Mudassar Kapur (H) [15:01:30 ] : Befolkningsframskrivingene
fra SSB viser at vi kan forvente en stor vekst i folkerike strøk
som Østlandet og i og rundt de store byene. For å klare å ta denne
befolkningsveksten på en god måte kreves det at vi har en framtidsrettet
areal- og transportplanlegging. Det viktigste verktøyet vi i så henseende
har for å sikre dette i byområdene, er bl.a. byvekstavtaler.
Da Solberg-regjeringen tok over i 2013, startet
tidenes storbysatsing med omfattende belønningsmidler til å ruste
opp kollektivtransporten. Bevilgningene til kollektiv, sykkel og
gange i storbyene ble mer enn femdoblet i perioden 2013 til 2021.
Solberg-regjeringen la til rette for oppfølging av eksisterende
byvekstavtaler, og også inngåelse av byvekstavtaler for fem nye
byer samt en ny fireårig tilskuddsordning til ytterligere fem mindre
byområder. Gjennom bompengeavtalen fra 2019 har det i tillegg skjedd
en økning i de statlige midlene til de større byområdene for å redusere
bompengebelastningen, og til bedre og billigere kollektivtransport.
I tillegg fikk man under Solberg i sin tid
til å satse kraftig på utbyggingen av jernbane i Oslo-regionen.
Toget står for om lag en tredjedel av alle de daglige reisene inn
i og ut av min hjemby, Oslo, og det er derfor ryggraden i et godt
kollektivtilbud for pendlerne i Oslo-området. For å gi innbyggerne
et bedre togtilbud gjennomførte Solberg-regjeringen jernbanereformen.
Vi har bevis på at konkurranse virker. Det
gir et bedre tilbud til de reisende, med flere avganger og høyere kundetilfredshet.
Dette er særlig viktig for pendlere i og rundt de store byene. Støre-regjeringen
stoppet jernbanereformen og har i stedet gjort togtilbudet – dessverre, må
jeg si – dårligere gjennom å stoppe konkurranseutsettingen og slå
Flytoget sammen med Vy.
Da regjeringen la fram Nasjonal transportplan 2025–2036,
lå det mindre midler inne til byvekstavtaler enn det som lå til
grunn i NTP for 2022–2033. Høyre har økt midlene til byer med ca.
2 mrd. kr i sin alternative NTP, og vi vil følge opp det vi har
startet. Støre-regjeringen, derimot, har tatt ned samferdselsinvesteringene
og har vært uklare og uforutsigbare overfor byene. Ta f.eks. Majorstuen
stasjon, som var prioritert i forrige NTP, og som Støre-regjeringen
plutselig valgte å trekke pluggen ut på. Det var sånn sett snakk
om et kutt på over 0,5 mrd. kr. Heldigvis fikk vi reddet det inn
sammen med andre partier i Stortinget.
I Bergen er Bybanen og Fløyfjelltunnelen nødvendige
for at Bergen får etablert nødvendig beredskaps- og kollektivløsning
til Åsane. Regjeringen har lovet 70 pst. statlig finansiering til
prosjektet, og det var forventet at regjeringen ville invitere til
forhandlinger så snart det var enighet om hvor banen skal gå. Regjeringen
vil imidlertid ikke starte forhandlinger før hele bybanetraseen er
avklart, om mange år.
Når man ser på område etter område innenfor
samferdselspolitikken, kan man se at dette er et område som dagens
regjering dessverre nedprioriterer eller også har reversert. Spesielt
for innbyggerne som bor i storbyene og området rundt, er det svært
dramatisk. Det gjelder ikke minst også Kommune-Norge og lokalpolitikerne som
skal håndtere dette.
Mitt spørsmål til statsråden er egentlig ganske
enkelt. Hvilke konkrete forslag vil statsråden fremme for Stortinget
– i tide til at Stortinget kan behandle dem før sommeren – som vil
bidra til å skape bedre vilkår for byene og deres innbyggere, innenfor
det som er særlig relevant for statsrådens portefølje?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [15:05:54 ] : Arbeiderparti-regjeringen
vil gjøre en ekstra innsats for byer og byområder. En viktig del
av dette er å fortsette den sterke satsingen i 14 byområder gjennom
byvekstavtalene og andre ordninger for å gjøre reisehverdagen enklere
i og rundt byene våre.
