Mudassar Kapur (H) [14:32:45 ] : I flere år så vi en nedgang
i kriminaliteten i Norge, men nå peker pilene dessverre feil vei.
Kriminaliteten blir mer brutal, alvorlig og synlig, og stadig flere
blir rammet. Flere har sett eller hørt om kriminalitet i sitt nærområde
og nabolag. Svindel og bedrageri blir mer vanlig. Trusselen fra
organiserte kriminelle nettverk øker. Utenlandske kriminelle nettverk
har fått et stort fotfeste i Norge. Tall fra Oslo-politiet viser
at ungdomskriminaliteten generelt går ned i deres område, men at
de mest alvorlige sakene øker. Ungdomskriminaliteten i Oslo har
blitt grovere, med en økning i vold, ran og trusler. I tillegg har
trusselen fra organisert kriminalitet aldri vært høyere, og den er
økende.
Dette er en utvikling som krever handling.
I en tid da vi bør styrke politiet, har vi sett at regjeringen dessverre
har prioritert gjenåpning av politikontorer som sjelden blir besøkt.
Dette er stikk i strid med hva politiet selv anbefaler, og hva fagfolk
har pekt på som nødvendige tiltak. Når politiet sier ifra, burde
regjeringen lytte, og når innbyggere, nabolag, frivilligheten og
mange av dem jeg snakker med i de store byene, sier ifra, må vi
lytte.
Våre naboland advarer oss mot en utvikling
de selv har opplevd de siste årene, og om ikke å gjøre samme feil som
dem. De peker på at vi bør og kan ta viktige grep mot kriminaliteten
mens vi ennå har mulighet. Både Sverige og Danmark strammer inn
for å håndtere mer kriminalitet. Norge kan ikke bli hengende bak
som et annerledesland, hvor det framstår enklere å drive ulovlig
aktivitet.
Høyre har de siste årene fremmet flere forslag
for å forebygge og slå ned kriminelle handlinger. De aller fleste
av disse forslagene har regjeringen dessverre stemt imot eller hatt
en treg tilnærming til. Spesielt i arbeidet mot ungdomskriminalitet
har vi foreslått mange konkrete tiltak som ville ha gitt resultater.
Vi foreslo bl.a. å etablere et hurtigspor i domstolene for unge
lovbrytere, slik at reaksjonen kunne komme raskere og mer effektivt.
Vi har foreslått å etablere et landsdekkende institusjonstilbud
for barn som har begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd, med
50 mill. kr øremerket til dette formålet. Og det aller viktigste:
Vi foreslo i vårt alternative budsjett for 2025 å ansette over 700
flere politifolk i politidistriktene. De fleste av disse skulle
ha blitt ansatt i byene, der det meste av kriminaliteten blir utført.
Dette er tiltak som burde og kunne ha hjulpet
byene med å bekjempe ungdomskriminalitet, men prioriteringen til
regjeringen har så langt rett og slett vært feil. Selv om man nå
sikkert har tatt en rekke grep på flere områder, har det dessverre
kommet for sent i gang. Det er likevel ikke for sent for regjeringen
å legge fram ytterligere forslag som kan hjelpe oss til sammen å
slå ned på ungdomskriminaliteten, for det vil jeg understreke: Bakgrunnen
for denne interpellasjonen er først og fremst å se på hvordan vi
sammen kan bekjempe et problem som er til både stort bry og ikke
minst er farlig for barna våre. Foreldrene sliter med å håndtere
den type ting når det kommer nært dem selv. Nabolag, skoler, hele
oppvekstkull sliter med dette. Det er derfor er en felles utfordring
som vi bør se på sammen. Jeg, som bor i Oslo, mener at dette er
noe regjeringen og de store byene bør ha et godt samarbeid om, helt
uavhengig av hvem som styrer landet eller byen. Det har jeg bare
lyst til å understreke, siden dette tas opp som en interpellasjon.
Jeg vil derfor invitere statsråden til å belyse
hvilke konkrete forslag, inkludert forslag til lovendringer, statsråden
vil fremme for Stortinget, som vi kan rekke å behandle innenfor
denne sesjonen – og da mener jeg før sommeren, for å være litt tydelig
på det.
