Stortinget - Møte tirsdag den 21. november 2023

Dato: 21.11.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 46 S (2023–2024), jf. Dokument 8:256 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [11:46:52]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Arion Nilsen, Dagfinn Henrik Olsen, Christian Tybring-Gjedde, Himanshu Gulati og Terje Halleland om kjernekraftforskningssenter for miljøvennlig energi (Innst. 46 S (2023–2024), jf. Dokument 8:256 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kari-Anne Jønnes (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for godt samarbeid og Fremskrittspartiet for å sette et viktig tema på dagsordenen.

Jeg vil trekke fram tre ting fra komiteens merknader:

  • For det første er det behov for å styrke Norges kraftproduksjon betydelig for å dekke den forventede kraftbruken i årene som kommer.

  • For det andre er statsråden tydelig på at norske forskningsprosjekter innen kjernekraft kan motta støtte fra virkemiddelapparatet.

  • For det tredje besitter Norge verdensledende kompetanse innen flere områder på kraft- og energifeltet, og komiteen ser det som naturlig at denne kompetansen videreutvikles i tråd med samfunnets behov.

Videre vil jeg redegjøre for Høyres syn i saken.

FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået, IEA, har begge slått fast at kjernekraft er en del av løsningen for å nå de globale klimamålene innen 2050. Videre anses kjernekraft i EUs klimasatsing som en del av miksen for å nå klimamålene, og er opplistet i EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet.

Energikommisjonen understreker i NOU 2023: 3, «Mer av alt – raskere», at Norge må øke kraftproduksjonen betydelig fram mot 2050, og at norsk energipolitikk må svare på både det kortsiktige og langsiktige behovet for mer fornybar kraft i årene som kommer. Samtidig bør ikke satsing på kort og mellomlang sikt utelukke utredninger av hvilke forutsetninger og behov Norge eventuelt har for kjernekraft i den norske energimiksen på lengre sikt.

Høyre ønsker en utredning om forutsetninger og behov for kjernekraft i Norge, og at Norge skal ta en aktiv rolle i den internasjonale forskningen og utviklingen av ny kjernekraftteknologi.

Vi er enig med Fremskrittspartiet i at det vil være positivt med flere åpne arenaer for finansiering av forskning på miljøvennlig energi der også satsinger innen kjernekraftforskning kan konkurrere om midler, men vi mener at en konkret utvidelse av kriteriene for forskningssentrene for miljøvennlig energi – FME-ene – bør vurderes og eventuelt endres i samråd med strategien vedtatt av styret i Energi21 og Forskningsrådet.

Sammen med Fremskrittspartiet og Venstre foreslår Høyre derfor å be regjeringen gjennomgå og vurdere fjerning av eksisterende barrierer for forskning på kjernekraft og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Jeg tar herved opp forslaget.

Presidenten []: Da har representanten Kari-Anne Jønnes tatt opp det forslaget hun refererte til.

Øystein Mathisen (A) []: I Europa har kjernekraft lenge vært en viktig del av energikildene, og det er en avgjørende del av energimiksen i mange av våre naboland. Finland har investert stort i mange år for å bygge opp sin infrastruktur på kjernekraft. Dette har hatt sine utfordringer og sine overskridelser, men resultatet er likevel at Finland har økt sitt volum på produksjon av strøm. Kjernekraft kan altså være det rette valget for enkelte land for å løse deres energiutfordringer.

I Norge og i flere av partiene, også mitt eget, Arbeiderpartiet, går debatten om at Norge burde tenke nytt rundt kjernekraft. Arbeiderpartiet har også et vedtak fra landsmøtet om at vi ønsker å følge utviklingen som skjer innenfor kjernekraft, slik som utviklingen av små, modulære reaktorer, såkalt SMR. Rett før jul i 2022 kom også nyheten fra USA om at amerikanske forskere hadde gjort et stort gjennombrudd innen fusjon, men fusjon som en bærende energikilde for et land ligger fortsatt langt fram i tid.

Regjeringen mener at det er viktig med ny og oppdatert kunnskap om kjernekraft og det nukleære feltet. Derfor har Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering tildelt 200 mill. kr fordelt over åtte år til etablering av et nytt senter for nukleær forskning gjennom Forskningsrådet. Senteret vil bidra til den brede forskningen på det nukleære feltet, men vil også legge grunnlaget for mer spisset forskning framover. I senterets tematiske avgrensning nevnes «atomsikkerhet og atomberedskap inkl. kunnskap om sikkerhet ved kjernekraftanlegg og tiltak ved radioaktiv forurensning» som noe av det som skal forskes på.

