Alfred Jens Bjørlo (V) [11:28:48]: Eg takkar statsråden for svaret og for eit for så vidt greitt overblikk over dei lange linjene i økonomien, som i Noreg heldigvis har vore at det er ein vekst år for år, og har vore det over lang tid. Det er klart at det er nokre spesielle effektar etter pandemien, der ein skal ta igjen etter den bråbremsen vi fekk i 2020. Mitt spørsmål, for å vere meir presis – når eg seier at det i revidert nasjonalbudsjett er beskrive eit fall i bedriftsinvesteringar på fastlandet på 2,6 pst. i 2024 – handlar om at det er ei ganske kraftig endring i anslaget frå tilsvarande anslag eitt år før, nemleg revidert nasjonalbudsjett for 2023. Då var det prognosert ein betydeleg vekst i bedriftsinvesteringane på fastlandet i år, i 2024 – på 2 pst., så vidt eg hugsar. På eitt år har prognosen endra seg frå 2 pst. vekst i 2024 til 2,6 pst. reduksjon i 2024. Det er det eg gjerne vil vite frå finansministeren: Kva trur finansministeren er årsaka til den endringa?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:29:53]: Nå ble jo investeringene i fastlandsbedriftene i fjor veldig høye, så det er fra et høyere utgangspunkt enn det vi har vært vant til fordi investeringene i norske fastlandsbedrifter har økt. Det må man også huske på når man tar utgangspunkt i noe og skal snakke om vekst eller nedgang. Det er også et tillegg vi må huske på. Hvis man ser på SSBs tall, ser man at det er en veldig kraftig vekst i investeringer, både på kraftforsyning, på bergverksdrift og på utvinning og rørtransport. Det er store investeringer i olje og gass. Det skjer veldig mye. For norsk verdiskaping totalt – selv om vi på en måte har et eget budsjett og fører det inn i Statens pensjonsfond utland – betyr det jo enormt mye med de investeringene vi ser langs kysten vår. For eksempel er vi nå i ferdigstillelsen av Johan Castberg, som er et enormt stort prosjekt som kommer til å skape gassinntekter for det norske samfunnet i generasjoner som kommer. Bildet er på mange måter lysere enn det man får inntrykk av i mediene, og mye lysere enn det opposisjonen ønsker å gi inntrykk av her i salen.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:31:00]: Det er igjen heilt korrekt, og eg har også beskrive det i mitt spørsmål. Det er ein kraftig investeringsauke knytt til olje og gass og på sokkelen også i 2024, og det er ein kraftig vekst i det offentlege konsumet, altså i offentleg sektor. At det gjev ringverknader ut i samfunnet, skal eg gje finansministeren heilt rett i, og det er sjølvsagt mykje positivt med det. Eg har likevel eit spørsmål. Vi har no fått ein situasjon der det er vekst i olje- og gassektoren, det er vekst i offentleg sektor, men vi ser ei brå endring frå 2023 til 2024 med eit fall i bedriftsinvesteringane på fastlandet, og det er ein prognose på eit ytterlegare fall i 2025. Er finansministeren då samd i at det i det minste er eit lite faresignal om ei utvikling i norsk økonomi som ikkje er berekraftig på lang sikt – at olje og gass veks, offentleg sektor veks, men bedriftsinvesteringane på fastlandet går ned i år og endå meir til neste år?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:32:04]: Det gir et veldig skjevt bilde hvis man ikke ser noen år over tid. Man ser at investeringene i fastlandsbedriftene nå er mye høyere enn det vi har vært vant til. I det tiåret vi har bak oss, ligger investeringene i fastlandsbedriftene på et mye høyere nivå. Med all den uroen som var rundt oss i 2022 og 2023, var ikke det noen selvfølge, men det har heldigvis skjedd, og norske fastlandsbedrifter investerer på et mye høyere nivå enn det vi var vant med i forkant. Vi må huske på at mye av utgiftene i offentlig sektor er relatert til Ukraina – utgifter vi gjerne skulle vært foruten, men som vi må takle. Det er ca. 60 mrd. kr i revidert nasjonalbudsjett. Andelen offentlig ansatte i den norske økonomien har vært ganske stabil over tid, men det er det løftet vi gjør der. Så er det selvfølgelig en del kontantutbetalinger til befolkningen – trygd, pensjon og andre løsninger – som har økt ganske kraftig.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:37:02]: Takk for svaret.

Når det gjelder Klinikk Alta, vet vi at hvis dagkirurgien utgår, reduserer det også muligheten for fødeavdelingen. Det er en konsekvens når man ikke har gode fagfolk på jobb. Det er utfordringen i dette.

Videre har jeg et spørsmål om dette: I Helgelendingen den 23. mai går ledelsen i Helse nord ut og – jeg vil si – gir munnkurv til fylkespolitikerne i Nordland, som forsvarer sine innbyggere og sin behandling av PCI i Bodø. De sier at nå må de ikke kjøre opp stemningen til det uforsvarlige. Mener statsråden at det er politikerne som skal styre foretakene, eller er det foretakene som skal styre politikerne?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:37:47]: Som jeg sa, er styringen av spesialisthelsetjenesten nøye regulert i helseforetaksloven. Stortinget bevilger budsjetter, og vi gir de overordnede rammene. Vi gir klare føringer i oppdragsbrev, i foretaksmøtene, og så er det det enkelte regionale helseforetak og helseforetakene som gjør prioriteringene i sine regioner, bl.a. hvordan man kan innrette tjenestetilbudet til befolkningen på en måte som er medisinskfaglig forsvarlig, gir høy kvalitet, gir korte ventetider og sørger for at de samlede ressursene brukes på en best mulig måte. Jeg registrerer at vi har litt ulikt syn på den helseforetaksmodellen som vi styrer sykehusene etter i dag, men det er i hvert fall et bredt flertall i Stortinget som fortsatt mener at det er den riktige måten å gjøre det på. Det mener også jeg.

