Presidenten [11:33:10 ]: Det blir noen
endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i
den sammenheng til spørsmålslisten i salappen.
Endringene var som følger:
Spørsmål 4, fra representanten Ole André Myhrvold til
helse- og omsorgsministeren, er trukket tilbake.
Spørsmålene 11 og 12, fra henholdsvis representantene
Torgeir Knag Fylkesnes og Tobias Drevland Lund til kommunal- og
distriktsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden
er bortreist.
Spørsmål 13, fra representanten Marit Knutsdatter Strand
til forsknings- og høyere utdanningsministeren, må utsettes til
neste spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 1
Mímir Kristjánsson (R) [11:33:39 ] : «Siden 2020 har gjelden
til norske sykehus steget fra 28,4 til 62,5 mrd. kr. Det meste av
dette er byggelån som helseforetakene ennå ikke har begynt å betale
renter på. Med andre ord sitter sykehusene på en gedigen gjeldsbombe.
Fra 2026 vil for eksempel Stavanger universitetssjukehus måtte betale
560 mill. kr årlig i bare renter. I praksis innebærer dette et innhogg
i sykehusøkonomien på en halv milliard kr.
Hvor komfortabel er regjeringen med å tjene
milliarder i renter på å låne ut penger til sine egne sykehus?»
Statsråd Jan Christian Vestre [11:34:40 ] : Takk for spørsmålet.
Først vil jeg si, siden representanten nevnte
Stavanger og den flotte byen, at vi også må være veldig glade for at
vi får et fantastisk sykehus i Nye SUS. Det blir et topp moderne
sykehus, jeg vil si i europeisk toppklasse, med gode arbeidsforhold
for de ansatte, bra medisinsk-teknisk utstyr, flotte, store lyse
lokaler og et godt sted for både pasienter og pårørende. Det at
vi kan investere så mye i moderne sykehus i Norge som det vi gjør,
er også fordi vi har en ansvarlig sykehusøkonomi, og fordi vi har en
modell som hele tiden vekter og veier investeringer opp mot drift.
Det er helseregionene som har ansvar for å prioritere denne innsatsen.
Det er ikke slik at staten isolert sett – deg
og meg, skattebetalerne – tjener penger på sykehusene. Det er skattebetalerne
og staten som finansierer sykehusene. Den modellen vi har i dag,
innebærer at sykehusene får en samlet ramme. Den samlede rammen
er økt under denne regjeringen, og det er jeg veldig glad for –
en økning på 5,7 mrd. kr bare i år, takket være godt budsjettsamarbeid
med vår partner SV i Stortinget. Sykehusene har en ramme som innebærer
at de skal dekke både bygninger, utstyr og teknologi i tillegg til
drift. Da er det sykehusene selv som vurderer hvor store investeringer de
kan påta seg, hva som er riktig, og hvordan de skal prioritere dette
opp mot andre ting.
Jeg mener at det at sykehusene og helseregionene har
et samlet ansvar nettopp for drift og investeringer, gjør at vi
får de beste prosjektene og de beste resultatene. Hvis vi da vil
at sykehusene våre skal få bedre handlingsrom, høyere aktivitet
og kortere ventetider, er det viktigste vi kan gjøre, å styrke sykehusøkonomien,
for hver million ekstra til sykehusene bidrar til nettopp det formålet.
Jeg er ikke enig med representanten i at sykehusene sitter
på en gjeldsbombe. Helseregionene våre har økonomiske langtidsplaner
som omfatter de forholdene jeg nå har nevnt, så rentekostnadene
er godt kjent. Når vi mottar en lånesøknad fra en av de fire helseregionene på
et nytt byggeprosjekt, er dette godt ivaretatt i de økonomiske langtidsplanene.
Da har sykehusregionen bæreevne. Da vet jeg at de kan betjene dette
over tid. De har en sunn økonomi, og da kan vi sette i gang byggingen. Det
mener jeg er bra, for det er fellesskapets og skattebetalernes penger
vi forvalter.
Jeg er enig med representanten i at vi alltid
må være ute etter å se etter forbedringer, og det har vært noen svakheter.
For eksempel mener vi at den rentemodellen den forrige regjeringen
innførte, var feil. Derfor har vi gått tilbake til den rentemodellen
som gjaldt tidligere, som innebærer at sykehusene over tid vil få
noe bedre økonomi. Vi har også endret egenkapitalkravene for å bidra
til at sykehusene har større økonomisk handlingsrom.
Mímir Kristjánsson (R) [11:37:46 ] : Vi er vel alle sammen
glade for å få et nytt sykehus i Stavanger, men jeg tror at statsråden
skal være litt forsiktig med å skryte av det nye sykehuset i Stavanger
før det er ferdig bygd. Realiteten er at andre byggetrinn av Stavanger
universitetssykehus ennå ikke er fullfinansiert, nettopp fordi man
gjennom foretaksmodellen er nødt til å ta opp lån for å bygge ferdig
sykehuset. Realiteten for pasienter i Stavanger, leger i Stavanger,
helsefagarbeidere i Stavanger og sykepleiere i Stavanger er at de
må belage seg på delt drift mellom to sykehus over lang tid.
Ser ikke statsråden at det at man ikke har
råd til å bygge ferdig et sykehus i Norges tredje største helseregion,
er et tegn på at den modellen man har i dag, ikke fungerer?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:38:41 ] : Nei, for å være
ærlig, så gjør jeg ikke det. Jeg mener dette ikke handler om den
modellen vi styrer sykehusene etter, dette handler om hvor mye penger
vi bruker på sykehus. Hvis Stortinget vil bevilge enda mer penger
til sykehus enn i dag, er det fullt mulig, men da må noe annet prioriteres
ned. Vi kan ikke bruke mer penger på alt i en tid der vi også skal
få kostnadsveksten og inflasjonen ned. Det er ganske viktig for
folk og husholdninger i Norge, for å bedre deres hverdagsøkonomi,
at vi får prisveksten ned, slik at rentene etter hvert også kan
gå ned. Det er også bra for sykehusene, som betaler renter på lånene
sine.
Vi kan gjerne ha en diskusjon om hvor stor
sykehusrammen skal være, og vi kan gjerne ha en diskusjon om hvordan
vi kan forbedre systemet, men det er i hvert fall ingen per nå som
har vist meg å kunne dokumentere en bedre måte å løse disse oppgavene
på, som ville løst de problemstillingene representanten her prisverdig
tar opp.
Mímir Kristjánsson (R) [11:39:40 ] : Statsråden har helt rett
i at dette handler om sykehusøkonomi, men det er jo ikke sånn at
det i denne sal er noe flertall mot å styrke sykehusøkonomien. Det
er ikke noe flertall i befolkningen mot å styrke sykehusøkonomien.
Ja, jeg er enig i at vi ikke kan bruke penger på alt, men sykehus står
vel øverst på listen av det vi kan bruke penger på. Man skulle jo
tro at skattebetalerne og politikerne var interessert i det.
Hvis denne modellen er så overlegen, hvorfor
gjelder den ikke alle steder i staten? Hvorfor er det ikke sånn at
når man bygger nytt regjeringskvartal, må man låne penger av staten,
drive det som egne foretak, øke overskuddet i departementet, og
hvis det holder, får man kanskje bygd ferdig regjeringskvartalet?
Hvorfor er det akkurat sykehus, og bare sykehus, som er underlagt
denne overlegne foretaksmodellen? Hvis det var sånn at dette var
den beste modellen som tenkes kunne, burde den vel vært utvidet
til hele staten, ikke bare til sykehusene.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:40:42 ] : Jeg er som sagt
helt åpen for å diskutere og se på om det er forbedringer som kan
gjøres. Arbeiderpartiet har for vår del sagt at vi mener den neste
store helsereformen skal være å bygge en mer sammenhengende, helhetlig
helsetjeneste, der pasienter ikke blir kasteballer, der vi kan bruke
helsepersonellet på tvers av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Jeg er – i likhet med et enstemmig landsmøtevedtak i
vårt parti – helt åpen for at vi da må kunne se på både finansiering,
organisering, ansvar og styring. Det er alltid bra å se framover.
Jeg tror bare ikke at det er det at sykehusene tar opp lån for å
finansiere disse sykehusutbyggingene, som er problemet. Jeg tror
at hvis vi skal ha raskere sykehusutbygging, må vi bevilge mer penger,
og vi har bevilget mer penger. Vi har faktisk bevilget historisk
mye mer penger til sykehusene, fordi vi mener velferd er noe av
det aller viktigste vi driver med. Det er også en prioritering,
for mer til noe blir mindre til noe annet. Jeg mener at helse er
noe av det viktigste vi kan drive med, men det er mange andre viktige
formål i samfunnet som også skal ha penger, og det er det prioriteringer
handler om.
Spørsmål 2
Bård Hoksrud (FrP) [11:41:54 ] : «Kvinnehelseutvalget slo i
sin rapport, NOU 2023:5 Den store forskjellen, fast at vi dessverre
ikke har likeverdige helsetjenester i Norge. Et tiltak for å styrke
kvinners helsetilbud er å sikre at behandlingstilbudet til kvinner
finansieres skikkelig.
Mener statsråden at dagens system sikrer en
rettferdig og tilstrekkelig finansiering av kvinnehelse?»
Statsråd Jan Christian Vestre [11:42:26 ] : Takk for spørsmålet.