Regjeringen oppretter også nye studieplasser innenfor nukleære fag. I budsjettet for 2023 ble det vedtatt å opprette 40 nye plasser i nukleære fag. Studieplassene er fordelt på fem år, og antallet vil bli trappet opp hvert år inntil studiekapasiteten er fullt utbygd høsten 2027.

Det er positivt at Norge øker kunnskapen om og forskningen på nukleære fag. Siden kjernekraft brukes av våre naboland og utviklingen går fort, trenger Norge alltid å henge med i forskningen og utviklingen av hvordan vi skal forholde oss til dette.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [] (leiar for komiteen): Eg vil leggje til ein kort merknad frå Senterpartiet.

Ein samla komité peikar på behovet for meir energi, meir grøn omstilling og meir kompetanseutvikling. Difor forvaltar Forskingsrådet store midlar til forsking på tvers av fag og sektorar. I 2022 utbetalte Forskingsrådet til saman 11,6 mrd. kr til forsking og innovasjon. I tillegg bidreg dei med faglege råd. Regjeringa jobbar med ein gjennomgang av forskingssystemet, som vil sjå på høvet for meir og betre forsking.

Vidare er det sett av 200 mill. kr til eit senter for nukleær forsking. Det bidreg til å dekkje behovet Noreg har for nukleær kompetanse. Vår posisjon på det feltet må utviklast vidare, og dette er eit fagfelt vi framleis må kunne mykje om.

Den 15. november var fristen for utlysing av nye forskingssenter for miljøvenleg energi, med fokus på energi, transport og lågutslepp. Forskingsrådet legg opp til å etablere frå seks til ti senter. I tillegg har regjeringa alt oppretta 40 nye studieplassar i 2023 innanfor nukleære fag, fordelte mellom Universitet i Oslo og Noregs miljø- og biovitenskapelege universitet. I sum bidreg desse satsingane til meir energi, grøn omstilling og kompetanseutvikling m.a. innanfor kjernekraft.

Senterpartiet ser ikkje at det er behov for å støtte forslaga frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre i salen i dag, og står støtt i tilrådinga frå fleirtalet om å ikkje vedta forslaga.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Regjeringen lyste i januar ut 1,2 mrd. kr til FME-sentre, altså forskningssentre for miljøvennlig energi. Kjernekraft var det eneste som var ekskludert. Statsråden svarer i brevet til dette forslaget at Norge ikke har særlige fortrinn for kjernekraft. Det er i beste fall vikarierende argumentasjon. Vi har strengt tatt ganske god kompetanse og fortrinn. Vi har drevet med kjernekraft siden 1951. Vi var det sjette landet i verden som bygget en kjernekraftreaktor, og vi har vedvarende, store og omfattende programmer hvor vi forsker på kjernekraftteknologi med allierte parter.

Andre ting vi strengt tatt ikke har voldsomt med fortrinn på, ifølge regjeringens logikk, er batteriteknologi. Vi har lest om FREYR, som flagger ut til USA. Der har man fått både flere milliarder i lånegaranti og direkte statsstøtte, som nå kan se ut til å ha gått tapt. Regjeringen skal ha honnør for de midlene de har bevilget til et senter for nukleær grunnforskning – det er veldig bra, og det støtter vi opp om – men det er ikke det samme som høyere forskning på kjernekraft som energialternativ.

Kjernekraft er en av framtidens viktige energiformer. I dag har 33 land kjernekraft, og 30 land planlegger eller bygger kjernekraft. IEA sier at dagens 417 GW forventes å mer enn fordobles, til 916 GW innen 2050.

Regjeringen forfekter en aversjon mot kjernekraft som ikke har gehør i egne parti. I komitébehandlingen ble det levert inn flere gode skriftlige innspill fra Arbeiderparti-lag og Senterparti-lag, og jeg skal kjapt vise til det viktigste fra to av dem. Et av fylkeslagene til Arbeiderpartiet skriver at Arbeiderpartiet vil støtte forslaget som innebærer at Forskningsrådet pålegges å åpne for at det også kan søkes om midler til forskning på kjernekraft innenfor de aktuelle forskningsmidlene som skal fordeles. Man refererer til at landsmøtet gjorde et vedtak 6. mai 2023 som er i tråd med dette representantforslaget, at vedtaket er Arbeiderpartiets gjeldende politikk, vedtatt av det øverste organet i partiet, og at det gjennom dette representantforslaget må følges opp.

