Finansdepartementet som er ansvarlig for både mandat og fondets handleliste, altså referanseindeksene fondet har, og at den store forskjellen er at Etikkrådet kan vurdere investeringer som er gjort, mens Finansdepartementet, gjennom sine mandater, bestemmer hvor fondet kan investere.

Vi har i dag en regjering som består av ett parti, Arbeiderpartiet, og deres landsmøte vedtok nylig å arbeide for et forbud mot handel og annen næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholdes Israels ulovlige okkupasjon og tilstedeværelse i Palestina. «Annen næringsvirksomhet» omfatter også investeringer. Det bekreftet i hvert fall utenriksminister Barth Eide overfor NTB da regjeringen gikk ut med en fraråding til næringslivet den 7. mars 2024.

Hvilke følger får Arbeiderpartiets vedtak for finansministerens forvaltning av oljefondet?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Pensjonsfondet har allerede veldig tydelige og klare etiske retningslinjer når det gjelder å investere i selskaper som medvirker til folkerettsbrudd. Okkupasjonen av palestinsk land på Vestbredden er et folkerettsbrudd, og derfor har også pensjonsfondet trukket seg ut av selskaper som medvirker til dette. Det er bl.a. selskaper som har vært med på å bygge ulovlige bosettinger, selskaper som har investert i overvåkingsutstyr til barrieren på Vestbredden, og det er også andre selskaper man har trukket seg ut av. Så dette er allerede en politikk som følges opp av pensjonsfondet. Vi har imidlertid skilt mellom det å medvirke til folkerettsbrudd – f.eks. ulovlig okkupasjon – og det å være til stede. Det er mange selskaper som er til stede, men som ikke nødvendigvis skal utelukkes fra pensjonsfondet.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Disse tydelige retningslinjene er tydeligvis ikke tydelige nok når oljefondet er en av de største investorene i selskaper som på ulike måter er tilknyttet den ulovlige okkupasjonen av Palestina i dag. Dette gjelder selskaper som stiller enten lån til rådighet for bosettingsutbygginger eller teknologi til rådighet, som man er helt avhengig av for at den ulovlige okkupasjonen skal kunne opprettholdes. Vi vet begge hvor viktig tilgangen på kapital er for all økonomisk virksomhet, og det å ha ulovlige bosettinger er også avhengig av den typen kapital.

Den 19. desember 2024 vedtok Finansdepartementet å skrive inn i mandatet for oljefondet at Norges Bank ikke skal investere i russiske foretak, fast eiendom i Russland og selskaper som primært investerer i Russland, altså som ikke er direkte knyttet til krigsforbrytelsene Russland begår, men som er investert i Russland, uansett hva Etikkrådet skulle mene om det.

Hva hindrer finansministeren i å vedta en liknende bestemmelse for selskaper i Israel eller selskaper som er involvert i israelsk okkupasjon med en slik primær tilstedeværelse?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Vi følger de lovene og retningslinjene Stortinget har vedtatt når det gjelder forvaltningen av pensjonsfondet. De innebærer også klare begrensninger på investeringer i selskaper som f.eks. begår alvorlig miljøkriminalitet eller bidrar til menneskerettighetsbrudd, som okkupasjonen av Vestbredden er et eksempel på. Vi har ikke noen målsetting om å gå ut av alle selskaper som er til stede på Vestbredden eller som investerer i israelske selskaper. Det må være en sammenheng mellom det selskapet gjør, og den ulovlige okkupasjonen, i form av at det er en medvirkning.

I noen av de internasjonale oversiktene jeg har sett over alle selskapene som Statens pensjonsfond utland er investert i, og som på en måte skal bidra til dette, står f.eks. Coca Cola, Airbnb, Carlsberg og den store handelskjeden Carrefour. De er til stede på Vestbredden, men de bidrar ikke til den ulovlige okkupasjonen. Og den avveiningen mellom hva som er å bidra, og hva som er å være til stede, er det Etikkrådet og Norges Banks styre som til slutt gjør.

Spørsmål 7

Eivind Drivenes (Sp) []: «Trafikken på E39 Kristiansand–Mandal har gått ned på grunn av høy bompengebelastning. I starten av 2024 ble bompengesatsene økt, og nå velger bilistene heller gamlevegen enn den trafikksikre nye vegen for å unngå bompengene. I svarbrevet fra statsråden til Innst. 74 S (2024–2025) står det: ‘I tråd med fastsatte rutiner for håndtering av usikkerhet i bompengeprosjekter vil økonomien tidligst bli vurdert av Ferde AS i februar/mars 2025 etter ett til to års drift med de nye takstene’.