Statsråd Astri Aas-Hansen [14:37:46 ] : I Norge skal folk være
trygge. Arbeiderparti-regjeringen prioriterer å bekjempe kriminalitet.
Den som bryter loven, skal raskt møtes med en reaksjon som virker.
Barn og ungdom som risikerer å begå kriminalitet, skal få hjelp
til å endre adferd for å hindre at de havner i kriminelle miljøer.
Samtidig må vi beskytte resten av samfunnet mot den utryggheten
denne kriminaliteten representerer. Vi må særlig beskytte andre
barn, som oftest er dem som berøres av barne- og ungdomskriminaliteten.
Regjeringen er derfor opptatt av å forebygge og bekjempe barne-
og ungdomskriminalitet. Dette krever innsats på en rekke områder,
og regjeringen har allerede gjennomført en rekke tiltak.
Interpellanten gikk igjennom Høyres forslag,
så la meg da gå igjennom det Arbeiderparti-regjeringen faktisk gjør.
I statsbudsjettet for 2025 ble det bevilget 438 mill. kr
til målrettede tiltak for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet.
Det er bl.a. gitt 70 mill. kr til beredskapsteam som skal gå til
utsatte skoleområder i åtte bykommuner, 26 mill. kr til utvidelse
av spesialiserte hjelpetiltak for ungdom med alvorlige atferdsvansker og
20 mill. kr til pilotering av institusjonstilbud i barnevernet med
forsterket tverrfaglig innslag. Det er også etablert en ny tilskuddsordning
til samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak,
kjent som SLT, der det er deltakere fra kommunale aktører og politiet samt
næringsliv og frivillige organisasjoner.
Samtidig er politiets budsjett i denne regjeringsperioden
styrket med 5 400 mill. kr, og bemanningen i politiet og PST er
styrket med over 300 årsverk. I 2025 har politiet fått over 2 400 mill. kr
i økt bevilgning, bl.a. for å sikre en stabil grunnfinansiering
av politiet, slik at vi kan få flere politifolk i gatene. Dette
setter politiet i stand til å forebygge mer, øke tilstedeværelsen
og gi en bedre kriminalitetsbekjempelse og beredskap i prioriterte
områder. Dette er viktig for å kunne både forebygge og bekjempe
barne- og ungdomskriminalitet.
Det er den lokale politimesteren som kjenner
utfordringsbildet best, og som må prioritere innsatsen etter lokale
forhold og behov. Et eksempel på lokal prioritering er Oslo-politiets
forebyggende innsats i de bydeler det er størst utfordringer. Oslo-politiet
har også opprettet nabolagspoliti på Grønland og en politipost på
Tøyen som skal jobbe målrettet mot narkotikasalg, vold og trusler
og som skal være mer synlig i bydelen.
Når barn og unge først begår lovbrudd, er regjeringen
opptatt av at de skal møtes med raske reaksjoner og straff som virker.
Lang ventetid mellom lovbrudd og iverksettelse av reaksjon kan være
en stor belastning for både lovbryteren selv, fornærmede og pårørende.
Det kan også utgjøre en risiko for nye lovbrudd.
Regjeringen har derfor lagt fram to lovproposisjoner,
som er vedtatt av Stortinget, med lovendringer som skal sikre raskere
og mer treffsikre reaksjoner overfor ungdom. Gjennom disse lovendringene
har vi forbedret de strafferettslige reaksjonene for ungdom – ungdomsstraff
og ungdomsoppfølging – og vi har tilrettelagt nasjonalt for at det
skal kunne etableres lokale hurtigspor, som også interpellanten
var inne på. I 2025-budsjettet er det prioritert midler til behandling
av straffesaker for gjerningspersoner under 18 år i Agder, Oslo
og Øst politidistrikt, da dette er distrikter som har særskilte
utfordringer med barne- og ungdomskriminalitet.