Fra Senterpartiet får vi noe som er ganske likt. Senterparti-lokallag viser til vedtak på Senterpartiets landsmøte lørdag 18. mars der partiet åpner for at Norge skal vurdere om kjernekraft kan bli en del av framtidig energiproduksjon i vårt land. De støtter forslaget og viser også til landsmøtevedtak som det øverste organet. Det hadde vært klokt av regjeringen å lytte til egne lokallag.

Vi ønsker at kjernekraft skal likebehandles, og håper vi kan få tilslutning til at kjernekraft får anledning til å søke om støtte til forskningssenter.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Da har representanten Marius Arion Nilsen tatt opp forslagene fra Fremskrittspartiet.

Ola Elvestuen (V) []: Som flere har vært inne på, er det klart at kjernekraft vil være en del av løsningen på utfordringen med å få nok utslippsfri energi i verden, og det vil også være en utvikling på dette området. Så blir spørsmålet: Hvordan skal Norge posisjonere seg i forhold til det?

Fra Venstres side er vi tydelig på at de tradisjonelle kjernekraftverkene ikke vil være aktuelle i Norge. Vi har kjernekraft i Norge innenfor det skandinaviske energimarkedet, og det skal vi være med på å videreutvikle. Så blir spørsmålet: Hvordan vil utviklingen være framover i tid med de modulære, mindre kjernekraftanleggene? Dette vil ligge langt fram i tid dersom det kommer, og dersom det også er konkurransedyktig. Spørsmålet er ikke bare om teknologien er der, men også om den er konkurransedyktig. Så blir spørsmålet hvordan vi skal posisjonere oss i dag.

Venstre er tydelig på at vi bør være med på forskning, og vi støtter derfor ett av forslagene i denne saken, om å redusere barrierer for forskning på kjernekraft. Tidligere har Venstre også gått inn for at vi bør bli medlem i Euratom, Det europeiske atomenergifellesskap. Det handler ikke bare om kjernekraft og kraftproduksjon. Det handler også om hvordan man skal håndtere avfallet som denne virksomheten produserer. Det er mye kompetanse i Norge innenfor dette feltet. Ved et medlemskap i Euratom ville vi selvfølgelig betale inn, men jeg er helt sikker på at vi ville få mer tilbake til de forskningsmiljøene vi har i Norge.

Vi er også tydelige på at norske forskningsmiljøer bør være en del av den forskningen som skjer i Skandinavia. Den kjernekraftproduksjonen som er i Finland og Sverige, er også en del av vår energisikkerhet. Det ville være klokt at våre forskningsmiljøer støttet opp under det også framover.

Denne saken handler om forskning, og vi bør være med på forskningen innenfor kjernekraft. Så vil det være en framtidig beslutning hvorvidt utviklingen av mindre, modulære anlegg er slik at det også kan være aktuelt i Norge. Men nå er det forskning vi kan åpne for mer av.

Statsråd Terje Aasland []: Den 9. mai i år behandlet Stortinget en rekke spørsmål og forslag knyttet til forskning og utvikling av kjernekraft i Norge. Med unntak av ett oversendelsesforslag, om å legge til rette for mer forskning og innovasjon på fusjonsenergi, ble ingen av de framsatte forslagene vedtatt. Oversendelsesforslaget svarer vi ut i statsbudsjettet for 2024, og der har regjeringen foreslått å øke satsingen på nukleære fag over Kunnskapsdepartementets budsjett. Satsingen skal bl.a. legge mer til rette for forskning på fusjonsenergi i Norge og internasjonalt samarbeid på området. Denne satsingen kommer i tillegg til regjeringens tildeling på 200 mill. kr over åtte år til et nytt senter for nukleær forskning samt finansiering av opprettelsen av 40 studieplasser innenfor nukleære fag ved universitetet i Oslo og NMBU.