Har denne vurderingen blitt gjort, eller vil statsråden sørge for at vurderingen blir gjort?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg vil innledningsvis vise til at regjeringen følger opp ambisjonene om utbygging av strekningen E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest i Agder. Strekningen mellom Kristiansand og Mandal ble åpnet for trafikk i 2022, og til sommeren legges det opp til å åpne om lag ni kilometer ny vei mellom Herdal og Røyskår i Lyngdal.

Ferdig utbygd E39 mellom Kristiansand og Lyngdal vil innebære et tidsskille for transporten i regionen, og det kommer til å innebære mye kortere reisetid for bilister og næringsliv og bedre trafikksikkerhet. Utbyggingen av delstrekningen E39 Mandal–Blørstad vil starte opp i år, og den ventes å være ferdigstilt i 2028.

Takstene i de fire bomstasjonene mellom Kristiansand og Mandal ble i februar 2024 justert i tråd med opplegget i Prop. 89 S for 2022–2023. Det er bompengeselskapet Ferde som følger opp prosjektets økonomi, og i henhold til fastsatte rutiner vil det gjøres en rutinemessig evaluering av økonomien ett til to år etter oppstart av bompengeinnkrevingen. Ferde opplyser til meg at evalueringen vil foreligge før påske.

Evalueringen Ferde nå gjør, vil gi en pekepinn på økonomien for strekningen Kristiansand–Mandal, basert på trafikk og inntekter etter ett års drift. Strekningen E39 mellom Kristiansand og Lyngdal består som kjent av flere delstrekninger. Trafikk- og inntektsgrunnlag for strekninger som ennå ikke er åpnet for trafikk og bompengeinnkreving, må nødvendigvis basere seg på prognoser. Det vil derfor være større usikkerhet i en evaluering av prosjektet Kristiansand–Mandal enn det som normalt vil være for strekningsvise bompengeprosjekter.

De ulike delstrekningene i prosjektet E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest er solidarisk ansvarlig for total gjeld i prosjektet, og jeg har i tidligere svar vist til at økonomien i denne fasen av utbyggingen er sårbar. Det vil gå flere år før det kan gjøres en endelig evaluering av økonomien i tråd med fastsatte rutiner for håndtering av usikkerhet i bompengeprosjekter. Det vil først kunne skje når hele prosjektet er ferdigstilt og den totale finansieringen og trafikk- og inntektsgrunnlaget er kjent.

Eivind Drivenes (Sp) []: Da sier altså ministeren at det vil gå mange år før vi kan forvente lavere priser på denne strekningen.

Den gamle E39 som gikk mellom Søgne og Mandal, ble kalt dødsveien. Det er den som nå igjen er hovedtrafikkåren for lastebilnæringen på Sørlandet. Det er der all lastebiltrafikken mellom Stavanger og Oslo går, og det er ikke bra trafikksikkerhetsmessig.

Spørsmålet mitt til ministeren er: Er det noen muligheter for å se på en annen løsning av finansieringen eller å utsette finansieringen, type forlenge lånetiden, for å få en trafikksikker vei tilbake?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det vil være å foregripe begivenhetene, for vi må som sagt ha flere delparseller åpnet for å se en helhet, og vi må da også akseptere at den evalueringen vi får i første omgang, ikke nødvendigvis gir et helt riktig bilde. Det er altså for tidlig å gå inn i den typen diskusjoner.

Jeg vil bare minne om – punkt én – at det her etableres et veldig godt transporttilbud, en veldig god vei og en god infrastruktur. Punkt to: Det er forankret i lokale vedtak i fylkesting og kommuner, og det er slik som det alltid er i bompengeprosjekter. Med bompengeprosjekter er det selvfølgelig også alltid en viss uforutsigbarhet om finansieringsevne, og det kan det være at det er også her, men det er for tidlig rett og slett gå inn i den diskusjonen og si at vi skal skru på den ene eller andre parameteren.

Eivind Drivenes (Sp) []: Jeg skjønner at vi da må leve til iallfall 2028 og kanskje 2030 før vi kan vurdere en endring av bompengetakstene. I den tiden må vi da leve med høy bompengefinansiering og en utrygg vei for befolkningen, for det som er, er jo at folk ikke vil kjøre den nye veien av økonomiske hensyn. Næringslivet sliter, de private sliter, og så kjører de heller gamleveien, og det er et problem.