Det er et viktig spørsmål, og la det være helt klart at regjeringen
prioriterer kvinnehelse. Vi skal sikre mer likeverdige helsetjenester,
og vi jobber derfor målrettet og systematisk for å styrke nettopp
kvinners helse. Det har fått for liten oppmerksomhet, det har vært
for få tiltak. Det har rett og slett vært et felt som ikke har fått
den plassen den bør ha, og det er jeg glad for at vi gjør noe med.
Vi følger opp veldig mange av de forslagene
som kvinnehelseutvalget foreslo. Vi har lagt fram en kvinnehelsestrategi
med nye tiltak, og vi er i gang med å gjennomføre den strategiplanen.
Jeg er glad for at den i stort er tatt veldig godt imot. Det er
viktig og bra, og så kan vi hele tiden utfordre dette, og vi bør
være både utålmodige og ambisiøse, for vi kan alltid gjøre ting
bedre.
Så er sykehusøkonomien bare i år styrket med 5,7 mrd. kr.
Det gjør at sykehusene har noe mer handlingsrom til å gjøre de prioriteringene
de mener er viktige. Jeg vet også at en del sykehus nå prioriterer
kvinnehelse, ikke minst for å få ned ventetidene på det helsetilbudet
som gis til kvinnehelse. Det har jeg sett flere eksempler på, ikke
minst her i Oslo. Det er jeg veldig glad for, for det er altfor
mange damer i vårt land som har ventet altfor lenge, gjennom altfor
mange år, på helt nødvendig helsehjelp. Sånn skal vi ikke ha det
i Norge.
Sykehusene finansieres som kjent i dag gjennom
en kombinasjon av rammefinansiering og aktivitetsbasert finansiering.
Det var Arbeiderpartiet i sin tid som innførte den aktivitetsbaserte
finansieringen, altså ISF. Den er vi for, men vi mener det må være
en riktig balanse mellom den basis/rammefinansieringen og ISF. Derfor har
vi i år redusert innsatsstyrt finansiering til 30 pst., og tilsvarende
har da rammefinansieringen økt til 70 pst. Det bidrar også til at
de regionale helseforetakene har større handlingsrom til å prioritere
det de mener er riktig i sin helseregion, og jeg ser som sagt nå
at flere prioriterer kvinnehelse, og det er veldig bra.
Vi mener også at de justeringene som er gjort
på finansieringen av fødselsområdet, for å gi et riktigere bilde
av kompleksitet og ressursbruk for ulike typer fødsler og behandlingsforløp,
er viktig.
Så handler dette om mye mer enn finansieringsnøkler
og finansieringsordninger, for det handler jo først og fremst om
det tjenestetilbudet innbyggerne våre for, om det er godt nok. Så
la meg bare nevne noen andre viktige stikkord knyttet til kvinnehelse:
Det ene er alt det arbeidet som gjøres for å styrke det helsefremmende og
forebyggende arbeidet knyttet til barn, unge og deres familier,
tilbudet til gravide, for en mer sammenhengende svangerskaps-, fødsels-
og barselomsorg, og også styrkingen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som
vi gjør. Det at vi har styrket fastlegeordningen, som gjør at en
kommer raskere til hjelp og har en fastlege som kjenner en, er også
avgjørende for å få til dette.
Det at en satser på forskning på kvinnehelse,
fag- og kompetanseutvikling, er også viktig, og det at vi nå styrker
behandlingstilbudene innenfor bl.a. lipødem og endometriose, som
mange opplever, er også viktig for å gi kvinnene våre et bedre helsetilbud.
Bård Hoksrud (FrP) [11:45:31 ] : Statsråden sier at ventetiden
går ned på kvinnesykdommer. Så langt har vel egentlig ventetiden
gått opp med én dag, ifølge FHI.
Ett tiltak foreslått av kvinnehelseutvalget
er å gjennomgå dagens diagnoserelaterte grupper, DRG, for å sikre
at finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten legger til rette
for prioritering av kvinnehelse. Jeg hører statsråden ofte vise
til kvinnehelsestrategien og Nasjonal helse- og samhandlingsplan,
der det kun er gjort små endringer på DRG innen fødselsomsorgen.
Det er fremdeles slik at en fødsel uten komplikasjoner, eller fjerning av
livmor, utløser langt mindre midler enn en helt ukomplisert blindtarmbetennelse.
Jeg kan ikke se at det er et finansieringssystem som legger til
rette for prioritering av kvinnehelse, på tross av det statsråden
sier, så jeg har lyst å utfordre statsråden på: Hvilke konkrete
tiltak kan vi gjøre for å sikre at finansiering av sykehusene gir prioritet
til kvinnehelse?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:46:24 ] : Det er helt riktig,
som representanten sier, at det er gjort visse justeringer i DRG-systemet,
og det systemet bør jo med jevne mellomrom ses på. En bør absolutt
være åpen for å gjøre tilpasninger og justeringer, og det har vi
vært, og vi kan gjerne også diskutere om det er behov for å gjøre ytterligere
justeringer og tilpasninger. Men jeg tror det er litt viktig at
vi ikke skaper et inntrykk i befolkningen av at det er antall DRG-poeng,
eller hvor stor innsatsstyrt finansiering vi har, som avgjør om
man får helsehjelp eller ikke. Både kvinner og menn som har rett
til helsehjelp, skal få helsehjelp, helt uavhengig av hvilket finansieringssystem
vi har. Hvis vi vil ha ned ventetidene – jeg nevnte bl.a. et eksempel
fra Kvinneklinikken ved Ullevål sykehus – så er det å styrke sykehusrammene
det viktigste vi kan gjøre, slik at sykehusene har både handlingsrom
og økonomi til å øke aktiviteten og kapasiteten sin. Da får vi ventetidene
ned.
Så er det en annen viktig ting vi har gjort
i kvinnehelsestrategien, og det er å sørge for at vi skal innarbeide kjønnsperspektivet
i alle nasjonale anbefalinger og pasientforløp. Det vil også bidra
til et løft for kvinnehelsen.
Bård Hoksrud (FrP) [11:47:28 ] : Statsråden var så vidt innom
lipødem. Det er en sykdom som rammer kvinner, og som er svært plagsom
og smertefull for dem som rammes. Likevel finnes det i dag ingen
kode for sykdommen i kodesystemet som sikrer at sykehusene får betalt
når man behandler denne sykdommen. Som statsråden sikkert også er
kjent med, gjennomføres det studier på kirurgisk behandling av lipødem
på Haraldsplass Diakonale sykehus. Det er kjempebra for dem som
har fått muligheten til å bli i den studien, men utfordringen er
jo at mange med lipødem ikke får behandling i det hele tatt fordi
fastlegen ikke har noen kode å bruke for å henvise pasienten inn
i det offentlige helsevesenet.
Når kan vi forvente at lipødem kommer inn i
kodesystemet, sånn at disse kvinnene kan få hjelp for sykdommen
sin?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:48:15 ] : Det er et viktig
arbeid å prioritere, og det er helt riktig at det foregår et viktig
arbeid på Haraldsplass i Bergen. Det som har vært tilbakemeldingen
fra norske fagmiljøer, er at en har for lite kunnskap om hvem som
bør tilbys kirurgisk behandling, og da er det vel viktig at vi skaffer
oss til kunnskapsgrunnlaget, gjerne så fort som mulig. Det er grunnen
til at det i 2022 ble satt i gang et forskningsprosjekt på dette,
hvor flere hundre pasienter har vært med, og vi skal følge om lag
hundre pasienter i fem år fram til 2027.
De fleste som har lipødem, bør få fysioterapi,
de bør få trening, kompresjonstøy, hjelp til livsmestring og hjelp
til å oppnå vektstabilitet. Så vet vi at det også er noen pasienter
som vil ha behov for operasjon for disse plagene. Jeg håper og tror
at så snart vi har resultatene fra disse studiene, vil det også
gi oss et godt beslutningsgrunnlag for å kunne vurdere hvem som
skal ha dette behandlingstilbudet, og da legger jeg til grunn at
de kvinnene skal få det behandlingstilbudet. Det skulle også bare
mangle.
Spørsmål 3
Kjersti Toppe (Sp) [11:49:28 ] : «Det pågår no ein debatt om
såkalla frifødsel, som er å føde utan helsepersonell til stades.
Dei fleste er negative til ei slik utvikling, og nokre har også
tatt til orde for at dette burde vore straffbart.
Kva meiner statsråden om ‘frifødslar’, og vil
statsråden ta grep for å sørgje for at kvinner har tillit til norsk fødselsomsorg,
og hindre ei utvikling der kvinner takkar nei til helsehjelp ved
fødsel og slik aukar risikoen for mor og barn, og sørgje for at
talet på planlagde og ikkje-planlagde heimefødslar blir redusert?»
Statsråd Jan Christian Vestre [11:50:03 ] : Takk for spørsmålet.
La meg begynne med å si at norsk fødselsomsorg er blant den aller
beste i verden. Vi har svært lav mødre- og spedbarnsdødelighet,
det er få skader og få komplikasjoner. Veldig mange av damene, og
dette er viktig for pappaene også, er fornøyd med den helsehjelpen
de får. Vi har fremragende, dyktige fagfolk som er engasjert, og
som gjør sitt aller beste for at fødetilbudet vårt skal både være
trygt og godt og noe som legger til rette for at den enkelte får
god helsehjelp.