Jeg vil understreke at selv om den kriminelle
lavalderen er 15 år, vil disse hurtigdomstolene også behandle saker
som retter seg mot barn under 15 år, f.eks. det å ta beslag i mobiltelefoner
som benyttes til en handling som ellers ville vært straffbar, som
det å filme kriminelle handlinger.
Vi har innført lovendringer som skal sikre
unge domfelte riktig oppfølging ved løslatelse. Vi har også styrket
arbeidet mot vold og overgrep mot barn og mot vold i nære relasjoner.
Dette vil jeg særlig framheve. Interpellanten er sikkert klar over
den undersøkelsen som ble framlagt av politiet i Oslo, som viser
at de barna som begår de gjentatte og alvorlige lovbruddene, selv
har vært ofre for kriminalitet, gjerne ofre for vold i nære relasjoner.
Mudassar Kapur (H) [14:43:01 ] : La meg aller først takk statsråden
for svaret og ikke minst takke for at hun ganske raskt hadde mulighet
til å møte til en slik interpellasjon. Jeg synes det er viktig at
vi noen ganger har debatter her i salen som ikke nødvendigvis er
knyttet til et representantforslag eller en proposisjon som er fremmet
i tilknytning til en enkeltsak, og at vi kan løfte blikket litt
også.
Jeg er glad for at vi deler bekymringen knyttet
til organisert kriminalitet og ungdomskriminalitet, og for at vi
er enige om at alle barn og unge skal ha et trygt oppvekstmiljø
uansett hvor de vokser opp. De som opplever ungdomskriminalitet,
er i størst grad ungdommene selv. Som statsråden selv var inne på,
er det helt riktig at veldig mange av dem som begår kriminalitet,
gjerne har vært ofre selv, gjerne i sitt eget hjem. Det var også
derfor jeg, for ikke så mange dagene sine, løftet en annen interpellasjon
– denne gangen overfor barne- og familieministeren – om diskrimineringen
av barnevernet i Oslo. Barnevernet i Oslo blir underfinansiert i
forhold til andre fylker og kommuner, og det mener jeg at denne
regjeringen må følge opp.
Blant tiltakene Høyre har pekt på, og som handler om
forebyggende arbeid, er at man bør se på lovendringer som sikrer
politiet hjemmel til å pålegge mindreårige og foreldre å møte politiet
før lovbrudd blir begått. Får politiet inn bekymringsmeldinger,
vil samtale mellom foresatte, ungdom og politiet være et viktig
og forebyggende tiltak.
I min hjemby, Oslo, står nå ungdom for over
10 pst. av alle anmeldte volds- og trusselsaker. Det er selvfølgelig
en tragedie for dem som blir utsatt for kriminaliteten, men også
for dem som begår den. I sum blir det en tragedie for alle barna
som vokser opp i denne byen, både de som begår kriminalitet, og
de som blir utsatt for det. Begge deler vil lede til traumer. Ikke
minst vil det også, for den som er i gang med en tidlig kriminell
løpebane, lede til et utenforskap som tas med inn i voksenlivet.
Det er også derfor det forebyggende arbeidet er så veldig viktig.
I denne runden vil jeg fortsette å spørre statsråden om
følgende: Hva er det man, fra regjeringens side, nå ser for seg
av tiltak som kan hjelpe oss med det forebyggende arbeidet i Oslo?
Barnevernet er underfinansiert, og når det gjelder politiet, har
ressurser blitt flyttet fra byen til distriktene – brukt på tomme
lensmannskontorer. Selv om man kan liste opp mange tiltak statsråden har
iverksatt – og som jeg ikke er imot – går pilene fortsatt feil vei,
og man stemmer for ofte ned forslag fra opposisjonen.
Statsråd Astri Aas-Hansen [14:46:18 ] : Jeg har lyst å starte
med å si at de fleste barn og unge ikke begår lovbrudd. Kriminaliteten
er lav i Norge sammenliknet med andre land, og det har vært en nedgang
i den registrerte kriminaliteten blant barn og unge fra 2023 til 2024.