Jeg skjønner at ministeren ikke vil foregripe noe, men han vil heller ikke signalisere at han vil se på muligheter for å se på en forlenget finansieringspakke.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det ligger nettopp i poenget med at man ikke kan foregripe, at det verken betyr ja eller nei til noe som helst. Det betyr at man ikke har tatt stilling til det fordi man ikke vet nok om hva slags utvikling vi får i dette prosjektet.

Ved noen tidligere anledninger, i hvert fall i svar til Stortinget og i diskusjoner med regionale myndigheter, har vi også vært innom at fylkeskommunen, som er veieier, har en mulighet til å gjøre tiltak. Nå snakker jeg ikke nødvendigvis om bompenger, men det finnes andre tiltak som kan gjøre at man rett og slett leder trafikken opp på ny vei. Det vet vi at fylkeskommunene har jobbet med, og så gjenstår det å se hva som kommer ut av det.

Jeg tror også åpenbart det er sånn at når flere delparseller blir åpnet, vil trafikantene se en større nytte av å kjøre på den nye veien enn det man kanskje opplever i dag. Altså er det for tidlig å slå fast at dette ikke fungerer.

Spørsmål 8

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «Frå 1. januar 2024 vart det innført nye og klare reglar for framtidig kabotasjeverksemd for utanlandske turbussar i Noreg. Aktørar i næringa melder om betydeleg grad av ulovleg kabotasje i Noreg.

Korleis vert dei nye reglane for kabotasje følgt opp gjennom Statens vegvesen si kontrollverksemd?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg må først få lov til å komme med en presisering: Vi har ikke innført nye regler for persontransportkabotasje. Reglene om markedsadgang for EØS-transportører, bl.a. muligheten til å utføre kabotasje, følger av yrkestransportforskriften, som gjennomfører forordning EF nr. 1073/2009 i norsk rett. Det følger av forordningen at transportører som har fellesskapstillatelse, kan utføre kabotasje på midlertidig basis. Disse reglene er ikke endret. Det departementet derimot har gjort, er at vi har fastsatt en klar ramme for hva som ligger i begrepet «midlertidig». Den avklaringen gjør det da enklere å kontrollere om reglene for persontransportkabotasje følges. Klare rammer skal også bidra til forutsigbarhet for dem som driver i bransjen.

Statens vegvesen kontrollerer dokumenter, teknisk tilstand, kjøre- og hviletid, farlig gods, lastsikring og kabotasje. Statens vegvesen opplyser at når de planlegger kontrollene, vil det variere hvilke temaer som har hovedfokus i de enkelte kontroller. Hvilke prioriteringer og målrettinger som blir gjort, avhenger av forhold som årstid, type trafikk, sted der kontrollen blir gjennomført, og hvilke fasiliteter som er tilgjengelige. Det kan handle bl.a. om halltilgang. Mange kontroller blir også gjennomført i samarbeid med en eller flere andre kontroll- og tilsynsetater. Det vil selvfølgelig også kunne påvirke valg av kontrolltema.

Statens vegvesen har informert om at de hadde fokus på persontransportkabotasje i sesongen 2024, og at de vil ha økt fokus på det også i 2025.

Kontroll med etterlevelse av yrkestransportregelverket er altså ett av temaene som Statens vegvesen følger opp i sine kontroller. Ved kontroll av utenlandske busser inngår det alltid en vurdering av hvilken type transport som blir utført, som internasjonal transport, kabotasje, rutetransport mv. Der Statens vegvesen eventuelt mottar tips om ulovligheter i transportbransjen, vil disse bli videresendt til deres operative miljø for videre oppfølging.

Statens vegvesen viser til at dagens regelverk og kontroll av utenlandsk persontransport er krevende med de rammene EU-reglene setter. Etter at rammene for hva som er tillatt persontransportkabotasje i Norge ble presisert i 2024, har Statens vegvesen likevel avdekket noe ulovlig persontransportkabotasje. Brudd på regelverk kan selvfølgelig også anmeldes til politiet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg takkar for svaret.