Det er heldigvis sånn i Norge at de aller fleste
av damene føder på sykehus. Det er en liten andel som velger å føde
hjemme uten hjelp fra helsepersonell. Representanten spør hva jeg
mener om det, og da viser jeg til det som er Helsedirektoratets
helt klare, utvetydige råd. Det er at en ikke bør planlegge for
fødsel hjemme uten å ha kvalifisert helsepersonell til stede. Det
utsetter både barnet for risiko og mammaen for risiko, og det er
unødvendig i en tid der vi gjennom mange, mange tiår har gjort medisinske
framskritt og bygget en svangerskaps-, fødsels- og barseltjeneste
i verdensklasse. Jeg håper og tror at kvinnene vil velge det.
Jeg tror ikke det er veien å gå å forby uassistert
hjemmefødsel, men jeg vil være klar i oppfordringen om at kvinner
bør føde på sykehus, slik at man er i trygge hender også om noe
uforutsett skulle skje. Det vet man ikke alltid på forhånd, og da
kan det stå om sekunder og minutter. Det å være til stede hvor det
er fagfolk som er trent i og har utstyr, kompetanse og støtteapparat
for å kunne håndtere selv de mest krevende, uventede komplikasjonene,
kan – for å være litt brutal – være forskjellen på liv og død.
Jeg er enig i at det er viktig å bygge tillit
til fødselsomsorgen. Vi må øke kunnskapen om opplevelsene kvinnene
har, og det er også grunnen til at Helsedirektoratet er bedt om
å gjennomføre en undersøkelse i 2025 om brukererfaringer. Det er
veldig mange tusen kvinner som er med i den undersøkelsen, og den
vil gi verdifull informasjon om tilbudet og behovet for forbedringer.
Vi må selvfølgelig ta på alvor at det også er kvinner som har negative
erfaringer, jeg har også møtt kvinner og fått høre om det. Vi må
også i større grad ta hensyn til det som er viktig for den enkelte
for å kunne føde trygt.
Så er det viktig at vi har en god og sammenhengende
svangerskapsomsorg i kommunene og sykehus og på tvers av tjenestene.
Derfor er det en av grunnene til at vi mener at det nå er behov
for en ny helsereform, som skal bygge kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
tettere sammen. Da vil vi bl.a. kunne gi kvinner et sammenhengende
tilbud for svangerskaps-, føde- og barselomsorg.
Det er en debatt om det bør innføres et offentlig
finansiert tilbud om hjemmefødsel. Det er ikke aktuelt å gjøre nå,
men vi viser ellers til de tingene Stortinget har vedtatt i Nasjonal
helse- og samhandlingsplan.
Kjersti Toppe (Sp) [11:53:08 ] : Takk for svaret og for at
helseministeren er tydeleg på sine tilrådingar i tråd med det Helsedirektoratet
anbefaler norske kvinner å gjera, nemleg ikkje å føda utan helsepersonell
til stades.
Statsråden var inne på spørjeundersøkinga som
no vert sett i gang. Ei bekymring eg har, er at ein del vel heimefødsel
fordi ein har negative erfaringar med det offentlege tilbodet. Brukarundersøkinga
har fått kritikk. Vi har fått brev frå mange pasient- og brukarorganisasjonar,
som meiner at mange kvinner er utelatne frå å svara, bl.a. kvinner
som føder under transport, kvinner som mistar barnet i forbindelse
med fødsel og ikkje minst kvinner som føder om sommaren. Eg veit
at helseministeren har vorte utfordra på at ein ikkje får ein enda betre
brukarundersøking for kvinners oppleving med fødselsomsorga i Noreg.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:54:13 ] : Jeg er også kjent
med det, og jeg har svart på det spørsmålet i Stortinget før. Jeg
gjentar gjerne det nå: Vi ber Helsedirektoratet se på om undersøkelsen
bør utvides. Det har vært et spørsmål om de damene som føder om
sommeren, skal være med eller ikke. Det er et veldig stort utvalg
av kvinner som er med i undersøkelsen. For at den også skal være
oppdatert og ikke gå for langt tilbake i tid, må en, jeg holdt på
å si, sette både startstreken og sluttstreken et sted, men det kan
godt være at det er grunnlag for å si at det er ulike erfaringer
ulike deler av året og i ulike deler av landet. Det er jeg helt
sikker på at Helsedirektoratet også opptatt av å fange opp i denne
store undersøkelsen. Den tilbakemeldingen er gitt.
Jeg gleder meg til vi får resultatene fra undersøkelsen,
for jeg tror den vil vise at veldig mye er bra. Jeg tror også den
vil vise at det er forbedringspotensial, og det må vi også ta på
alvor hvis vi skal sørge for at vår felles helsetjeneste er i verdensklasse
og fortsatt innbyggerne våres førstevalg, uansett hvilken befatning
de har mer helsetjenesten.
Kjersti Toppe (Sp) [11:55:17 ] : Takk for svaret. Det er jo
allereie ein del undersøkingar som tyder på at ikkje alle er fornøgd
med fødetilbodet i Noreg, sjølv om vi har ei trygg fødselsomsorg.
Ei doktoravhandling eg har lese, viste at 13 pst. var svært misfornøgde.
Kvinner som føder, søkjer tryggleik, det er det aller viktigaste. Viss
det offentlege ikkje klarer å tilby kvinnene den tryggleiken, har
ein svikta dei, sjølv om det medisinske er i orden.
Det vert fødd like mange barn langs vegane
i Noreg som planlagde heimefødslar. Det betyr at tilgangen til å nå
ei fødeavdeling, ei trygg følgjeteneste og ei trygg bemanning òg
er viktig for totaliteten. Er statsråden fornøgd med slik bemanninga
og tilbodet er på norske fødeavdelingar i dag, eller vil han sjå
på forbetringar?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:56:21 ] : Jeg tror verken
jeg – som helseminister eller som privatperson – eller noen andre
kan være fornøyd når vi enkelte deler av året har såpass mangel
på helsepersonell at vi ikke klarer å opprettholde det tilbudet
vi ønsker. Kunne vi gjort noe med det, som var enkelt – betalt seg
ut av det, finansiert seg ut av det med et knips og løse problemet –
hadde vi selvfølgelig gjort det. Men vi må ta på alvor at mangel
på helsepersonell, også innenfor svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg,
kommer til å være en av de store utfordringene framover. I perspektivmeldingen
peker vi på at vi kan komme til å mangle opptil 180 000 helsepersonell
fram til 2060. Det er helt avgjørende at vi er opptatt av å fornye,
forsterke og forbedre vår offentlige felles helsetjeneste og sørge
for at den er rigget for både å møte forventningene til befolkningen og
ikke minst det representanten tar opp, som jeg er helt enig i, å
skape mer trygghet.
Nå skal vi få mer kunnskap om dette, det er
vi i gang med. Vi har reformgrep på gang også for å sikre mer sammenhengende
svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, og jeg tror alt dette vil
bidra til at flere velger å føde på sykehus, noe de aller fleste
heldigvis allerede gjør.
Spørsmål 4
Fra representanten Ole André Myhrvold
til helse- og omsorgsministeren:
«Sykehuset Østfold har signalisert at de på
sikt ønsker å flytte dialysebehandlingen fra Helsehuset Indre Østfold
til sykehuset på Kalnes. Dialyse er en tidkrevende behandling for
pasientene, og behandlingen må gjentas hyppig. En slik flytting
vil kunne medføre ekstra reisetid på opptil to timer per behandling
for disse pasientene.
Støtter statsråden helseforetakets forslag?»
Presidenten [11:57:26 ]: Spørsmålet
er trukket.
Spørsmål 5
Marian Hussein (SV) [11:57:40 ] : «Mange er bekymret for sykehusstrukturen
på Helgeland. Etter siste styrevedtak i Helse Nord utvides opptaksområdet
for lokalisasjonen i Mo i Rana med Vefsn kommune for indremedisinske
tilstander. Samtidig er ingen av de planlagte tiltakene for å styrke
sykehuset i Sandnessjøen iverksatt.
Hva er regjeringens politikk – har man endret
eller utarbeidet ny politikk for sykehusstrukturen i området?»
Statsråd Jan Christian Vestre [11:58:14 ] : Takk for spørsmålet.
Svaret på det er nei. Det som ble besluttet i foretaksmøtet i fjor
sommer, ligger fast, og der er vi tydelige på at tjenestetilbudet
på Helgeland skal baseres på ett akuttsykehus med to lokalisasjoner:
Sandnessjøen og Mo i Rana. Vi er også veldig opptatt av at vi skal ha
gode helsetjenester både i Vefsn, Mosjøen, og i Brønnøy, Brønnøysund,
gjennom sterk tilstedeværelse av spesialisthelsetjeneste og ikke
minst i et godt samarbeid med kommunehelsetjenesten.
Jeg har vært på alle disse fire stedene og
sett og møtt helsepersonell – veldig mange dyktige folk, folk som jobber
der. Jeg har også stor forståelse for at denne diskusjonen har vært
krevende og vanskelig, men den diskusjonen har vært krevende og
vanskelig i 30 år. Nå må vi komme videre, og det veldig mange helgelendinger sier
til meg når jeg møter dem, er at nå er det viktig at vi står i beslutningene,
vi kan ikke ha evige omkamper om sykehusstruktur.