Det er positivt. Men selv om det store flertallet, på om lag 97 pst.,
ikke begår lovbrudd, er det, som har blitt påpekt, en liten gruppe
som begår gjentatt kriminalitet og som står for mye av økningen
i ungdomskriminaliteten vi har sett siden 2016, altså gjennom store
deler av høyreregjeringens periode. Denne gruppen begår mye kriminalitet
og er til stor skade for seg selv og andre, og de skaper utrygghet
i lokalmiljøene.
Interpellanten pekte på at det er behov for
et tverrpolitisk samarbeid, særlig når det gjelder barne- og ungdomskriminalitet,
og særlig i en by som Oslo. Det er jeg helt enig med interpellanten
i. Noe av det første jeg gjorde etter at jeg ble utnevnt som justis-
og beredskapsminister, var å ringe byrådslederen i Oslo, nettopp
fordi vi må jobbe sammen om dette. Vi må jobbe sammen både nasjonalt
og lokalt, og vi må jobbe sammen på tvers av aktører og institusjoner.
Politiet klarer ikke denne jobben alene. De er avhengig av at også
andre aktører deltar i de viktige rollene og det viktige ansvaret
de har i det forebyggende arbeidet.
Jeg og byrådslederen i Oslo hadde for ikke
lenge siden et møte der vi diskuterte betydningen av tett individuell
oppfølging. Disse barna og ungdommene det er snakk om, som ikke
er flere enn at politiet har god oversikt over hvem de er, kan ha
behov for helsehjelp og hjelp til å fullføre opplæring, og de trenger
arenaer der de kan oppleve mestring. Det er viktig at justissektoren gjør
sin del av jobben, men når det gjelder forebyggingsarbeidet, er
kommunenes tiltak og tjenester helt avgjørende.
Som har blitt påpekt er det dessverre en sammenheng
mellom det å være utsatt for vold og omsorgssvikt i barndommen og
det å utføre kriminalitet selv senere. Jeg er derfor opptatt av
at vi sammen klarer å se dette helhetlige bildet, at vi er tydelige
på at vi skal få slutt på den alvorlige, gjentatte barne- og ungdomskriminaliteten,
samtidig som vi tenker bredere og har en bredere innsats for å hindre
at det skjer, og for å hjelpe de mest aktive ungdommene ut av kriminaliteten.
Frode Jacobsen (A) [14:49:41 ] : Takk til representanten Kapur
for at han tar opp et viktig tema til diskusjon gjennom denne interpellasjonen.
Takk også til statsråden for et godt og grundig svar.
Jeg føler meg både trygg og sikker på at den
statsråden vi nettopp har hørt her, har både kunnskap, vilje og
gjennomføringskraft til å ta de utfordringene vi står overfor når
det gjelder barne- og ungdomskriminalitet, på alvor.
Jeg er født og oppvokst i denne byen. Oslo
er min by. Jeg føler meg trygg her. Mine tre barn er født og oppvokst
her, og de føler seg også trygge her.
Men kriminalitetsbildet er annerledes i dag
enn det var i min ungdom på 1980-tallet, selv om det også da var utfordringer
knyttet til ungdom og kriminalitet. Bare de siste ukene har vi sett
grove og alvorlige hendelser på både Stovner og Trosterud. Det skaper
utrygghet i nærmiljøene og i ungdomsmiljøene. Når det brukes kniv
i konfrontasjoner mellom ungdomsgjenger, skaper det utrygghet for
dem som beveger seg i området.
Sånn kan vi ikke ha det. Dette er vår by, og
det er våre ungdommer. Da må vi handle for å skape en trygg by for alle.
Vi må skape trygge nabolag der alle er en del av fellesskapet og
nærmiljøet.
Jeg var nylig på besøk hos Haugerud IF, og
det er imponerende å se hvordan idrettslaget der jobber aktivt med
hele nabolaget på Haugerud og Trosterud for å skape trygghet og
stabilitet i sitt nærmiljø. Idrettslaget, fritidsklubben, kirken,
moskeen, skolen og politiet spiller på lag og trekker i samme retning.
Det er viktig og fornuftig. Og det virker. Jeg håper vi kan gjøre
mer av det som virker.