Det er riktig at det framleis, til liks med tidlegare, er snakk om midlertidige periodar. Etter at bransjen, både NHO Transport og arbeidstakarar, gjennom mange år har vore opptekne av å få tydelegare presisering og tydelegare rammer, innførte Senterpartiet og Arbeidarpartiet i fellesskap reglar som er tydelege på at det er maks tjue dagar og fire oppdrag, så må ein ut igjen av Noreg i ti dagar, og totalt sett, i løpet av eit år, er det tretti dagar. Det som då er spørsmålet, er kontrollverksemd. Statsråden seier at ein vil ha auka fokus på det, men har ein dei rette fullmaktene? Har ein ressursane? Og er det i tilstrekkeleg grad prioritert? Tilbakemeldinga frå bransjen, både i Akershus, og også i andre delar av Noreg, som Troms, er jo at ein opplever at dette ikkje i tilstrekkeleg grad vert prioritert frå Statens vegvesen si side.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er selvfølgelig sånn at når vi nå har avklart og definert disse reglene, er det en forutsetning at det må følges opp for at det skal ha konkret virkning, og det er gitt tilbakemeldinger til meg fra Statens vegvesen om at de nettopp gjør det. Så skal jeg selvfølgelig ta med meg disse signalene.

Det jeg ber representanten merke seg, og som han selvfølgelig også er klar over, er at vi har laget en handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren med 39 tiltak. Ett av de viktige grepene vi gjorde, var å øke bevilgningene til Statens vegvesen med 40 mill. kr, slik at det har blitt ansatt flere folk i hele Norge til å styrke kontrollvirksomheten. Det er jeg trygg på kommer til å gi oss gode resultater, også når det gjelder persontransportkabotasje.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er avgjerande viktig at det nye regelverket er blitt innført. Bransjen har sett veldig pris på at det kom ei tydeleggjering knytt til kva som er reglane. Den utviklinga ein såg tidlegare, under den førre regjeringa, var at eksempelvis frå 2011 til 2019 vart antal norske turbussar redusert med 27 pst. Det er utfordrande.

Turbussbransjen er viktig for arbeidsplassar og verdiskaping, men i den tida vi står i no, òg viktig for beredskap. Når det er utfordringar med annan infrastruktur, stiller turbussane ofte opp, eller viss det er ei ulykke eller andre ting som skjer. Det er veldig viktig for beredskapen.

Eg registrerte at statsråden sa at om ein eventuelt mottek tips, vil det verte vidaresendt. Kan statsråden bekrefte at dette er eit prioritert område å ta tak i, sånn at tips ein mottek, òg vil verte følgde opp?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Til det siste: Ja. Det er slik at vi har metoder for å håndtere tips som kommer inn, og de vil bli fulgt opp på vanlig måte hos Statens vegvesen, for så vidt på samme måte som andre regelbrudd man eventuelt måtte få tips om.

Det er viktig for oss at det faktisk settes inn tiltak og virkemidler som gjør at avklaringene gjort i regelverket, faktisk får virkning. Det skal vi selvfølgelig fortsette å følge opp framover, for vi er enig med representanten i at forutsetningen her er at vi skal få til en mer likeverdig konkurranse, og at det skal bidra til at vi har den kapasiteten vi selvfølgelig også skal ha på turbusser. Det er én side av det. Det viktigste er likevel at vi definerer hva kabotasje er, slik at det blir en mer rettferdig konkurranse, og at vi har en avklaring på hva det betyr.

Spørsmål 9

Ola Elvestuen (V) []: «NRK har nylig avdekket at NVE gjennomfører svært få kontroller av norske vannkraftverk. Av totalt 1 400 småkraftverk blir kun fem kontrollert årlig. Dette kan føre til brudd på krav om vannføring og påvirke naturmangfoldet. Kontrollvirksomheten er langt mindre systematisk enn for industri med utslippstillatelser.

Hva vil statsråden gjøre for å styrke kontrollen med småkraftverk, særlig med hensyn til natur- og miljøkonsekvenser?»

Statsråd Terje Aasland (A) []: NVE vurderer hele tiden hvordan ressursene kan utnyttes på en best mulig måte. I tråd med det årlige tildelingsbrevet fra departementet skal NVE bl.a. sikre at miljøkravene til nye og bestående vassdragsanlegg følges. Hvordan NVE følger opp dette, rapporteres til departementet hvert år som en del av styringsdialogen.

NVE har i stor grad prioritert å føre fysiske tilsyn med kraftverk i utbyggingsfasen de siste årene. Det er for øvrig i byggefasen at risikoen for alvorlige brudd på miljøkravene er størst, og dersom et anlegg bygges feil, gir det også risiko for brudd på miljøkravene i driftsfasen.