Så mener jeg at vi skal ha stor takhøyde for diskusjon, og det at lokalpolitikere og fylkespolitikere og andre snakker ut om hva de mener er bra for sine innbyggere, ser jeg på som udelt positivt. Jeg reiser selv til Nordland i dag og gleder meg til å høre på hva de har å fortelle meg der.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:38:49]: Etter å ha jobbet mer i helsevesenet enn jeg har vært politiker, er jeg veldig glad for politikere – både regionalpolitikere og lokalpolitikere – som støtter opp om sykehusene. Det gir en styrke til dem som jobber i sykehus, vil jeg si. Jeg ser lite positivt på at foretakene gir munnkurv.

Jeg har lyst å vise til NOU 2023: 8, Fellesskapets sykehus. Der får vi en tilråding. Utvalget foreslår nemlig at en skal ha en eierstyring der de som har ledende roller i de regionale eller i de lokale helseforetakene, ikke skal sitte i styrer i andre foretak. Hvis statsråden går gjennom foretakene som nå finnes, er det ikke mange foretak som ikke har med direktører, klinikkdirektører eller assisterende direktører. Hva tenker statsråden om styringsmodellen og det som faktisk ligger i denne NOU-en?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:39:46]: Jeg har selvfølgelig merket meg det innspillet. Det kan være fordeler og ulemper ved at fagfolkene har ansvar og oppgaver i ulike regionale helseforetak. Det er selvfølgelig viktig at det er et mangfold av styrekompetanse og erfaringer, og at vi har mennesker fra totalt sett alle deler av landet representert. Samtidig kan også det at man er ekspert på et fagområde, det at man gjør en jobb i én region, være en styrke for en annen region. Så jeg tror ikke man generelt kan si om det er et problem eller ikke.

Jeg vil understreke at vi har full tillit til dem som er oppnevnt, og som sitter i styrene i de regionale helseforetakene. Dette er et innspill som vi merker oss og tar med oss videre, og som sammen med andre innspill naturligvis vil være en del av de vurderingene vi gjør når vi framover skal reoppnevne og oppnevne nye medlemmer i disse regionale helseforetaksstyrene. Det er en løpende prosess, og jeg er helt sikker på at vi skal finne godt kvalifiserte mennesker som er villige til å gjøre en god jobb for å sikre tjenestene til folk i Norge.

Bård Hoksrud (FrP) [11:44:29]: Det er interessant at statsråden nå plutselig sier at den diabetesplanen som var ferdig i 2017, ble iverksatt i 2017 og skulle gjelde til 2021, og som regjeringen sa skulle fortsette til 2023, skal gjelde til og med 2024. Det har jeg ikke klart å se noe sted, men det er altså en gammel plan som nå i lang tid har vært moden for å få en gjennomgang og for å bli oppdatert.

Statsråden prater mye om forebygging, og vi er helt enige om at det er viktig. Men hvorfor vil ikke da statsråden ta et initiativ og sørge for at man skal bruke fotterapeutene, som har en veldig god kompetanse på dette, som kan forebygge, og som kan sørge for at antallet amputasjoner går kraftig ned fordi man tidlig ser faretegn og kan komme i gang med god behandling. Det vil jeg utfordre statsråden på. Vil han være konkret, vil han sørge for å få på plass løsninger som gjør at fotterapeutene kan brukes i dette forebyggende arbeidet overfor diabetespasienter, som altså kan hindre at man må amputere beinet sitt?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:45:30]: Først vil jeg bare si at den planen vi har, jobber vi etter. Det er helt riktig, som det blir sagt, at den nå er forlenget til 2024, vi er jo i 2024. Vi jobber også med en ny plan som kommer til å videreføre det arbeidet som er satt i gang. Det er lov til å gi honnør til dem som lagde den planen vi allerede har, men det er selvfølgelig også behov for å oppdatere kunnskap og se på nye tiltak der.

Det er gledelig å se at amputasjoner hos diabetespasienter går ned. Når vi ser på OECDs sammenligning av land, har Norge hatt en betydelig bedring det siste tiåret. Det betyr ikke at vi er i mål, på noen som helst måte. Jeg mener fortsatt at dette må ha høy prioritet. Som jeg sa i innlegget, er samhandling viktig, også mellom ulike profesjoner. At vi tar i bruk alle de gode kreftene vi har, som kan være en styrke for dette arbeidet, mener jeg er positivt. Så må vi huske på hva som er allmennlegetjenestens ansvar, og hva som er spesialisthelsetjenestens ansvar, og sørge for at pasientene får de tilbudene de har krav på.

Bård Hoksrud (FrP) [11:46:33]: Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på spørsmålet, for det var veldig konkret og tydelig: Vil han nå sørge for at fotterapeutene blir en del av behandlingstilbudet, og at de skal brukes i forbindelse med diabetespasienter? I den planen som vi har, og som statsråden sier at vi skal fortsette med, ligger det ingenting om dette. Det er fordi det har kommet ny kunnskap. Vi har bl.a. sett at Sverige har gjort en kjempejobb og halvert antallet. Her kan det være snakk om å spare 200 mill. kr–250 mill. kr og ikke minst om enorme forbedringer av livskvaliteten til mennesker som slipper å amputere, fordi man tar i bruk dette.