Noen har ønsket seg ett sykehus på Helgeland.
Det er mulig å argumentere godt for det, for med en befolkning på
70 000, 75 000, 80 000 innbyggere – hvis en ser bort fra de store
avstandene, ser bort fra alle som bor i øysamfunnene, ser bort fra
at det kan være vær og vind og naturkrefter som gjør det vanskelig
å komme til sykehus – ville det vært naturlig å ha ett sykehus.
Men vi kan på en måte ikke la være å ta inn over oss avstander og geografi,
og derfor har det over tid vært kommunisert og besluttet – helt
tilbake til i hvert fall 2020 – at en skal ha ett akuttsykehus på
to steder.
Så er det begrenset hva vi som eier i foretaksmøtet kan,
bør, skal og må gå inn i. Jeg har tillit til at Helse nord og Helgelandssykehuset
vurderer bl.a. spørsmålet om opptaksområde, spørsmålet om funksjonsfordeling
og spørsmålet om hvordan man skal styrke akuttberedskapen og de
prehospitale tjenestene. Det vet en bedre på Helgeland enn jeg vet
i Oslo, så jeg har tillit til at en her gjør de beste vurderingene.
Jeg har stor forståelse for at det har vært
en vanskelig diskusjon om opptaksområder og hvilke pasienter som skal
hvor. Vefsn-pasientene er jo nå foreslått sendt til Mo i Rana. Grane-
og Hattfjelldal-pasientene er foreslått sendt til Sandnessjøen.
Det betyr at Sandnessjøen får flere oppgaver både når det gjelder
indremedisin og akuttberedskap enn det de har i dag. Det er foreslått
å flytte flere funksjoner, bl.a. urologien, fra Vefsn, Mosjøen,
til Sandnessjøen, og vi har også i foretaksmøtet slått fast at ledelsen
skal ha sitt hovedarbeidssted ved Sandnessjøen sykehus.
Denne prosessen er i gang, og jeg forventer
at den gjennomføres i tråd med de føringene eieren har gitt. Det
aller viktigste vi skal sikre, er at alle helgelendingene, uansett
hvor de bor, skal være trygge på at de har helsetjenester av topp
kvalitet, og det er det regjeringen jobber for.
Marian Hussein (SV) [12:01:18 ] : Trygge og tilgjengelige helsetjenester
er en grunnleggende rettighet for alle innbyggere, uavhengig av
bosted, og vi forstår at veldig mange helgelendinger nå er bekymret.
Befolkningen i Vefsn kommune, helsepersonell og lokale kommunerepresentanter
har vært veldig tydelige i sin motstand mot det de mener er svekkelse
av akuttilbudet, og et likeverdig helsetilbud forutsetter at kommunene
Vefsn, Gran og Hattfjelldal sikres akuttberedskap. De opplever at
dette ikke innfris med den fordelingen som er gjort nå, og at pasientgrunnlaget
ikke er sikkert. Det vi lurer på, er hvordan (presidenten klubber)
statsråden vil garantere å sikre to sterke sykehus?
Presidenten [12:02:20 ]: Tiden er ute.
Statsråd Jan Christian Vestre [12:02:27 ] : Jeg forsto spørsmålet,
og denne bekymringen vet jeg at en del i Sandnessjøen kjenner på
og er opptatt av. Det har jeg også stor respekt for, så la meg tydeliggjøre
og presisere og understreke det som står i foretaksprotokollen.
Der står det at vi skal ha ett akuttsykehus på to lokalisasjoner.
Driften på de to sykehusene, Sandnessjøen og Mo i Rana, skal være
på en slik måte at det støtter opp under akuttfunksjonene, det skal
bidra til en bærekraftig og langsiktig drift, og det skal også støtte
opp under behovet for å rekruttere og beholde helsepersonell. Så for
dem som måtte være bekymret for at dette betyr at den ene sykehuslokalisasjonen
skal forfordeles, er føringen fra eier veldig klar: Dette skal være
to bærekraftige lokalisasjoner. Vi står også fast ved det vi har
sagt om at ledelsen skal ha Sandnessjøen som sitt hovedarbeidssted
Jeg mener at dette i sum er en god og balansert
løsning. Nå må 30 år med diskusjoner ta slutt, og nå må vi begynne
å levere det vi har sagt vi skal gjøre.
Marian Hussein (SV) [12:03:33 ] : Det er planlagt kutt i sengekapasiteten
ved Helgelandssykehuset, og dette vil få konsekvenser for alle kommunene
i regionen. Dette vil også legge ytterligere press på primærhelsetjenesten
i kommunene og innebærer i realiteten en nedleggelse av en av tre
sykehusenheter, styrt av økonomiske hensyn heller enn av medisinskfaglig
kvalitet. Det er ganske bred enighet i Nordland om at Helse nords
vedtak ikke ivaretar behovet for framtidsrettede, likeverdige helsetilbud
til helgelendingene. Hva mener helseministeren at dette planlagte
kuttet i sengekapasiteten vil bety for kommunene? Hvis staten ikke
klarer å rekruttere og beholde helsepersonell, er det vanskelig for
veldig mange kommuner i regionen.
Statsråd Jan Christian Vestre [12:04:32 ] : Jeg antar at representanten
viser til Vefsn og tilbudet i Mosjøen. Det er helt riktig at flere
av de sengeplassene skal flyttes til akuttsykehuset på de to lokalisasjonene
som jeg har nevnt.
Samtidig har Helse nord i sitt siste styrevedtak
– og det er jeg også veldig glad for, fordi jeg mener det er helt i
tråd med de føringene vi ga i foretaksmøtet som eier i fjor sommer
– synliggjort og vektlagt at en bør få til et samarbeid mellom kommunehelsetjenesten
og spesialisthelsetjenesten for å få på plass intermediære sengeposter.
Hvor mange intermediære sengeposter det vil være behov for, er et
medisinskfaglig spørsmål, som representanten helt riktig sier, men
det er veldig viktig at det kommer på plass. Det står vel også noe
i styrevedtaket fra Helse nord, hvis jeg ikke husker feil, om at
det er viktig at en forsøker å finne løsninger på dette før en begynner
å flytte over flere funksjoner til de andre lokalisasjonene. Det
er veldig viktig for Vefsn, og det betyr også at en har lyttet til
det innbyggerne i Vefsn har vært opptatt av.
Jeg mener som sagt at dette er en god og balansert løsning
som sikrer helgelendingene et godt tilbud.
Spørsmål 6
Marie Sneve Martinussen (R) [12:05:50 ] : «Da NRK-debatten
20. mars tok for seg oljefondets investeringer i Israel og i selskaper
som bidrar til israelsk okkupasjon, ville ikke Finansdepartementet
stille. Denne pekeleken har vi sett i flere mediesaker, hvor Finansdepartementet
viser til Norges Bank, som igjen viser til det rådgivende organet
Etikkrådet.
Hvem står ansvarlig overfor Stortinget for
forvaltningen av oljefondet – er det Etikkrådet, Norges Bank eller
finansministeren?»
Statsråd Jens Stoltenberg [12:06:36 ] : Det følger av lov om
Statens pensjonsfond at det er Finansdepartementet som har ansvaret
for Statens pensjonsfond, og det er finansministeren, dvs. jeg,
som står til ansvar overfor Stortinget. Det er etablert en klar
arbeidsdeling i forvaltningen av fondet. Finansdepartementet fastsetter
den overordnede investeringsstrategien og øvrige rammer for forvaltningen,
inkludert retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper
fra Statens pensjonsfond utland. Alle viktige veivalg forankres
i Stortinget.
Norges Bank gjennomfører den operative forvaltningen
innenfor et mandat som er fastsatt av Finansdepartementet. Det faglig
uavhengige Etikkrådet overvåker porteføljen og kommer med råd om
observasjon og utelukkelse av selskaper. Hovedstyret i Norges Bank
tar beslutning i slike saker.
Styringsstrukturen sørger for at de overordnede
beslutningene som er avgjørende for fondets avkastning og risiko,
samt rammene for den ansvarlige forvaltningen, er forankret i Stortinget.
Samtidig er det lagt vekt på at det må være tilstrekkelig delegering
av oppgaver til at løpende beslutninger i forvaltningen tas nær
markedene fondet investeres i. Dette betyr at det er armlengdes avstand
mellom politiske myndigheter og vurderinger av enkeltselskaper.
Arbeidsdelingen har bred støtte i Stortinget.
Marie Sneve Martinussen (R) [12:08:06 ] : Da håper jeg at alle
spisset ørene sine og fikk med seg at loven, som er vedtatt i Stortinget,
ettertrykkelig slår fast at det er Finansdepartementet som er ansvarlig
for både mandat og fondets handleliste, altså referanseindeksene
fondet har, og at den store forskjellen er at Etikkrådet kan vurdere
investeringer som er gjort, mens Finansdepartementet, gjennom sine
mandater, bestemmer hvor fondet kan investere.
Vi har i dag en regjering som består av ett
parti, Arbeiderpartiet, og deres landsmøte vedtok nylig å arbeide
for et forbud mot handel og annen næringsvirksomhet som bidrar til
å opprettholdes Israels ulovlige okkupasjon og tilstedeværelse i
Palestina. «Annen næringsvirksomhet» omfatter også investeringer.