Regjeringen har de siste årene foreslått og fått gjennomført en styrking av tilsynsvirksomheten i NVE. Dette kommer i tillegg til en betydelig satsing på økt kapasitet i saksbehandling innenfor konsesjonsbehandling og digitalisering. Vi begynner nå å se resultatene. NVE gjennomførte mer enn 80 fysiske inspeksjoner av småkraftverk i 2024, samlet for både bygge- og driftsfasen. I tillegg gjør NVE kontroller på bakgrunn av tips fra allmennheten, og i 2024 etablerte NVE en nettbasert innmeldingsløsning for å gjøre det enklere å varsle om mulige ulovlige forhold.

Jeg mener at myndighetene allerede gjør mye for å sikre at vannkraft, herunder småkraft, bygges og driftes i henhold til krav og vilkår for å sikre miljøhensyn. Dette arbeidet er styrket de siste årene.

Ola Elvestuen (V) []: Det er bra at det er tiltak for en styrking. Hvis man nå er oppe i 80 kontroller, som statsråden sier, er det bra. Spørsmålet er likevel om det er nok, for som NRK viser til, var det siste store uanmeldte tilsynet i 2010, og over halvparten av de som den gangen ble undersøkt, brøt bl.a. kravet om minstevannføring. Når man sier 80 kontroller, vet statsråden om det også gjennomføres flere uanmeldte besøk og kontroller, eller er det man nå legger opp til, at det skal komme tips for å kunne undersøke?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg kan ikke svare om hvor mange av disse som er uanmeldt. I likhet med det jeg oppfatter ligger til grunn for spørsmålet fra representanten, er jeg opptatt av at kontrollene må være reelle, at de må følge opp den tilstanden som er der til enhver tid, og at kontrollene faktisk er gode. Det er også noe av hensikten bak at vi har styrket tilsynsordningen, og har det som en viktig del av oppgavene. NVE har hatt kapasitetsutfordringer på nett og konsesjon, og den samlede ressursbruken er knyttet til det. Etter at vi har styrket dette, prioriteres nå i større grad også denne kontrollen. En har gjennomført mange, og en vil gjennomføre mange kontroller i årene som kommer. Det er viktig å opprettholde trykk på det, nettopp for å unngå brudd på de reglene som er satt for de ulike konsesjonene.

Ola Elvestuen (V) []: Vi har nå over 1 000 små kraftverk. Jeg er ikke imot å ha småkraftverk, men det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom naturskade og størrelse på kraftverk. De kan være ganske små, men det er samtidig et problem, både for fisk og ikke minst for elvemusling, hvis minstevannføringen er for liten eller ikke følges opp. Det er også et problem for bransjen i seg selv hvis man ikke følger reglene for å få dette til. Jeg skal ikke spørre en gang til om kontrollvirksomheten. Jeg tror vi er enige om at den bør det alltid være mer av, sånn at man har den muligheten, men er det noen ytterligere initiativ inn mot småkraftbransjen for å få en økt satsing på dette? Ja, man kan ha utbygging, men man kan ikke tillate naturskade som går ut over ryktet til hele bransjen.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg mener at de konsesjonene som nå gis, gis med veldig klare og tydelige regler og føringer for hva som skal være riktig for den enkelte konsesjon. Miljøkrav og hensynet til de ulike biologiske forholdene i vassdraget må ivaretas på en god måte for at man skal kunne få konsesjon. Det er viktig at de reglene og avgrensningene som settes for en konsesjon, faktisk følges opp. Som vi har snakket om, er selvfølgelig økt kontroll viktig i seg selv, men også å reagere på tips som kommer inn, f.eks. hvis det er frykt for at en ikke i tilstrekkelig grad har minstevannføring, osv. At NVE følger opp den typen kontakt med allmennheten, er av betydning for å opprettholde tillit til at reglene følges. Jeg mener at det som nå er gjort og lagt til rette for med en nettbasert innmeldingsløsning for å gjøre det enklere å ta kontakt og varsle om mulige ulovlige forhold, er et gode. Jeg tror det er fornuftig å følge opp det og se om det fungerer slik at en får inn flere tips.

Spørsmål 10

Sofie Marhaug (R) []: «I Innst. 196 S (2024–2025) skriver Arbeiderpartiet med flere at resten av fjerde energimarkedspakke, som regjeringen ikke vil innføre nå, er EØS-relevant. Men disse rettsaktene er ikke vedtatt EØS-relevante per nå. EØS-komiteen skal, etter hvert, avgjøre spørsmålet. Er svaret ja, er neste steg implementering eller reservasjon. Arbeiderpartiet kortslutter nå denne prosessen, og Stortingets flertall forhåndskonkluderer i saken. Dette begrenser Norges handlingsrom.