Diabetesforbundet har sett at det jobbes i Helsedirektoratet, og det kommer innspill, men dette er altså ikke nevnt, så vidt jeg vet, i den nye planen. Da er utfordringen min: Vil statsråden sørge for at dette kommer med i planen, når vi ser de enormt gode resultatene man har hatt i nabolandene våre, og muligheten for å kunne gi bedre livskvalitet til mange diabetespasienter? Det er det jeg utfordrer statsråden på.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:47:36]: Jeg skal forsøke å være tydeligere, for det jeg sa, var at vi må ta i bruk alle de gode kreftene vi har, også på tvers av ulike profesjoner og ulike yrkesgrupper, som gjør en viktig jobb i vår felles helsetjeneste. Der ligger ansvaret til allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten fast. Det er selvfølgelig også andre yrkesgrupper som kan være med i dette for å sikre pasientene et godt tilbud. Det kan være at fotterapeutene spiller en viktig rolle der, det har jeg ikke noen grunn til å betvile representantens engasjement for.

Når vi sammenligner med Sverige, har Norge hatt en større nedgang enn det Sverige har hatt det siste tiåret, og det er veldig positivt. Tallene i Norge og Sverige er nå ganske jevnstore, men vi må fortsatt jobbe for å få ned antall amputasjoner. Vi må fortsatt jobbe for at diabetespasientene får et enda bedre tilbud. At vi har såpass klare faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet, som også følges opp med en historisk satsing nettopp på fastlegeordningen – fastlegene er jo mest i kontakt med hver enkelt pasient – vil bidra til at vi forhåpentligvis får ned disse tallene ytterligere.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:52:06]: Den oppdateringen om at utvalgets anbefalinger ikke kommer før i oktober, er viktig. Det betyr – etter som jeg forstår – at regjeringen ikke har mulighet til å følge opp utvalget i sitt forslag til budsjett for 2025. Det hadde vi håpet at man kunne ha muligheten til, men det vil man jo ikke få hvis den kommer senest 1. oktober.

Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som sitter i regjering, har veldig gode vedtak der partidemokratiet har løftet fram at man vil at tannhelse skal finansieres av det offentlige, i likhet med andre helsetjenester. Da Arbeiderpartiet vedtok dette, sa Høyre at det viste at Arbeiderpartiet var helt ute av kontroll. Jeg mener det motsatte. Det viser at man har lyst til å ta kontroll over et stort problem i samfunnet, men så er spørsmålet om man rekker det før stortingsvalget.

Spørsmålet blir: Når utredningen kommer i oktober, er regjeringen innstilt på at vi kan sette oss ned her i Stortinget og jobbe med utgangspunkt i den, for å finne ut hvordan vi felles kan gå til valg på en tannhelsereform som faktisk gjør tennene til en del av kroppen, som partiene egentlig er enige om?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:53:10]: Jeg skulle gjerne sett at utvalget leverte før. Samtidig er dette en anmodning fra utvalget, ved dets leder, og jeg har stor respekt for at de har fått et stort og bredt mandat. De skal gjøre krevende avveininger. Jeg forstår også at utvalget er opptatt av å legge fram en god rapport. For såpass store reformer vi potensielt snakker om her, tror jeg Stortinget er tjent med at vi har et godt kunnskapsgrunnlag når vi går i gang med det arbeidet. Derfor er det litt uheldig, men jeg tror likevel at vi i et langt perspektiv kan leve med disse ukene med utsettelse, så lenge resultatet blir bra.

Det er for tidlig å forskuttere hva som står der – det vet jeg like lite om som representanten – og også se på mulige utvidelser av tilbudet. Likevel mener jeg at det vi nå har gjort gjennom disse tre årene, gjennom at vi gradvis har utvidet tannhelsetilbudet som en del av det offentlige tannhelsetilbudet vårt, er et uttrykk for at det er vilje til å satse på dette, at det er vilje til å bidra aktivt for å få ned de sosiale forskjellene. Når rapporten kommer, må vi se hva vi kan få til også de neste årene, opp mot andre velferdsprioriteringer.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:54:14]: De utvidelsene regjeringen har gjort, er gode utvidelser, men problemet er både at det ikke har fulgt med nok penger, at tilskuddene man får, fortsatt er for lave, og også at utvidelsene handler om alder og diagnoser, ikke det som faktisk gjør at folk ikke går til tannlegen, nemlig økonomi. Samtidig som man har brukt mer penger på tannhelse, har Norge vært gjennom en priskrise, som dessverre gjør at folk har dårligere råd. SSB varsler nå om at flere hundre tusen ikke gikk til tannlegen i fjor, selv om de hadde behov for det, og det er flere enn året før. Der statsråden ellers også har gått til kamp mot helsekøene, kan man kanskje si at dette er en slags usynlig helsekø. De står ikke i en kø, for de har ikke råd til å gå til tannlegen.

Jeg håper statsråden er klar for å kaste seg rundt når denne utredningen kommer. Vi vet at utvalg og utredninger veldig fort kan havne i en skuff, men jeg mener at både Arbeiderpartiets, Senterpartiets og Rødts programmer, som er tydelige på dette, gir et grunnlag for at vi sammen kan peke ut veien for en ordentlig tannhelsereform for Norge.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:55:17]: Jeg tror jeg er enig i det meste som ble sagt der. Det er selvfølgelig ikke en rapport som skal i skuffen, den kommer vi raskt til å sette oss inn i.

Som representanten sier, er det også riktig at veldig mange nordmenn sliter med at mye har blitt dyrere, så et av de aller viktigste grepene vi tar i statsbudsjettene, er jo å dempe konsekvensene av en historisk høy prisvekst for folk flest gjennom en ansvarlig økonomisk politikk som ikke bidrar til å legge ytterligere press på norsk økonomi. Nå er det heldigvis bedre utsikter i vente, både med redusert prisvekst og forhåpentligvis også etter hvert reduksjon i rentene, men de målrettede tiltakene i timilliarderkronersklassen som er tatt så langt – for å styrke økonomien til studenter, til eldre, til småbarnsfamilier, gjennom både økte ytelser og gjennom å redusere kostnadene for velferdstjenestene – bidrar isolert sett positivt. Jeg er helt enig med representanten i at det er viktig, for i Norge skal vi løse oppgavene sammen, ikke hver for oss, og det er et mål å redusere sosiale forskjeller i vårt land.