Det bekreftet i hvert fall utenriksminister Barth Eide overfor NTB
da regjeringen gikk ut med en fraråding til næringslivet den 7. mars
2024.
Hvilke følger får Arbeiderpartiets vedtak for
finansministerens forvaltning av oljefondet?
Statsråd Jens Stoltenberg [12:09:08 ] : Pensjonsfondet har
allerede veldig tydelige og klare etiske retningslinjer når det
gjelder å investere i selskaper som medvirker til folkerettsbrudd.
Okkupasjonen av palestinsk land på Vestbredden er et folkerettsbrudd,
og derfor har også pensjonsfondet trukket seg ut av selskaper som
medvirker til dette. Det er bl.a. selskaper som har vært med på
å bygge ulovlige bosettinger, selskaper som har investert i overvåkingsutstyr
til barrieren på Vestbredden, og det er også andre selskaper man
har trukket seg ut av. Så dette er allerede en politikk som følges
opp av pensjonsfondet. Vi har imidlertid skilt mellom det å medvirke
til folkerettsbrudd – f.eks. ulovlig okkupasjon – og det å være
til stede. Det er mange selskaper som er til stede, men som ikke
nødvendigvis skal utelukkes fra pensjonsfondet.
Marie Sneve Martinussen (R) [12:10:00 ] : Disse tydelige retningslinjene
er tydeligvis ikke tydelige nok når oljefondet er en av de største
investorene i selskaper som på ulike måter er tilknyttet den ulovlige
okkupasjonen av Palestina i dag. Dette gjelder selskaper som stiller
enten lån til rådighet for bosettingsutbygginger eller teknologi
til rådighet, som man er helt avhengig av for at den ulovlige okkupasjonen
skal kunne opprettholdes. Vi vet begge hvor viktig tilgangen på
kapital er for all økonomisk virksomhet, og det å ha ulovlige bosettinger
er også avhengig av den typen kapital.
Den 19. desember 2024 vedtok Finansdepartementet
å skrive inn i mandatet for oljefondet at Norges Bank ikke skal
investere i russiske foretak, fast eiendom i Russland og selskaper
som primært investerer i Russland, altså som ikke er direkte knyttet
til krigsforbrytelsene Russland begår, men som er investert i Russland,
uansett hva Etikkrådet skulle mene om det.
Hva hindrer finansministeren i å vedta en liknende bestemmelse
for selskaper i Israel eller selskaper som er involvert i israelsk
okkupasjon med en slik primær tilstedeværelse?
Statsråd Jens Stoltenberg [12:11:06 ] : Vi følger de lovene
og retningslinjene Stortinget har vedtatt når det gjelder forvaltningen
av pensjonsfondet. De innebærer også klare begrensninger på investeringer
i selskaper som f.eks. begår alvorlig miljøkriminalitet eller bidrar til
menneskerettighetsbrudd, som okkupasjonen av Vestbredden er et eksempel
på. Vi har ikke noen målsetting om å gå ut av alle selskaper som
er til stede på Vestbredden eller som investerer i israelske selskaper. Det
må være en sammenheng mellom det selskapet gjør, og den ulovlige
okkupasjonen, i form av at det er en medvirkning.
I noen av de internasjonale oversiktene jeg
har sett over alle selskapene som Statens pensjonsfond utland er
investert i, og som på en måte skal bidra til dette, står f.eks.
Coca Cola, Airbnb, Carlsberg og den store handelskjeden Carrefour.
De er til stede på Vestbredden, men de bidrar ikke til den ulovlige
okkupasjonen. Og den avveiningen mellom hva som er å bidra, og hva
som er å være til stede, er det Etikkrådet og Norges Banks styre som
til slutt gjør.
Spørsmål 7
Eivind Drivenes (Sp) [12:12:24 ] : «Trafikken på E39 Kristiansand–Mandal
har gått ned på grunn av høy bompengebelastning. I starten av 2024
ble bompengesatsene økt, og nå velger bilistene heller gamlevegen enn
den trafikksikre nye vegen for å unngå bompengene. I svarbrevet
fra statsråden til Innst. 74 S (2024–2025) står det: ‘I tråd med
fastsatte rutiner for håndtering av usikkerhet i bompengeprosjekter
vil økonomien tidligst bli vurdert av Ferde AS i februar/mars 2025
etter ett til to års drift med de nye takstene’.
Har denne vurderingen blitt gjort, eller vil
statsråden sørge for at vurderingen blir gjort?»
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:13:06 ] : Jeg vil innledningsvis
vise til at regjeringen følger opp ambisjonene om utbygging av strekningen
E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest i Agder. Strekningen mellom Kristiansand og
Mandal ble åpnet for trafikk i 2022, og til sommeren legges det
opp til å åpne om lag ni kilometer ny vei mellom Herdal og Røyskår
i Lyngdal.
Ferdig utbygd E39 mellom Kristiansand og Lyngdal vil
innebære et tidsskille for transporten i regionen, og det kommer
til å innebære mye kortere reisetid for bilister og næringsliv og
bedre trafikksikkerhet. Utbyggingen av delstrekningen E39 Mandal–Blørstad
vil starte opp i år, og den ventes å være ferdigstilt i 2028.
Takstene i de fire bomstasjonene mellom Kristiansand
og Mandal ble i februar 2024 justert i tråd med opplegget i Prop. 89 S
for 2022–2023. Det er bompengeselskapet Ferde som følger opp prosjektets
økonomi, og i henhold til fastsatte rutiner vil det gjøres en rutinemessig
evaluering av økonomien ett til to år etter oppstart av bompengeinnkrevingen.
Ferde opplyser til meg at evalueringen vil foreligge før påske.
Evalueringen Ferde nå gjør, vil gi en pekepinn
på økonomien for strekningen Kristiansand–Mandal, basert på trafikk
og inntekter etter ett års drift. Strekningen E39 mellom Kristiansand
og Lyngdal består som kjent av flere delstrekninger. Trafikk- og
inntektsgrunnlag for strekninger som ennå ikke er åpnet for trafikk
og bompengeinnkreving, må nødvendigvis basere seg på prognoser.
Det vil derfor være større usikkerhet i en evaluering av prosjektet
Kristiansand–Mandal enn det som normalt vil være for strekningsvise
bompengeprosjekter.
De ulike delstrekningene i prosjektet E39 Kristiansand
vest–Lyngdal vest er solidarisk ansvarlig for total gjeld i prosjektet,
og jeg har i tidligere svar vist til at økonomien i denne fasen
av utbyggingen er sårbar. Det vil gå flere år før det kan gjøres
en endelig evaluering av økonomien i tråd med fastsatte rutiner
for håndtering av usikkerhet i bompengeprosjekter. Det vil først
kunne skje når hele prosjektet er ferdigstilt og den totale finansieringen
og trafikk- og inntektsgrunnlaget er kjent.
Eivind Drivenes (Sp) [12:15:29 ] : Da sier altså ministeren
at det vil gå mange år før vi kan forvente lavere priser på denne
strekningen.
Den gamle E39 som gikk mellom Søgne og Mandal, ble
kalt dødsveien. Det er den som nå igjen er hovedtrafikkåren for
lastebilnæringen på Sørlandet. Det er der all lastebiltrafikken
mellom Stavanger og Oslo går, og det er ikke bra trafikksikkerhetsmessig.
Spørsmålet mitt til ministeren er: Er det noen
muligheter for å se på en annen løsning av finansieringen eller
å utsette finansieringen, type forlenge lånetiden, for å få en trafikksikker
vei tilbake?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:16:15 ] : Det vil være å foregripe
begivenhetene, for vi må som sagt ha flere delparseller åpnet for
å se en helhet, og vi må da også akseptere at den evalueringen vi
får i første omgang, ikke nødvendigvis gir et helt riktig bilde.
Det er altså for tidlig å gå inn i den typen diskusjoner.
Jeg vil bare minne om – punkt én – at det her
etableres et veldig godt transporttilbud, en veldig god vei og en god
infrastruktur. Punkt to: Det er forankret i lokale vedtak i fylkesting
og kommuner, og det er slik som det alltid er i bompengeprosjekter.
Med bompengeprosjekter er det selvfølgelig også alltid en viss uforutsigbarhet
om finansieringsevne, og det kan det være at det er også her, men
det er for tidlig rett og slett gå inn i den diskusjonen og si at
vi skal skru på den ene eller andre parameteren.
Eivind Drivenes (Sp) [12:17:02 ] : Jeg skjønner at vi da må
leve til iallfall 2028 og kanskje 2030 før vi kan vurdere en endring
av bompengetakstene. I den tiden må vi da leve med høy bompengefinansiering
og en utrygg vei for befolkningen, for det som er, er jo at folk ikke
vil kjøre den nye veien av økonomiske hensyn. Næringslivet sliter,
de private sliter, og så kjører de heller gamleveien, og det er
et problem.
Jeg skjønner at ministeren ikke vil foregripe
noe, men han vil heller ikke signalisere at han vil se på muligheter
for å se på en forlenget finansieringspakke.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:17:38 ] : Det ligger nettopp i
poenget med at man ikke kan foregripe, at det verken betyr ja eller
nei til noe som helst. Det betyr at man ikke har tatt stilling til
det fordi man ikke vet nok om hva slags utvikling vi får i dette
prosjektet.
