Rune Støstad (A) [15:36:19]: La meg starte med å ta dere inn i framtiden. Tenk dere et samfunn der maskiner kan tenke, lære og handle som folk, et samfunn der kunstig intelligens ikke bare er et moteord, men en realitet som griper direkte inn i hverdagen vår. Dette er ikke lenger science fiction, dette er nåtidens virkelighet.

Dette var ikke mine ord, dette var ChatGPT. Jeg ba ChatGPT lage starten på dette innlegget.

Kunstig intelligens kommer til å forandre samfunnet på en måte som er vanskelig å forstå og å kontrollere. KI treffer alle samfunnsområder og påvirker både folk og bedrifter. Derfor er det gledelig at dagens regjering virkelig satser på kunstig intelligens og digitalisering. Vi har fått en egen statsråd på feltet, og fra nyttår får vi også et eget departement. Jeg er glad for at vi har en regjering som prioriterer digitalisering på en måte vi aldri har vært i nærheten av å se fra andre tidligere regjeringer.

Arbeiderpartiets stortingsgruppe har et sterkt fokus på digitalisering og kunstig intelligens. Vi har nylig vedtatt en KI-strategi som består av seks hovedstolper. Her fokuserer vi på de store mulighetene som kunstig intelligens gir for oss som samfunn – for både privat og offentlig sektor.

Samtidig skal vi beskytte samfunnet mot truslene som den samme teknologien kan representere. Det handler om å sikre trygghet for folk og samfunn. Vi må styre teknologien, slik at vi ikke kommer i en situasjon der det er teknologien som styrer oss.

Vår KI-politikk skal utvikles i en sosialdemokratisk ramme. Det betyr like muligheter for alle. Vi har nå en regjering som har startet på en ny retning for landet vårt, med sterkere felleskap, mindre forskjeller og mer rettferdighet. Det må også gjelde innenfor kunstig intelligens. Da må vi ha politisk kontroll og ikke overlate alt til markedet og store internasjonale teknologiaktører. Så skal vi sikre arbeidsfolk reell innflytelse og kompetanseløft når ny teknologi innføres. Den femte stolpen handler om forskning og utvikling. Her er regjeringen fremme i skoene og har bevilget 1 mrd. kr til forskning og utvikling. Til slutt i vår KI-strategi har vi et punkt om å beskytte og forsterke demokratiet. KI-basert innhold uten noen form for regulering eller politisk kontroll kan i ytterste konsekvens svekke demokratiet og tilliten i samfunnet. Spesielt de yngste av oss kan være en spesielt utsatt gruppe for falsk informasjon skapt av kunstig intelligens.

For å oppsummere: Arbeiderpartiet skal være offensive på KI. Vi skal utnytte mulighetene denne teknologien gir for å skape vekst, innovasjon og arbeidsplasser i Norge. Vi må sikre trygghet og rettferdig fordeling. Vi skal ha et sterkt lovverk som regulerer ansvarlig bruk av KI og beskytter mot diskriminering og misbruk av persondata. Vi skal også ha et tilsyn som kan håndtere utviklingen innen KI og sikre at samfunnets verdier og interesser blir ivaretatt. Vi skal være i front når det gjelder digitalisering og KI.

Denne oppsummeringen på seks linjer var også laget av ChatGPT.

Jeg har brukt ChatGPT to ganger i innlegget. Er det greit å gjøre det fra Stortingets talerstol? Jeg har spurt både stortingssekretariatet og lovsekretariatet om bruk av ChatGPT eller andre lignende verktøy. Kunstig intelligens er ikke vurdert opp mot Stortingets forretningsorden, var svaret jeg fikk. Lovsekretariatet er heller ikke kjent med at problemstillingen har vært drøftet. Kanskje bør den diskusjonen også tas.

Vi diskuterer kunstig intelligens i framtidens samfunn. Jeg gleder meg til å følge debatten, som er historisk fordi det er første gang vi har en debatt om kunstig intelligens.

Linda Hofstad Helleland (H) [15:41:05]: Først vil jeg ønske statsråden velkommen tilbake til Stortinget og si at vi gleder oss over å ha fått tilbake en digitaliseringsminister i Norge.

Det er også positivt at komiteen har tatt initiativet til en sånn debatt, og jeg er veldig glad for å diskutere KI-politikk i Stortinget igjen. Det har vi gjort flere ganger, men i dag har Stortinget fått seg forelagt det første helhetlige forslaget om en egen KI-politikk gjennom et representantforslag fra Høyre, med 20 konkrete forslag som vi skal behandle i tiden fremover.

Det er viktig at vi som nasjonalforsamling engasjerer oss i politikken knyttet til kunstig intelligens. For at vi skal få en trygg og god bruk av kunstig intelligens, er vi avhengig av offensive politikere som ikke bare sitter og venter på at EUs AIX skal implementeres, kanskje om noen år. Vi vet ikke hvor lang tid det tar, men Stortinget må legge til rette for at både privat og offentlig sektor kan gripe mulighetene som kunstig intelligens gir oss. Skal vi lykkes med teknologien, er det viktig at det er vi mennesker som setter rammer for teknologien, og ikke omvendt.

Derfor har som sagt Høyre lagt frem 20 forslag i dag. Det er basert på de fremste ekspertene på kunstig intelligens i Norge, som har laget et grunnlag for den politikken, og Høyre inviterer til et bredt stortingsforlik om den KI-politikken som vi har lagt fram. Vi er helt avhengige av at partiene på Stortinget står sammen om regulering og politikkutvikling på dette feltet, som kan stå seg i mange år fremover.

I de forslagene som vi ønsker at Stortinget nå skal ta stilling til, handler det bl.a. om å etablere et eget KI-råd på linje med Bioteknologirådet. Høyre har i dag lagt frem vårt alternative budsjett. Der prioriterer vi 10 mill. kr til et eget KI-råd som skal ta stilling til etiske og vanskelige dilemmaer som virksomheter blir stilt overfor ved bruk av KI i sin virksomhet.

Vi mener også at det er på tide at vi nå går inn med midler til Digital Europe. Der har vi så langt bare betalt en kontingent. Myndighetene har ikke gått inn med midler der. Nå er det på tide, og derfor har Høyre i dag også foreslått i vårt alternative budsjett 30 mill. kr som Norge går inn med for at vi kan bygge en europeisk digital suverenitet, og at vi kan bygge digitale muskler og ikke bare sitte og se på at Kina og USA raser fremover i utviklingen, men at vi også er med og styrker det europeiske digitale fellesskapet.