Guro Holm Skillingstad (V) [12:00:04]: Det er jo helt rett at studenter, som alle andre mennesker, har rett på fastlege, men her har vi et eksempel på at vi har en ordning i Oslo som funker veldig bra. Studentsamskipnaden i Oslo er veldig fornøyd, brukerne er veldig fornøyd, og Norsk studentorganisasjon og Samskipnadsrådet ønsker nettopp å ha denne utvidelsen som jeg tar til orde for. Når du da ikke ønsker å utvide ordningen fordi du mener at studenter, f.eks. i Trondheim og Bergen, blir godt nok ivaretatt av fastlegeordningen som den er i dag, lurer jeg på om du mener at den ordningen som er i Oslo i dag, er positiv for studenter i Oslo og for Oslo kommune. Eller mener du den er negativ for dem som i dag får ta del i ordningen?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:00:52]: Jeg forstår godt oppfølgingsspørsmålet, men la meg si at det viktigste for alle i Norge, uansett om det er studenter eller ikke, er a) at de har tilgang til fastlege, b) at det er god kvalitet i det fastlegetilbudet, og c) at de ikke må vente for lenge på time. Vi overtok en fastlegeordning nærmest – jeg vil si – i krise: flukt fra yrket enkelte steder, altfor mange nordmenn som sto utenfor, og også dessverre for lav rekruttering av nye fastleger inn i ordningen. Så det viktigste vi har gjort, også sammen med Legeforeningen, allmennlegene, er å ha gjort ordningen mer robust gjennom å sørge for at alle nordmenn får et godt tilbud i fastlegeordningen. Det kommer fortsatt til å være den viktigste prioriteringen min. Jeg tror det er mye viktigere for studentene enn at vi lager et mer fragmentert tilbud med enkelte tilbud for enkelte deler av befolkningen.

Så har jeg ingen grunn til å tro at tilbudet på Studentsamskipnaden i Oslo, SiO, ikke er godt, det er helt sikkert veldig, veldig godt, og det tilbudet var der, som sagt, før fastlegeordningen ble innført. Men det betyr ikke nødvendigvis at vi skal utvide den til andre deler av landet.

Guro Holm Skillingstad (V) [12:01:55]: Jeg gir ikke helt slipp på dette, for her har vi en ordning som funker veldig bra i Oslo. Nå skal vi bedre fastlegeordningen, og jeg sier på ingen måte at dette er det viktigste tiltaket for å bedre fastlegeordningen generelt, men her vet vi at hvis de gjør dette flere plasser, vil akkurat denne gruppen få et bedre tilbud. Det er jo ikke tvil om at studenter er i en litt annerledes situasjon enn andre folk i landet.

Statsråden snakker om at vi må tenke nytt, vi må organisere oss på nytt for å bedre helsetjenestetilbudet i Norge – tilbudet om fastlege. Da mener jeg det er opplagt at her har vi et tilbud som vi vet funker godt én plass: Hvorfor ikke utvide det til flere plasser når vi først skal tenke nytt? Så spørsmålet er: Hva er ulempen med å utvide ordningen til flere studentbyer enn bare Oslo?

Guro Holm Skillingstad (V) [12:02:55]: Beklager, president!

Statsråd Jan Christian Vestre [12:02:57]: Den feilen har jeg også gjort.

Det blir ikke flere fastleger i tjenestetilbudet vårt om vi lager en mer fragmentert fastlegeordning, vi har akkurat like mange fastleger. Det viktigste er å få flere til å ville bli fastlege. Det viktigste er å sørge for at de fastlegene vi har, står i yrket sitt. Det viktigste er å få ned lengden, størrelsen, på listene, sånn at fastlegene kan gjøre en god jobb. Vi må også sørge for at alle de om lag 180 000 nordmennene som i dag fortsatt ikke har fastlege, får fastlege. Det er mine prioriteter nr. én, to og tre.

Når det gjelder å styrke allmennlegetjenesten vår, kan det godt være at man kunne ha tenkt seg helt alternative modeller, der vi hadde ulik organisering for ulike deler av befolkningen, men det ville altså ikke løst de grunnleggende problemene vi har. Jeg er opptatt av at vi må gjøre det viktigste først, og det viktigste er å sørge for at vi har en robust ordning som gjør at alle i Norge kan være trygge på at de får hjelp når de trenger det. Det er det vi kommer til å bruke tid og penger på framover.

Seher Aydar (R) [12:07:51]: De kommersielle vokser i hullene som skapes i offentlig helsevesen, og kommersielle aktører har profittmotiv. Det betyr at pengene ikke går til helse i sin helhet, men også til eierne, enten det er utenlandske oppkjøpsfond eller noen av Nordens rikeste personer.

I går kunne vi lese at psykiatriklinikken ved Oslo universitetssykehus må kutte i tilbud for å spare inn penger. Behovet for psykisk helsetilbud blir ikke mindre selv om sykehusene kutter i tilbudet. Pasientene blir ikke borte. Tillitsvalgt ved sykehuset sa til NRK at de har kuttet i tilbudet for barn, og de frykter nedlegging av behandling for tidlig psykose eller personlighetsforstyrrelser. Det er alvorlig.