Har statsråden, som stortingsgruppen, konkludert om rettsaktenes EØS-relevans allerede nå?»

Statsråd Terje Aasland []: Jeg går ut fra at det også kommer til å bli et sentralt spørsmål fra representanten i forbindelse med behandlingen av den innstillingen som det refereres til i spørsmålet. Jeg forstår spørsmålet slik at det siktes til EØS-relevansen av rettsaktene knyttet til ren energi-pakken, som ble vedtatt i 2018 og 2019.

Vurderingen av EØS-innlemmelse er todelt. Vurderingen av om regelverket er EØS-relevant, er en avklaring av om regelverket faller innenfor det saklige området til EØS-avtalen. Vurderingene beror på en tolkning av EØS-avtalen og tar utgangspunkt i rettslige, objektive kriterier. Vurderingen er til en viss grad skjønnsmessig.

I tillegg til en vurdering av EØS-relevans gjøres det en faglig og politisk vurdering av om regelverket etter sitt innhold er akseptabelt for innlemmelse i EØS-avtalen. Fornybardirektivet og energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet fra ren energi-pakken er alle vurdert å være EØS-relevante. Det gjelder også markedsregelverket i ren energi-pakken.

For forordningen om energi- og klimaplaner ble utvalgte bestemmelser knyttet til klima innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 i 2019, som del av avtalen om felles oppfyllelse av utslippsmålene for 2030. De energirelaterte delene av forordningen er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Det er flere EØS-rettslige problemstillinger som gjør seg gjeldende, og det vil være behov for tilpasninger. For forordningene om beredskap i kraftsektoren er ikke EØS-relevansvurderingen ferdigstilt.

Regjeringen er opptatt av å redusere etterslepet av EØS-relevant regelverk, og samtidig er vi opptatt av å gjøre gode vurderinger av innholdet i og konsekvensene av regelverket før det eventuelt innlemmes. Fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet fra ren energi-pakken er vurdert å være akseptable med nødvendige tilpasninger. Vurderingen av akseptabilitet for de gjenværende rettsaktene i ren energi-pakken er ikke konkludert og vil avhengige av utfallet av våre forhandlinger med EFTA-partnere og EU og EØS-komiteens beslutning. Vi har god dialog om dette arbeidet.

Sofie Marhaug (R) []: Takk for svaret. Da deler statsråden for så vidt min innledende beskrivelse av at dette er noe som tilsynelatende ikke er konkludert på regjeringsnivå, og som er avhengig av bl.a. behandlingen i EØS-komiteen.

Da er det likevel veldig spesielt at Arbeiderpartiet på Stortinget i merknadsform har konkludert med at resten av markedspakken – eller ren energi-pakken eller hva man vil kalle den – er EØS-relevant. Hvis et direktiv er bestemt EØS-relevant, er det bare to alternativer: implementering eller å bruke reservasjonsretten. Og Arbeiderpartiet har sagt mange ganger, inkludert i denne salen når jeg har stilt statsminister Jonas Gahr Støre spørsmål om det, at det er uaktuelt å bruke reservasjonsretten.

Da står man igjen med ett alternativ, og det er implementering. Hvis Arbeiderpartiet på Stortinget mener at resten av pakken er EØS-relevant, er da planen å implementere den? Det er jo konklusjonen.

Statsråd Terje Aasland []: At Stortinget gjør egne vurderinger og gir uttrykk for sine meninger og synspunkter i en innstilling, er helt normalt og ordinært arbeid. Det er spørsmål som ikke er forelagt meg, men jeg har lest innstillingen og sett hva de ulike partiene skriver der og også i en rekke andre saker. Det at Stortinget har meninger og synspunkter, er etter min oppfatning helt naturlig, og så har jeg redegjort for hvordan regjeringen forholder seg til saken akkurat nå.

Sofie Marhaug (R) []: Det er selvfølgelig helt greit at Stortinget har egne meninger, men dette er jo en form for dobbeltkommunikasjon fra Arbeiderpartiet som – jeg skal holde meg til saken – iallfall er mildt sagt forvirrende. Det Arbeiderpartiet har kommunisert i regjering, er at det er uaktuelt i neste stortingsperiode å implementere resten av pakken. Samtidig sier Arbeiderpartiet på Stortinget at resten av pakken er EØS-relevant, og regjeringen sier at det er uaktuelt å bruke reservasjonsretten. Da sitter vi igjen med ett alternativ og et Arbeiderparti som taler med to tunger: én på Stortinget og én i regjering.