For utviklingen av kunstig intelligens videre er det viktig at også cybersikkerheten blir styrket. Da må vi særlig legge vekt på de små og mellomstore bedriftene, som norsk næringsliv i stor grad består av, som ikke har midler selv til å finne ut av hvordan man skal beskytte sine data. Da er det viktig at vi bevilger midler til cybersikkerhetsopplæring, sånn at man kan beskytte sine data.

Det er også viktig at vi har et lovverk i Norge som er tilpasset kunstig intelligens og annen teknologi. Derfor ønsker Høyre at vi foretar en digital lovvask. Vi ønsker at vi også skal utrede godkjenningsmetoder for systemer med kunstig intelligens som potensielt har svært alvorlige konsekvenser ved feil anvendelse, men som likevel kan ha særskilt stor samfunnsnytte. Dette er vanskelige dilemmaer som det er viktig å få retningslinjer knyttet til.

Kunstig intelligens kommer til å anvendes på alle områder. Vi kommer til å møte det gjennom hele livet vårt, i hverdagen vår og i arbeidslivet vårt. Det som Høyre opptatt av, er særlig på kunst-, kultur- og mediefeltet. Der er det veldig mange dilemmaer knyttet til åndsverk, og derfor ønsker vi en egen offentlig utredning knyttet til opphavsrett og åndsverk på kunst-, kultur- og mediefeltet.

Kathrine Kleveland (Sp) [15:46:28]: Ifølge regjeringen.no er kunstig intelligens systemer som utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et mål. Avdelingsdirektør i Datatilsynet Veronica J. Buer etterlyser på Personvernbloggen at politikerne også må være politikere i det digitale samfunnet, for å styre teknologien i riktig retning. KI brukes flere steder enn vi aner. Noen er flinke til å merke, som når NRK bruker KI i oppsummeringer og skriver at teksten er kontrollert av journalister.

På Nordisk råds sesjon i Oslo nylig ble et medlemsforslag om et nordisk senter for kunstig intelligens presentert. Forslaget fra Midtengruppen, der Senterpartiet er med, fikk bred støtte i første runde. Målet er at de nordiske landene skal få akademia, industri, myndigheter og sivilsamfunn til å samarbeide på KI-områder som etikk, regulering, utdannelse, innovasjon og sikkerhet. Det er et godt grunnlag at 28 millioner nordiske innbyggerne i stor grad har felles forståelse av verdier som tillit og demokrati.

Regjeringens KI-satsing på 1 mrd. kr til forskning vil gi oss flere svar. NORA, et samarbeid mellom flere universiteter i Norge om å samkjøre forskning og utdanning på dette feltet, vil garantert bidra.

Da jeg forberedte dette innlegget, snakket jeg med Øystein Gilje, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Han spurte om jeg hadde brukt ChatGPT. Jeg, en dame på 57 år, svarte beskjemmet at nei, jeg hadde bare så vidt prøvd Snapchats variant. Han oppfordret meg til å teste det ut, for å kjenne på verktøyet. Det har jeg gjort – men ikke i dette innlegget.

Dette er et verktøy som allerede brukes av mange. Vi vet at KI-tekster produseres i høyt tempo. Innramming, kunnskap og klok bruk er det vi må få til. Et godt eksempel er KI i Randabergskolen. De har laget skoleeierløsninger og brukeravtaler som på enkelt vis tilrettelegger for fornuftig bruk. De sørger også for at dataene er innafor GDPR-regelverket. Det handler om å beskytte elever så de kan bruke KI forsvarlig.

Det sies at forskningsdata må være så åpne som mulig, men så lukkede som nødvendig. Alle data må behandles, benyttes og sikres best mulig.

Arkivering er spennende. Vi kan bare ane hva slags mengder informasjon som etter hvert skal arkiveres og behandles, også ved hjelp av KI, for å bli vår felles hukommelse.

Noen KI-eksempler:

Språkteknologiske hjelpemidler, som Tuva, som dikterer tekst ved talegjenkjenning og gjør at man kan navigere på pc med stemmen, finnes allerede. Løsningen tilbys personer med varige funksjonsnedsettelser og bruker KI og ressurser fra Språkbanken.

KI brukes også i analyser av medisinske bilder. Det hjelper helsepersonell til raskere og tryggere diagnostisering. Når bildene lynraskt sammenlignes med en stor mengde bilder fra friske personer og personer med diagnoser, unngås lettere menneskelige feil.

Selvgående norske skip ligger langt framme. Det første større selvgående skipet i kommersiell drift, Yara Birkeland, vil erstatte cirka 40 000 lastebilturer årlig, på klimavennlig vis.

NorgesGruppen ASKO bygger en selvgående transportkjede over Oslofjorden. To sjødroner vil erstatte 50 000 trailerturer i året mellom Østfold og Vestfold.

Når Munchmuseet vil formidle kunstopplevelser og skal etterligne Munchs strek med KI, blir det rabalder. Men kanskje trenger vi mer høylytt rabalder? Kunstig intelligens vil fortsette å påvirke hverdagen vår. Spørsmålet blir hvordan vi klarer å bidra til en klokest mulig utvikling.

Norge må fortsette å bidra og samarbeide internasjonalt, slik Datatilsynet gjør, når det gjelder personvern. Norge må være frampå, ta del i og ta kontroll over utviklingen, sånn at vi beholder eierskap over dataene våre og kan bygge oss et trygt og sikkert digitalt demokrati for alle.

Helge André Njåstad (FrP) [15:51:32]: Eg vil starta med å takka regjeringspartia for å bruka instituttet med initiativdebatt. Det er noko Stortinget har hatt moglegheit til lenge, men som ein har nytta seg lite av. Det er ein veldig fin arena for å kunna ha ein open debatt utan at ein treng å votera og ta stilling til ting, men diskutera samfunnsaktuelle tema. Det synest eg var eit bra initiativ. Så bør ein jo lytta ekstra nøye når Stortinget tek initiativ til å snakka om intelligens, sjølv om det i denne debatten er den kunstige intelligensen som er temaet.

Når det kjem nye ting, er det to måtar å møta det på. Anten kan ein vera skeptisk og ha motstand mot forandring, som me veit mange har, eller ein kan synest ting er spennande. Me tilhøyrer absolutt den siste gruppa som synest at nye ting og debattar om det er spennande.