Fristen for å søke støtte til etablering av nye forskningssentre for miljøvennlig energi gikk ut 15. november. Det har kommet inn 21 søknader. Utlysningen var rettet inn mot temaområder som inngår i Energi21-strategien, temaer i Forskningsrådets porteføljeplan for energi og lavutslipp og gjeldende energiforskningspolitikk. Søknadene som har kommet inn, retter seg hovedsakelig mot fornybar energi, energisystem, energieffektivisering og CO2-håndtering. Dette er områder hvor norske forskningsmiljøer og næringsliv har svært gode forutsetninger for å bidra med ny teknologi og løsninger for energiomstilling og reduksjon av klimagassutslipp.

Det har ikke vært anledning til å søke om et FME på kjernekraft i denne FME-utlysningen. Det er fordi Norge ikke har spesielle fortrinn eller særskilte forutsetninger for å forske på eller pilotere framtidens kjernekraftløsninger. Kjernekraft har heller ikke vært vurdert som en aktuell energikilde i det norske energisystemet. Jeg mener derfor avgrensningen som er gjort, er fornuftig. En fjerning av avgrensningen gir dessuten ingen mening ettersom søknadsfristen for FME allerede er utløpt. FME-søknadene skal evalueres før Forskningsrådet fatter vedtak om tildeling våren 2024.

Dersom 120–200 mill. kr av summen på inntil 1,2 mrd. kr i FME-utlysningen skal øremerkes et FME innenfor kjernekraft, blir det tilsvarende mindre til andre miljøvennlige energiteknologiområder. For å ivareta konkurranseprinsippet må det i tillegg være flere kvalifiserte kjernekraftsøknader med deltakelse fra både forskningsorganisasjoner, finansierende næringsliv og andre brukerpartnere. Relevante aktører innen forskning og utvikling med kjernekraft som tema kan søke støtte gjennom Forskningsrådets åpne konkurransearenaer. Olje- og energidepartementet har begrensede ressurser å bevilge til energiforskning.

Jeg mener i sum det ikke er tilrådelig å øremerke midler til FME på kjernekraft og vil anbefale Stortinget å ikke vedta dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Det er et bredt flertall for, både i denne saken og i alle andre saker, at vi trenger mer fornybar energi og mer energi i årene som kommer. Fremskrittspartiet, Venstre og Høyre foreslår her å be regjeringen gjennomgå og vurdere fjerning av eksisterende barrierer. De samme partiene har tidligere, i framleggelsen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, foreslått et samfunnsoppdrag om grønn vekst og omstilling, der fornybar energi var en av stolpene. Det samfunnsoppdraget stemte regjeringspartiene imot, men flertallet hadde en merknad om at det senere i planperioden bør utvikles nye, målrettede samfunnsoppdrag innenfor grønn vekst og omstilling. Fornybar energi trengs for å oppnå det. Hvorfor har ikke regjeringen startet planlegging av samfunnsoppdrag innenfor fornybar energi?

Statsråd Terje Aasland []: Det er ingen tvil om at vi trenger mer fornybar energi i fortsettelsen. NVEs kraftmarkedsanalyse viser at vi fram til 2040 kommer til å trenge 56 TWh mer. Det er ca. en tredjedel av den kraftproduksjonen som er tilgjengelig i dag.

Det er viktig at vi finner gode og bærekraftige måter å gjøre dette på. Om det er vindkraft på land, om det er offshore vind, eller om det er videreutvikling av vannkraften vår som er vesentlig, trenger vi mer forskningsinnsats på de områdene hvor vi allerede er etablert, hvor vi har mye kunnskap, og hvor vi kan videreutvikle kraftsystemet vårt på en god måte. Det er derfor vi ikke er for å åpne opp for kjernekraftforskning, fordi det er et område som, skal vi si, distanserer oss fra de kvalitative mulighetene vi har på de energibærerne som allerede er der.

Derfor mener jeg at vi både når det gjelder midler og personer, fordi det også er kamp om menneskene, den kvalifiserte arbeidskraften osv., retter innsatsen og prioriterer innsatsen mot de områdene hvor vi har naturlige fortrinn. Da mener jeg videreutvikling av olje og gass, landbasert vindkraft og offshore vind samt oppgradering av vannkraft er viktige områder.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Men så langt har jo ikke regjeringen levert på det flertallet ba om i behandlingen av langtidsplanen, for det som nå leveres, eller det vi blir opplyst om er i støpeskjeen, er et samfunnsoppdrag om sirkulærøkonomi. Mitt spørsmål blir da om statsråden vil gå tilbake til regjeringen og si at vi må ha mer fornybar energi dersom vi også skal levere på samfunnsoppdrag om sirkulær økonomi, for vi oppnår ingen av målsettingene i langtidsplanen for høyere utdanning og forskning dersom vi ikke får mer fornybar energi.

