Stortinget - Møte torsdag den 6. juni 2024

Dato: 06.06.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 415 S (2023–2024), jf. Dokument 8:123 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [11:48:22]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å evaluere og styrke voldserstatningsordningen (Innst. 415 S (2023–2024), jf. Dokument 8:123 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Ingunn Foss (H) [] (ordfører for saken): Saken vi behandler nå, er et representantforslag fra Venstre om å evaluere og styrke voldserstatningsordningen. Stortinget vedtok i 2020 ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte, og loven trådte i kraft 1. januar 2023. Venstre ønsket primært å sende saken tilbake til regjeringen, da partiet var bekymret for at lovendringene ville svekke voldsutsattes rettigheter.

Representantforslaget viser til voldtektsutvalget, som slår fast at endringene som kom med den nye voldserstatningsloven, har innskrenket voldsutsattes rettigheter. Utvalget konkluderte bl.a. med følgende:

«Innføringen av frister, partstatus til utøver og svekkelse av retten til bistandsadvokat innebærer til sammen at voldtektsutsatte er langt dårligere stilt enn tidligere, når det gjelder muligheten til å søke erstatning fra staten.»

Forslagsstillerne viser også til Prop. 36 S for 2023–2024, Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, der regjeringen sier at de tar sikte på å evaluere loven innen fem år fra ikrafttredelse. Forslagsstillerne mener at dette er altfor lenge å vente når man ser hvilke uheldige konsekvenser den nye voldserstatningsloven har for mennesker som utsettes for vold og overgrep.

Så går jeg over til Høyres innstilling i saken. Høyre er enig med Venstre og støtter forslaget om å evaluere ny voldserstatningslov før det har gått fem år. Det gjør vi fordi vi ser at endringene har hatt utilsiktede konsekvenser.

Under behandlingen av saken, i Innst. 310 L for 2021–2022, står det i en merknad fra Høyre og Fremskrittspartiet: «... i etterkant av lovens ikrafttredelse bør loven evalueres, slik at eventuelle utilsiktede konsekvenser blir korrigert.»

Høringsuttalelsene og tilbakemeldingene tyder på at den nye loven har fått noen konsekvenser som må evalueres. Det pekes på at fristen for å fremme erstatningskrav er for kort, spesielt med tanke på framtidig inntektstap og varige men, og at mange har behov for juridisk bistand i en sårbar situasjon.

Det vises også til at det er svært belastende for den fornærmede at skadevolder får partsrettigheter i henlagte sivile saker som behandles av Kontoret for voldsoffererstatning. Partsrettighetene ble innført som en forutsetning for at staten kunne søke regress mot skadevolder. I sivile saker som er henlagt av politiet, er partsrettigheter ikke relevant, da søknad om erstatning kun er en sak mellom fornærmede og staten. Partsrettigheter også i sivile saker har gjort at mange kvier seg for å søke erstatning.

På bakgrunn av disse argumentene mener Høyre at det ikke er noen god grunn til å vente i fem år før loven evalueres, men at dette kan gjøres etter to år.

Jeg tar opp forslaget i saken.

Presidenten []: Representanten Ingunn Foss har teke opp det forslaget ho refererte til.

Else Marie Rødby (Sp) []: Voldserstatningsloven, som i utgangspunktet ble fremmet av Solberg-regjeringen, var til behandling her i Stortinget for to år siden og trådte i kraft 1. januar 2023. Formålet var å sikre en mer effektiv og forutsigbar voldserstatningsordning, da voldsoffererstatningsloven fra tidligere opplevdes som uforutsigbar og med svært lang saksbehandlingstid. Det går fram av svarbrevet fra statsråden at antallet restanser per 1. januar 2024 var 5 721 saker, og at man antar at det vil ta flere år før alle restansene etter gammel voldsoffererstatningslov er nedarbeidet.

Etter at den nye loven trådte i kraft, behandles saker fortere, og penger kommer raskere til utbetaling. Det betyr ikke at det ikke fortsatt er utfordringer knyttet til voldserstatningsordningen, noe både mediesaker og en del menneskers erfaringer med loven hittil viser. Derfor er en evaluering av loven helt nødvendig, slik regjeringen har varslet.