Ved noen tidligere anledninger, i hvert fall
i svar til Stortinget og i diskusjoner med regionale myndigheter, har
vi også vært innom at fylkeskommunen, som er veieier, har en mulighet
til å gjøre tiltak. Nå snakker jeg ikke nødvendigvis om bompenger,
men det finnes andre tiltak som kan gjøre at man rett og slett leder
trafikken opp på ny vei. Det vet vi at fylkeskommunene har jobbet
med, og så gjenstår det å se hva som kommer ut av det.
Jeg tror også åpenbart det er sånn at når flere
delparseller blir åpnet, vil trafikantene se en større nytte av
å kjøre på den nye veien enn det man kanskje opplever i dag. Altså
er det for tidlig å slå fast at dette ikke fungerer.
Spørsmål 8
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:18:48 ] : «Frå 1. januar 2024 vart
det innført nye og klare reglar for framtidig kabotasjeverksemd
for utanlandske turbussar i Noreg. Aktørar i næringa melder om betydeleg
grad av ulovleg kabotasje i Noreg.
Korleis vert dei nye reglane for kabotasje
følgt opp gjennom Statens vegvesen si kontrollverksemd?»
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:19:13 ] : Jeg må først få lov
til å komme med en presisering: Vi har ikke innført nye regler for
persontransportkabotasje. Reglene om markedsadgang for EØS-transportører,
bl.a. muligheten til å utføre kabotasje, følger av yrkestransportforskriften,
som gjennomfører forordning EF nr. 1073/2009 i norsk rett. Det følger
av forordningen at transportører som har fellesskapstillatelse,
kan utføre kabotasje på midlertidig basis. Disse reglene er ikke
endret. Det departementet derimot har gjort, er at vi har fastsatt
en klar ramme for hva som ligger i begrepet «midlertidig». Den avklaringen
gjør det da enklere å kontrollere om reglene for persontransportkabotasje
følges. Klare rammer skal også bidra til forutsigbarhet for dem som
driver i bransjen.
Statens vegvesen kontrollerer dokumenter, teknisk tilstand,
kjøre- og hviletid, farlig gods, lastsikring og kabotasje. Statens
vegvesen opplyser at når de planlegger kontrollene, vil det variere
hvilke temaer som har hovedfokus i de enkelte kontroller. Hvilke
prioriteringer og målrettinger som blir gjort, avhenger av forhold
som årstid, type trafikk, sted der kontrollen blir gjennomført, og
hvilke fasiliteter som er tilgjengelige. Det kan handle bl.a. om
halltilgang. Mange kontroller blir også gjennomført i samarbeid
med en eller flere andre kontroll- og tilsynsetater. Det vil selvfølgelig
også kunne påvirke valg av kontrolltema.
Statens vegvesen har informert om at de hadde
fokus på persontransportkabotasje i sesongen 2024, og at de vil
ha økt fokus på det også i 2025.
Kontroll med etterlevelse av yrkestransportregelverket
er altså ett av temaene som Statens vegvesen følger opp i sine kontroller.
Ved kontroll av utenlandske busser inngår det alltid en vurdering
av hvilken type transport som blir utført, som internasjonal transport, kabotasje,
rutetransport mv. Der Statens vegvesen eventuelt mottar tips om
ulovligheter i transportbransjen, vil disse bli videresendt til
deres operative miljø for videre oppfølging.
Statens vegvesen viser til at dagens regelverk
og kontroll av utenlandsk persontransport er krevende med de rammene
EU-reglene setter. Etter at rammene for hva som er tillatt persontransportkabotasje
i Norge ble presisert i 2024, har Statens vegvesen likevel avdekket
noe ulovlig persontransportkabotasje. Brudd på regelverk kan selvfølgelig
også anmeldes til politiet.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:22:00 ] : Eg takkar for svaret.
Det er riktig at det framleis, til liks med
tidlegare, er snakk om midlertidige periodar. Etter at bransjen,
både NHO Transport og arbeidstakarar, gjennom mange år har vore
opptekne av å få tydelegare presisering og tydelegare rammer, innførte
Senterpartiet og Arbeidarpartiet i fellesskap reglar som er tydelege
på at det er maks tjue dagar og fire oppdrag, så må ein ut igjen
av Noreg i ti dagar, og totalt sett, i løpet av eit år, er det tretti
dagar. Det som då er spørsmålet, er kontrollverksemd. Statsråden
seier at ein vil ha auka fokus på det, men har ein dei rette fullmaktene?
Har ein ressursane? Og er det i tilstrekkeleg grad prioritert? Tilbakemeldinga
frå bransjen, både i Akershus, og også i andre delar av Noreg, som
Troms, er jo at ein opplever at dette ikkje i tilstrekkeleg grad
vert prioritert frå Statens vegvesen si side.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:23:02 ] : Det er selvfølgelig
sånn at når vi nå har avklart og definert disse reglene, er det
en forutsetning at det må følges opp for at det skal ha konkret
virkning, og det er gitt tilbakemeldinger til meg fra Statens vegvesen
om at de nettopp gjør det. Så skal jeg selvfølgelig ta med meg disse
signalene.
Det jeg ber representanten merke seg, og som
han selvfølgelig også er klar over, er at vi har laget en handlingsplan
mot sosial dumping i transportsektoren med 39 tiltak. Ett av de
viktige grepene vi gjorde, var å øke bevilgningene til Statens vegvesen
med 40 mill. kr, slik at det har blitt ansatt flere folk i hele
Norge til å styrke kontrollvirksomheten. Det er jeg trygg på kommer
til å gi oss gode resultater, også når det gjelder persontransportkabotasje.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:23:49 ] : Det er avgjerande viktig
at det nye regelverket er blitt innført. Bransjen har sett veldig
pris på at det kom ei tydeleggjering knytt til kva som er reglane.
Den utviklinga ein såg tidlegare, under den førre regjeringa, var
at eksempelvis frå 2011 til 2019 vart antal norske turbussar redusert
med 27 pst. Det er utfordrande.
Turbussbransjen er viktig for arbeidsplassar
og verdiskaping, men i den tida vi står i no, òg viktig for beredskap.
Når det er utfordringar med annan infrastruktur, stiller turbussane
ofte opp, eller viss det er ei ulykke eller andre ting som skjer.
Det er veldig viktig for beredskapen.
Eg registrerte at statsråden sa at om ein eventuelt mottek
tips, vil det verte vidaresendt. Kan statsråden bekrefte at dette
er eit prioritert område å ta tak i, sånn at tips ein mottek, òg
vil verte følgde opp?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:24:52 ] : Til det siste: Ja. Det
er slik at vi har metoder for å håndtere tips som kommer inn, og
de vil bli fulgt opp på vanlig måte hos Statens vegvesen, for så
vidt på samme måte som andre regelbrudd man eventuelt måtte få tips
om.
Det er viktig for oss at det faktisk settes
inn tiltak og virkemidler som gjør at avklaringene gjort i regelverket, faktisk
får virkning. Det skal vi selvfølgelig fortsette å følge opp framover,
for vi er enig med representanten i at forutsetningen her er at
vi skal få til en mer likeverdig konkurranse, og at det skal bidra
til at vi har den kapasiteten vi selvfølgelig også skal ha på turbusser.
Det er én side av det. Det viktigste er likevel at vi definerer
hva kabotasje er, slik at det blir en mer rettferdig konkurranse, og
at vi har en avklaring på hva det betyr.
Spørsmål 9
Ola Elvestuen (V) [12:25:52 ] : «NRK har nylig avdekket at
NVE gjennomfører svært få kontroller av norske vannkraftverk. Av
totalt 1 400 småkraftverk blir kun fem kontrollert årlig. Dette
kan føre til brudd på krav om vannføring og påvirke naturmangfoldet.
Kontrollvirksomheten er langt mindre systematisk enn for industri
med utslippstillatelser.
Hva vil statsråden gjøre for å styrke kontrollen
med småkraftverk, særlig med hensyn til natur- og miljøkonsekvenser?»
Statsråd Terje Aasland (A) [12:26:27 ] : NVE vurderer hele
tiden hvordan ressursene kan utnyttes på en best mulig måte. I tråd
med det årlige tildelingsbrevet fra departementet skal NVE bl.a.
sikre at miljøkravene til nye og bestående vassdragsanlegg følges.
Hvordan NVE følger opp dette, rapporteres til departementet hvert
år som en del av styringsdialogen.
NVE har i stor grad prioritert å føre fysiske
tilsyn med kraftverk i utbyggingsfasen de siste årene. Det er for øvrig
i byggefasen at risikoen for alvorlige brudd på miljøkravene er
størst, og dersom et anlegg bygges feil, gir det også risiko for
brudd på miljøkravene i driftsfasen.
Regjeringen har de siste årene foreslått og
fått gjennomført en styrking av tilsynsvirksomheten i NVE. Dette
kommer i tillegg til en betydelig satsing på økt kapasitet i saksbehandling
innenfor konsesjonsbehandling og digitalisering. Vi begynner nå
å se resultatene. NVE gjennomførte mer enn 80 fysiske inspeksjoner
av småkraftverk i 2024, samlet for både bygge- og driftsfasen. I
tillegg gjør NVE kontroller på bakgrunn av tips fra allmennheten,
og i 2024 etablerte NVE en nettbasert innmeldingsløsning for å gjøre
det enklere å varsle om mulige ulovlige forhold.