Vi har allerede varslet at vi vil gi Statens
vegvesen i oppdrag å sette i gang et lov- og forskriftsarbeid for
å gi kommunene mulighet til å etablere og håndheve nullutslippssoner.
Det vil gi byene et nytt verktøy i verktøykassen for å redusere
klimagassutslipp og lokal luftforurensing.
I byområdene har vi over mange år hatt et bredt
og solid samarbeid innen areal- og transportpolitikken gjennom byvekstavtalene.
Vi har også et felles og godt forankret mål for dette arbeidet:
nullvekst i persontransport med bil.
Utviklingen av et godt kollektivtilbud er en
viktig forutsetning for å løse klima- og framkommelighetsutfordringer
i byområdene. De fleste kollektivreiser skjer med buss, men utviklingen
av togtilbud på viktige hovedakser inn mot de store byområdene vil
være viktig for å nå nullvekstmålet.
Regjeringen vil bygge videre på og styrke samarbeidet
i byvekstavtalene, som også er i tråd med tilbakemeldingene fra
lokale myndigheter. Vi ser at personbiltrafikken vokser i de største
byene. Denne utviklingen er vi i fellesskap nødt til å snu for å
nå nullvekstmålet.
I år pågår det et viktig arbeid med byutredning
i de fire største byområdene. Det skal gi oss et felles kunnskapsgrunnlag
om hva som må til for å nå nullvekstmålet. Det vil vi bruke inn
i framtidige reforhandlinger av avtalene. I Nasjonal transportplan
har vi sagt at avtalene skal forlenges fram til 2036.
Vi er også i gang med å forenkle finansieringen
av byvekstavtalene, slik at lokale myndigheter kan få et større
handlingsrom til å prioritere de tiltakene som vil ha best effekt
for å nå nullvekstmålet i hvert enkelt byområde. Vi har styrket
bysatsingen gjennom å øke bevilgningen i statsbudsjettet år for
år. I 2025 har vi satt av 7,7 mrd. kr. Vi har økt det årlige statlige
bidraget til store kollektivprosjekter til om lag 70 pst., og vi
har inngått byvekstavtaler for tre nye byområder.
Dette betyr at vi nå følger opp sju byvekstavtaler,
og det er høy aktivitet i byene. Det pågår både store prosjekter,
som Fornebubanen, og en lang rekke tiltak som samlet gjør det bedre
å sykle, gå og reise kollektivt. Da blir det også enklere å velge
bort bilen i hverdagen.
Vi skal fortsette med to belønningsavtaler,
og vi er klare for å signere ny avtale med Grenland om kort tid. For
ytterligere fem byområder fortsetter vi med en tilskuddsordning
som skal bidra til å nå nullvekstmålet, og vi gjør den nå mer langsiktig
ved å åpne for fireårige avtaler. Bodø, Ålesund og Haugesund har
i dag fått tilbud om slike avtaler.
De bompengefinansierte bypakkene er et fundament
for utviklingen i byene. Bompengene bidrar både til finansiering
av samferdselsprosjekter, til drift av kollektivtransport og til
å begrense biltrafikken. Det er et stort potensial for å få en mer
treffsikker prising av biltrafikken i byene innenfor dagens takstsystem.
Lokale myndigheter på Nord-Jæren, i Tønsberg-regionen,
i Kristiansund og i Grenland har fattet vedtak om bompengefinansierte
bypakker, og vi har nå flere av disse sakene til behandling i Samferdselsdepartementet.
Byområder er – heldigvis, får vi si – hele
tiden under utvikling, og det er mange utfordringer vi må løse sammen
med de lokale myndighetene. Innenfor areal- og transportpolitikken
har vi en samarbeidsform som fungerer godt, og som vi skal bruke
for å finne gode løsninger for å gjøre reisehverdagen enklere.
Mudassar Kapur (H) [15:10:26 ] : Jeg vil starte med å takke
statsråden for svaret, og ikke minst for at vi kunne få til en slik
runde. Som jeg sa i en tidligere interpellasjon i dag, tror jeg
det noen ganger er fint å løfte blikket og angripe og diskutere
noen problemstillinger med et litt bredere bakteppe.