Det neste jeg vil ha svar på, er egentlig om dette også er signalisert overfor EU. Det ble redegjort her for at det også er en forhandling med EU om dette. Er det signalisert fra regjeringens side at man anser resten av pakken som EØS-relevant i forhandlinger med EU?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg klarer ikke helt å se hvorfor en blir beskyldt for å snakke med to tunger i Arbeiderparti-sammenheng. For det første har vi sagt at vi ikke innfører det markedsregelverket i neste stortingsperiode. Det henger sammen med hvordan situasjonen er i kraftbildet akkurat nå, hvordan prisene varierer, at en ofte møter priser som er ekstremt høye, og at det må mer kontroll over den situasjonen før vi eventuelt går videre med tanke på innføring av markedsregelverket. Da har vi satt neste stortingsperiode som grunnlag for det.

Hvis det ut fra det regjeringen nå gjennomgår, viser seg at dette er EØS-relevant – noe det er grunn til å anta – er det ikke aktuelt å bruke vetoretten, men vi må ha tilpasningstekster og forhold som gjør at vi kan forholde oss til det før en eventuelt innlemmer disse sakene. Jeg skjønner ikke hvordan det skal være å tale med to tunger; det er vel i utgangspunktet å ha en rett tanke i hodet.

Spørsmål 11

Fra representanten Torgeir Knag Fylkesnes til kommunal- og distriktsministeren:

«Tromsø er tildelt tittelen European Youth Capital 2026 – Europas største satsing på ungdomsmedvirkning og aktivt ungt medborgerskap. Byen vil gjøre dette til en felles nordnorsk satsing med mål om å styrke unges muligheter i hele Nord-Norge. Regjeringen har gjentatte ganger understreket at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde.

Hvordan planlegger regjeringen å følge opp og støtte Tromsø som europeisk ungdomshovedstad i 2026 og den viktige ungdoms- og nordområdepolitiske satsingen dette representerer?»

Spørsmål 12

Fra representanten Tobias Drevland Lund til kommunal- og distriktsministeren:

«Stortinget har tre ganger denne stortingsperioden anmodet regjeringen om å legge frem ny husleielov i tide for behandling i Stortinget før denne periodens utløp. På spørsmål fra undertegnede om når forslaget til ny husleielov kan legges frem for behandling i Stortinget, svarte statsråden 2. april 2025 følgende: ‘Vårt arbeid med et helhetlig lovforslag har høy prioritert, men vi vil dessverre ikke rekke å legge frem et forslag i inneværende stortingsperiode.’

Når kan Stortinget forvente å få fremlagt forslag til ny husleielov?»

Spørsmål 13

Fra representanten Marit Knutsdatter Strand til forsknings- og høyere utdanningsministeren:

«Statistisk sentralbyrå har pekt på at nær én av fem som underviser i skolen, mangler lærerutdanning. En fersk rapport fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse viser at 20–40 prosent av skolene sliter med å få tak i lærere med riktig kompetanse. Utfordringene er størst på små skoler, i distriktene og på de laveste trinnene. I tillegg velges fagene kunst og håndverk, mat og helse, og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) av færre lærerstudenter, noe som kan gi særlig mangel.

Ser statsråden at treårig lærerutdanning kan gi flere kvalifiserte lærere ved skoler over hele landet raskere?»

Presidenten []: Spørsmålene 11, 12 og 13 er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 14

Heidi Greni (Sp) []: «I Tufsingdalen i Os kommune er det søkt om nydyrking på ca. 300 dekar. Dette har blitt godkjent av kommunen, der reindrifta har vært med i flere konsultasjonsmøter. De står nå i en situasjon hvor de ikke kan hogge egen skog på det området hvor det er gitt tillatelse til å drive nydyrking, for på grunn av en «klage» til statsforvalteren er det beordret stans av hogging. Stortinget har et mål om at vi skal øke selvforsyningsgraden i Norge.

Hva vil statsråden gjøre for å sørge at denne nydyrkingen kan få komme i gang igjen?»

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg takker for et godt spørsmål.

Jeg får opplyst at hogststansen ikke har saklig sammenheng med klagesaken om at kommunen har tillatt nydyrking, noe som ligger til behandling hos Statsforvalteren. Statsforvalteren har tvert imot i e-post til kommunen opplyst at klagen ikke er til hinder for at arealet hogges. Det er ikke uvanlig når det er nødvendig med flere tillatelser, når noen skal gjennomføre arealbruksendringer, som f.eks. nydyrking, som denne saken gjelder. I dette tilfellet ligger området der kommunen har gitt tillatelse til nydyrking innenfor de lokale bestemmelsene om verneskog i Hedmark. Bestemmelsene skal sikre foryngelse og produksjon i klimautsatte skogområder og er gitt med hjemmel i skogbruksloven. All hogst skal etter forskriften meldes til kommunen. Hvis kommunen ikke svarer på meldingen innen tre uker, kan hogsten gjennomføres. Kommunen kan i treukersperioden også nekte hogst.