For å kunne hjelpe mennesker i en svært sårbar situasjon er det viktig at denne loven fungerer i tråd med formålet. Det er vi enige om, tror jeg. Det er derfor viktig å presisere at kritikk og innvendinger mot loven som går på svekkede rettigheter for voldsutsatte, er alvorlig og vil bli fulgt opp. Likevel er det etter Senterpartiet og Arbeiderpartiets syn klokt å avvente til man har et tilstrekkelig volum av saker, slik at man faktisk kan se den reelle effekten av loven før man mer presist kan angi en justering av denne, og ikke som nå, hvor man fortsatt har en sammenblanding av avgjørelser etter ny og gammel lov. Når verken den gamle eller den nye voldsoffererstatningsloven fungerer etter formålet, mener vi det er utrolig viktig at de endringene man i neste omgang bestemmer seg for å gjøre, er godt fundert, og at vi på bakgrunn av den evalueringen som skal komme, vet helt klart hva som må til for å løse de utfordringene som bl.a. pekes på i representantforslaget.

Det er altså ingen politisk uenighet om behovet for å evaluere loven og foreta nødvendige lovendringer – vi har det samme målet. Det er heller ikke noen veldig stor sak for Senterpartiet eller Arbeiderpartiet hvorvidt loven evalueres nå eller senere, den skal jo uansett evalueres. Det har statsråden sagt klart i sitt svarbrev. Flertallet har imidlertid samlet seg om å framskynde dette. Det å framskynde evalueringen vil antakelig føre til en svakere evaluering, så la meg derfor til slutt påpeke at flertallet med en slik detaljstyring fra Stortingets side som dette er, påtar seg et meget stort ansvar.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Når et menneske blir utsatt for vold eller overgrep, har vi som samfunn sviktet. Av mennesker som har mottatt voldsoffererstatning, sier flere at det gir dem en følelse av å bli trodd, på tross av det strenge beviskravet i en straffesak som ikke nødvendigvis har ført fram. Ordningen er en anerkjennelse fra det offentlige av at den voldsutsatte faktisk er voldsutsatt.

Et hovedfunn i Oxford Researchs gjennomgang av og rapport om voldsoffererstatningsloven fra 2019 pekte på at det betyr mye å motta voldsoffererstatning. Rapporten fant at det viktigste ikke var beløpets størrelse, men betydningen av å bli trodd og anerkjent som offer.

Vi i SV var skeptiske til den nye loven av flere grunner. Omleggingen til paragrafsystem uten en skjønnsbestemmelse ville innskrenke virkeområdet til loven. Flere påpekte i høringen at det lå innsparingsmotiver bak forslaget. For eksempel var § 271 om kroppskrenkelse utelatt, og Krisesentersekretariatet mente dette ville ramme hardt i familievoldssaker, der man ofte nedsubsummerer, altså justerer ned, til straffelovens § 271. Det manglet også hjemmel for voldsoffererstatning for brudd på oppholds- og besøksforbud, hensynsløs atferd, alvorlig personforfølgelse og kroppskrenkelse. Det er saker som falt utenfor, men som Arbeiderpartiet og Senterpartiet likevel valgte å presse gjennom en innstramming på.

I behandlingen av loven var SV og bl.a. Venstre tydelige på at loven måtte evalueres raskere når man lagde et helt nytt system. Det fikk vi ikke flertall for da, men jeg er glad for at enkelte partier har snudd, og at vi nå får et flertall. Voldtektsutvalget, som la fram sin rapport 8. mars i år, slo fast at endringene som kom med den nye voldserstatningsloven, har innskrenket voldtektsutsattes rettigheter, og de skriver bl.a.:

«Innføringen av frister, partstatus til utøver og svekkelse av retten til bistandsadvokat innebærer til sammen at voldtektsutsatte er langt dårligere stilt enn tidligere, når det gjelder muligheten til å søke erstatning fra staten.»

Jeg håper at man når vi nå får på plass en evaluering, husker godt på å inkludere aktører fra feltet, særlig Kontoret for voldsoffererstatning, slik at vi får høstet de erfaringene veldig mange av oss advarte mot før vi vedtok denne loven. Jeg registrerer at Senterpartiets representant sier at det ikke er en stor sak for Arbeiderpartiet og Senterpartiet om dette skjer etter to eller fem år. Nei, dette handler ikke om Arbeiderpartiet og Senterpartiet, dette handler om de voldsutsatte i Norge. Dette er noe mange har reagert på. Mange av oss som sto på denne talerstolen, advarte regjeringen mot disse innstrammingene. Likevel valgte man å presse det gjennom. Nå får vi heldigvis på plass en evaluering raskere, og jeg håper at man kan vedta en ny og bedre lov i framtiden.

