Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Bærekraftig
bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold,
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen,
Sveinung Rotevatn og Guri Melby om oppfølging av kvalitetsnormen
for villaks og Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Lan Marie Nguyen Berg, Sigrid Zurbuchen Heiberg og Une Bastholm
om å stanse insektdøden (Innst. 115 S (2024–2025), jf. Meld. St. 35
(2023–2024), Dokument 8:177 S (2023–2024) og Dokument 8:179 S (2023–2024))
Presidenten: Det vert votert over forslaga
nr. 95–113, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei
Grøne.
Forslag nr. 95 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem
forslag til endringer i plan- og bygningsloven som etablerer et juridisk
bindende krav om arealnøytralitet på nasjonalt nivå.»
Forslag nr. 96 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i løpet
av 2025 legge frem forslag til lovendringer som etablerer et juridisk
bindende krav om arealnøytralitet i alle kommuner.»
Forslag nr. 97 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
et overordnet nasjonalt mål for norsk naturpolitikk om å være arealnøytral
innen 2027.»
Forslag nr. 98 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om forbud mot nye, store hyttefeltutbygginger.»
Forslag nr. 99 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gå i dialog
med kraftselskapene om etablering av et miljøfond for norske vassdrag.»
Forslag nr. 100 lyder:
«Stortinget ber regjeringen forby all
flatehogst av gjenværende naturskog i Norge, definert som skog som
ikke har vært flatehogd etter ca. 1940 og er uten nyere inngrep,
og jobbe for en gradvis overgang til lukkede hogstformer, med mål
om at dette skal gjelde på 50 pst. av skogarealet innen 2040.»
Forslag nr. 101 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
søknadsplikt for hogst, slik at planlagt hogst alltid må godkjennes
av kommunen, og sørge for at søknadene ligger lett tilgjengelig
for offentligheten.»
Forslag nr. 102 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
skog eid av fellesskapet gjennom Statskog SF med verneverdier skal
vernes vederlagsfritt. Avkastningskravet til Statskog fjernes, og
flatehogster i statens skoger stanses.»
Forslag nr. 103 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
en tilskuddsordning for å dekke ekstra kostnader for skogeiere som
prøver ut lukkede hogstformer som alternativ til flatehogst.»
Forslag nr. 104 lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
en fondsløsning for finansieringen av frivillig skogvern eller på
annen måte sikre en mer forutsigbar og stabil finansiering.»
Forslag nr. 105 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille krav
om at oppdrettsanlegg ikke får legges i viktige natur- og friluftsområder.»
Forslag nr. 106 lyder:
«Stortinget ber regjeringen løpende
utpeke nye prioriterte arter og utvalgte naturtyper, med mål om
at det i 2030 skal være rundt 400 prioriterte arter og en solid
økning i antall utvalgte naturtyper, basert på råd fra fagdirektoratene.»
Forslag nr. 107 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
en kompensasjonsordning for fiskere som må legge om eller sette
virksomheten på pause som følge av nye miljøreguleringer.»
Forslag nr. 108 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
komme tilbake til Stortinget med forslag om etablering av markalover
som beskytter bymarker, byfjell og nærnatur rundt store norske byer
som Bergen, Trondheim, Drammen, Kristiansand og Tromsø etter modell
av markaloven i Oslo.»
Forslag nr. 109 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med en sak om etablering av en nasjonalpark i Nordmarka
og Krokskogen-området.»
Forslag nr. 110 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i et forsøk
sørge for at det i ett eller flere nasjonalparkstyrer i samiske områder
er et flertall bestående av representanter for samiske rettigheter
og interesser.»
Forslag nr. 111 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjøre endringer
i forskrift om konsekvensutredninger for å sikre at samisk urfolkskunnskap
inkluderes i utredningene.»
Forslag nr. 112 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en evaluering av naturmangfoldloven for å se nærmere på bruken av
samisk urfolkskunnskap.»
Forslag nr. 113 lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette
en samisk referansegruppe for kvalitetssikring av kunnskapen i konsekvensutredninger.»