Jeg får opplyst at det ikke var sendt melding til kommunen da hogsten i dette området startet opp. Kommunen har derfor varslet om meldeplikten, og hogsten er stoppet inntil videre. De to saksforholdene er til behandling lokalt, der de etter loven skal avgjøres. Når det gjelder Statsforvalterens behandling av klage over både nydyrkingvedtakene og kommunens behandling av meldingen etter verneskogsforskriften, er det grunn til å avvente den ordinære saksgangen. Jeg har tillit til at de lokale myndighetene vil håndtere de spørsmålene sakene gjelder, på en hensiktsmessig og korrekt måte.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg takker for svaret.

Dette er ikke en del av det bildet jeg har blitt opplyst om. Det er ikke kommunen som har stoppet dette, det er Statsforvalteren som har stoppet dette etter en klage fra reindriften, der reindriften har klaget på dyrking på privat grunn. Det er stilt krav til kommunen om mange forutsetningene for at man skal gå med på det vedtaket man ikke har hatt innsigelser til i konsultasjonsmøtene.

Utfordringen er at man har fått stans på grunn av klagen fra reindrifta. Man har fått en lovnad fra Statsforvalteren om at dette skal bli avklart i løpet av få dager, men man har ikke hørt noe mer. Så det er klagen som er utgangspunktet for at dette er øyeblikkelig stoppet. Kommunen har sagt at dette er i orden, og kommunen er veldig glad for at man var i gang med oppdyrking, men nå har man fått stopp med klar beskjed om at det er på eget ansvar hvis man fortsetter. Blir klagen tatt til følge, kan man bli erstatningspliktig. Det er veldig spesielt at dette ikke blir satt i gang så raskt som mulig når man skal satse på fjellandbruket.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg takker for oppfølgingsspørsmålet.

I et tilfelle som dette kan ikke reindriften stoppe nydyrkingen. Kommunen skal konsultere reindriften, og det er gjort i denne saken. Konsultasjonene er en del av kommunens og Statsforvalterens beslutningsgrunnlag, og protokoll fra konsultasjonene skal følge saken ved videre behandling. Men kommunen eller Statsforvalteren har ingen plikt til å bli enig med reindriften. Så jeg må bare gjenta det jeg har fått opplyst, og det er at hogststansen ikke har saklig sammenheng med klagesaken om at kommunen har tillatt nydyrking. Statsforvalterens opplyser tvert imot i e-post til kommunen at klagen ikke er til hinder for at arealet hogges.

Heidi Greni (Sp) []: Takk for det.

Det som er sagt, er at det ikke er til hinder for at det hogges, men at man kan bli erstatningspliktig hvis man hogger, hvis klagen fra reindriften eventuelt blir tatt til følge.

For å følge opp: Her har vi et område med fjellandbruk, noe regjeringen har sagt at den skal satse på. Vi har et område der det er et stort behov for «forynging» av bønder, og her er det unge bønder som vil satse. Det er kort sommer, som statsråden som er fra området kjenner mye bedre til enn meg, så det å få gjort mest mulig av denne dyrkingen nå før slåttonna tar til er avgjørende for at disse unge bøndene skal komme raskt i gang med å få et større grunnlag for grasproduksjon.

Så jeg spør igjen: Hva vil statsråden gjøre for at man kan få et raskt svar, slik at de kan komme raskt i gang med denne oppdyrkingen? Det er ikke kommunen det her står på, for det er en enstemmig kommune som vil ha fortgang i denne saken.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg takker for oppfølgingsspørsmålet.

Jeg forholder meg fortsatt til det jeg har fått opplyst om saken. Når det gjelder fjellandbruket generelt, synes jeg representanten Greni har veldig mange gode poeng her. Som representanten sier: I dette tilfellet er det viktig for å skape tro blant unge bønder, og generelt for selvforsyningen vår er denne type regioner viktig i en helhet. Så på generelt grunnlag vil jeg i den rollen jeg har som statsråd absolutt jobbe for at fjellandbruket skal styrkes.

Presidenten []: Sak nr. 2 er dermed avsluttet.