Som statsråden var inne på, har regjeringen
også gjort mye som allerede virker, eller som snart vil gi synlige
resultater.
Det er etablert et hurtigspor i domstolene
for ungdom. Dette er nybrottsarbeid og er ikke gjort før. Oslo tingrett
går i front, og jeg har tro på at rask reaksjon er av stor betydning.
Ungdomsstraffen er endret. Det er lettere å kombinere meldeplikt
og oppholdsforbud. Samtidig er det lettere å gi ubetinget fengsel
når det er nødvendig.
Dagens regjering har gitt mer penger til politiet, særlig
i revidert budsjett i fjor og i statsbudsjettet for 2025. Det er
også øremerkede midler helt konkret til bekjempelse av kriminelle
nettverk.
Vi må få slutt på nyrekrutteringen. Derfor skal det bli
straffbart å utnytte mindreårige til å begå kriminalitet, enten
det er for å selge dop eller begå vold.
Oslo er en av åtte bykommuner som får til sammen 70 mill.
kr til beredskapsteam på skolene og til å bekjempe dårlig miljø,
atferdsproblemer og kriminalitet. Det er viktig å jobbe systematisk
og tverrfaglig med dette.
Jeg er særlig glad for at regjeringen nå jobber med én-til-én-oppfølging
av særlig dem som er mindreårige, under kriminell lavalder, og ser
frem til at dette konkretiseres og følges opp. Når vi vet hvem gjengangerne
er, må vi kunne følge dem tett, slik at de selv ikke får mulighet
til å begå nye kriminelle handlinger eller få andre til å begå dem.
Vi må ta bakmennene, ikke bare ungdommene. Derfor er det
varslet en lovendring som gjør det lettere for politiet å inndra
verdier som de mener er ervervet på ulovlig måte. Det er ikke så
attraktivt å være gjengleder hvis man er en gjengleder uten penger.
Helt til slutt vil jeg minne om at det ikke
bare er mer politi og lovendringer som er løsningen her. Også kommunen
må være en del av løsningen, også med å bidra til godt forebyggende
arbeid.
Representanten Kapur er også leder for Oslo
Høyre, partiet som sitter med ansvaret her i Oslo. Hvilke bidrag kommer
fra det Høyre-ledede byrådet? Byrådet snakker mye om å bekjempe
kriminaliteten, men gjør lite. Før jul gikk ungdom i fakkeltog for
å redde fritidsklubben sin, bl.a. på Holmlia og på Grorud. Høyrepolitikken
i Oslo handler om å kutte i velferden for å finansiere skattekutt
for dem med store boliger. Kutt til fritidsklubbene er en oppskrift
på å skaffe seg flere kriminelle.
Så mitt ønske er at representanten Kapur snakker med
sine folk på rådhuset her nede og ber dem bidra på den samme offensive
måten som vi ser at dagens justisminister gjør.
Mudassar Kapur (H) [14:54:21 ] : La meg også takke min fylkeslederkollega
i Arbeiderpartiet, lederen av Oslo Arbeiderparti, for et konstruktivt
innlegg. Det var en litt mindre konstruktiv landing på innlegget,
så la meg bare ta den først, og så kan vi gå tilbake til det konstruktive
sporet for resterende innlegg fra min side.
Det er ikke riktig, som representanten sier,
at det er Oslo kommune som ikke satser på ungdommen. Da det var
fakkeltog utenfor forskjellige fritidsklubber i Oslo, sto jeg faktisk
i denne salen og foreslo å utrede et eget hovedstadstilskudd og
ikke minst å forsterke kommuneøkonomien til Oslo, noe Arbeiderpartiet
da stemte ned. Det hjelper ikke å stå i fakkeltog ute når de her
inne i Stortinget samtidig stemmer ned de tiltakene som kan virke.
Summen av kuttene i Oslo – som utgjør ca. 100 mill. kr
i år på skole, over en halv milliard kroner på kommuneøkonomien,
i tillegg til diskrimineringen og forskjellsbehandlingen av barnevernet
– alt dette gjør at man ikke får brukt pengene der man kunne ha
brukt dem, bl.a. på forebyggende arbeid, ungdomssatsing, satsing
på skolen og så videre.