Presidenten: Det vert votert over forslagene
nr. 25–92, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet
Dei Grøne.
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
alle norske arealer er omfattet av deltakende og helhetlig arealplanlegging
som inkluderer hensyn til naturmangfold og effektiv forvaltning
på land og i hav, slik at tapet av arealer som er viktige for naturmangfold, inkludert
økosystemer med god økologisk tilstand, nærmer seg null innen 2030,
samtidig som urfolks rettigheter respekteres.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
legge frem et forslag til endringer i naturmangfoldloven som sikrer
at det innen 2030 innføres byggeforbud på særlig viktige naturarealer.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette et
mål om at tapet av arealer som er viktige for naturmangfold, inkludert
økosystemer med god økologisk tilstand, nærmer seg null innen 2030.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber regjeringen oppdatere
de nasjonale forventningene til kommunenes arealpolitikk slik at
det tydelig framkommer at nedbygging av særskilt viktig natur må
opphøre, og at kommunene må planlegge for arealnøytralitet innen
2035.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fastsette
i de statlige planretningslinjene at særskilt verdifull natur ikke skal
bygges ned, og at kommunene må planlegge for arealnøytralitet innen
2035.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke innsatsen
for å stanse og reversere ulovlige inngrep i natur, som inngrep
i strandsone, nedbygging av matjord og ulovlige fyllinger.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gi statsforvalterne
et tydelig mandat til å gripe inn mot nedbygging av natur og matjord.
Sterkere mandat og plikt til å gripe inn må følges av økt kompetanse
og kapasitet til å utarbeide innsigelser.»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at hensyn til natur, matjord og friluftsliv vektlegges langt tyngre
når innsigelser fra statsforvalteren kommer til vurdering i departementet.»
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre mer
restriktiv praksis for dispensasjoner til nedbygging i strandsonen.»
Forslag nr. 34 lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreslå
endringer i plan- og bygningsloven som tar hensynet til natur tydeligere
inn i lovens formålsparagraf.»
Forslag nr. 35 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
legge frem forslag om å etablere natur som en egen arealkategori
i plan- og bygningsloven.»
Forslag nr. 36 lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreslå
endringer i plan- og bygningsloven som gir kommuner som ønsker det,
mulighet til å sette en foreldelsesfrist for reguleringsplaner.»
Forslag nr. 37 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
konsekvensutredninger av planer og tiltak, inkludert naturkartlegging,
utføres objektivt og uavhengig, samtidig som det ikke skal føre
til økte kostnader for staten eller kommunene.»
Forslag nr. 38 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
konsekvensutredningsinstituttet for å sikre at naturkartlegging
som gjennomføres, er av tilstrekkelig kvalitet og omfang til å finne
eventuelle rødlistede arter i området, samt etablere et kontrollsystem med
systematiske stikkprøver med etterundersøkelser av slike kartlegginger.»
Forslag nr. 39 lyder:
«Stortinget ber regjeringen trappe opp
artskartleggingsarbeidet og sikre at hele Norge blir akseptabelt
kartlagt.»
Forslag nr. 40 lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens
forvaltningspraksis i avveininger mellom nasjonale og regionale
naturverdier opp mot behovet for kraftproduksjon, kraftledninger,
samfunnskritisk digital infrastruktur og forsvar.»
Forslag nr. 41 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge bort
naturmangfoldmeldingens prinsipp om at kommunale, regionale og nasjonale
myndigheter kan se bort fra naturhensyn i forbindelse med utvalgte
utbyggingsformål.»
Forslag nr. 42 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
et overordnet nasjonalt mål for norsk naturpolitikk om å være arealnøytral
innen 2040.»
Forslag nr. 43 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med forslag om et helhetlig system for naturkompensasjon
i Norge.»
Forslag nr. 44 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre representativt, formelt
vern av 30 pst. av Norges landareal, inkludert Svalbard og Jan Mayen,
innen 2030, gjennom naturreservater, nasjonalparker, landskapsvernområder
og friluftsområder etter markaloven.»