Tobias Drevland Lund (R) []: Forrige uke kunne vi lese en overskrift fra NRK om at Stortinget overkjører Mehl, som må evaluere omstridt lov. Det er det som skjer her i dag.

Da den nye loven om voldserstatning ble vedtatt, stemte faktisk Rødt imot. Vi kunne ikke stå inne for de endringene loven innebar, og mente i likhet med andre partier at den burde bli sendt tilbake til regjeringen. Det var etter vårt syn rett og slett for dårlig håndverk.

Etter at loven trådte i kraft, omtrent for ett og et halvt år siden, har vi gang på gang fått se og høre eksempler som viser hvor mange svakheter denne loven har vist seg å ha. Her må jeg få lov til å rette skryt til særlig NRKs journalister, som i lang tid har skrevet flere saker om den nye loven for voldserstatning og belyst en rekke eksempler på at loven faktisk kan sies å ha svekket rettighetene til nettopp dem som er utsatt for vold og overgrep.

Også voldtektsutvalget var tydelig i sin konklusjon om at loven har svekket rettighetene til voldsutsatte, som jo nettopp er den gruppen den skal ivareta rettighetene til. Det har medført en rekke negative og utilsiktede konsekvenser for dem som har opplevd vold og overgrep, og mange overgrepsofre kvier seg nå for å søke om erstatning de egentlig har krav på.

Vi ser at det er et stort behov for å få denne loven evaluert. Når det er så tydelig etter så kort tid hvor mange svakheter denne loven faktisk har, og det er en rekke utilsiktede konsekvenser som har blitt såpass åpenbare etter bare ett og et halvt år, holder ikke argumentet om at loven må få virke en stund før den evalueres. Vi kan ikke tillate oss å vente og se hva som skjer videre, når vi allerede ser hvordan den nye loven har svekket rettighetene til dem den er til for.

Derfor støtter Rødt helhjertet opp om at voldserstatningsloven skal evalueres to år etter ikrafttredelse, og at regjeringen på bakgrunn av en evaluering skal komme tilbake til Stortinget med forslag om å styrke voldserstatningsloven.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Da vi behandlet ny voldserstatningslov i mai 2022, startet jeg innlegget mitt med å si: «Mye av det gode og viktige ved voldsoffererstatningsloven slik vi kjenner den i dag, står i fare for å forsvinne.» Etter at loven trådte i kraft, har vi sett nettopp det skje. Ikke for å være «that guy», men hva var det vi sa?

Voldserstatningsordningens viktighet kan ikke undervurderes. Ordningen ble opprinnelig designet for å kunne eksistere på egenhånd, litt ved siden av rettssystemet, og det skulle ikke være avgjørende om volden var bevist i en rettsal. Ordningen skulle gi voldsofre oppreisning av staten, en følelse av å bli trodd og en anerkjennelse av uretten som var blitt begått mot dem – uten at de måtte møte voldsutøveren igjen, og uavhengig av om den strenge bevisbyrden for straff var oppnådd.

Ordningen er spesielt viktig nettopp i saker hvor man har opplevd at en anmeldelse er henlagt. Da voldtektsutvalget kom med sin rapport 8. mars i år, slo de fast at endringene som kom med den nye voldserstatningsloven, har innskrenket voldtektsutsattes rettigheter.

Det er svært mange problemer med den nye loven. Foreldelsesfristene er for korte, særlig for barn, man har ikke lenger krav på bistandsadvokat, færre typer saker faller innenfor ordningen, osv. Ordningen har fram til nå fungert slik at den voldsutsatte ikke trenger å være i kontakt med voldsutøveren i prosessen ved Kontoret for voldsoffererstatning. Det er noe av det som nettopp har vært unikt og svært verdifullt med ordningen. I motsetning til i en rettssal, hvor voldsutsatte er nødt til å stå ansikt til ansikt med påstått voldsutøver, slipper voldsofferet å forholde seg til påstått voldsutøver, noe som for mange kan oppleves som svært traumatisk.

Med den nye loven får påstått skadevolder som hovedregel innsyn i det voldsutsatte sender inn når de søker erstatning i saken. Det kan f.eks. være helsejournaler, sakkyndigrapporter, psykologsamtaler og annet som dokumenterer hvorfor den voldutsatte bør ha rett til erstatning. Da vi behandlet den nye loven, trakk Venstre fram nettopp frykten for at voldsutsatte kan la være å søke om voldsoffererstatning fordi de ikke klarer å utsette seg for kontakt med voldsutøveren igjen.

Den siste tiden har bistandsadvokater og flere artikler i NRK vist at det er akkurat det som skjer nå, selv om det foretas en vurdering av hvor mye innsyn som gis i hver enkelt sak. Vi er veldig takknemlige for å ha fått med oss opposisjonen på å evaluere loven på nyåret, for i motsetning til regjeringen har ikke de som er utsatt for vold og overgrep, tid til å vente i tre år til. De fortjener at lovendringer som slår så sterkt ut i deres disfavør, gås etter i sømmene så raskt det overhodet lar seg gjøre.

Statsråd Emilie Mehl []: Aller først vil jeg si at jeg synes det er spesielt, og at det egentlig framstår på grensen til uredelig, når jeg hører Venstres innlegg i saken. Man snakker for det første som om alt var bedre før, med gammel lov. Det er ikke riktig. Hvis vi tenker oss noen år tilbake i tid, var det svært viktig at vi fikk gjort noe med voldserstatningsloven fordi den bl.a. førte til at det var ekstremt lang saksbehandlingstid, og den klarte ikke å ivareta rettssikkerheten til voldsofre godt nok.

For det andre er det helt utrolig at man kan stå og omtale en lov man selv har fremmet, på denne måten. Voldserstatningsloven ble fremmet 17. september 2021. Da satt ikke Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering, vi tok over like etter. I behandlingen i Stortinget gjorde vi en rekke forbedringer i voldserstatningsloven, sammenlignet med det som var lagt fram av regjeringen Solberg, med bl.a. Venstre. Det handlet bl.a. om at flere enn det som opprinnelig var foreslått, skulle få erstatning.

En annen forskjell fra tidligere er at personer som hevdes å være voldsutøvere, blir part i saken i saker uten dom. Det er ikke fordi det er noe Senterpartiet og Arbeiderpartiet primært ønsker, det er for å ivareta menneskerettighetene. Mener Venstre at vi skal bryte menneskerettighetene og ikke ha rettssikkerhet for dem som eventuelt blir anklaget for et voldstilfelle, selv om det ikke har vært i retten? Jeg etterlyser noen svar på det.

Så til det saken handler om, evaluering: Regjeringen mener helt klart at ny voldserstatningslov skal evalueres, men vi mener det er lurt å gjøre det på et tidspunkt hvor det vil ha noe for seg, slik at vi faktisk kan gjøre endringer som treffer riktig. Hvis vi gjør det for tidlig, vil vi få et for tynt grunnlag og en reell risiko for at vi tar beslutninger på feil premisser, slik opposisjonen og flertallet nå legger opp til. Det mener jeg ikke er ansvarlig.

Tidligere voldserstatningslov var uforutsigbar. Den medførte en stor grad av dobbeltbehandling. Saksbehandlingstiden var så lang at det gikk ut over rettssikkerheten, og da ny lov trådte i kraft, lå det 6 794 saker til behandling etter den gamle loven. I 2023 ble det behandlet langt flere søknader etter gammel lov enn etter ny lov, så det er fortsatt et etterslep å ta igjen, og det vil ta noe tid før vi får et reelt datagrunnlag etter ny lov å evaluere etter. Det er bakgrunnen for at vi ikke støtter utgangspunktet i dette forslaget, selv om vi selvfølgelig støtter en evaluering.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Ministeren skryter på talerstolen av at de gjorde forbedringer i Solberg-regjeringens forslag til voldsoffererstatningsloven, men dette var en av lovene regjeringen likevel valgte å få igjennom – med premissene lagt av Solberg-regjeringen – istedenfor å starte arbeidet på nytt. Mye av kritikken den gangen var nettopp at dette var en lov basert på at det skulle være økonomiske innsparinger i ordningen.

Det er helt riktig at regjeringen gjorde noen forbedringer, at man utvidet virkeområdet litt da man gikk over til paragrafsystemet. Mange av oss var enige om at det kunne være lurt å gå over til et paragrafsystem, så man fikk raskere saksbehandling. Det har ikke vært noe man har protestert mot. Man har protestert mot hvilke paragrafer som skulle inn, og at man ikke hadde en sikkerhetsventil, for det kan være vanskelig å faktisk forutse alle mulige tilfeller.