Me ser at kunstig intelligens allereie har kome langt. Det transformerer sektor etter sektor, som helsevesen, transport, offentleg forvalting og så vidare. Det er alt frå medisinsk diagnostikk til effektivisering av offentlege tenester, autonom transport og avanserte analyseverktøy, og me ser potensialet av det allereie.

Eg trur kunstig intelligens kan spela ei veldig stor rolle innanfor offentleg forvalting. Som eg har sagt tidlegare i dag, kjem eg sjølv frå ein øykommune. Eg har mange gongar sett at når ferja vår legg til kai, forlèt bussen haldeplassen. Kanskje kunstig intelligens kan overgå menneskeleg intelligens i f.eks. ruteplanlegging og sørgja for at ulike transportformer møter kvarandre og korresponderer betre. Ein annan ting er turnusplanlegging. Eg trur det går ekstremt med resursar i norske kommunar til å setja opp turnusplanar. Tenk om ein kunne brukt ein datamaskin til det. Då kunne ein frigjort hender til å driva med god eldreomsorg. Det gjev utruleg store moglegheiter.

Me må sjølvsagt vurdera dette nøye og adressera dei potensielle ulempene som kunstig intelligens fører med seg. Personvern har vore nemnt. Me må sørgja for at borgarane sine rettar blir beskytta i ei tid der datainnsamling og -analyse blir brukt stadig meir. Framstegspartiet meiner det er på høg tid å styrkja reguleringane og sikra at borgarane kan nyta godt av kunstig intelligens utan å ofra personvernet sitt.

Demokratiet er òg viktig for oss. Det er viktig at ikkje kunstig intelligens blir brukt til å hindra demokratiet gjennom manipulasjon og overvaking. Me må sørgja for at teknologien ikkje undergrev demokratiske verdiar og blir ein trussel mot samfunnssikkerheita. Difor krev me eit godt samarbeid mellom myndigheiter, næringsliv og samfunn for å handtera dette.

EU har allereie starta si tilnærming til kunstig intelligens. Dette er eit område der me òg synest det er naturleg at ein ser til internasjonale trendar og samarbeider internasjonalt, for kunstig intelligens kjenner ikkje landegrenser. Det er viktig at Noreg bidreg aktivt til dei arenaane der ein diskuterer denne typen spørsmål, for dei teknologiske framstega går så fort at må me hengja med og sørgja for at Noreg si rolle er vareteken.

Eg synest det har vore ein spennande debatt. Representanten Støstad er den fyrste som opent innrømmer at han har brukt kunstig intelligens for å få hjelp med eit innlegg. Eg trur ikkje han er den fyrste, men han er i alle fall den fyrste som frå denne talarstolen seier at han har fått hjelp til det. Det kan jo vera litt morosamt, men òg litt tankevekkjande at me får hjelp til stadig meir. No trur ikkje eg at politikarane blir overflødige ved å bruka venen til Snapchat til å skriva innlegg for oss, men det er likevel tankevekkjande. Kunstig intelligens må ikkje gjera oss late og sørgja for at me sluttar å tenkja sjølv. Det har slått meg mange gongar når ein sit i moderne bilar som køyrer heilt sjølve, at kanskje det å køyra bil er godt for hjernen vår. Me hentar inn mange inntrykk, sånn at me utviklar oss. Når det blir for enkelt, blir ein fort sløv, og eg trur menneskehjernen treng å bli stimulert. Me må ikkje lena oss for godt tilbake, bruka hjelp til absolutt alt og ikkje tenkja på at debatten om kunstig intelligens òg kan handla om at me skal pleia og vareta den vanlege intelligensen.

Eg ønskjer ikkje at det skal vera så lett for menneskeslekta å lena seg tilbake, og at ein slepp å vera kreativ og tenkja sjølv. Difor håper eg at hovudregelen er at representantane sjølv skriv innlegga sine, og dei kan gjerne henta inspirasjon frå andre. At kunstig intelligens skal overta vår rolle, trur eg ikkje er lurt på sikt.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [15:56:25]: Det er litt stas å ta del i den første debatten om dette temaet. Det er også noko som er litt stort for ein liten hjerne.

AI eller KI, kunstig intelligens, er eit uttrykk som blei lansert for første gong allereie i 1956. Då leika ei gruppe menneske med tanken om at det kunne vere mogleg å lage maskinar som kunne tenkje og handtere informasjon mykje meir effektivt enn ein menneskehjerne. Anten vi likar det eller ei: Kunstig intelligens er eit faktum. Vi er nøydde til å forhalde oss til det.

Søkjemotorane vi brukar på internett, reiseplanleggjaren og ansiktsattkjenning er baserte på kunstig intelligens. I røynda er det snakk om avansert maskinlæring og tilgang på kolossale mengder data og ikkje minst store mengder energi. Denne teknologien er eit fantastisk hjelpemiddel på godt og vondt. Om han er ein kraftig reiskap når det gjeld å analysere prøver, oppdage sjukdom tidleg eller etterforske kriminalitet, kan vi trygt rekne med at det er eit fagmiljø på hi sida som arbeider med å bruke teknologien til meir lyssky verksemd, som ID-tjuveri og nettsvindel.

Vi har sikkert børsrobotar som kan spekulere og kanskje manipulere kursane, og via uredigerte sosiale medium kan algoritmane spreie informasjonen raskt og påverke folkemeininga, til og med val. Det er ganske skremmande perspektiv. Handel med personopplysningar er blitt milliardforretning for dei selskapa som greier å skaffe seg tilgang til slikt. Om ein søkjer etter opplysningar om eit produkt, går det gjerne berre eit lite minutt før ein har fått tilpassa marknadsføring i haugevis i innboksen.

Klassisk KI med databasar med strukturerte data var ikkje så vanskeleg å handtere og beskytte gjennom lovverk, men no står vi i starten av noko heilt anna: generativ KI. Det er datamaskinar som kan handtere enorme mengder ustrukturerte data, analysere, lære og kome med forslag til løysingar. Det som skjer, er både svært fascinerande og skremmande, for dette er openbert noko heilt nytt som ikkje er lett å regulere med lover og forskrifter, og som strekkjer seg utover landegrenser. Kven eig dataa og kan bruke dei, og korleis vareta personvernet og opphavsretten? Korleis kan vi unngå diskriminering og digitalt utanforskap? Kven står ansvarleg om ein KI-robot bryt lova og gjer feil som skadar samfunnet eller det einskilde mennesket? Kan ein gå til rettssak mot ein KI-robot?

Det er vanskeleg å ha oversikt over kva konsekvensar desse nye verktøya vil få og allereie har fått. Rett brukt kan kunstig intelligens vere eit fantastisk hjelpemiddel. Helsevesenet er eitt av dei områda der ein kan auke produktiviteten, gje betre resultat og redusere resursbruken ved å la KI ta over mange av dei enkle, men arbeidskrevjande gjeremåla som timeplanlegging, vaktlister og rapportar. I landbruket har ein allereie starta eit selskap der ein går inn for at bøndene sjølv skal eige dataa, og sikre at dei også får tilgang til å bruke dei. Ein prøver å sikre at ikkje dei store agroselskapa og techselskapa tek over kontrollen av data frå jord til bord og skjuler dei bak ein betalingsmur. Ein skal sikre at det blir brukt til fellesskapet sitt beste.

Arbeidet med språk er også eit område der kunstig intelligens høver særleg godt. Vår komité har ansvar m.a. for dei samiske språka som er trua. Denne teknologien kan bli ein reiskap til å ta vare på desse språka, ikkje berre ved å ta opp ord, men kanskje også uttrykkje kroppsspråket og situasjonen. Det er eit spennande perspektiv.

Som vi ser, er kunstig intelligens alt i dag ein integrert del av dagleglivet vårt, men skal vi ha full nytte av det, krev det auka kompetanse og ikkje minst eit regelverk som rammar inn bruken og hindrar misbruk og skade. For korleis kan mektige leiarar og statar bruke KI til overvaking og manipulering av menneskesinnet, og korleis skal vi unngå det? Vil tillit mellom menneske overleve når vi blir bombarderte med manipulerte videoar og falske nyheiter, som openbert påverkar folk sitt syn på politikk og samfunn? Eg veit ikkje, men eitt veit eg: at dette, som alt anna, har to sider. Vi får prøve å handtere det etter beste evne og samarbeide på tvers av land.

Tobias Drevland Lund (R) [16:01:42]: La meg starte med å takke komiteen for å ha tatt initiativ til denne debatten, og takk til regjeringspartiene spesielt. Nå har vi en egen ministerpost som er mer dedikert til dette formålet, og det gjør denne debatten kanskje enda mer spennende.

Før jeg gikk opp på talerstolen, spurte jeg My AI på Snapchat: Er jeg sønnen til Trude Drevland? Det sa den ja til, så det er fortsatt et lite stykke å gå. Jeg kan avkrefte den påstanden. Allerede i dag har dette blitt en stor del av samfunnslivet og det norske arbeidslivet, i alt fra slakteribransjen til sykehusene våre. Kunstig intelligens kan være et verktøy som gjør arbeidshverdagen til folk enklere da informasjon sammenfattes raskt og effektivt, men det kan også være et verktøy for å spre falske nyheter, manipulere bilder eller videoer av kjente personer, eller brukes til regelrett kriminell og farlig virksomhet.

La dette være helt klart: Rødt er positiv til nye løsninger og ny teknologi som gjør livet til folk bedre. Likevel er det påkrevd av oss i denne salen å vise varsomhet i møte med upløyd mark. Det er en kjensgjerning at KI i det store og hele i dag er drevet fram av selskaper med egne interesser – særinteresser som ikke nødvendigvis sammenfaller med våre interesser. Det har vi sett i alt fra Hollywood-streiken til vårt eget selvpålagte forbud mot å bruke appen TikTok på tjenestetelefonen.

I flere land og på flere nivå pågår det akkurat nå et viktig arbeid for å sikre gode reguleringer av KI. Jeg vil særlig peke på EUs klassifiseringssystem for KI som et foregangseksempel, uten at det skal så noen tvil om undertegnedes standpunkt i EU-spørsmålet. Det er også viktig å peke på at arbeidet med regulering av KI ikke må ses på som noe statisk. Det må derimot, i likhet med utviklingen av all teknologi, være dynamisk. Vi kan ikke slå oss til ro med et endelig regelverk, men vi må til enhver tid følge med på den teknologiske utviklingen og oppdatere regelverket i tråd med dette.

Regjeringen har arvet nasjonal strategi for kunstig intelligens av sin forgjenger. Strategien er i seg selv god på flere områder, men vi i Rødt mener at det har vært manglende innsats og håndheving for å realisere de målene som strategien peker på. Et viktig punkt i denne sammenhengen er å sikre fri deling av data, noe som til stadighet viser seg å være vanskelig med dagens eksisterende maktforhold i den digitale sfæren. Det er derfor nødvendig med krav om åpne, tilgjengelige data og åpne, frie kildekoder. Slik demokratiseres teknologien: ved at folk får innsyn i hvordan KI fungerer, og kan ta egne beslutninger på bakgrunn av dette. Da må det også stilles krav til det private næringslivet som utvikler KI.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen et punkt om å opprette en statlig skytjeneste. KI krever enorm regnekraft, noe som moderne skytjenester muliggjør. I dag er dette et tilbud som mer eller mindre utelukkende leveres av utenlandske selskaper utenfor vår kontroll. Hadde regjeringen fulgt opp egne vyer om en statlig skytjeneste, ville det vært et viktig første steg i å ta tilbake kontrollen fra teknologigigantene.

KI har en enorm samfunnsnytte, og potensialet for demokratisering er også enormt. På samme måte som internett ga befolkningen tilgang til kommunikasjon og tjenester som kun var forbeholdt de ressurssterke, og plattformer å ytre seg på som tidligere kun tilhørte medieselskaper, kan KI gi befolkningen nye datasystemer som kan løse problemer som tidligere ikke var mulig å løse av ett enkelt datasystem.

De utfordringene vi finner med KI, er ofte de samme som vi finner med andre teknologier: konsentrasjon av makt på få hender og en ressursbruk som ikke er forenlig med å stoppe verken klimaendringer eller utnytting av arbeidere. I dag er avgjørelsene rundt hvordan KI brukes, konsentrert i ledelsen i et fåtall hovedsakelig amerikanske og kinesiske selskaper. Her går hensynet til profitt foran hensynet til behov. Det resulterer ofte i samarbeid med f.eks. militærindustrien framfor mer samfunnsnyttige sektorer, som helse og utdanning.

KI er avhengig av enorme mengder regnekraft, noe som resulterer i stor energi- og ressursbruk, som vann og mineraler. Arbeidere i fattige land brukes til å bearbeide dataene som KI er avhengig av, til lav lønn. KI-algoritmene som resulterer av dette arbeidet, kan så brukes til å kontrollere andre arbeidere, slik som i Amazons logistikknettverk eller i callsenter.

Det er svært, svært viktig å framheve avslutningsvis at vi må ta kontroll over denne bransjen i den grad vi kan det. Vi kan ikke la utviklingen overlates alene til Silicon Valley og Big Tech. Her må det offentlige være en pådriver for å ta kontroll.

Alfred Jens Bjørlo (V) [16:07:00]: Takk til komiteen for invitasjonen til denne opne debatten om eit tema som kjem til å prege framtida på både kort og lang sikt.

Kunstig intelligens er ikkje eit nytt fenomen, det er ikkje ein ny teknologi. Det har som konsept og prinsipp eksistert sidan 1960-talet, men utviklinga dei siste fem åra har vore enorm. Utviklinga ut mot offentlegheita har eksplodert det siste året fordi teknologien no er tilgjengeleg for folk flest gjennom ChatGPT, Snapchat og diverse verktøy som gjer dette til ein del av kvardagslivet for folk flest, slik fleire har vore inne på.

Krafta i kunstig intelligens på godt og vondt er så stor at det må vere eit tema som står høgt på den politiske dagsordenen. Difor er vi i Venstre glade for at regjeringa har fått på plass ein digitaliseringsminister. Vi er òg glade for at Høgre i dag har kome opp med eit representantforslag om kunstig intelligens, sjølv om det er litt urovekkjande at dei følgjer så dårleg med at dei sjølve trur det er det første forslaget som er fremja. Det er det ikkje. Venstre fremja eit tilsvarande forslag, med til dels fleire likelydande forslag som Høgre har i dag, allereie i juni. Det har vore til behandling i justiskomiteen no i november, og veldig mange av fagmiljøa og organisasjonane innanfor næringsliv og forsking i Noreg har allereie vore på Stortinget på høyring og gjeve sine innspel til Stortinget om kunstig intelligens – heldigvis. Så verda bevegar seg før Høgre, men det er veldig kjekt at Høgre også bevegar seg, som eit konservativt parti. Det er hyggjeleg.

Det krev engasjement frå alle viss vi skal lykkast med politikken. Det krev at vi straks begynner å gå gjennom norsk lovverk og regelverk for å sørgje for at regelverket på alle område er klart til å møte utfordringane kunstig intelligens gjev oss. Det krev ei kraftig opptrapping av forsking og forskingsinnsats med tanke på alle sider og aspekt ved kunstig intelligens, også dei samfunnsvitskaplege og juridiske, ikkje berre dei teknologiske. Det krev at vi er tett på det som skjer i Europa, at vi har kopla oss på AI Act, og at vi er med i prosessane i Europa for fullt, for berre med å samarbeide meir i Europa og i Norden vil vi kunne vere med og styre og prege ei utvikling der det elles er dei store teknologigigantane som dominerer. Så ja til EU, ja til Norden og eit sterkt norsk engasjement i heile vårt samfunn og vårt politiske miljø. Summen av det er det som må til for å møte den bølgja som no kjem.

Eg vil òg framheve at vi har eit godt utgangspunkt i Noreg iallfall på minst eitt område, og det er at vi har forskings- og kunnskapsmiljø som ikkje berre er langt framme, men òg ekstremt opptekne av å vere med i den offentlege debatten, vere tett på og i tett samspel med oss som politikarar og samfunn. Eg trur ikkje ein finn noko anna land i verda der den mest selde boka så langt i år uansett sjanger er ei innføringsbok i kunstig intelligens skriven av ein partikkelfysikar. Det viser engasjementet som er ute blant folk om dette temaet. Vi har eit heilt forskingsmiljø som er flinke til å vere i dialog med samfunnet rundt seg om moglegheitene og utfordringane kunstig intelligens gjev. Eg merka meg bl.a. at NORA, som er det nasjonale fellesskapet for å fremje KI-forsking, no er veldig opptekne av at vi raskt kjem i gang med å byggje ein norsk språkmodell, men òg nordiske språkmodellar – at det er eit tett samarbeid i Norden om å få på plass språkmodellar og opne tilgjengelege plattformer for kunstig intelligens som vi har kontroll på sjølve, både i Noreg og i Norden. Det synest eg er eit godt og viktig råd som vi skal lytte til.

Dette må frå no av vere eitt av dei store temaa i den politiske debatten. Krafta i det som skjer, ser vi no, berre dei siste dagane, i OpenAI-selskapet i USA, der presidenten først blei sparka av styret, så gjeninnsett i går, i ein konflikt som truleg handlar om den heilt grunnleggjande ideologien bak korleis den enormt kraftige teknologien skal utviklast vidare: om det skal skje i ein open og samfunnskontrollert atmosfære eller i ein rein kommersiell atmosfære. Dei kampane går no føre seg for fullt på globalt nivå. Dette kjem til å prege oss alle vidare framover, og difor er det viktig at dette temaet frå no av er på topp i den politiske debatten. Så takk til alle som bidreg til det her i dag.

Statsråd Karianne O. Tung [16:12:15]: Digitalisering og kunstig intelligens representerer store muligheter til å løse store samfunnsutfordringer og til å forbedre og fornye velferdssamfunnet vårt.

I dag brukes for eksempel KI i bildediagnostikk ved benbrudd i Vestre Viken, sånn at pasientene kan få vite resultatet av røntgenundersøkelsen sin med en gang. Innenfor oppdrettsnæringen kan bruk av kamera, sensorer og maskinlæring bidra til bedre fiskevelferd og mindre matsvinn. KI kan også brukes til å styre energisystemet vårt bedre, sånn at vi kan tilpasse produksjonen og få mer ut av ressursene våre. Det blir viktig for det grønne skiftet.

Denne teknologien kommer også med noen nye utfordringer. Mange er redd for at kunstig intelligens viderefører og forsterker eksisterende fordommer. Generativ KI kan brukes til å manipulere folk og kanskje også true demokratiske prosesser.