Så har jeg et tilleggsspørsmål, for statsråden sier at vi ikke har noen særskilte fortrinn. Jeg kan til dels være enig i at vi har større fortrinn på andre områder, men vi har jo enkelte kunnskapsmiljøer som det ville være verdt å ta vare på i framtiden. Deler statsråden den vurderingen?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg har egentlig lyst til å forsterke uttrykket litt, for vi har enormt mye større forskjeller innen de fornybare energinæringene vi allerede holder på med, både med oppgradering av vannkraften vår, effektkapasitetsutvidelser av den, å bygge vindkraft på land på en skånsom måte og videreutvikle det, for det er et stort potensial. Så er det offshore vind, hvor vi virkelig har et potensial innenfor flytende teknologier, og hvor norsk industri er veldig orientert mot dette. Skal vi rette forskningsinnsatsen mot det, og det gjør vi, er det klart at det er viktige innsatsfaktorer for at norsk kompetanse og norsk industri skal lykkes i tiden framover.

Jeg mener at vi følger opp det veldig godt. Regjeringen er veldig tydelig på at vi trenger mer fornybar energi, veldig mye mer energi enn det jeg tror Stortinget i fellesskap klarer å erkjenne til enhver tid. Vi trenger å strekke oss etter de målene på en god og samfunnsmessig måte. Og så vedlikeholder vi kjernekraftkompetansen gjennom den innsatsen vi allerede gjør, både gjennom bevilgningene av de 200 mill. kr, men også gjennom de åpningene som regjeringen har gitt på dette området.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Takk for svaret, statsråd.

Når det gjelder det samfunnsoppdraget som er vedtatt, ba flertallet i komiteen om et samfunnsoppdrag innenfor grønn vekst og omstilling. Hvorfor følger ikke regjeringen opp det oppdraget fra komiteen framfor å levere på et oppdrag om sirkulærøkonomi, som er varslet, når grønn energi eller fornybar energi er selve grunnlaget for grønn vekst? Spørsmålet er: Vil statsråden gå tilbake med beskjed om at fornybar energi er forutsetningen for grønn vekst?

Skal vi nå våre felles mål, er vi nødt til å levere på det. Det vil forsterke budskapet statsråden hadde nå, nemlig at vi fokuserer på det. Det vil jeg anerkjenne regjeringen for, men vi trenger større fokus. Hvorfor ikke da et samfunnsoppdrag?

Statsråd Terje Aasland []: Kjernekraft er ikke grønn, den er heller ikke fornybar, og jeg mener det er en avsporing i bruk av knappe ressurser, spesielt hodene og kunnskapen som vi skal utvikle i fortsettelsen, for å lykkes med de områdene der vi har gode fortrinn.

Det er ingen tvil om at når det gjelder fornybar energi, hvordan vi både utvikler vindkraft på land, oppgraderer vannkraften vår, offshore vind, og flytende spesielt, er forskningsinnsats viktig, og det er kompetansemiljøer som orienterer seg om dette.

Vi har også en viktig jobb å gjøre på videre utvikling av petroleumssektoren vår, med nye teknologier som kommer, karbonfangst og lagring, hydrogenmulighetene osv. Jeg mener derfor at vi har en veldig spisset forskningsinnsats mot de områdene som er innenfor det samfunnsoppdraget som Stortinget har bedt om, nettopp at vi skal ha en grønn vekst og en tydelig omstilling. Vi trenger å ta tak i energiomstillingen og gire opp farten på den, og forskningsinnsatsen er avgjørende for at vi lykkes.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Kjernekraft er grønn i taksonomiøyemed – EUs taksonomi for fornybare investeringer – men det var ikke det jeg skulle snakke om.

Her i sted nevnte jeg et par skriftlige innspill. Jeg fortsetter der. Der viser Arbeiderpartiet til vedtak fra Arbeiderpartiets landsmøte lørdag 6. mai, der partiet åpner for at Norge også skal vurdere kjernekraft, og man anbefaler å støtte dette aktuelle Dokument 8-forslaget. Arbeiderpartiet i Aure har vært ganske vokale og instrumentale i å drive kjernekraft fram i kommunene, og de søker også nå, sammen med Heim og Norsk Kjernekraft, om en utredning. De har også sendt inn et innspill der de tar til orde for at man skal støtte dette forslaget. Har lokallag og fylkeslag misforstått sine egne landsmøtevedtak? Har Arbeiderpartiet og Senterpartiet egentlig ikke vedtatt kjernekraftforskning, og har disse misforstått alt?