Mener ministeren fremdeles at det var riktig å innsnevre virkeområdet i loven, som man valgte å vedta den gangen?

Statsråd Emilie Mehl []: Med det utgangspunktet vi hadde, mener jeg det var en riktig avgrensning. Vi har også sagt at vi skal evaluere loven. Vi mener det er for tidlig nå, at vi ikke vil ha et reelt grunnlag, og dette kan f.eks. være noe av det man må se på i en evaluering.

Når det gjelder hvorfor proposisjonen ikke ble trukket tilbake, men ble behandlet og forbedret av Senterpartiet og Arbeiderpartiet opp mot det Høyre og Venstre hadde foreslått, handlet det om at den gamle loven heller ikke var ufeilbarlig. Som jeg sa i innlegget, var det nesten 7 000 saker i kø, og det var en saksbehandlingstid på over 400 dager. Det var ikke bra for rettssikkerheten eller voldsofrene, det heller.

Det var viktig at vi fikk på plass et nytt system, og med det nye systemet ser vi nå at i saker med dom er gjennomsnittlig utbetalingstid – mener jeg å huske – 19 dager etter dom til man får utbetalt penger. Det er veldig bra. Det er ikke så svart–hvitt som det framstilles, spesielt av Venstre, men også av flertallet her.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det er ingen som har kritisert regjeringen for de grepene man tok for å få ned saksbehandlingstiden, og jeg synes det begynner å bli på grensen til uredelig, hvis vi skal bruke det ordet ministeren brukte i sted, at man hele tiden går tilbake til det poenget, for det var ikke det som var poenget da vi diskuterte dette i Stortinget. Da var det virkeområdet spesielt og partsrettigheter, som var en del av de tingene voldtektsutvalget har problematisert, vi diskuterte. Hvis regjeringen ville, sto jo SV klar med åpen dør og en rekke forslag til hvordan vi kunne sikre f.eks. at kroppskrenkelse kom inn i loven, for vi vet at veldig mange familievoldssaker, vold i nære relasjoner, har et høyt beviskrav og kan nedsubsummeres til disse.

Mener regjeringen fremdeles det er riktig at de menneskene som er utsatt for dette, ikke skal få voldsoffererstatning, de som har opplevd brudd på oppholds- og besøksforbud og sliter som følge av det, de som er utsatt for hensynsløs atferd eller alvorlig personforfølgelse? Er det riktig at disse menneskene ikke skal ha rett på voldsoffererstatning?

Statsråd Emilie Mehl []: Det nye systemet er helt annerledes enn det gamle, hvor man måtte gå inn i hver enkelt sak og gjøre en vurdering som tok kjempelang tid, noe som førte til en enormt lang saksbehandlingstid. Vi mente at vi måtte endre det. Vi mener at det må settes en grense et sted basert på det nye systemet, og de grensene vi satte da loven ble vedtatt, er rimelige.

Så skal vi også evaluere, men vi må jo ha noe å evaluere som gjør at vi kan treffe nye beslutninger, hvis det er grunn til å gjøre endringer – et faktisk grunnlag, så man ikke tar feil en gang til. Det er på en måte det diskusjonen handler om her i dag, egentlig.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Noe av bakgrunnen for denne saken, som det nå heldigvis blir flertall for, er bl.a. arbeidet til NRK, der man har satt fokus på veldig mange enkelthistorier om mennesker som har blitt rammet av det nye systemet og nettopp mistet rettigheter de før ville hatt, altså grunnlag for voldsoffererstatning.

Jeg hører ministeren argumentere for at vi egentlig ikke bør evaluere nå, at vi burde vente, men konsekvensen av det vil jo være at flere mennesker som i dag faller utenfor denne ordningen, ikke vil komme innenfor. Når vi har evalueringer som peker på hvor viktig dette er for mennesker som har opplevd vold og overgrep, mener ikke ministeren at det da faktisk har en kostnad å vente på en evaluering og forbedringer? Det har en kostnad for disse menneskene. Er regjeringen enig i at prisen man betaler for å vente lenger, er at mennesker som med forbedringer kan komme inn igjen i ordningen, faktisk må ta konsekvensen av det?

Statsråd Emilie Mehl []: Prisen for å evaluere for tidlig kan være at man ikke treffer når man gjør endringer, og det kan jo også gå ut over mennesker som da eventuelt ikke blir omfattet av ordningen, eller som må tåle de konsekvensene. Det er mitt poeng, at saken er ikke så unyansert som den framstilles som av opposisjonen, og da særlig av Venstre, som representanten her ikke representerer.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Voldtektsutvalget har understreket at slik de ser det, er det ikke et menneskerettslig krav at den påståtte skadevolder skal få være part i saken, fordi partsstatus i utgangspunktet ble innført under forutsetning av at staten skulle kreve regress i disse sakene. Det ble endret under behandlingen i Stortinget. Voldtektsutvalget mener da at den partsstatusen også burde fjernes, slik at saken er mellom den utsatte og staten, ikke mellom den utsatte og skadevolder. Som flere har vært inne på, understreker disse sakene fra NRK nettopp at denne praksisen hvor påstått skadevolder kan få innsyn i ganske private dokumenter, gjør at flere vegrer seg for å søke om voldserstatning.

Kan justisministeren redegjøre for hvorfor partsstatus ikke ble endret sammen med endringen i kravet om regress?

Statsråd Emilie Mehl []: Dette viser noen av dilemmaene i hvordan vi forholder oss til straff, hvordan vi forholder oss til erstatningskrav, og hvordan samfunnet legger skylden på noen.

I disse sakene er det snakk om at noen kan få utbetalt erstatning for en voldshandling det ikke er bevismessig dekning etter strafferetten for å kunne dømme i en rett. Man setter et lavere krav, men det må da være godtgjort at en person har gjort noe, og det innebærer jo en viss konstatering av skyld. Vi har flere eksempler på at personer er blitt dømt til å betale erstatning, men frifunnet for en straffbar handling. I Tengs-saken ble en annen person senere anklaget for den straffbare handlingen, og det ble da en stor runde på det erstatningskravet, som var en viss konstatering av skyld, selv om personen ikke ble dømt til straff. Dette er ingen enkel vei. Det er ikke uten belastning å bli anklaget for en voldshandling, selv om man ikke blir dømt i retten.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: I et brev fra Juristforbundet til statsråden fra februar i år framgår det at Statens sivilrettsforvaltning med bakgrunn i den nye loven har slått fast at Kontoret for voldsoffererstatning ikke lenger skal foreta selvstendige vurderinger av hvilke straffebestemmelser saker skal håndteres etter, men at de kun skal forholde seg til politiets koding.

Som enkelte har vært inne på her i dag, er det slik at politiets koding beregnes ut fra det strafferettslige beviskravet, som gjør at f.eks. saker om vold i nære relasjoner kodes ned til «kroppskrenkelse» eller «kroppsskade». Som kjent er bevisterskelen for voldsoffererstatning lavere enn det å bli strafferettslig dømt.

Mener statsråden at Sivilrettsforvaltningens praksis kan stå i fare for gradvis å fjerne skillet mellom strafferettslige krav og sivilrettslige erstatningskrav?

Statsråd Emilie Mehl []: Det har jeg ikke grunnlag for å ta stilling til her og nå.

Presidenten []: Då er replikkordskiftet avslutta.

Dei talarar som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Det var ganske sterke ord som ble brukt fra justisministeren i beskrivelse av denne saken og av Venstre. Det er ingen som har stått her og sagt at absolutt alt med den tidligere voldsoffererstatningsordningen, som den het før, var perfekt. Det var altfor lang saksbehandlingstid, men det vi samtidig ser, er at fokuset i den nye saksbehandlingstiden er nettopp de sakene som har gått for domstolen.

Tidligere var det heller ikke der problemet lå, for når man hadde dom i en sak, ble de pengene utbetalt relativt raskt til den voldsutsatte. Problemet lå i de sakene hvor man skulle behandle det etter anmeldelse, men ikke etter dom, altså nettopp de sakene som for ekstremt mange er ekstra viktige, fordi man ikke har fått den anerkjennelsen og den opplevelsen av å bli trodd.

Ingen har stått her og påstått at alt var bedre før, men det er jo mulig å gjøre ting bedre uten å svekke andre områder. Det som har blitt gjort med den nye loven, er å svekke de sakene hvor det ikke foreligger dom, nettopp de sakene som er så viktige.