Statsråden har pekt på mange av hans satsinger, ikke
minst hva man har gjort overfor byene. Jeg kan være enig i at det
arbeidet som har blitt gjort, har vært viktig, men det er ikke alltid
like riktig og treffsikkert. Da regjeringen la fram Nasjonal transportplan
ved påsketider i fjor, f.eks., var det stor skuffelse fordi det
var svake ambisjoner og mye snakk om stykkevis og delt veibygging.
Det var derfor en glede at Høyre, sammen med resten av partiene
her på Stortinget, fikk til en enighet som økte rammen med 5,4 pst.
og satsing på flere store prosjekter, samtidig som vi styrket fylkesveiene
og byområdene.
For byene våre er gode transportløsninger helt
avgjørende. Derfor er det bra at vi gjennom Stortingets behandling
og sammen med andre partier fikk styrket satsingen på byområdene.
Som Oslo-representant er jeg ekstra glad for at vi bl.a. fikk hindret
regjeringen i å kutte det statlige tilskuddet på 500 mill. kr til
Majorstuen stasjon. Dette er et viktig knutepunkt her i Oslo, og
det var helt uforståelig at denne regjeringen rett og slett prøvde å
trekke ut pluggen på det rett over bordet, selv om det allerede
lå inne i forslaget til NTP for 2022–2033. Det er ikke mye forutsigbarhet
i det.
Vi fikk også sikret den viktige tilskuddsordningen for
mindre byområder, som Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal, Grimstad
og Vestfold-byene. Disse byene trenger forutsigbarhet for å kunne
planlegge langsiktig – ikke tilfeldige engangsbeløp etter søknad,
slik regjeringen opprinnelig foreslo.
Høyre setter av 2 mrd. kr mer i tolvårsperioden
til byområdene enn regjeringen. En forutsetning for god kollektivtrafikk
– for å gå over til det temaet – er gode veier. Det betyr at vi
må ta vare på dem. Derfor prioriterte Høyre i regjering å ta igjen
vedlikeholdsetterslepet på riksveiene hvert år fra 2015. Vedlikeholdsetterslepet
på fylkesveiene er også enormt, og derfor har Høyre lagt inn mer
til vedlikehold av fylkesveiene, både i NTP og i budsjettet for
2025, enn Støre-regjeringen. Vi mener også at midlene bør øremerkes.
Poenget mitt er at selv om man gjør mye som
føles viktig, må man også gjøre det som er riktig. Og når det gjelder
den uforutsigbarheten regjeringen har skapt, vil jeg invitere statsråden
til å reflektere litt rundt hvordan man kan jobbe annerledes fra
regjeringens side framover.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [15:13:46 ] : Bakteppet for forslaget
til Nasjonal transportplan i fjor var at denne regjeringen mente
det var behov for å lage en mer realistisk NTP, en NTP som vred
ressursene i retning av det litt mer jordnære, nemlig å ta vare
på eksisterende infrastruktur, bruke mer penger på drift og vedlikehold og
bruke mer penger på fornyelse. Det aller viktigste er tross alt
at den infrastrukturen vi omgir oss med i hverdagen, virker. Det
har denne regjeringen fulgt opp helt konkret gjennom statsbudsjettet,
både gjennom økte bevilgninger til riksveivedlikehold og særlig
gjennom en sterk opptrapping av bevilgningene til drift, vedlikehold
og fornyelse av jernbanen. Det er det som skal til for å få jernbanen
til å levere på mandatet sitt, i tillegg til en rekke andre grep,
selvfølgelig. Jeg kommer litt inn på det.
Det som er viktig når man lager nasjonal transportpolitikk,
er at man lager noe det går an å følge opp. Det er riktig som representanten
Kapur sier, at Solberg-regjeringen i 2018 snakket om å inngå byvekstavtaler
med de fem neste byene. Det ble imidlertid ikke inngått en eneste
byvekstavtale i det segmentet på Solberg-regjeringens vakt, men
siden vi tiltrådte, har vi inngått byvekstavtale med tre nye byområder.
Det er jeg ganske godt fornøyd med.
Det er veldig mye som må gjøres for å få norsk
jernbane til å fungere. I Nasjonal transportplan har vi lagt inn
investeringer i jernbanen her på Østlandet, rundt Oslo-området.
Det er mye som skal gjøres for å få den til å fungere bedre. Vi
må fullføre de investeringene som er i gang, og vi må gjennomføre
det som har vært kalt Oslo-navet, som handler om å øke frekvensen
og kapasiteten på jernbanen her i Oslo. Da må vi også tørre å ta
noen valg, sånn som vi nå har gjort. Denne regjeringen må si at
vi må ta ut kapasiteten i eksisterende jernbane så godt vi kan.