Jeg mener at myndighetene allerede gjør mye
for å sikre at vannkraft, herunder småkraft, bygges og driftes i henhold
til krav og vilkår for å sikre miljøhensyn. Dette arbeidet er styrket
de siste årene.
Ola Elvestuen (V) [12:28:04 ] : Det er bra at det er tiltak
for en styrking. Hvis man nå er oppe i 80 kontroller, som statsråden
sier, er det bra. Spørsmålet er likevel om det er nok, for som NRK
viser til, var det siste store uanmeldte tilsynet i 2010, og over
halvparten av de som den gangen ble undersøkt, brøt bl.a. kravet
om minstevannføring. Når man sier 80 kontroller, vet statsråden om
det også gjennomføres flere uanmeldte besøk og kontroller, eller
er det man nå legger opp til, at det skal komme tips for å kunne
undersøke?
Statsråd Terje Aasland [12:28:57 ] : Jeg kan ikke svare om
hvor mange av disse som er uanmeldt. I likhet med det jeg oppfatter
ligger til grunn for spørsmålet fra representanten, er jeg opptatt
av at kontrollene må være reelle, at de må følge opp den tilstanden
som er der til enhver tid, og at kontrollene faktisk er gode. Det er
også noe av hensikten bak at vi har styrket tilsynsordningen, og
har det som en viktig del av oppgavene. NVE har hatt kapasitetsutfordringer
på nett og konsesjon, og den samlede ressursbruken er knyttet til
det. Etter at vi har styrket dette, prioriteres nå i større grad også
denne kontrollen. En har gjennomført mange, og en vil gjennomføre
mange kontroller i årene som kommer. Det er viktig å opprettholde
trykk på det, nettopp for å unngå brudd på de reglene som er satt
for de ulike konsesjonene.
Ola Elvestuen (V) [12:29:58 ] : Vi har nå over 1 000 små kraftverk.
Jeg er ikke imot å ha småkraftverk, men det er ikke nødvendigvis
noen sammenheng mellom naturskade og størrelse på kraftverk. De
kan være ganske små, men det er samtidig et problem, både for fisk og
ikke minst for elvemusling, hvis minstevannføringen er for liten
eller ikke følges opp. Det er også et problem for bransjen i seg
selv hvis man ikke følger reglene for å få dette til. Jeg skal ikke
spørre en gang til om kontrollvirksomheten. Jeg tror vi er enige
om at den bør det alltid være mer av, sånn at man har den muligheten, men
er det noen ytterligere initiativ inn mot småkraftbransjen for å
få en økt satsing på dette? Ja, man kan ha utbygging, men man kan
ikke tillate naturskade som går ut over ryktet til hele bransjen.
Statsråd Terje Aasland [12:31:07 ] : Jeg mener at de konsesjonene
som nå gis, gis med veldig klare og tydelige regler og føringer
for hva som skal være riktig for den enkelte konsesjon. Miljøkrav
og hensynet til de ulike biologiske forholdene i vassdraget må ivaretas
på en god måte for at man skal kunne få konsesjon. Det er viktig
at de reglene og avgrensningene som settes for en konsesjon, faktisk
følges opp. Som vi har snakket om, er selvfølgelig økt kontroll
viktig i seg selv, men også å reagere på tips som kommer inn, f.eks.
hvis det er frykt for at en ikke i tilstrekkelig grad har minstevannføring,
osv. At NVE følger opp den typen kontakt med allmennheten, er av
betydning for å opprettholde tillit til at reglene følges. Jeg mener
at det som nå er gjort og lagt til rette for med en nettbasert innmeldingsløsning
for å gjøre det enklere å ta kontakt og varsle om mulige ulovlige forhold,
er et gode. Jeg tror det er fornuftig å følge opp det og se om det
fungerer slik at en får inn flere tips.
Spørsmål 10
Sofie Marhaug (R) [12:32:23 ] : «I Innst. 196 S (2024–2025)
skriver Arbeiderpartiet med flere at resten av fjerde energimarkedspakke,
som regjeringen ikke vil innføre nå, er EØS-relevant. Men disse
rettsaktene er ikke vedtatt EØS-relevante per nå. EØS-komiteen skal,
etter hvert, avgjøre spørsmålet. Er svaret ja, er neste steg implementering
eller reservasjon. Arbeiderpartiet kortslutter nå denne prosessen,
og Stortingets flertall forhåndskonkluderer i saken. Dette begrenser
Norges handlingsrom.
Har statsråden, som stortingsgruppen, konkludert om
rettsaktenes EØS-relevans allerede nå?»
Statsråd Terje Aasland [12:33:15 ] : Jeg går ut fra at det
også kommer til å bli et sentralt spørsmål fra representanten i
forbindelse med behandlingen av den innstillingen som det refereres
til i spørsmålet. Jeg forstår spørsmålet slik at det siktes til
EØS-relevansen av rettsaktene knyttet til ren energi-pakken, som
ble vedtatt i 2018 og 2019.
Vurderingen av EØS-innlemmelse er todelt. Vurderingen
av om regelverket er EØS-relevant, er en avklaring av om regelverket
faller innenfor det saklige området til EØS-avtalen. Vurderingene
beror på en tolkning av EØS-avtalen og tar utgangspunkt i rettslige,
objektive kriterier. Vurderingen er til en viss grad skjønnsmessig.
I tillegg til en vurdering av EØS-relevans
gjøres det en faglig og politisk vurdering av om regelverket etter sitt
innhold er akseptabelt for innlemmelse i EØS-avtalen. Fornybardirektivet
og energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet
fra ren energi-pakken er alle vurdert å være EØS-relevante. Det
gjelder også markedsregelverket i ren energi-pakken.
For forordningen om energi- og klimaplaner
ble utvalgte bestemmelser knyttet til klima innlemmet i EØS-avtalens
protokoll 31 i 2019, som del av avtalen om felles oppfyllelse av
utslippsmålene for 2030. De energirelaterte delene av forordningen
er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Det er flere EØS-rettslige
problemstillinger som gjør seg gjeldende, og det vil være behov
for tilpasninger. For forordningene om beredskap i kraftsektoren
er ikke EØS-relevansvurderingen ferdigstilt.
Regjeringen er opptatt av å redusere etterslepet
av EØS-relevant regelverk, og samtidig er vi opptatt av å gjøre
gode vurderinger av innholdet i og konsekvensene av regelverket
før det eventuelt innlemmes. Fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet
og bygningsenergidirektivet fra ren energi-pakken er vurdert å være akseptable
med nødvendige tilpasninger. Vurderingen av akseptabilitet for de
gjenværende rettsaktene i ren energi-pakken er ikke konkludert og
vil avhengige av utfallet av våre forhandlinger med EFTA-partnere
og EU og EØS-komiteens beslutning. Vi har god dialog om dette arbeidet.
Sofie Marhaug (R) [12:35:33 ] : Takk for svaret. Da deler statsråden
for så vidt min innledende beskrivelse av at dette er noe som tilsynelatende
ikke er konkludert på regjeringsnivå, og som er avhengig av bl.a.
behandlingen i EØS-komiteen.
Da er det likevel veldig spesielt at Arbeiderpartiet
på Stortinget i merknadsform har konkludert med at resten av markedspakken
– eller ren energi-pakken eller hva man vil kalle den – er EØS-relevant.
Hvis et direktiv er bestemt EØS-relevant, er det bare to alternativer:
implementering eller å bruke reservasjonsretten. Og Arbeiderpartiet
har sagt mange ganger, inkludert i denne salen når jeg har stilt
statsminister Jonas Gahr Støre spørsmål om det, at det er uaktuelt
å bruke reservasjonsretten.
Da står man igjen med ett alternativ, og det
er implementering. Hvis Arbeiderpartiet på Stortinget mener at resten
av pakken er EØS-relevant, er da planen å implementere den? Det
er jo konklusjonen.
Statsråd Terje Aasland [12:36:40 ] : At Stortinget gjør egne
vurderinger og gir uttrykk for sine meninger og synspunkter i en
innstilling, er helt normalt og ordinært arbeid. Det er spørsmål
som ikke er forelagt meg, men jeg har lest innstillingen og sett
hva de ulike partiene skriver der og også i en rekke andre saker.
Det at Stortinget har meninger og synspunkter, er etter min oppfatning
helt naturlig, og så har jeg redegjort for hvordan regjeringen forholder
seg til saken akkurat nå.
Sofie Marhaug (R) [12:37:09 ] : Det er selvfølgelig helt greit
at Stortinget har egne meninger, men dette er jo en form for dobbeltkommunikasjon
fra Arbeiderpartiet som – jeg skal holde meg til saken – iallfall
er mildt sagt forvirrende. Det Arbeiderpartiet har kommunisert i
regjering, er at det er uaktuelt i neste stortingsperiode å implementere
resten av pakken. Samtidig sier Arbeiderpartiet på Stortinget at
resten av pakken er EØS-relevant, og regjeringen sier at det er
uaktuelt å bruke reservasjonsretten. Da sitter vi igjen med ett
alternativ og et Arbeiderparti som taler med to tunger: én på Stortinget
og én i regjering.
Det neste jeg vil ha svar på, er egentlig om
dette også er signalisert overfor EU. Det ble redegjort her for
at det også er en forhandling med EU om dette. Er det signalisert
fra regjeringens side at man anser resten av pakken som EØS-relevant
i forhandlinger med EU?