Statsråd Terje Aasland []: Aller først er jeg glad for at representanten Nilsen leser forslag fra ulike systemer i Arbeiderpartiet. Det er veldig god lesning, og jeg tror han også får veldig mye god kunnskap om andre samfunnsområder som er veldig viktige, og som vil distansere seg vesentlig fra det Fremskrittspartiet står for. Jeg oppfordrer til fortsatt lesning.

Når det gjelder landsmøtevedtaket vårt, har vi ikke sagt at vi skal styrke forskningen eller satse på forskningen. Vi har sagt at vi skal følge utviklingen nøye. Det gjør vi gjennom den tilretteleggingen som vi har gjort på disse områdene nå, både med å etablere dette senteret – 200 mill. kr til forskning på det – følge opp det som er viktig, og som er en basis i den kunnskapen vi har innenfor den aktiviteten som har vært, og hvordan vi skal følge utviklingen i fortsettelsen.

Jeg synes det er noen som helt enkelt romantiserer utviklingen av små modulære kjernekraftverk. Jeg hadde tidligere i dag gleden av å møte energiministeren fra Tsjekkia, Síkela, og han sier at de har erfaring med kjernekraft, men de små modulære reaktorene kommer ikke før i 2035.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker for svaret og takker for anbefaling om lektyre. Jeg kan ikke garantere at det følges opp, men det er en annen sak.

Vi ser, som jeg nevnte i sted, at både Aure og Heim søker om å bygge kjernekraftverk. Flere Arbeiderparti- og Senterparti-kommuner er positive til dette. Dette kjernekraftverket i Midt-Norge er i nærheten av Equinor på Tjeldbergodden – det er et industriområde allerede. Vi ser i Halden at Østfold Energi, Norsk Kjernekraft og Halden kommune, som i 60 år har vært en vertskommune, ønsker å se på mulighetene for å kunne bygge kjernekraftverk i egne kommuner. Det har tidligere vært brukt som et argument for at man ikke skal ha kjernekraft, at det er ingen som ønsker det plassert i egne nabolag, men det er jo tydelig at folk ønsker kraftinntektene og sysselsettingen det gir. Hvordan planlegger regjeringen å behandle disse, og hvilken søknadsprosess og søknadsvarighet legger regjeringen opp til at en sånn konsesjonsprosess kan ha?

Statsråd Terje Aasland []: At noen utforsker mulighetene og ser på det, har jeg ingenting imot. Hvis vi får en melding om kjernekraft, må vi behandle den på en grundig og ordentlig måte. Vi går nå opp en avklaring av hvem som skal gjøre det. Jeg mener det er naturlig at det er Olje- og energidepartementet som behandler eventuelle framtidige konsesjoner på dette området, men helse er også sterkt involvert i behandlingen omkring kjernekraft.

Jeg sto i denne salen for ti–tolv år siden og fulgte vindkraftdebatten. Da var det massiv interesse for vindkraftutbygging i Norge, og det var opposisjonen som var de sterkeste hærførerne for det da. Så snudde det til at det ble mer og mer motstand mot det. Nå ser vi at det er litt mer oppslutning rundt det – det er jeg veldig glad for, for vi trenger den type kraft som innsatsfaktor. Men jeg tror, når en begynner å diskutere problemstillingene knyttet til kjernekraft, at en også vil få folkelig motstand. Det ene er lagring av det radioaktive avfallet og den faren som eventuelt er der, og jeg har ikke hørt én industristemme som sier at de ønsker kjernekraft, for kjernekraft er for dyrt.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Ja, det er jo fordeler og ulemper med alle typer teknologier. Vindkraft har et enormt arealbehov, og man har også en god del utsatte grupper – man ser nå på Fosen og nordover derfra hvor mye motstand man møter. Man har Davvi vindkraftverk lenger oppe i nord, i Finnmark, som vel er på 63 km², hvis jeg husker riktig, og som gir samme kraftproduksjon som et kjernekraftverk på størrelse med en fotballstadion ville gitt. Areal er meget viktig, og det framheves titt og ofte av veldig mange representanter her i salen, men det virker ikke som man har tatt det inn over seg i så stor grad i spørsmålet om framtidige energiformer. Allikevel har regjeringen gått fullt og helt for havvind.