Derfor har denne regjeringen sagt at vi ønsker å slå Flytoget og
Vy sammen for å løse ut kapasitet, sånn at vi får pendlerne ombord
på toget, istedenfor at de blir stående igjen på perrongen og bokstavelig
talt kan se halvfulle tog suse forby.
Det er stor vekst i befolkningen i byene våre,
og da må vi legge til rette for at den veksten kan tas med gange, sykkel
og kollektiv. Det har denne regjeringen tenkt å følge opp. Vi har,
som sagt, nå lagt til rette for at det kan inngås langsiktige avtaler
også med de mindre byområdene, og det er kunngjort akkurat i dag.
Denne regjeringen sitter ikke og venter; vi gjøre helt konkrete
grep for å bedre tilbudet til innbyggerne våre i byene.
Jone Blikra (A) [15:16:29 ] : Jeg synes det er bra at interpellanten
både viser engasjement og ønsker fortgang og prioritering av tiltak
for å bedre levevilkårene gjennom gode transportløsninger for alle
som bor i byområdene. Jeg er enig i at dette er et viktig og nødvendig
fokus. Statsråden har akkurat beskrevet alle de konkrete tiltakene
som er gjennomført, som gjennomføres i disse dager, og som er planlagt
framover. Jeg opplever at statsrådens svar i stor grad svarer opp
interpellasjonen.
Det vil alltid være slik at vi som i hovedsak
arbeider med samferdselsspørsmål, ønsker enda mer til vår sektor.
I denne salen er vi avhengige av å finne flertall for regjeringens
forslag og politikk. I Arbeiderpartiet opplever vi at våre samarbeidspartnere
innenfor de områdene interpellanten fokuserer på, i stor grad støtter
opp om regjeringens prioriteringer og heller ønsker å gå enda lenger.
Det som bekymrer meg, er at på interpellantens side i politikken
er det ikke noe felles ønske om å fremme byområdenes beste gjennom
byvekstavtaler og ordninger med belønningsmidler. Jeg vil underbygge dette
med følgende sitat – fra Fremskrittspartiets medlemmer – fra transport-
og kommunikasjonskomiteens innstilling i saken om Nasjonal transportplan
2025–2036, som ble vedtatt i juni 2024:
«Disse medlemmer vil avvikle byvekstavtalene og
nullvekstmålet, og fremmer følgende forslag:
Dette betyr at om det mot formodning skulle
bli et borgerlig flertall til høsten, vil ordningene med byvekstavtaler
og belønningsmidler ligge på forhandlingsbordet, med mål om å fjerne
ordningene – det stikk motsatte av det interpellanten gir inntrykk
av at er viktig for Høyre. Det burde bekymre byene og byområdene
våre.
Interpellanten framhever jernbanereformen som en
suksess. Det er snart bare stortingsrepresentantene fra Høyre og
Fremskrittspartiet som bruker ordet «suksess» om jernbanereformen.
Det å lage et lekeliberalistisk system, der statlige selskaper med
statlig ansatte skal konkurrere med hverandre, må selv for Høyre
være å dra troen på at markedskreftene skal løse alt, noe langt.
Mudassar Kapur (H) [15:19:23 ] : Utgangspunktet for denne interpellasjonen
har først og fremst vært statsministerens gode og viktige ord om
at nå blir det viktig å satse mer på byene. Mitt inntrykk var at
fordi man nå var litt sliten av omkamper og reversering, ønsket
å se framover og heller tenke på omstilling og utvikling. Men det
er ikke alle som er helt der ennå, noe forrige taler ga klart uttrykk
for.
Høyre er en garantist for mer samferdsel og
en forutsigbar samferdselspolitikk. Det er derfor vi alltid har
lagt fram alternativer som sørger for at vei og bane knytter landet
sammen, og for at vedlikeholdsetterslepet tas igjen, men også for
at man skal tørre å tenke nytt. Jernbanereform og byvekstavtaler
– alt dette er eksempler på hvordan vi kan sørge for at veksten
som nå skal komme via både vei, bane, sykkel og gange, er forutsigbar, både
for dem som skal bruke disse transportmidlene eller veiene, og for
kommunepolitikere, som driver med arealplanlegging, som driver med
utvikling av kommunene, og som skal tenke på næringslivsutvikling,
hvor de skal legge utviklingen av boliger, næringslokaler osv. Disse
tingene henger sammen. Når man da får den typen uforutsigbarhet
som man så i forbindelse med NTP-en regjeringen la fram, og som
dette Stortinget gjorde en rekke endringer på, skaper det veldig
mye usikkerhet og uforutsigbarhet.