Statsråd Terje Aasland [12:38:15 ] : Jeg klarer ikke helt å
se hvorfor en blir beskyldt for å snakke med to tunger i Arbeiderparti-sammenheng.
For det første har vi sagt at vi ikke innfører det markedsregelverket
i neste stortingsperiode. Det henger sammen med hvordan situasjonen
er i kraftbildet akkurat nå, hvordan prisene varierer, at en ofte
møter priser som er ekstremt høye, og at det må mer kontroll over
den situasjonen før vi eventuelt går videre med tanke på innføring
av markedsregelverket. Da har vi satt neste stortingsperiode som
grunnlag for det.
Hvis det ut fra det regjeringen nå gjennomgår,
viser seg at dette er EØS-relevant – noe det er grunn til å anta –
er det ikke aktuelt å bruke vetoretten, men vi må ha tilpasningstekster
og forhold som gjør at vi kan forholde oss til det før en eventuelt
innlemmer disse sakene. Jeg skjønner ikke hvordan det skal være
å tale med to tunger; det er vel i utgangspunktet å ha en rett tanke
i hodet.
Spørsmål 11
Fra representanten Torgeir Knag Fylkesnes til
kommunal- og distriktsministeren:
«Tromsø er tildelt tittelen European Youth
Capital 2026 – Europas største satsing på ungdomsmedvirkning og
aktivt ungt medborgerskap. Byen vil gjøre dette til en felles nordnorsk
satsing med mål om å styrke unges muligheter i hele Nord-Norge.
Regjeringen har gjentatte ganger understreket at nordområdene er
Norges viktigste strategiske satsingsområde.
Hvordan planlegger regjeringen å følge opp
og støtte Tromsø som europeisk ungdomshovedstad i 2026 og den viktige
ungdoms- og nordområdepolitiske satsingen dette representerer?»
Spørsmål 12
Fra representanten Tobias Drevland Lund til
kommunal- og distriktsministeren:
«Stortinget har tre ganger denne stortingsperioden anmodet
regjeringen om å legge frem ny husleielov i tide for behandling
i Stortinget før denne periodens utløp. På spørsmål fra undertegnede
om når forslaget til ny husleielov kan legges frem for behandling
i Stortinget, svarte statsråden 2. april 2025 følgende: ‘Vårt arbeid med
et helhetlig lovforslag har høy prioritert, men vi vil dessverre
ikke rekke å legge frem et forslag i inneværende stortingsperiode.’
Når kan Stortinget forvente å få fremlagt forslag
til ny husleielov?»
Spørsmål 13
Fra representanten Marit Knutsdatter Strand
til forsknings- og høyere utdanningsministeren:
«Statistisk sentralbyrå har pekt på at nær
én av fem som underviser i skolen, mangler lærerutdanning. En fersk
rapport fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse viser
at 20–40 prosent av skolene sliter med å få tak i lærere med riktig
kompetanse. Utfordringene er størst på små skoler, i distriktene
og på de laveste trinnene. I tillegg velges fagene kunst og håndverk,
mat og helse, og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) av færre
lærerstudenter, noe som kan gi særlig mangel.
Ser statsråden at treårig lærerutdanning kan
gi flere kvalifiserte lærere ved skoler over hele landet raskere?»
Presidenten [12:39:16 ]: Spørsmålene
11, 12 og 13 er utsatt til neste spørretime.
Spørsmål 14
Heidi Greni (Sp) [12:39:28 ] : «I Tufsingdalen i Os kommune
er det søkt om nydyrking på ca. 300 dekar. Dette har blitt godkjent
av kommunen, der reindrifta har vært med i flere konsultasjonsmøter.
De står nå i en situasjon hvor de ikke kan hogge egen skog på det
området hvor det er gitt tillatelse til å drive nydyrking, for på
grunn av en «klage» til statsforvalteren er det beordret stans av
hogging. Stortinget har et mål om at vi skal øke selvforsyningsgraden
i Norge.
Hva vil statsråden gjøre for å sørge at denne
nydyrkingen kan få komme i gang igjen?»
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [12:40:05 ] : Jeg takker for
et godt spørsmål.
Jeg får opplyst at hogststansen ikke har saklig
sammenheng med klagesaken om at kommunen har tillatt nydyrking,
noe som ligger til behandling hos Statsforvalteren. Statsforvalteren
har tvert imot i e-post til kommunen opplyst at klagen ikke er til
hinder for at arealet hogges. Det er ikke uvanlig når det er nødvendig
med flere tillatelser, når noen skal gjennomføre arealbruksendringer,
som f.eks. nydyrking, som denne saken gjelder. I dette tilfellet
ligger området der kommunen har gitt tillatelse til nydyrking innenfor
de lokale bestemmelsene om verneskog i Hedmark. Bestemmelsene skal sikre
foryngelse og produksjon i klimautsatte skogområder og er gitt med
hjemmel i skogbruksloven. All hogst skal etter forskriften meldes
til kommunen. Hvis kommunen ikke svarer på meldingen innen tre uker,
kan hogsten gjennomføres. Kommunen kan i treukersperioden også nekte
hogst.
Jeg får opplyst at det ikke var sendt melding
til kommunen da hogsten i dette området startet opp. Kommunen har
derfor varslet om meldeplikten, og hogsten er stoppet inntil videre.
De to saksforholdene er til behandling lokalt, der de etter loven
skal avgjøres. Når det gjelder Statsforvalterens behandling av klage
over både nydyrkingvedtakene og kommunens behandling av meldingen
etter verneskogsforskriften, er det grunn til å avvente den ordinære
saksgangen. Jeg har tillit til at de lokale myndighetene vil håndtere
de spørsmålene sakene gjelder, på en hensiktsmessig og korrekt måte.
Heidi Greni (Sp) [12:41:52 ] : Jeg takker for svaret.
Dette er ikke en del av det bildet jeg har
blitt opplyst om. Det er ikke kommunen som har stoppet dette, det er
Statsforvalteren som har stoppet dette etter en klage fra reindriften,
der reindriften har klaget på dyrking på privat grunn. Det er stilt
krav til kommunen om mange forutsetningene for at man skal gå med
på det vedtaket man ikke har hatt innsigelser til i konsultasjonsmøtene.
Utfordringen er at man har fått stans på grunn
av klagen fra reindrifta. Man har fått en lovnad fra Statsforvalteren
om at dette skal bli avklart i løpet av få dager, men man har ikke
hørt noe mer. Så det er klagen som er utgangspunktet for at dette
er øyeblikkelig stoppet. Kommunen har sagt at dette er i orden,
og kommunen er veldig glad for at man var i gang med oppdyrking, men
nå har man fått stopp med klar beskjed om at det er på eget ansvar
hvis man fortsetter. Blir klagen tatt til følge, kan man bli erstatningspliktig.
Det er veldig spesielt at dette ikke blir satt i gang så raskt som
mulig når man skal satse på fjellandbruket.
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [12:43:01 ] : Jeg takker for
oppfølgingsspørsmålet.
I et tilfelle som dette kan ikke reindriften
stoppe nydyrkingen. Kommunen skal konsultere reindriften, og det
er gjort i denne saken. Konsultasjonene er en del av kommunens og
Statsforvalterens beslutningsgrunnlag, og protokoll fra konsultasjonene
skal følge saken ved videre behandling. Men kommunen eller Statsforvalteren har
ingen plikt til å bli enig med reindriften. Så jeg må bare gjenta
det jeg har fått opplyst, og det er at hogststansen ikke har saklig
sammenheng med klagesaken om at kommunen har tillatt nydyrking.
Statsforvalterens opplyser tvert imot i e-post til kommunen at klagen ikke
er til hinder for at arealet hogges.
Heidi Greni (Sp) [12:43:51 ] : Takk for det.
Det som er sagt, er at det ikke er til hinder
for at det hogges, men at man kan bli erstatningspliktig hvis man hogger,
hvis klagen fra reindriften eventuelt blir tatt til følge.
For å følge opp: Her har vi et område med fjellandbruk,
noe regjeringen har sagt at den skal satse på. Vi har et område
der det er et stort behov for «forynging» av bønder, og her er det
unge bønder som vil satse. Det er kort sommer, som statsråden som
er fra området kjenner mye bedre til enn meg, så det å få gjort
mest mulig av denne dyrkingen nå før slåttonna tar til er avgjørende for
at disse unge bøndene skal komme raskt i gang med å få et større
grunnlag for grasproduksjon.
Så jeg spør igjen: Hva vil statsråden gjøre
for at man kan få et raskt svar, slik at de kan komme raskt i gang med
denne oppdyrkingen? Det er ikke kommunen det her står på, for det
er en enstemmig kommune som vil ha fortgang i denne saken.
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [12:44:56 ] : Jeg takker for
oppfølgingsspørsmålet.
Jeg forholder meg fortsatt til det jeg har
fått opplyst om saken. Når det gjelder fjellandbruket generelt,
synes jeg representanten Greni har veldig mange gode poeng her.
Som representanten sier: I dette tilfellet er det viktig for å skape
tro blant unge bønder, og generelt for selvforsyningen vår er denne
type regioner viktig i en helhet. Så på generelt grunnlag vil jeg
i den rollen jeg har som statsråd absolutt jobbe for at fjellandbruket
skal styrkes.
Presidenten [12:45:33 ]: Sak nr. 2 er
dermed avsluttet.