Ser man ikke behovet for å kunne vurdere en arealeffektiv, regulerbar og i mange tilfeller prismessig konkurransedyktig teknologi som kjernekraft, som et satsingsområde?

Statsråd Terje Aasland []: For det første: Kjernekraft er ikke billig. Det er særdeles dyrt å utvikle. Vi er ikke der at vi har erfaring med små, modulære kjernekraftverk globalt ennå. Jeg hører ikke én industribedrift som sier at de kan knytte seg til kjernekraft, for produksjonskostnadene er altfor høye. Når det gjelder arealintensiteten eller arealforhold, har jeg lyst til å trekke fram et lite eksempel. Yara i Porsgrunn trenger i overkant av 500 MW for å elektrifisere ammoniakkproduksjonen, altså gå fra naturgass i ammoniakkproduksjon. For å svare ut den energimengden trenger en noe mer enn en fotballbane realisert for kjernekraftproduksjonen. Hvis en tar Herøya i Porsgrunn kommune som utgangspunkt og ser på en ny fotballstadion – ganger to, kanskje – i tilknytning til Yaras anlegg i Porsgrunn, er det spennende å se: Er det areal til det? Det vil det ikke være, for dette området (presidenten klubber) ønsker fornybar energi og å tiltrekke seg ny industri.

Presidenten []: Presidenten må minne om at taleuret ikke er rådgivende, men en ytre ramme.

Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Øystein Mathisen (A) []: Framtiden vil kreve mer energi både for å skape arbeidsplasser og også for å løse klimautfordringene verden står overfor. Norge har gode forutsetninger for å klare denne omstillingen.

Mesteparten av vår energi kommer fra miljøvennlig, trygg og forutsigbar vannkraft. De siste årene har vindkraft på land stått for den største økningen i ny strøm, men produksjonen dekker fremdeles ikke behovene i framtiden.

For å løse morgendagens energibehov trenger vi å forske på bedre løsninger og ny teknologi. Dette vil være avgjørende for om vi klarer å skape arbeidsplassene som skal være med på å finansiere velferden vår i framtiden. Mange av de utfordringene samfunnet står overfor, må løses gjennom forskning. Derfor må Norge bygge videre på de feltene der vi har sterke fagmiljøer og naturgitte fordeler som kan utløses. Dette gjelder også energifeltet.

I denne saken kommer Fremskrittspartiet med noen veldig konkrete forslag på hvordan forskningsprogrammet Forskningssentre for miljøvennlig energi, FME, skal omprioritere sine forskningsmidler. Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at prioriteringene innenfor et slikt program bør følge de vedtatte nasjonale strategiene for kraftfeltet.

Forskningsprogrammet FME har betydning for norske forskningsmiljøers evne til å utvikle løsninger for energiomstilling og å redusere våre klimagassutslipp. Forskningen bidrar også til å løfte norsk næringsliv, der vi har bedrifter som har gode forutsetninger for å lykkes og for å skape arbeidsplasser. Om man går inn for å omprioritere og velge en energikilde foran en annen, blir også midlene til de andre redusert. Dette har blitt gjort tidligere, men kun da dette samsvarte med større nasjonale satsinger.

Det er problematisk at før dette forslaget vil bli ferdigbehandlet i Stortinget, vil fristen for å søke være passert. Forslaget vil dermed innebære at hele eller deler av søknadsprosessen som begynte allerede i januar i år, må starte på nytt.

Jeg mener dette er en detaljstyring over Forskningsrådets oppgaver som ikke kan rettferdiggjøres uten at det har skjedd betydelige endringer i de overordnede nasjonale strategiene og prioriteringer innenfor energifeltet.

Elise Waagen (A) []: Det er viktig å minne oss om hva denne saken egentlig handler om. Det handler om en konkret ordning innenfor Forskningsrådet, en konkret ordning som har sine fastlagte premisser, strategier og forutsetninger. Og denne ene ordningen har Fremskrittspartiet valgt seg ut skal være løsningen for kjernekraft.

FME er ikke rett tid, og det er ikke rett sted. FME handler om områder der vi som nasjon har best mulige forutsetninger for å løse energiutfordringene og for å ha en fornuftig energiomstilling. Vi er ikke der hvor kjernekraft er den reelle løsningen i morgen.