KI er som alle andre teknologier – det er verken bare bra eller bare dårlig. Det handler om hvordan vi rammer inn bruken og utviklingen av kunstig intelligens på en god måte. Vi er f.eks. nødt til å vite om det vi ser eller hører, er laget av et menneske eller en algoritme. Derfor har jeg sagt at regjeringen vil vurdere merking av KI-generert innhold.

Jeg registrerer at mange er opptatt av regulering av kunstig intelligens. I Norge har vi gjennom mange år jobbet systematisk for å gjøre lovene våre så teknologinøytrale som mulig, nettopp fordi utviklingen går så raskt, for at vi skal slippe å endre lovene hver gang det kommer en ny teknologi. I praksis betyr dette at de lovene vi allerede har, også gjelder for kunstig intelligens. Det blir kanskje lettere å svindle folk ved hjelp av KI, men det blir ikke mindre straffbart enn annen type svindel.

Jeg tror grunnen til at mange ønsker regulering av kunstig intelligens, er at det er komplisert, uoversiktlig og uklart. Hvordan skal man gå fram i praksis for å få en løsning som sikrer at det ikke diskrimineres? Hvordan lager vi løsninger som er tilstrekkelig transparente? Jeg tror ønsker om regulering egentlig er ønsker om veiledning – og veiledere har vi.

Jeg er glad for at Digitaliseringsdirektoratet allerede er godt i gang med å utvikle god og konkret veiledning, bl.a. i samarbeid med Datatilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Jeg har også lyst til å trekke fram Helsedirektoratet, som tilbyr KI-prosjekter innen helse og omsorg én-til-én-veiledning med jurister på tvers av etater og regelverk.

Datatilsynet har som kjent allerede i mange år hatt sin egen regulatoriske sandkasse for kunstig intelligens og personvern. Denne har gitt mye nyttig erfaring i hvordan personvernregelverket treffer utviklingen og bruken av kunstig intelligens. I tillegg har tilsynet utviklet en egen metodikk for tilsyn med algoritmer.

Regjeringen har satt i gang arbeidet med en helhetlig digitaliseringsstrategi, som etter planen skal legges fram til sommeren. Kunstig intelligens vil være en integrert del av denne satsingen og strategien. Parallelt med strategiarbeidet jobber vi med å se på hvordan EUs nye lov om kunstig intelligens – KI-forordningen – vil påvirke Norge, og hvordan vi kan innføre den her. KI-forordningen er i stor grad en produktansvarslov. Den er ment å sikre at produkter som bruker KI, ikke skal kunne skade mennesker eller samfunn når noe går galt. Enkelte bruksområder av kunstig intelligens foreslår man altså å forby helt.

Jeg mener det er viktig at vi nå ikke starter egne initiativer for å regulere områder vi ikke vet om blir dekket av EUs arbeid eller ikke. Det er viktig for vårt næringsliv at vi har samme regelverk som vårt viktigste marked, og at bedriftene ikke først må tilpasse seg ett regelverk og så et annet når KI-forordningen er klar. Norske bedrifter må også i framtiden kunne få konkurrere på like vilkår.

Kunstig intelligens og digitalisering er grenseoverskridende. Det er også mulighetene og utfordringene. Derfor må vi sørge for at vi har en etisk og ansvarlig utvikling og bruk av KI, sånn at vi bygger tillit til teknologien og bruker den på en sånn måte at det gagner samfunnet, med de verdiene vi vil ha.

Odd Harald Hovland (A) [16:26:56]: Det er ingen tvil om at kunstig intelligens har potensial til å skape store gevinstar i samfunnet, bl.a. ved å effektivisere, gje oss ny kunnskap og støtte avgjerdsprosessar. Med kunstig intelligens kan oppgåver som for nokre månader sidan tok ei veke, plutseleg berre ta ein dag. Nye jobbar vil oppstå, nokon vil forsvinne, og nokon vil endrast eller stille krav til omskolering og ny kunnskap. Teknologiutviklinga gjev moglegheiter som me må gripe, særleg når me veit at oppgåvene i Noreg er fleire enn det me har hender til i dag.

Difor skal me ønskje velkomen dei moglegheitene kunstig intelligens gjev. Skal samfunnet byggjast vidare, må me heile tida skaffe oss ny kunnskap om teknologiar og leite etter moglegheiter for vidare innovasjon og utvikling, både i næringslivet og i offentleg sektor. Vår jobb som politikarar er å bidra til at moglegheitene kan utnyttast, men når både teknologi og samfunn er i endring, krev det også politisk klokskap, for me må samtidig sikre at utvikling og bruk av kunstig intelligens er trygt, påliteleg og rettferdig.

Kunstig intelligens kan òg utgjere ein trussel mot demokratiet på fleire måtar. Eit frislepp av ikkje-pålitelege KI-system kan bidra til å undergrave våre rettar og verdiar, for slike automatiserte system kan resultere i skeivskap og diskriminering, basert på dataa dei er trente på. Dei kan forsterke ulikskap og påverke slik at ikkje alle får like moglegheiter. Det er vår jobb å bidra til at det ikkje skjer.

Me må sikre ei rettferdig fordeling og like moglegheiter for alle, for historia viser at me ikkje kan ha tiltru til at teknologigigantane ordnar dette sjølve. Difor må me setje grunnleggjande rettar i sentrum og ramme inn kunstig intelligens på ein god måte.

Bruken av generativ KI skapar ei rekkje utfordringar knytte til personvern, manipulasjon, personleg integritet, svindel og desinformasjon. I eit samfunn som i stor grad er basert på klikk, og der unge menneske veks opp i ein digital kvardag med enorme mengder tilgjengeleg informasjon, må me vere bevisste på at KI-system kan true kvaliteten på informasjonen, noko som er avgjerande for eit velfungerande demokrati.

Det handlar om ytringsfridom. Skal demokratiet fungere, er me heilt avhengige av informasjon. Me må ha same moglegheit til å kunne orientere oss om kva som skjer, ta eigne val og delta i den offentlege samtalen. Dette er eit heilt sentralt fundament i eit samfunn. Så sjølv om ytringsfridomen står sterkt i Noreg, vert han utfordra gjennom teknologi, algoritmar og kunstig intelligens.

Her er det ingen kvikkfiks eller enkle løysingar for å møte dei raske endringane. Her må me jobbe langsiktig og langs fleire spor. Difor er denne debatten så viktig. Eg gleder meg til at me no, med den nye digitaliseringsministeren i front, skal leggje til rette for at me som folk og samfunn kan utnytte dei store moglegheitene som kunstig intelligens gjev, innanfor trygge rammer.

Anne Kristine Linnestad (H) [16:30:13]: Med utviklingen av kunstig intelligens følger behovet for godt internasjonalt samarbeid, og det må skje innenfor et internasjonalt rammeverk. EUs forordning om europeisk regelverk for kunstig intelligens, kalt AI Act, har som mål å bli det nye overordnede europeiske juridiske rammeverket for KI-systemer. AI Act er ikke svaret på alt av utfordringer med KI, men den vil legge grunnlaget for en produktlovgivning til å etablere bruk- og risikokategorier som et svar på temaer som f.eks. personvern, cybersikkerhet og økonomiske konsekvenser av KI.

EUs AI Act er forventet å være EØS-relevant, og dermed vil forordningen på et tidspunkt innarbeides i norsk rett. For ikke å risikere usikkerhet rundt håndhevingen lenger enn nødvendig bør en forsvarlig og effektiv implementering av forordningen etterstrebes, slik at AI Act ikke trer i kraft senere enn nødvendig. Det fordrer at forberedelsene som kan gjøres i Norge, må begynne allerede nå.

En sentral suksessfaktor for en vellykket implementering av EUs AI Act ligger i å sikre at standardene i kravene faktisk imøtekommer utfordringene teknologien skaper. Norge må etter Høyres mening ta aktivt del i utformingen av disse standardene, som i stor grad vil påvirke systemene man kan bruke i Norge, dvs. jobbe så tett som mulig med alle relevante miljøer i Brussel.

Utover reguleringsinitiativ kan Norge bidra i den digitale utviklingen gjennom program som Digital Europe. Her bidrar Norge allerede med kontingent, men for å få mest mulig igjen for investeringene i programmet bør det utarbeides en helhetlig strategi for deltakelsen, og det bør vurderes å opprette en medfinansieringsordning for norske prosjekter.

Norge er et lite land, også i KI-verdenen. Derfor ønsker Høyre at regjeringen løfter fram samarbeid om nordiske språklige generative KI-modeller i Nordisk ministerråd, og også tar initiativ til et nordisk toppmøte om KI.

Tage Pettersen (H) [16:32:32]: Takk for invitasjonen til en debatt om et tema som treffer oss alle allerede i dag. Dette er ikke noe som bare handler om en fjern framtid. Kunstig intelligens har for lengst gjort sitt inntog også på kulturfeltet, og det har vakt bekymring hos kulturarbeidere, som frykter å bli erstattet av maskiner. Vi hører historier om hvordan enkelte innen kultur- og mediefeltet allerede opplever utfordringer på grunn av manglende regelverk ved KI, f.eks. at verkene deres blir kopiert.

Jeg har sagt flere ganger at kulturfeltet kan velge å se på KI som noe skummelt som man tar avstand fra, eller man kan velge å bli med og sette seg i førersetet og være med på å styre utviklingen. Rådet må absolutt være at vi sammen gjør det siste.

Som dere har hørt, har Høyre denne uken presentert en egen strategi for KI og i dag fremmet et representantforslag med konkrete tiltak, også på kulturfeltet. Et av forslagene er å utarbeide en NOU for kunst-, kultur- og mediefeltet. I denne bransjen ser vi store utfordringer, ikke minst med tanke på opphavsrett, som vi har vært innom. Høyre mener derfor regjeringen bør sette ned et utvalg som ser på lovendringer som følge av KIs innvirkning på nettopp dette feltet.

I USA har vi sett den største storstreiken i skuespillerbransjen på 63 år og flere forfattere som har saksøkt Meta og OpenAI. Bekymringene har også kommet til Norge, og tidligere kulturminister, teatersjef og skuespiller Ellen Horn sa til NRK for en stund siden at hun frykter for skuespillernes yrke:

«Det er et kjempeskummelt scenario som bretter seg ut i dette landskapet. Hjelpe meg så mange farer jeg ser.»

Jeg spurte ChatGPT om hvilke muligheter og utfordringer KI vil innebære for kreative skapere. Noen av svarene var at KI kan brukes til å generere helt nytt kreativt innhold og fungere som en kreativ samarbeidspartner ved å utfordre eksisterende ideer og foreslå alternative tilnærminger, og at bruk av KI i kreative prosesser reiser etiske spørsmål, særlig når det gjelder eierskap til opprettet innhold, rettferdig kompensasjon for kunstnere og rettferdig bruk av generert innhold. Og et siste eksempel: KI-algoritmer er avhengige av data de trenes på, og dette kan føre til forvrengninger og mangler i kulturell representasjon. Det er gode svar, spør du meg.

I går sendte regjeringen på høring endringer i åndsverksloven for å implementere EUs digitalmarkedsdirektiv og nett- og videresendingsdirektiv, som EU vedtok i april 2019. I framtiden må vi forvente et høyere tempo og en høyere prioritering av nettopp denne typen arbeid. Reguleringen av immaterielle rettigheter krever et tett og veldig effektivt samarbeid på tvers av landegrensene.

Mona Nilsen (A) [16:35:37]: Kunstig intelligens treffer alle samfunnsområder, og den teknologiske utviklingen gir mange nye muligheter. Kunstig intelligens åpner helt nye muligheter, men vi må også se på utfordringer.

Det er jo ikke slik at disse KI-modellene faktisk tenker selv. De er trent opp gjennom enorme mengder data, innhold skapt av andre, innhold som kanskje er underlagt opphavsretten. At det utfordrer rettighetshavernes enerett til åndsverk, er det liten tvil om. Derfor ser vi nå flere rettssaker, som de i USA, for i dag er det uklart om det er et brudd på opphavsretten når data brukes til opptrening av KI-modeller.

Derfor er det viktig å oppdatere åndsverkloven ved å styrke rettighetene til opphaverne i møte med ny teknologi og grensekryssende tjenester. Endringer i åndsverkloven og gjennomføring av DSM-direktivet ble sendt på høring i går. Det vil sikre en bedre balanse i reguleringen og gi opphavere bedre kort på hånden når de skal forhandle om bruk av sine rettigheter. Vi vil at loven skal sikre rimelig vederlag for kunstnerne.

En annen utfordring er at i dagens åndsverkslov er utgangspunktet at det er den som skaper et åndsverk, som har opphavsrett til verket. Både her i Norge og i EU har det samtidig vært innforstått at åndsverk kun kan skapes av mennesker. Derfor er det noen essensielle spørsmål som må svares på: Når noe skapes gjennom en generativ KI-modell, er det da et åndsverk? Hvem eier det i så fall – er det utvikleren av tjenesten, selve modellen, eller jeg som har skrevet inn spørsmålet som har gitt et resultat?

Om man snur på det: Hvem har ansvar når man gjennom en KI-generert tekst bryter opphavsretten, eller teksten som er generert gjennom KI, har ulovlig innhold? Når man produserer plagierte tekster eller lager innhold for å spre desinformasjon, er det da jeg som bruker tjenesten, plattformen som tilbyr tjenesten, eller utvikleren av modellen som sitter med ansvaret?

Vi har i dag en åndsverkslov som skal følges. Kunstig intelligens utfordrer altså både denne loven og mange andre.

Skal vi lykkes, må vi jobbe bredt, se på eksisterende regelverk og vurdere nye reguleringer. Løsningen er kanskje ikke å lage særnorske regler, men å sikre likeverdige, internasjonale rammer for god regulering gjennom internasjonalt samarbeid og EU.

Jeg er derfor glad for at regjeringen har fått på plass en digitaliseringsminister, og snart et digitaliseringsdepartement, som vil ha den viktige jobben med å koordinere regjeringens politikk på området.

Rune Støstad (A) [16:38:46]: Det er vanskelig å forutsi konsekvensene av kunstig intelligens på alle samfunnsområder. Det er fortsatt mange spørsmål å stille når det gjelder dette området. Det har også debatten vist, der innlegg har handlet om alt fra kulturfeltet til internasjonale spørsmål, nye muligheter, nye arbeidsplasser, regulering osv., osv. Det er mange store, viktige temaer som vi må ta tak i.

Det vi vet, er at det vil få store konsekvenser for arbeidslivet, for arbeidsfolk. Med KI kan oppgaver som for noen måneder siden tok en uke, plutselig ta bare en dag. Nye jobber kommer til å oppstå, andre vil endres, og ikke minst vil mange av de tradisjonelle jobbene forsvinne. Det vil være grupper i samfunnet som opplever denne utviklingen som mer brutal enn de fleste av oss. Mange vil kjenne på usikkerhet for egen jobb, og da er det vår oppgave å hjelpe disse og passe på at ingen faller utenfor.

Bekymring for konsekvensene av ny teknologi og det som skjer innenfor det området og for arbeidslivet, er jo ikke noe nytt. En kan si det er en ny variant av bekymring folk har hatt i ulike faser av den teknologiske utviklingen siden den industrielle revolusjon på 1800-tallet. Vi må ta bekymringene på alvor og finne politiske løsninger. Jeg tror ikke vi skal være redd for ny teknologi. Da tror jeg vi har større grunn til å frykte gammel og utdatert teknologi.

Flere har pratet om kommunenes rolle, og for vår komité er det svært så relevant. Vi besøkte Trondheim kommune og så hvordan den kommunen bruker kunstig intelligens til å utarbeide turnus i kommunen, som et eksempel – og det vil komme mange andre etter hvert.

Det har vært en god debatt, og jeg vil takke komiteen for at de er med og fremmer en slik initiativdebatt. Det er spennende å bruke den muligheten. Vi har fått en egen statsråd på feltet, og et eget departement blir det fra nyttår. Da er jeg trygg på at dette området, kunstig intelligens og digitalisering, blir godt ivaretatt framover. Så jeg takker for debatten, og for ordens skyld: Jeg har skrevet det meste av dette på egen hånd.

Statsråd Karianne O. Tung [16:41:38]: La meg først knytte noen kommentarer til ting som har kommet fram i debatten. For noen uker siden var det møte i Nordisk råd her i byen, og også møte mellom de nordiske statsministrene, hvor kunstig intelligens var på dagsordenen.

Akkurat nå foregår det et nybrottsarbeid i EU også med utarbeidelse av AI-forordningen, hvor Norge har deltatt tett på den prosessen og utviklingen av forordningen gjennom høynivågruppen om kunstig intelligens. Man følger også nå forhandlingene som foregår i EU, veldig tett gjennom egne kanaler, nordiske kollegaer og IT- og forvaltningsrådet i Brussel.

Vi har de siste månedene hatt en arbeidsgruppe som har sittet og kikket på Norges forhold til AI-forordningen. De har konkludert med at AI-forordningen er EØS-relevant. De har kikket på hvor raskt AI-forordningen kan implementeres i norsk lovverk, og man foreslår at så raskt forhandlingene er ferdige og det har blitt enighet i Brussel, skal man starte arbeidet med lovendringer for å implementere forordningen så fort som mulig i Norge også, når den politiske enigheten er på plass.

Så har jeg helt til slutt lyst til å si tusen takk til komiteen for initiativet til en debatt om kunstig intelligens. Samfunnet rundt oss er opptatt av det, offentlig sektor er opptatt av det, næringslivet er opptatt av det, men først og fremst sitter vi alle sammen, innerst inne, og er litt opptatt av det og litt bekymret for hva dette betyr. At kunstig intelligens som teknologi blir debattert fra Stortingets talerstol, synes jeg er veldig, veldig bra. Det er jo slik, som jeg sa i det første innlegget, at jeg ikke kjenner noen teknologi som er enten bare god eller bare dårlig. Alle teknologier har muligheter og utfordringer ved seg. Det har også kunstig intelligens. Da handler det om hvordan vi som storsamfunn evner å ramme inn bruken av teknologien, hvordan vi veileder for å ta den i bruk, og hvilke kjøreregler vi har. Nå sitter mange og tenker: Hva bør jeg gjøre når, og hvordan bør jeg gjøre det for å utnytte mulighetene som kunstig intelligens gir meg, min bedrift eller min kommune?

Digitaliseringsstrategien blir et viktig arbeid i tiden framover. Inkludert i den strategien blir en egen KI-strategi. Jeg mener det er viktig. Kunstig intelligens kan ikke ses på isolert fra de andre teknologiene. De er nødt til å ses i sammenheng fordi de sammen også påvirker oss som samfunn. Så takk for initiativet til debatten, og tusen takk for veldig mange gode innlegg fra denne talerstolen.