Forslag nr. 45 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en ny plan for nasjonalparker og andre verneområder for å sikre
representativt vern av norsk natur.»
Forslag nr. 46 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge samme
strenge forvaltningspraksis for å ta vare på natur til grunn i alle
kommuner, uavhengig av geografisk plassering.»
Forslag nr. 47 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i løpet
av 2025 legge fram en marin verneplan som kartlegger områder aktuelle
for vern og viser hvordan minst 30 pst. av Norges havområder skal
vernes innen 2030.»
Forslag nr. 48 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede alle
eksisterende SVO-er med tanke på marint vern, før det vurderes å
igangsette ny aktivitet i slike områder.»
Forslag nr. 49 lyder:
«Stortinget ber regjeringen vedta en
marin arealplan for norske havområder i løpet av neste stortingsperiode.
Denne planen skal deretter oppdateres jevnlig som en del av forvaltningsplansystemet.
Arealplanen må sette områdespesifikke rammer for alle typer virksomhet
i norske havområder. Ansvaret for en slik marin arealplan legges
til den eksisterende styringsgruppen for de helhetlige forvaltningsplanene
for norske havområder.»
Forslag nr. 50 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge fram
forslag om forbud mot nedbygging av myr basert på Miljødirektoratets
forslag innen juni 2025.»
Forslag nr. 51 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede,
med sikte på å innføre, en miljøavgift på torv innen statsbudsjettet
for 2026.»
Forslag nr. 52 lyder:
«Stortinget ber regjeringen igangsette
kartlegging av arealer som egner seg for naturrestaurering, og etablere
en forutsigbar finansieringsløsning for dette formålet.»
Forslag nr. 53 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innen 2027
sørge for at forringede og ødelagte arealer i Norge er klargjort og
kartlagt, og at det innen 2030 er planer for og igangsatt effektiv
restaurering av minst 30 pst. av arealene med forringede økosystemer
på land, i elver og innsjøer, langs kysten og i havet.»
Forslag nr. 54 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at minst 30 pst. av forringede og ødelagte vannforekomster er igangsatt
restaurert innen 2030.»
Forslag nr. 55 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med tiltak som sikrer myndighetene mulighet til å
pålegge restaurering på privat grunn.»
Forslag nr. 56 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med fastsettelse av handlingsplanene for villrein sørge for at det
innen 2030 igangsettes restaurering av alle villreinområder som
trenger restaurering.»
Forslag nr. 57 lyder:
«Stortinget ber regjeringen oppdatere
Plan for restaurering av våtmark i Norge, slik at minst 30 pst. av
forringede og ødelagte forekomster av myr og våtmark er restaurert
innen 2030.»
Forslag nr. 58 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med forslag til hvordan restaurering av natur skal
organiseres, prioriteres og kvalitetssikres.»
Forslag nr. 59 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille krav
om at flomverntiltak langs elvene skal inkludere habitatforbedring
for å restaurere natur der dette er mulig.»
Forslag nr. 60 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre 10 pst.
skogvern innen 2030.»
Forslag nr. 61 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid
med skognæringen gjennomgå Norsk PEFC Skogstandard slik at standardene
styrker naturmangfoldet i all norsk skog.»
Forslag nr. 62 lyder:
«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste
et forbud mot hogst i hekketiden, supplere bærekraftforskriften
til skogbrukslova med andre miljøkrav og gjøre forskriften tydelig,
slik at grove brudd kan straffeforfølges.»
Forslag nr. 63 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med forslag om å ta inn en generell meldeplikt for
hogst i skogbrukslova § 11 og endre skogbrukslova § 11 slik at det
ikke er tvil om at kommunene har anledning til å innføre meldeplikt
for hogst og andre skogbrukstiltak.»
Forslag nr. 64 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fase ut
subsidier som bidrar til svekket naturtilstand i skogen, som tilskudd
til drift i vanskelig terreng, skogsbilveier, tettere planting og
gjødsling.»