Statsråden var innom mange viktige tiltak som
jeg håper vil bære frukt, men det er nå engang slik at vi dessverre
ser at selv om det var en marginal nedgang nå for ikke så lenge
siden, er trenden at ungdomskriminaliteten øker og blir mer grov.
Så må vi selvfølgelig jobbe langs flere akser.
Vi har den forebyggende delen, hvor alle, både skole, idrett, frivillighet,
foreldre, politiet og ikke minst barnevernet, må jobbe sammen. Da
må kommunen ha en sterk nok økonomi til å løse utfordringene. Jeg
håper man i hvert fall kan ha en felles forståelse av at det blir
utfordringer når en kutter så mye i økonomien til Oslo.
Det andre er det å gå etter bakmennene og kriminalitetsbekjempelsen
i seg selv, som går på strengere straffer og mer politi i gatene.
Der har vi også vært innom flere konkrete tiltak.
Så er det et tredje punkt, som vi kanskje kan
snakke mer om en annen gang. Det er hva som skjer etterpå, altså
exitdelen. Hvordan sørger vi for at de som kommer ut av fengsel,
ikke faller tilbake igjen til den kriminelle løpebanen, at de møter
et arbeidsliv og et inkluderende samfunn som gir folk en ny sjanse
gjennom kvalifiseringsprogrammer og arbeidsrettede tiltak, og at
det er en frivillighet der ute som også har muskler til å ta imot den
typen personer på en god måte? Det er vel ofte den delen av debatten
vi ikke har hatt så mye fokus på, men nå som gjengkriminaliteten
øker, blir det også viktig å følge opp framover.
Statsråd Astri Aas-Hansen [14:57:36 ] : La meg gripe fatt i
det siste som ble sagt fra representanten Kapur da han var tilbake
som stortingsrepresentant og ikke snakket som fylkespartileder,
noe som for så vidt også var en interessant del av innlegget.
Det er viktig, som påpekt, at vi også får en
oppfølging for disse ungdommene etter at de har sonet. Det er viktig
med innholdet i soningen, at det ikke går et så markant skille over
og under 18 år, og at vi også kan rigge kriminalomsorgen for dem
mellom 18 og – la oss si – 24 år enda bedre for å forebygge ny kriminalitet.
Jeg er helt enig med representanten i det som ble sagt om hvordan
samfunnet må møte ungdommer som har sonet ferdig, og som skal ut
i et liv forhåpentligvis fritt for kriminalitet. Da må man få muligheter.
For Arbeiderpartiregjeringen er det viktig
å forebygge og bekjempe kriminaliteten. I Norge skal folk føle seg
trygge. Vi vet at kriminaliteten har store både menneskelige og
samfunnsmessige kostnader, så det å hindre at barn og unge begår
lovbrudd og utsetter seg selv og andre for stor skade, vil være
samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Samtidig er det viktig å iverksette de tiltakene
som virker. Jeg er derfor glad for at vi nå har fått en rapport
fra Storberget-gruppen med forslag til mange tiltak som vil bringe
oss videre. Vi vil om ikke så lenge også motta en rapport fra Riksrevisjonen
om myndighetenes innsats mot barne- og ungdomskriminalitet. Til
sammen vil dette skape et godt kunnskapsgrunnlag for det videre
arbeidet.
Selv om det er iverksatt en rekke initiativer
for å forebygge og bekjempe barne- og ungdomskriminalitet både i
straffesakssporet og også ut over dette, er dette fortsatt et viktig
og prioritert område for Arbeiderparti-regjeringen. Som skissert
her i dag vil vi derfor komme med ytterligere tiltak for å hindre
at barn begår kriminelle handlinger og blir en del av kriminelle
miljøer.
Jeg vil avslutte med å takke interpellanten
for denne debatten.
Presidenten [14:59:59 ]: Da er debatten
i sak nr. 6 over.