Det vises til at dette var noe som ble lagt fram fra regjeringen Solberg. I Stortinget stemte Venstre mot dette forslaget. Vi fremmet subsidiært en hel rekke forslag til forbedringer, for det er faktisk mulig. Selv om noe har fungert dårlig før, går det an å foreta en endring, med endringer som gjør at man ikke ødelegger noe som er en helt utrolig viktig ordning.

Det er ikke bare loven i seg selv som har vært utrolig dårlig håndtert; det var også en utrolig uryddig prosess i ettertid, i forbindelse med ikrafttredelse. Ikrafttredelsen kom fryktelig fort, spesielt den delen av ikrafttredelse som omhandlet foreldelsesfrist. Det er også noe av det som trekkes fram av voldtektsutvalget som negativt med den nye loven. Plutselig skal man bare ha ett år på å områ seg etter en henleggelse, mot de tidligere strafferettslige foreldelsesfristene. Dette skulle skje et halvt år etter at loven ble behandlet i Stortinget, så folk som hadde krav som kunne gå ti år tilbake i tid, fikk da plutselig denne informasjonen om at de måtte gjøre dette i løpet av veldig kort tid.

Der var det også en ekstremt dårlig behandling fra regjeringen. Det var ikke lagt noen ordentlig plan for hvordan denne informasjonen skulle gis ut til folk. Heldigvis – etter at Venstre også foreslo i Stortinget at ikrafttredelsen skulle utsettes – snudde regjeringen og utsatte ikrafttredelse på den delen av loven. Dette er bare en av de tingene som viser at denne loven slår ekstremt negativt ut for dem som er utsatt for vold og overgrep.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg setter pris på en noe mer ydmyk side fra Venstre. Siden denne loven har vært til behandling, opplever jeg at det har vært konstante uttalelser i retning av f.eks. at regjeringen, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, har lagt fram denne loven kun for å spare penger, som jo er feil, i og med at det var Venstre og Høyre i regjering som la fram loven.

Når det gjelder ikrafttredelse, ønsker jeg bare å knytte noen kommentarer til det. Det er nok et eksempel på det jeg mener er uredelighet i framstillingen av saken. Da loven ble lagt fram av regjeringen Solberg, med Venstre som regjeringsparti, var ikrafttredelsen satt tidligere. Senterpartiet og Arbeiderpartiet utsatte ikrafttredelsen for å få tid til å utvide hvem som hadde rett til erstatning, og bearbeide det opprinnelige lovforslaget, så da loven trådte i kraft, var det et halvt år senere enn det Høyre og Venstre først hadde foreslått. Det synes jeg også kan være greit at kommer fram i debatten.

Presidenten []: Representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Det er i Stortinget lover vedtas. I Stortinget har Venstre hele tiden vært tydelig på at vi ikke ønsker velkommen de endringene som ble vedtatt med denne loven. Dette kunne ha blitt gjort på en mye bedre måte, som hadde ivaretatt volds- og voldtektsutsatte mennesker på en mye bedre måte.

Når det gjelder dette med ikrafttredelse, er jo én ting å vedta når det skal gjøres, en annen ting er hvordan man skal forberede dem som blir rammet av en slik endring. Det regjeringen kunne ha gjort, var å sørge for å nå ut med informasjon på en langt bedre måte enn det de gjorde. Dette handler ikke kun om når ikrafttredelsen skjedde. Når man først valgte å gjøre det med en så kort frist som det man gjorde, måtte man i alle fall sette inn et apparat som gjorde at man faktisk kunne nå ut til dem som sto i fare for å miste sine rettigheter med endringene av loven.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg ønsker bare å legge til som en opplysning i saken at vi i tillegg til å utsette ikrafttredelsen for å gi bedre tid til å nå ut med informasjon, også sendte ut informasjon om ikrafttredelsen da dette var vedtatt. Man gjorde altså vedtaket et halvt år før ikrafttredelsen skjedde, og det var viktig for oss hele veien å gjøre et godt informasjonsarbeid.

En ting vi ikke har vært inne på, er at vi fjernet kravet til regress i saker uten dom, som også er en forskjell fra det opprinnelige forslaget som lå der fra Høyre og Venstre. Det var viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som en del av det å forbedre loven opp mot det opprinnelige forslaget.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Etter ynske frå justiskomiteen vil sakene nr. 7 og 8 verta handsama under eitt.

Forrige kapittel
Neste kapittel