Forslag nr. 65 lyder:
«Stortinget ber regjeringen arbeide
for å få frem gode alternativer til flatehogst i samarbeid med næringen.»
Forslag nr. 66 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
Stortingets vedtatte mål om å verne 10 pst. produktiv skog er innfridd
innen 2030.»
Forslag nr. 67 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fastsette
et årlig mål om redusert avskoging i Norge for å oppnå et mål om
å stoppe avskoging i Norge innen 2030.»
Forslag nr. 68 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innen 2030
doble antallet områder som er omfattet av ordningen Utvalgte kulturlandskap
i jordbruket, og foreslå å øke tilskuddet til ordningen tilsvarende.»
Forslag nr. 69 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
jordbrukspolitikken stanser og snur tapet av det artsrike kulturlandskapet
og bidrar til å halvere antallet rødlistede arter knyttet til kulturlandskap
innen 2035.»
Forslag nr. 70 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
et storskala forskningsprogram for utvikling og utprøving av agroøkologiske
dyrkningsmetoder, med fokus på økt jordkvalitet, utnytting av lokale
ressurser og lavere forbruk av kunstgjødsel og sprøytemidler.»
Forslag nr. 71 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
neste jordbruksoppgjør prioriterer tiltak for å bedre situasjonen
for insektene, og i forbindelse med dette foreslå følgende tiltak:
-
Støtteordning for utskilt økologisk
jordbruksmark, herunder blomsterenger, kantsoner og andre biologisk
verdifulle områder.
-
Tilskuddene i jordbrukspolitikken vris i retning av skjøtsel
og areal i stedet for volum.
-
Støtte opp under økologisk landbruk som spydspiss for et
mer bærekraftig landbruk.
-
Styrke tilskuddsordningen «Spesielle miljøtiltak i jordbruket»
(SMIL).
-
Opprette en ordning for driftsvansketilskudd til ugjødslede
og upløyde områder, som høstingsskoger, slåttemarker og naturbeitemarker.»
Forslag nr. 72 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at konklusjonene fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning og andre
relevante myndighetsinstanser skal være førende når regjeringen
legger frem tiltak i havbruksmeldingen.»
Forslag nr. 73 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede et
forbud mot nye inngrep i villreinområdene.»
Forslag nr. 74 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
å ferdigstille arbeidet med utvalgte naturtyper og sørge for at de
mest verdifulle naturtypene får beskyttelse som utvalgte naturtyper
etter naturmangfoldloven innen 2030.»
Forslag nr. 75 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke
av de truede artene i Norge som bør bli prioriterte arter etter
naturmangfoldloven.»
Forslag nr. 76 lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette
tråle- og snurrevadsforbud i alle marine nasjonalparker og verneområder.»
Forslag nr. 77 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
adaptive forvaltningsplaner med fiskeriforbud som kan justeres i
tråd med bestandenes tilstand, i forbindelse med alle marine nasjonalparker
og verneområder.»
Forslag nr. 78 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette mål
om å halvere introduksjon og etablering av fremmede skadelige arter
i havet, langs kysten, i ferskvann og på land innen 2030.»
Forslag nr. 79 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innen 2028
etablere et forbud mot import og omsetning av planter og planteprodukter,
herunder med jordklump, med høy risiko for økosystemer i Norge.»
Forslag nr. 80 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
et nasjonalt mål og en strategi for å øke den naturlige karbonlagringen
i norsk natur og landskap.»
Forslag nr. 81 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
et reduksjonsmål for bruk av primære råvarer, et mål for redusert
arealbeslag som følge av norsk forbruk og målsettinger for sirkularitet
i ulike næringer.»
Forslag nr. 82 lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
tiltak for å redusere bifangsten i rekefisket i Oslofjorden og Skagerrak,
herunder forbud mot bruk av oppsamlingspose og krepseåpning i trålen.»
Forslag nr. 83 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
nullfiskeområder i Oslofjorden basert på anbefalingene fra Miljødirektoratet.»