Da lurer jeg på: Mener helseministeren at det er kommersielle aktører som skal dekke det tilbudet det offentlige kutter? Ville det ikke vært bedre at pengene som går til kommersielle, heller blir brukt til å ruste opp sykehusene, sånn at man kan dekke behovet i egen regi?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:08:45]: Grunnregelen i Norge skal være et sterkt offentlig tjenestetilbud, og da må vi ha gode sykehus med gode fagfolk. Vi må også ha offentlig kontroll på ressursene, og vi må sørge for at vi prioriterer riktig. Jeg mener veldig sterkt at det er det offentlige som best kan prioritere knappe ressurser og sørge for at det er likhet og rettferdighet i tjenestetilbudet.

Der våre partier skiller vei, er i synet på om ideelle og private aktører kan inngå i et samarbeid med det offentlige så lenge det er offentlig prioritert, finansiert og organisert. På det mener jeg at svaret skal være ja. Slik har det vært i Norge over lang tid, og slik kommer det også til å være. Hvis det finnes ledig kapasitet blant ideelle eller private aktører som helseforetakene, som altså er 100 pst. offentlig eid, mener er forsvarlig å bruke i en kortere eller lengre periode for å få ned ventetidene, tror jeg folk i Norge er mest opptatt av at de skal få hjelp når de trenger det, og at tjenestene fungerer. Det kommer til å være den viktigste prioriteringen min som helse- og omsorgsminister.

Seher Aydar (R) [12:09:47]: Offentlig kontroll er viktig og bra, men hvis man skal få ned ventetidene, er regel nummer én å ikke kutte i offentlige tilbud, som vi ser skjer i dag.

Jeg hører at helseministeren sier private og ideelle. Det er litt rart for meg å høre at en helseminister fra Arbeiderpartiet har adoptert språkbruken fra NHO. Det er de kommersielle, som har profittmotiv, og så er det de ideelle, som driver nonprofit. Det er to forskjellige ting. La oss sette halen på grisen og kalle kommersielle for kommersielle. Hvis det høres fælt ut å si at regjeringen vil ha kommersielle, er det fordi det er fælt. Folk betaler skatt fordi de vil at vi skal ha gode velferdstjenester i offentlig regi, vi vil ikke gjøre det for at pengene skal havne i noen andres lommer.

Når jeg hører helseministeren sier private og ideelle, vil jeg anta at helseministeren mener private kommersielle og private ideelle. Jeg forstår ikke hva som er argumentet for at de kommersielle skal få muligheten til å hente penger som er bevilget til helse, til egen lomme. Hva er grunnen til at de kommersielle skal få lov til å være en del av helsevesenet vårt? Trenger vi dem virkelig, eller gir vi dem bare penger for at de skal få muligheten til å vokse?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:10:49]: I ventetidsløftet brukes både private, ideelle og kommersielle. Det er helt riktig, som representanten Aydar sier, at det er ulike organisasjonsformer. Vi har vært opptatt av å styrke de ideelle aktørene, og vi anerkjenner også at det finnes private kommersielle aktører. De gir tilbud i dag. Det kan man møte på flere måter. Vi kan lukke øynene og si at vi ikke forholder oss til det, eller vi kan, for å sørge for at innbyggerne i Norge har et godt tjenestetilbud, se på om vi også kan samarbeide med denne delen av helsetjenestene våre for å få ned ventetidene. Dette er altså ikke noe nytt. Sånn har vi jobbet i Norge i flere tiår, og disse tilbudene finnes allerede i dag. Det er ikke noe mål for meg at det skal bli flere slike tilbud, men jeg anerkjenner at disse tilbudene allerede finnes, og da mener jeg det er bedre å ha offentlig kontroll, offentlig finansiering, få dette inn i den offentlige folden, sånn at vi i større grad kan prioritere ressursene riktig. Det er også grunnen til at vi har fått med oss arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene på den innretningen i ventetidsløftet.

Mímir Kristjánsson (R) [12:15:19]: Jeg takker statsråden for svaret.

Grunnen til at fylkeskommunene fikk ansvaret for skolegangen til barn på institusjon for rundt 20 år siden, var at kommunene slet med å opprette gode nok opplæringstilbud til denne elevgruppen. Denne elevgruppen har blitt kastet litt fram og tilbake. Dersom kommunene nå overtar ansvaret igjen, må de opprette helt nye fagmiljøer. Det er snakk om en ganske uforutsigbar elevmasse med tanke på både tilrettelegging, livssituasjon og ulike behov, osv. Man risikerer at en elev f.eks. flyttes fra institusjonen kort tid etter at tilbudet er opprettet. Da står skolen igjen med ansatte som plutselig ikke har en elev, eller elever. Det er ikke en bærekraftig måte å organisere opplæringstilbud på.

Hvis kommunene nå overtar ansvaret, er det en stor risiko for at de ikke vil ha det tilstrekkelige budsjettet, fagmiljøet eller viljen som trengs. Spørsmålet er om statsråden deler vår bekymring for at skoletilbudet til svært sårbare barn med dette vil bli prisgitt en veldig variabel kommuneøkonomi landet rundt.

Statsråd Kjersti Toppe [12:16:25]: Bekymringa mi er at med dagens organisering er ikkje skuletilbodet til desse ungane godt nok. Når berre éin av ti fullfører vidaregåande skule, er det ikkje så mykje å ropa hurra for. Her må vi sjå på kva vi kan gjera for å gi desse barna den same retten som alle andre barn. Om ein bur på institusjon, eller om ein bur heime, er det kommunen sitt ansvar å gi barna det tilbodet dei skal ha. For dei som er på institusjon, er det fylkeskommunen som har ansvaret for grunnskuletilbodet.