Et nei nå betyr ikke et nei til kunnskap om kjernekraft. Det er mulig å bruke andre ordninger innenfor virkemiddelapparatet. Det er nettopp derfor det er så betenkelig at Fremskrittspartiet velger seg ut en konkret ordning og melder at man ønsker endringer i det som jo også vil utløse betydelig merarbeid, i og med at søknadsfristen allerede har gått ut.

Vi har viktig kunnskap innenfor kjernekraftområdet, bl.a. i Halden og på Kjeller, og vi har tildelt 200 mill. kr fordelt på åtte år til et nytt senter for nukleær forskning. Så kunnskap er viktig, men FME er ikke riktig tid og sted.

Det å stemme for dette i dag er en uheldig detaljstyring av Forskningsrådet, og jeg er glad for at forslaget ikke får flertall.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg må bare korrigere statsråden litt. I juni kunne man lese: «Industrigigant signerer kjernekraftavtale», da Glencore Nikkelverk i Kristiansand, som nylig ble kåret til Norges smarteste industribedrift, visstnok, mandag 12. juni inngikk en intensjonsavtale med Norsk Kjernekraft om leveranse av store mengder utslippsfri energi. Så påstanden fra statsråden om at ingen fra denne industrien er interessert i dette, stemmer ikke. Nikkelverket skriver videre at de har ambisjoner om å fortsette å være Norges smarteste industribedrift. Da trenger de store mengder ren ny energi, og den må forsynes bærekraftig, til markedsgunstige priser og uten avbrudd på grunn av værforhold – altså regulerbar kraft.

Det er riktig at FME-ordningen er blitt tatt opp, men det er jo ene og alene på grunn av at kjernekraft er det eneste som har blitt ekskludert der fra regjeringen, og avgrensningen i tidligere undersøkelser har blitt grunngitt med at det har vært en langvarig praksis, og at man har hatt den holdningen siden vedtak på 1970-tallet. 1970-tallet begynner å bli en god stund siden nå, og det er på tide at man tenker nytt og ser på dette med nye øyne og med dagens teknologi.

Jeg vil avslutte med å si at det borger for interessante diskusjoner på regjeringspartienes landsmøter og konferanser. Jeg ønsker lykke til med diskusjonen, men det virker som det er en feiloppfatning, både i Arbeiderpartiet og i Senterpartiet, i hva partiene har vedtatt der.

Det er synd å se at regjeringen ser ut til å stemme mot dette, og at vi ikke får flertall for å likebehandle kjernekraft med andre teknologier – men lykke til på neste års landsmøte med å avgrense dette.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror det er viktig at en forholder seg litt til realitetene. Når en viser til en enkelt industribedrift som ønsker kjernekraft, ville det vært interessant å vite til hvilken pris de knytter seg til denne kjernekraften. Det er helt uvisst. Det er helt uvisst hvordan og når liten og modulær kjernekraft er tilgjengelig, osv.

Denne uken legger Norsk Industri fram en faktarapport om hvordan de vurderer hensynet til kjernekraft. Jeg har imidlertid lyst til å understreke fra denne talerstolen at når jeg snakker med industrien – jeg snakker med ganske mange industribedrifter i løpet av en uke – er det ingen som peker på kjernekraft som løsningen, verken med tanke på de aktuelle utfordringene vi har nå ved at vi trenger mer fornybar energi, eller med tanke på at de trenger overkommelige priser for å understøtte industrielle investeringer i f.eks. produksjonskapasitet.

Presidenten []: Representanten Marius Arion Nilsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Marius Arion Nilsen (FrP) 12:26:49: Jeg vil understreke at det jeg påpekte, var at statsråden sa det var ingen industribedrifter som var interessert og snakket om dette. Det er beviselig feil. Selv om det er langt fram, er det tydeligvis stor interesse hos flere industribedrifter for kjernekraft og for å få det til Norge. Det fordrer politisk aksept. Det fordrer regulering. Det er et langt lerret å bleke, så per i dag er det ikke noe man kan gå ut og signalisere at man skal ha, hvor mange megawatt osv. Men det er absolutt interesse der ute. Flere industribedrifter jeg snakker med, er interessert. Statsråden og jeg får ta noen fellesbesøk, og så får vi røyke ut hva de egentlig mener.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel