Stortinget - Møte onsdag den 5. februar 2025 *

Dato: 05.02.2025
President: Masud Gharahkhani

Søk

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Møte onsdag den 5. februar 2025

Formalia

President: Masud Gharahkhani

Presidenten []: Det er bra med folk i salen i dag – det er til og med satt ut litt ekstra stoler!

Følgende innkalte vararepresentanter tar nå sete:

  • For Møre og Romsdal: Berit Tønnesen

  • For Nord-Trøndelag: Gaute Børstad Skjervø

Fra Statsministerens kontor foreligger følgende brev til Stortinget, datert 4. februar 2025:

«I dag klokken 10.00 ble det avholdt statsråd på Det kongelige slott under ledelse av Hans Majestet Kongen.

Det ble truffet følgende vedtak om endringer i regjeringen mv.:

Statsministerens kontor

  1. Statsråd Trygve Magnus Slagsvold Vedum gis avskjed i nåde.

  2. Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim gis avskjed i nåde.

  3. Statsråd Kjersti Toppe gis avskjed i nåde.

  4. Statsråd Bjørn Arild Gram gis avskjed i nåde.

  5. Statsråd Emilie Enger Mehl gis avskjed i nåde.

  6. Statsråd Geir Pollestad gis avskjed i nåde.

  7. Statsråd Erling Sande gis avskjed i nåde.

  8. Statsråd Oddmund Løkensgard Hoel gis avskjed i nåde.

  9. Samfunnsøkonom Jens Stoltenberg utnevnes til statsråd og overtar styret av Finansdepartementet.

  10. Tidligere fylkesordfører Tore Onshuus Sandvik utnevnes til statsråd og overtar styret av Forsvarsdepartementet.

  11. Tingrettsdommer Astri Aas-Hansen utnevnes til statsråd og overtar styret av Justis- og beredskapsdepartementet.

  12. Partisekretær Kjersti Stenseng utnevnes til statsråd og overtar styret av Kommunal- og distriktsdepartementet.

  13. Statssekretær Sigrun Gjerløw Aasland utnevnes til statsråd overtar ansvaret for forsknings- og høyere utdanningssaker i Kunnskapsdepartementet. Ansvarsfordelingen mellom statsrådene i Kunnskapsdepartementet videreføres som fastsatt i kongelig resolusjon 14. oktober 2021 kl. 12.00.

  14. Stortingsrepresentant Åsmund Grøver Aukrust utnevnes til statsråd og overtar ansvaret for utviklingssaker i Utenriksdepartementet. Ansvarsfordelingen mellom statsrådene i Utenriksdepartementet videreføres som fastsatt i kongelig resolusjon 14. oktober 2021 kl. 12.00.

  15. Stortingsrepresentant Lene Vågslid utnevnes til statsråd og overtar styret av Barne- og familiedepartementet.

  16. Stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen utnevnes til statsråd og overtar styret av Landbruks- og matdepartementet.

  17. Statsråd Åsmund Grøver Aukrust oppnevnes som Norges representant i Nordisk ministerråd med den særlige oppgave å ha ansvaret for samordningen av nordiske samarbeidsspørsmål.

  18. Statsråd Åsmund Grøver Aukrust bemyndiges til å utøve de særlige folkerettslige funksjoner som tilligger utenriksministeren når utenriksministeren er fraværende.

  19. Regjeringsmedlemmenes rang fastsettes i samsvar med vedlagt liste.»

Følgende ble ikke lest opp av presidenten:

  • «20. Følgende statssekretærer gis avskjed i nåde:

    1. Statssekretær Bjørg Sandkjær for statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim i Utenriksdepartementet.

    2. Statssekretærene Trine Fagervik og Eli Blakstad for statsråd Kjersti Toppe i Barne- og familiedepartementet.

    3. Statssekretærene Erlend Trygve Grimstad, Ellen Reitan, Geir Indrefjord, Skjalg Erik Fjellheim og Lars Erik Bartnes for statsråd Trygve Magnus Slagsvold Vedum i Finansdepartementet.

    4. Statssekretærene Cecilie Juul Stensrud, Hans Christian Hveem Kjølseth, Anne Marie Aanerud og Marie Lamo Vikanes for statsråd Bjørn Arild Gram i Forsvarsdepartementet.

    5. Statssekretærene Even Eriksen, John-Erik Vika, Hans-Petter Aasen og Sigve Bolstad for statsråd Emilie Enger Mehl i Justis- og beredskapsdepartementet.

    6. Statssekretærene Kjersti Bjørnstad, Ragnhild Sjoner Syrstad og Sigrun Gjerløw Aasland for statsråd Andreas Bjelland Eriksen i Klima- og miljødepartementet.

    7. Statssekretærene Nancy Charlotte Porsanger Anti, Ole Gustav Narud og Ivar Bühring Prestbakmo for statsråd Erling Sande i Kommunal- og distriktsdepartementet.

    8. Statssekretær Signe Bjotveit for statsråd Oddmund Løkensgard Hoel i Kunnskapsdepartementet.

    9. Statssekretær Wenche Karen Westberg for statsråd Geir Pollestad i Landbruks- og matdepartementet.

    10. Statssekretær Bent-Joacim Bentzen for statsråd Jon-Ivar Nygård i Samferdselsdepartementet.

    11. Statssekretærene Erling Emil Laugsand, Kristine Joy Nordenson Kallset og Astrid Scharning Huitfeldt for statsminister Jonas Gahr Støre ved Statsministerens kontor.

    12. Statssekretær Sissel Kruse Larsen for statsråd Karianne Oldernes Tung i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.»

Videre ble lest opp:

  • «21. Følgende personer utnevnes til statssekretærer:

    1. Lektor Stine Renate Håheim for statsråd Åsmund Grøver Aukrust i Utenriksdepartementet.

    2. Advokat Kjetil Skeide Edvardsen for statsråd Lene Vågslid i Barne- og familiedepartementet.

    3. Statssekretær Astrid Scharning Huitfeldt, statssekretær Ellen Reitan og stabssjef Sissel Kruse Larsen for statsråd Jens Stoltenberg i Finansdepartementet.

    4. Seniorrådgiver Andreas Flåm for statsråd Tore Onshuus Sandvik i Forsvarsdepartementet.

    5. Statssekretær Kristine Joy Nordenson Kallset og statssekretær Even Eriksen for statsråd Astri Aas-Hansen i Justis- og beredskapsdepartementet.

    6. Rådgiver Astrid Willa Eide Hoem og politisk rådgiver Kristoffer André Hansen for statsråd Andreas Bjelland Eriksen i Klima- og miljødepartementet.

    7. Sykepleier Agnete Masternes Hanssen, leder politisk avdeling Martin Østtveit-Moe og gruppeleder Emil Raaen for statsråd Kjersti Stenseng i Kommunal- og distriktsdepartementet.

    8. Ordfører Hanne Berit B Brekken for statsråd Nils Kristen Sandtrøen i Landbruks- og matdepartementet.

    9. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad for statsråd Cecilie Terese Myrseth i Nærings- og fiskeridepartementet.

    10. Direktør Siri Holland og nestleder Hannah Gitmark for statsminister Jonas Gahr Støre ved Statsministerens kontor.

  • 22. Endringene ovenfor skjer med virkning fra 4. februar 2025 kl. 12.00.»

Det refererte brevet foreslås vedlagt protokollen. – Det anses vedtatt.

Statsrådsskiftene medfører følgende endringer i Stortingets sammensetning:

De tidligere medlemmene av regjeringen, Trygve Slagsvold Vedum, Emilie Mehl, Kjersti Toppe, Geir Pollestad og Erling Sande, har tatt sete som representanter.

Følgende vararepresentanter møter som representanter i den tid representantene Åsmund Aukrust, Nils Kristen Sandtrøen og Lene Vågslid er medlem av regjeringen:

  • For Akershus: Tobias Hangaard Linge

  • For Hedmark: Bente Irene Aaland

  • For Telemark: Tone E. Berge Hansen

Under representanten Sverre Myrlis innvilgede permisjon i tiden fra og med 5. til og med 7. februar foreslås vararepresentant Anita Patel innkalt for å møte i Stortinget i dagene 5. og 6. februar.

Under representanten Nils T. Bjørkes innvilgede permisjon i tiden fra og med 2. til og med 7. februar foreslås vararepresentant Hans Inge Myrvold innkalt for å møte i Stortinget i dagene 5. og 6. februar.

– Det anses vedtatt.

Anita Patel og Hans Inge Myrvold er til stede og vil ta sete.

Representanten Bård Hoksrud vil framsette et representantforslag.

Bård Hoksrud (FrP) []: På vegne av Fremskrittspartiets representanter Sylvi Listhaug, Morten Wold, Morten Stordalen og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om strengere språkkrav for helsepersonell.

Presidenten []: Forslaget vil bli behandlet på reglementsmessig måte.

Sak nr. 1 [10:06:21]

Redegjørelse av statsministeren om regjeringens sammensetning

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg synes presidenten redegjorde godt for regjeringens sammensetning. Jeg har nå tenkt å gå et skritt videre og benytte anledningen til å redegjøre for Stortinget om endringene i regjeringen denne uken og hva det betyr politisk.

Den 30. januar varslet Senterpartiets leder at partiet ønsket å forlate regjeringen. I går gikk partiets statsråder av. Regjeringen fortsetter som en arbeiderpartiregjering med åtte nye statsråder. Det er et sterkt lag, som jeg håper Norge vil gi en ordentlig sjanse til å vise at vi kan styre landet trygt. Folk vil og skal merke at landet har fått en arbeiderpartiregjering for første gang på 25 år.

Dette er en regjering som vil forandre Norge, en regjering som vil styre trygt og ansvarlig basert på sosialdemokratiske verdier, som jeg vet at mange nordmenn deler, en regjering som vil se framover og ikke bakover, og som vil søke brede og samlende løsninger for landet vårt. Det trenger Norge. Folk i Norge, som i landene rundt oss, har de siste årene opplevd hvordan urolige tider i verden slår rett inn i hverdagslivet. Utryggheten får mange uttrykk – helt ned til kaffekoppen om morgenen, som sammen med brødskive med smør og ost har blitt 30 pst.–40 pst. dyrere på tre år som følge av kraftig prisvekst.

14 renteøkninger fra 0 til 4,5 pst. har gjort det dyrere å eie bolig, spesielt i storbyene, der prisnivået er høyst. Strømmen, som holder bedriftene i gang og gir oss varme på kalde vinterdager, har blitt dyrere. Jeg forstår godt at folk har reagert på uforutsigbare priser i ulike deler av landet.

Akkurat nå ser vi at omfattende handelskonflikter kan ramme norsk økonomi, en av verdens mest åpne, og den kan ramme næringslivet, bedriftene og arbeidsplassene våre hardt. I Ukraina kjemper kvinner og menn hver time hver dag hvert døgn for landets og egen frihet i møte med et stadig mer brutalt Russland. Ringvirkningene er mange og dramatiske.

I Europa har trusselen fra organisert kriminalitet aldri vært høyere, og mer ekstremvær viser tydelig konsekvensene av at klimaendringene skjer her og nå. Og utenfor Europa – går vi til Midtøsten – er det også ustabilitet og store menneskelige lidelser.

Alt dette viser at vi lever i urolige tider, og i urolige tider krever det mye av folk i landet vårt, av bedriftene og av oss som er valgt av folket. Spesielt i urolige tider er det viktig med politisk styring og ledelse. Derfor vil jeg nå redegjøre for de politiske prioriteringene for arbeiderpartiregjeringen.

La meg først si noe om utgangspunktet: Mye går godt i Norge. Folk får nå endelig reallønnsvekst som monner, arbeidsledigheten er lav og store deler av næringslivet vårt går godt. Et sterkere forsvar og politi vil gi trygghet til land og folk. Trygg økonomisk styring, en sterkere arbeidslinje og et bedre organisert arbeidsliv har lagt grunnlaget for ny vekst og utvikling i alle deler av landet. Så mye er med andre ord gjort, men som jeg sa – vi ser framover, ikke bakover, og der venter det store oppgaver, det er mye igjen å gjøre.

For det første: For å skape trygghet i økonomien vil regjeringen føre en ansvarlig økonomisk politikk som bidrar til bærekraftig økonomisk vekst og høy sysselsetting, folk i jobb. Folk skal få bedre råd. Vi vil bidra til at prisstigningen går ned, og at rentene så kan følge etter. Vi skal arbeide for økt konkurransekraft og produktivitet, styrket omstillingsevne, flere lønnsomme investeringer, mer effektiv ressursbruk med et skatte- og avgiftssystem som fremmer verdiskaping og rettferdig fordeling.

Vi skal forenkle, effektivisere og digitalisere offentlig sektor. Det er bra for oss alle som trenger de viktige tjenestene derfra. Vi skal øke produktiviteten og gi næringslivet raskere saksbehandling og reduserte kostnader. Og la meg være helt tydelig: Offentlige ressurser, våre felles ressurser, skal brukes effektivt og gi resultater.

Vi skal slå ring rundt det organiserte arbeidslivet, en av de store ressursene i vårt land. Vi vil forsterke trepartssamarbeidet, bidra til økt organisasjonsgrad, og vi garanterer for sykelønnsordningen.

Fot det andre: For å inkludere flere i et godt organisert arbeidsliv, er regjeringens mål å få 150 000 flere i arbeid innen 2030. Jeg minner om at 145 000 er kommet i jobb siden 2021. Vi vil garantere at alle under 30 år gis tilbud om jobberfaring, oppfølging eller utdanning gjennom ungdomsløftet.

Vi skal forsterke arbeidet for flere faste heldagsstillinger, spesielt i helse- og omsorgssektoren, få flere ukrainere og andre innvandrere inn i arbeid og starte kompetansereformen i arbeidslivet

For det tredje: For å sikre fortsatt vekst i næringslivet vil regjeringen bidra til økt forutsigbarhet i denne urolige tiden. Vi vil føre en aktiv næringspolitikk som bidrar til økt verdiskaping, legger til rette for lønnsomme private investeringer og innovasjon og omstilling i næringslivet.

Denne våren vil vi legge fram en ny industrimelding for å utvikle Norge som industrinasjon, en ny minerallov for å gjøre det raskere og enklere å realisere mineralprosjekter i Norge og en ny havbruksmelding for vekst i en av våre aller viktigste næringer.

Vi skal utnytte mulighetene innen datadeling og kunstig intelligens, og vi vil styrke ledende utdannings- og forskningsmiljøer i landet vårt.

For det fjerde: For å sikre at folk får helsehjelp av høy kvalitet når de trenger det, vil regjeringen gjennomføre ventetidsløftet med mål om raskere behandling i sykehusene. Det skal merkes. Det betyr lengre åpningstider, bedre oppgavedeling, bedre ressursbruk, ny teknologi og godt samarbeid med ideelle og private aktører.

Vi vil modernisere allmennlegetjenesten, videreutvikle den viktige fastlegeordningen, slik at befolkningen får rask og god helsehjelp gjennom fysiske og digitale allmennlegetilbud. Det skal være tilgjengelig og av høy kvalitet for alle.

Vi vil starte arbeidet med en helsereform for en felles helsetjeneste av høy kvalitet og en sammenhengende behandling. Folk skal ikke oppleve frustrasjonen mellom på den ene dagen å få støtte fra noe som kommunene har ansvaret for og den andre dagen usikkerheten når vi er i noe som staten har ansvaret for. Vi må oppleve at vi får sammenhengende gode tjenester. Uansett om det er staten, kommunen eller private aktør som gir helsehjelp, skal folk oppleve en sammenheng i tjenestene.

Vi vil legge fram en helhetlig rusreform der rusavhengige møtes med god helsehjelp, ikke straff, og der befatning med narkotika fortsatt klart og tydelig skal være straffbart.

For det femte: For å skape like muligheter for alle barn og unge vil regjeringen fortsette arbeidet for at alle elever utvikler gode lese-, skrive- og regneferdigheter, digitale ferdigheter trenger de, og at de får arbeide mer praktisk, variert og konsentrert i skolen. Vi skal redusere skjermbruken og bidra til at elevene får lese mer og har tilgang til fysiske lærebøker og utstyr. Vi skal styrke læringen om vår felles historie, kulturarv og tradisjoner for å gi felles referanser og forsterke skolen som fellesarena i Norge.

Læreren skal være sjefen i klasserommet. Vi gjenreiser disiplinen i skolen, styrker laget rundt eleven og bekjemper mobbing.

For det sjette: For å kutte utslipp, bevare natur, bygge mer kraft og sikre lave og forutsigbare strømpriser vil regjeringen ta flere nye grep. Vi vil legge fram en klimamelding med forsterkede klimamål for Norge. Og vi skal nå våre mål. Norge skal nå sine klima- og naturmål på en måte som sikrer arbeid og velferd for alle på en rettferdig måte. Vi vil gi byene våre nye verktøy for å redusere klimautslippene og ta bedre vare på naturen og innføre forsterkede tiltak for å bedre tilstanden i Oslofjorden.

Vi vil sikre at fellesskapet bevarer kontrollen over energiressursene og bygge på kompetansen fra olje- og gassnæringen til å utvikle ny teknologi og nye løsninger for en bærekraftig framtid. Vi vil legge til rette for raskere utbygging av mer fornybar kraft basert på energi fra vann, vind og sol. Vi vil innføre en norgespris gjennom en statlig finansiert fast strømpris for boliger og fritidseiendommer og redusere merverdiavgiften på nettleien. Folk vil ha strømordningen vi har i dag, som gir sikkerhet om man velger det, men de vil også få valget om å knytte seg til en fastprisavtale, slik vi f.eks. har når vi tegner avtale med banken om vi skal ha flytende rente eller vi skal ha et fast nivå. Slik skal det også bli for strøm.

For det sjuende: For å bekjempe forskjeller og skape større muligheter i by og land vil regjeringen satse både i by og land. Vi vil bidra til bosetting, næringsliv og gode tjenester i distriktene, bl.a. gjennom desentraliserte utdanningstilbud, gjeldssletteordningen og nærtjenestesentre. Her gir digitale muligheter nye åpninger.

Vi setter et nytt mål om 130 000 nye boliger innen 2030. Vi vil invitere storbyene til et krafttak for boligbygging, bl.a. gjennom mer effektiv saksbehandling, fjerne reguleringer og sørge for gode rammevilkår for student- og eldreboliger i byene. Områdesatsingene i byene skal utvides og forsterkes, bl.a. med et løft for deltakelse innenfor idrett, sterk satsing på forebygging, deltakelse og inkludering. Og for å bidra til byutvikling i hovedstaden vår, Oslo, den største byen, vil vi vurdere hvordan vi kan flytte statlige arbeidsplasser som skal være basert i Oslo, fra sentrum til Groruddalen, Søndre Nordstrand og andre deler av byen.

For det åttende: For å bekjempe kriminalitet og sørge for at lovbrudd straffes raskt, så avgjørende for tryggheten for familier og for den enkelte, vil regjeringen gjennomføre satsingen på flere ansatte i politiet, økt etterforskningskapasitet i de store byene og sørge for en langsiktig og helhetlig styrking av politiet. Vi trenger mange ulike oppgaver som løses i politiet av mange dyktige kvinner og menn.

Vi skal sikre raskere domstolsbehandling i saker som gjelder unge lovbrytere og starte arbeidet med 24-timers program med én til én-oppfølging av ungdom som begår gjentatt kriminalitet.

For det niende: For å trygge Norge og bidra til en bedre organisert verden vil denne regjeringen har en aktiv og engasjert holdning til internasjonalt samarbeid og tett kontakt med våre nordiske og europeiske venner og allierte. Det er viktig for en bedre organisert verden. Men inn til dagliglivet er det viktig for norske bedrifter å få folks arbeidsplasser helt ned til der de bor og der de ferdes. Norge er et av verdens mest åpne samfunn, med mest åpne økonomi og mest digitalisert. Vi påvirkes av det som skjer utenfor landets grenser. Derfor må vi komme i aktivt inngrep med å kunne påvirke tilbake og skape trygghet. Norge skal bidra til europeisk energisikkerhet gjennom å være en forutsigbar og langsiktig leverandør av olje og gass, en sektor som kutter utslipp og gir sikkerhet.