Den historiske forteljinga om dette, det eg har høyrt, er ei litt anna enn det som representanten Kristjánsson sa. Det er fordi det for 20 år sidan var fylkeskommunen som hadde ansvar for det som er det statlege barnevernet i dag. Det vart statleggjort, og dette har hengt igjen etter den tida. Det er iallfall den forklaringa eg har fått.

Eg tenkjer at vi må greia ut dette grundig. Den bekymringa som ein tar opp, er òg komen inn i høyringa, og det greier vi no ut vidare.

Mímir Kristjánsson (R) [12:17:26]: Jeg er helt enig med statsråden i at heller ikke dagens system fungerer godt nok, og at det er nødvendig å ta grep for å passe bedre på disse barna.

Et konkret eksempel fra mitt hjemfylke og Haugesund er Hollenderhaugen skolesenter, som i 20 år har jobbet med å bygge opp fagmiljø og kompetanse og tatt seg av barna som er der, og som nå plutselig kan stå i fare for å få hele den kompetansen oppløst ved at det må flyttes folk derfra til ulike kommuner. Frykten vår er vel at hvis kommunene nå overtar ansvaret, vil det som finnes av fagkompetanse på dette området, også bli pulverisert.

Spørsmålet er om statsråden deler bekymringen for at sånne etablerte fagmiljøer bygges ned, hvis man skal overføre dette til hver enkelt kommune.

Statsråd Kjersti Toppe [12:18:22]: Fleire høyringsinstansar har peikt på at i denne vurderinga må vi sørgja for at vi tar vare på dei tilboda som fylkeskommunen i dag har etablert – representanten viser sikkert til eitt av dei – særleg for barn som ikkje er i stand til å gå på ein vanleg skule. Det tenkjer eg er ei viktig innvending.

Så vil eg seia at det er eit mål at òg barn i barnevernet som kan det, skal ha rett til å gå på nærskulen sin, til å kunna gå på den skulen dei har gått på før, og at vi må leggja til rette for det, både barnevernet og skulemyndigheitene. Tenkjer vi på det, er det òg noko i forslaget frå utvalet om at det er rart at fylkeskommunane i dag har ansvar for noko som kommunane elles har ansvar for når det gjeld dei andre barna.

Dette følgjer vi opp, og vi har ikkje tatt ei endeleg avgjerd.

Himanshu Gulati (FrP) [12:23:02]: Situasjonen etter 6. mai er at titusenvis av pendlere må stå i lange køer inn til Oslo, både fra vestsiden, som statsråden nevner, og også fra E6 innover til Oslo. Mange melder om at rushtiden er utvidet med opptil en time, og at de bruker opptil dobbelt så lang tid til jobb som tidligere. Det er verken bra for den enkelte pendler, for samfunnsøkonomien eller for klimaet og miljøet. Konsekvensene av det som har skjedd, er ganske dramatiske for mange der ute. Samtidig hører jeg at statsråden nevner avbøtende tiltak. Jeg ønsker å spørre statsråden om hva som ligger i disse tiltakene. Når får vi se noe til dem, og får det noen som helst effekt før sommeren?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:23:52]: La meg først si at Statens vegvesen selvfølgelig løpende evaluerer erfaringene med denne midlertidige utestengningen av elbiler fra kollektivfeltene, sånn at det vil kunne komme ny kunnskap som muliggjør vurderinger av andre typer innretninger på dette. Men det jeg primært nevnte, var å slippe tungbiltrafikken til i kollektivfeltet, slik at næringstrafikken ikke blir stående i den samme køen. De opplysningene vi i alle fall får, er at når det gjelder E6 nordfra og E6 sydfra, er det ikke spesielt store endringer – hvis det overhodet er noen – men vestfra er det ingen tvil om at det har blitt lengre køer.

Himanshu Gulati (FrP) [12:24:42]: De tiltakene som statsråden nevner, ser ikke ut til å kunne gagne pendlerne, altså privatbilister. De er først og fremst for næringssjåfører. Selv om det er bra, er det fortsatt mange som vil måtte lide i dette kaoset. Køkaoset som er skapt, og som har vart nesten en måned nå, har skjedd uten at en eneste vei eller tunnel foreløpig er stengt eller revet, meg bekjent. Den situasjonen som er der ute, oppleves av mange som uholdbar. Kan statsråden garantere at det samme kaoset som mange føler på i disse dagene, ikke vil vare de neste tre årene?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:25:29]: Jeg tror vi må spole tilbake til hvorfor dette skjer. Dette skjer fordi det bygges et nytt regjeringskvartal. Det er sikkerhetsmessige forhold som tilsier at Ring 1 skal senkes. Det er en beslutning som er tatt. Den beslutningen innebærer konsekvenser. Den vil også innebære trafikale konsekvenser. Det er veldig vanskelig å gi garantier, men erfaringene er at når man tar den typen trafikale grep, flytter trafikken seg over til alternative transportformer eller andre trafikkløp. Dette planlegger man for. Man har i forkant gjort så gode analyser som man overhodet kan, men det er jo først når man setter tiltakene i verk fullt ut, at man får se hvordan det faktisk virker. Da kan det være aktuelt at man må foreta justeringer, men det har ikke jeg tenkt å foregripe her og nå, annet enn å si at dette selvfølgelig er noe vi er interessert i å få til å fungere best mulig. Det er ingen som ønsker å skape kø og kaos. Vi ønsker å få dette til.