Forslag nr. 84 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
et moratorium mot bunntråling i de marine nasjonalparkene i Oslofjorden.»
Forslag nr. 85 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i revidert
nasjonalbudsjett 2025 legge frem forsterkede tiltak for å redusere
nitrogenavrenning og næringsbelastning fra bekker, elver og vassdrag
til Oslofjorden.»
Forslag nr. 86 lyder:
«Stortinget ber regjeringen skjerpe
tiltakene for å redusere nitrogenutslipp fra avløp i Oslofjordens nedbørsfelt.»
Forslag nr. 87 lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre forskrift
slik at det blir mulig å etablere bynasjonalparker, etter modell
fra Sverige og Finland.»
Forslag nr. 88 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem
forslag til endringer i markaloven der Nesoddmarka, Frognmarka og
Hurummarka inkluderes i loven.»
Forslag nr. 89 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan
Oslomarka kan være pionerområde for restaurering av naturverdier,
artsmangfold og naturopplevelser.»
Forslag nr. 90 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gå gjennom
naturmangfoldlovens kapittel 5, med tanke på at områdevern skal
tillate tradisjonell samisk naturbruk og samisk kulturutøvelse,
og komme tilbake til Stortinget med et forslag til lovendring.»
Forslag nr. 91 lyder:
«Stortinget ber regjeringen iverksette
et nasjonalt program med insentiver til å etablere og skjøtte blomsterenger
og villenger med stedegne planter på private eiendommer, inkludert
takarealer, for å sikre artsmangfoldet av planter og insekter.»
Forslag nr. 92 lyder:
«Stortinget ber regjeringen oppdatere
statlige planretningslinjer slik at en fremmer insektsvennlig areal-
og transportplanlegging på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.»
Presidenten: Det vert votert over forslaga
nr. 1–13, frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre,
Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
sentrale og nye miljødata fra konsekvensutredninger, forskning og
overvåkning samles inn, lagres og, dersom egnet, offentligjøres
i et tilgjengelig, standardisert og anvendbart format i felles databaser.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen kartlegge
hvor store arealer «særlig viktige naturarealer», som definert i rundskriv
T-2/16, omfatter, og sørge for at det føres en oversikt over utbygginger
i disse arealene.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
om et krav om at alle kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide
et arealregnskap, kan knyttes til oppdatering av kommunenes arealplaner,
og sikre at kommuner får støtte og bistand i utarbeidelsen av et
slikt regnskap.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
strengere krav til at kommunene foretar en oppdatering av eldre
arealplaner, og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan
det kan utformes.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen nedsette
oppgaveavlastende team for å tilby fagkompetanse til kommunene med
vekt på natur, klima, miljø, jordvern m.m., og gå sammen med KS,
statsforvalter og andre aktører for å utrede hvordan teamet bør
innrettes for å gi mest mulig støtte til kommunene.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
og sende på høring forslag til ny forskrift om konsekvensutredninger,
som blant annet gir KU-myndigheten mulighet under visse betingelser
til å kunne stille krav om uavhengig kontroll av konsekvensutredningen
i større utbyggingssaker.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til å etablere en omforent definisjon av grå arealer.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen så raskt
som mulig gjennomføre en nasjonal kartlegging av større grått areal
som kan gjenbrukes, og utvikle en nasjonal, digital kartløsning.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan
marine arealplaner kan bidra til å styrke norsk havforvaltning,
og komme tilbake til Stortinget.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en nasjonal plan for restaurering av natur for å øke innsatsen på
naturrestaurering frem mot 2030.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
om, og eventuelt hvordan, større deler av statens skogeiendommer
kan vernes, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen
revidert nasjonalbudsjett 2025.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
og sende på høring forslag til områder med nullfiskesoner og bunntrålfrie
soner i Oslofjorden og Indre Skagerrak.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem
en stortingsmelding med forslag til virkemidler for hvordan alle
laksebestander skal sikres minimum «god kvalitet» etter kvalitetsnormen
for villaks.»
Komiteen hadde tilrådd Stortinget
å gjera følgjande