Vår sikkerhet hviler på et sterkt NATO-medlemskap. EØS-avtalen er grunnmuren i vårt samarbeid med Europa. Denne regjeringen skal stå opp for EØS-avtalen, redusere EØS-etterslepet og arbeide for flere handelsavtaler som kan trygge norsk økonomi i tiden som kommer.

Vi vil styrke alle grener av det norske forsvaret i tråd med forsvarsløftet og samarbeide med våre NATO-allierte om gjennomføringen av NATO-planene for regionale løsninger.

Vi vil sørge for sterk støtte til Ukrainas frihetskamp som bygger på Nansen-programmet, nær og løpende kontakt med våre allierte og partnere og med ukrainske myndigheter for å støtte denne helt eksistensielle kampen. Vi vil bygge på enigheten i et samlet storting. Og vi vil starte gjennomføringen av den viktige totalberedskapsmeldingen.

For det tiende: For å styrke likeverd, demokrati og mangfold i Norge vil regjeringen legge fram en strategi for ytringsfrihet, så viktig i en tid med falske nyheter og manipulasjon av det frie ordskifte. Regjeringen vil garantere NRKs rolle som en bred allmennkringkaster, og vi vil støtte redaktørstyrte medier.

Vi vil legge fram en melding til Stortinget om forebygging og bekjempelse av ekstremisme. Vi vil starte oppfølgingen av Stortingets vedtak etter sannhets- og forsoningskommisjonen rapport.

Arbeiderpartiets grunnleggende mål og visjon er et Norge der alle skal med. Vi vil gjøre det viktigste i folks liv til det viktigste i politikken, og nå er det å gi folk trygghet for morgendagen og tro på framtiden i en urolig verden.

– Dette er våre politiske prioriteringer. Jeg ser fram til å debattere dem i Stortinget i morgen. Vi vil utdype disse prioriteringene, ti kategorier, i forkant av debatten i morgen. Vi vil legge fram hvilke saker vi vil prioritere å legge fram for Stortinget i denne vårsesjonen.

Vi som er her, under presidentens ledelse, representerer det norske folk gjennom forskjellige politiske partier med ulike politiske programmer. Det er en kvalitet ved vårt samfunn at vi kan møte hverandre til debatter, meningsbrytninger, gjerne skarpe, og at vi møtes i valg som vi skal ha den 8. september i år. Men det er også en kvalitet ved dette demokratiet at vi evner å finne sammen i saker som krever det. Og den tiden vi lever i nå, stiller spesielle krav.

Den aller fremste saken av slike saker er forsvaret av demokratiet, som på tvers av motsetninger og skillelinjer forener oss. Vi har de siste årene oppnådd full enighet i Stortinget om Nansen-programmet til støtte for Ukraina og om langtidsplanen for forsvarssektoren. Det tjener dette hus til stor heder, og jeg mener det gir oss et stort ansvar å bygge videre på det. Der det er mulig og gir best forutsigbarhet vil vi fortsette å jobbe for bredest mulig flertall og samlende løsninger her i Stortinget. Vi er klar over at vi er en mindretallsregjering som må ha løsninger sammen med andre partier, og vi vil aktivt søke å oppnå dem. La meg benytte denne anledningen til å invitere til arbeid for å finne et bredest mulig flertall om totalberedskap, som vi starter arbeidet med nå og om klimameldingen, som også bør samle bredt.

For øvrig vil denne regjeringen bygge arbeidet på Hurdalsplattformen, sammen med budsjettavtalene mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og øvrige forlik i Stortinget. På vegne av regjeringen ser jeg fram til et godt og konstruktivt samarbeid med Stortinget til det beste for landet.

Presidenten []: Presidenten vil foreslå at statsministerens redegjørelse om regjeringens sammensetning føres opp til behandling i et senere møte i Stortinget. – Det anses vedtatt.

Referatsaker

Sak nr. 2 [10:23:14]

Referat

Presidenten []: Det foreligger ikke Referat. Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.

Møtet hevet kl. 10.24.