Jeg håper at vi i tiden framover mot sommeren
får konkret politikk som gjør at Arbeiderpartiet får vist at de
kan sette handling bak statsministerens ord om at man nå skal satse
på byene. Jeg vet at det ikke er så mye å håpe på fra Senterpartiet.
Jeg fikk jeg til og med litt kjeft fra dem her om dagen for at jeg
hadde vært så uærbødig å nevne byen min, Oslo, i hele fire av fem
innlegg. Jeg har nok fortsatt å synde mot det i dag, så nå blir
det spennende å se hva som kommer av reaksjoner fra Senterpartiet.
Jeg vil invitere statsråden til spesielt å
svare ut hvordan man nå kan bidra til bedre og mer forutsigbarhet
for byene, ikke minst for alle de kommunepolitikerne som sitter
og jobber med arealplanlegging og utviklingsplanlegging for å se
hvor man skal bygge boliger og næringsliv og hvordan man kan utvikle
kommunen sin. Da må man ha en stat som spiller på lag med kommunene,
og som er opptatt av omstilling og utvikling – ikke omkamper og
reversering.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [15:22:29 ] : La meg takke interpellanten
for debatten. Det er alltid kjærkomment å diskutere bypolitikk.
Det angår veldig mange mennesker, og det er et politikkområde hvor
vi er avhengig av å lykkes sammen. Vi er avhengige av lykkes mellom storting
og regjering, men ikke minst også avhengig av å lykkes sammen med
kommunene, byene og fylkeskommunene, som er viktige aktører særlig
i forbindelse med byvekstavtalene.
La meg bare gå litt tilbake til det perspektivet
som representanten Kapur trekker opp når det gjelder å skape uforutsigbarhet
rundt en Nasjonal transportplan. Når man velger å gjøre tøffe prioriteringer,
får man ikke plass til alt. Det tror jeg representanten Kapur kan
kjenne seg igjen i. Da kan man selvfølgelig alltid sette spørsmålstegn
ved om det blir mer forutsigbarhet ved å lesse på nye prosjekter.
Da skal jeg gå tilbake til det som er et faktum, nemlig at Høyre
i sine alternative budsjetter heller ikke har klart å følge opp
sin egen Nasjonal transportplan, og de har heller ikke klarte å
matche denne regjeringen når det gjelder bevilgninger til samferdsel.
Det bør representanten ta med seg tilbake på kammerset i Høyres
gruppemøte.
Høyre har nå landet på at man vil ha 70 pst.
finansiering av de store kollektivprosjektene. Jeg gratulerer Høyre
med det. Det er ti år etter at Arbeiderpartiet gjorde det samme
vedtaket og et par år etter at regjeringen gjorde det til landets
politikk, men dere er velkomne etter. Det er kjærkomment at vi har
støtte også på det punktet i bypolitikken.
På tampen kan jeg ikke understreke nok hvor
viktig det er at vi nå står ved å bruke tilstrekkelig med penger på
drift, vedlikehold og fornyelse i jernbanen. Det er det som kommer
til å avgjøre om pendlerne i denne regionen og i andre byområder
får det tilbudet som er nødvendig for at vi skal kunne takle veksten
i transportbehov med kollektiv transport. Jeg opplever dessverre
at når jeg snakker om å ta vare på det vi har, blir det delvis litt
karikert av Høyres representanter, for de mener at det er liksom
litt bakpå. Jeg mener at det er det som er framtiden. Å ta vare
på eksisterende infrastruktur betyr ikke at vi ikke skal bygge nytt,
men vi er nødt til å gjøre hjemmeleksen vår. Det har vært bevilget
for lite penger til drift og vedlikehold, særlig når det gjelder
jernbanen, de siste tiårene. Det gjelder også på Høyres vakt.
Presidenten [15:24:40 ]: Debatten i
sak nr. 6 er dermed avsluttet.