Morten Wold (FrP) [12:28:29]: Som statsråden sikkert har fått med seg, presenterte Fremskrittspartiet sin alternative NTP i går, hvor vi har lagt inn Ringeriksbanen i første del av perioden. Men statsråden ønsker bare å bygge veien og ikke jernbanen, i dette fellesprosjektet. Økonomisk vil det være en katastrofe. Bare riggekostnadene i store prosjekter er anslått til ca. 20 pst. av totalkostnadene. I tillegg vet vi at Nye veier fant 5 mrd. kr i innsparinger, mye på grunn av samdriftsfordelene i fellesprosjektet. Hva tenker statsråden om de pengene, de innsparingene, som Nye veier fant, også om de mange milliarder kronene som allerede er brukt i forberedelser til realisering av fellesprosjektet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:29:31]: Vi har i denne NTP-en lagt særlig vekt på at det skal være en realistisk og ansvarlig plan, og vi har prioritert drift, vedlikehold, mindre investeringer og fornyelse høyere. Da har vi måttet ta noen valg om at noen av de store prosjektene, ofte også kalt gigaprosjekter, må vente. Det betyr ikke at de er skrinlagt, men uansett hvordan man snur og vender på det, kommer ikke representanten Wold unna det faktum at 53 mrd. kr til et sånt prosjekt i helhet er et veldig, veldig stort beløp. Hvis Fremskrittspartiet ønsker å prioritere dette på bekostning av andre samfunnsområder, er det et valg Fremskrittspartiet må ta. Men vi har vært opptatt av, når vi legger fram regjeringens politikk, at alt skal henge sammen. Erfaringene de senere årene er at det har vist seg vanskelig å trappe opp NTP-en – det har nær sagt alle partier vist – så det å lage en plan som det går an å forholde seg til, og som det går an å følge, tror jeg er en merverdi for oss alle sammen.

Morten Wold (FrP) [12:30:27]: Noe av tanken med dette fellesprosjektet har jo vært at man må nyttiggjøre seg alle massene som skal tas ut fra tunneler og skjæringer, for å bygge veien. Det er snakk om ca. 10 mill. m³ som trengs. Dersom veien nå skal bygges uten at banen kommer, vil man da ha et problem med å realisere det store behovet for masser til veibygging. Hvordan har statsråden tenkt å løse det problemet, hvis jernbanen ikke bygges og man ikke får tilgang til de massene som er nødvendig?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:31:15]: Nå har vi aldri tatt til orde for at jernbanen ikke skal bygges, men vi ønsker å dele fellesprosjektet opp for å få tatt veidelen først fordi det tross alt er der vi har de største utfordringene med tanke på framkommelighet og ulykker. Det er jo en veldig ulykkesutsatt vei. Vår analyse har vært at fellesprosjektet, med et så stort volum som det har, rett og slett er blitt en fiende mot å få gjort det som er aller viktigst. Det betyr ikke at jernbaneprosjektet er skrinlagt.

Men representanten Wold har selvfølgelig rett i at når man har planlagt et fellesprosjekt og nå går over i en annen retning, har det noen ulemper ved seg – det er ikke til å stikke under stol. Men det er slike vurderinger vi har foretatt når vi har lagt dette fram for Stortinget. Nå ligger saken i Stortinget, og vi får se hva Stortinget uttaler om dette.

Vi skal selvfølgelig jobbe med å avklare den planen som er vedtatt, den reguleringsplanen som gjelder, og i hvor stor grad den kan benyttes. Vi ønsker å benytte den i så stor grad som overhodet mulig. Så må vi se på om det er ting som skal gjøres der for nettopp å få tatt vare på mest mulig av synergiene, selv om det da kan bli faseforskyvning for når prosjektene bygges.

Sofie Marhaug (R) [12:35:06]: Det er ingen hemmelighet at det er sterk motstand mot EUs fjerde energimarkedspakke på Stortinget og også mot dette direktivet, som er ett av fire direktiver og fire forordninger i den pakken. Senterpartiet er mot fjerde energimarkedspakke, Rødt er mot den, SV er mot den, og Fremskrittspartiet er mot den. Regjeringen står i en spagat.

Jeg merket meg at statsråden snakket om når det kan skje, ikke hvis det kan skje. Hvis det er sånn at man reelt sett ikke har bestemt seg, er det ikke et «når», det er et «hvis». I brevet til EU-kommissæren skriver statsråden at han forsikrer om å gjøre de nødvendige ressursene tilgjengelig fra vår side, og sier at man har trappet opp vår innsats. For meg peker dette i retning av at man forsøker å innlemme det, altså ikke et «hvis», men et «når». Er ikke statsråden enig i at det legger ganske strenge føringer i en politisk betent sak?

Statsråd Terje Aasland [12:36:10]: Som jeg skisserer i mitt svarbrev til EU-kommissæren for energi, er fornybardirektivet fra 2018 prioritert i vårt arbeid, som jeg også sa i mitt første svar. Selv om dette direktivet nå er en prioritet, skal det følge kjente EØS-prosesser. Dette inkluderer nødvendige vurderinger av eventuelle tilpasninger og særlige forhold. Som jeg orienterte EU-kommissæren om, vil vi utarbeide et utkast til en EØS-komitébeslutning så raskt som mulig.

I dette arbeidet vil vi gjennomføre en kartlegging om ivaretakelse av norske interesser, som er svært viktig. Videre vil vi sikte mot en EØS-komitébeslutning om innlemmelse av fornybardirektivet av 2018. Prosessen fram til en formell EØS-komitébeslutning vil avhenge av interne prosesser både på EØS/EFTA-siden og på EU-siden. Jeg tar sikte på at Stortingets samtykke til innlemmelse av direktivet innhentes på vanlig måte, og så får vi se utfallet av det.

Sofie Marhaug (R) [12:37:09]: Takk for det svaret. Jeg skjønner at den formelle beslutningen ligger lenger fram i tid, men det skremmer meg at man har trappet opp arbeidet med å innføre fornybardirektivet. Det er verdt å minne om at det ikke bare er stor motstand på dette punktet på Stortinget, blant regjeringens egne samarbeidspartnere og regjeringsmedlemmer, men faktisk også utenfor Stortinget. Fellesforbundet ønsker å si nei til fjerde energimarkedspakke og vil trekke oss ut av den tredje.

Statsråden sa noe om norske interesser. Jeg vil minne om at dette fornybardirektivet legger begrensninger på våre konsesjonsprosesser, korter ned tiden til to til maks tre år, og også har et krav om én myndighetsinstans. I dag har vi delt ansvaret mellom kommuner og NVE. Kommunene har fått en vetorett. Er ikke statsråden like bekymret som jeg er, for at kommunenes vetorett i vindkraftsaker forsvinner med dette direktivet?

Statsråd Terje Aasland [12:38:12]: Nei, jeg er ikke så bekymret som det representanten Sofie Marhaug til stadighet gir uttrykk for at hun er. Jeg er ikke bekymret. Det å opprettholde EØS-avtalen som et fundament for vår kontakt med Europa, er et kjempeviktig grunnlag for folk, for bedrifter, for næringslivet. Det handler om like rammebetingelser, like vilkår i utgangspunktet og konkurransesett som gjør at en kan konkurrere ikke bare i Norge, men også mot europeiske bedrifter og virksomheter. Det er kjempeviktig at vi har EØS-avtalen godt intakt. Jeg mener det er viktig at vi implementerer det etterslepet vi har på energiområdet, og så er det viktig at vi kartlegger om det er eventuelle utfordringer med det.

Når det gjelder konsesjonsprosessene i Norge, kommer de til å stå sånn som de er i dag. Jeg ønsker fortgang i konsesjonsprosessene. Det gjør kanskje ikke representanten Marhaug, som ikke er så bekymret for kraftsituasjonen og tap av muligheter som følge av det. Vi kommer ikke til å spille kommunene utover sidelinjen gjennom disse direktivene. Tvert om kommer vi til å opprettholde kommunene som en viktig instans i både arealavsetningen, arealforvaltningen og deltakelsen i bygging av ny fornybar energi.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:42:58]: Det var et ganske godt svar. Men ifølge SSBs rapport, som kom 6. mai i år, var det ved utgangen av 2023 28 pst. av de barnehagelærerutdannede med mastergrad som var ansatt i barnehage. Av disse var det én av fire som hadde en lederrolle i barnehagen. Det er et paradoks at Studiebarometeret viser oss at barnehagelærerstudenter er mer tilfredse enn dem som tar sykepleier-, lektor- eller lærerutdanning, og likevel sliter vi med å få flere til å bli og forbli barnehagelærer. Barnehagen er tidlig innsats, som statsråden har vært inne på, og trygge rammer for å utvikle seg, og da er det viktig å beholde barnehagelærerne med masterutdanning i barnehagene, gjennom karriereveier og utviklingsmuligheter. Så jeg tillater meg å spørre litt mer: Hvordan følger statsråden opp NOU 2022: 13, «Med videre betydning – Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole»?

Statsråd Oddmund Hoel [12:44:04]: Takk for òg eit godt tilleggsspørsmål og eit viktig tema som representanten Jønnes har teke opp. Me har vore opptekne av å kome godt i gang med å utvikle nye system for kompetanse- og karriereutvikling. Det skal vere klart i 2025. Systemet inkluderer rettleiing av nyutdanna lærarar, det inkluderer karrierevegar, det inkluderer vidareutdanning, og det inkluderer barnehage- og skoleutvikling. Målet er at fleire tilsette i barnehage og skole skal få etter- og vidareutdanning, og at læraryrket skal bli endå betre. Me arbeider òg med å sjå nærare på kva me kan gjere for å støtte barnehagane og barnehageeigarane i ei utfordrande tid med høgt sjukefråvær, arbeidspress og vikarmangel som påverkar rekrutteringa negativt. Kunnskapsministeren inviterte nyleg partane i barnehagesektoren til eit møte om situasjonen, der me fekk belyst saka, og det er samarbeidet som er nøkkelen til å kome vidare.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:45:08]: Det er en god avslutning, for det er gjennom samarbeid vi løser det aller meste. Det har de også sett i flere kommuner, deriblant Dovre og Færder, som har veldig gode erfaringer med å ha ansatt spesialpedagog i sine barnehager. Jeg tror statsråden deler ønsket om å få flere profesjoner og mer kompetanse inn i barnehagene, men det er en utfordring med de rammene barnehagene har i dag. Det gjør at de som tar masterutdanning eller spesialpedagogikk, ofte utdanner seg ut av barnehagen. De får attraktive jobber utenfor barnehagen, og vi ønsker å beholde dem i barnehagen.

Hvordan vil regjeringen sikre karriereveier og bidra til å beholde kompetansen i barnehagen? Statsråden har vært innom karriereveier. Kunne statsråden si noe mer om hvordan de karriereveiene skal utvikles?

Statsråd Oddmund Hoel [12:46:05]: Det er kommunane og dei private barnehageeigarane som må ta jobben og få operasjonalisert dei ambisjonane, planane og tiltaka me gjer på nasjonalt plan. Men me trur det er heilt avgjerande at ein er så konkret som mogleg i det å sjå kva slags kompetanse ein treng i akkurat sin barnehage, kvar mangelen er der, og at ein bruker det handlingsrommet ein har lokalt, til å skaffe gode arbeidsplassar for dei, med den kompetansebakgrunnen dei har. Me har òg, av veksten i dei frie inntektene til kommunane for 2025, gått inn med 250 mill. kr som skal brukast til auka bemanning i barnehagane. Så me arbeider òg med dette på det økonomiske planet.