Linda Hofstad Helleland (H) [15:52:03]: Jeg vil benytte anledningen til å ønske den nye næringsministeren velkommen til Stortinget og til å gratulere henne som næringsminister.

Behovet for forutsigbare rammevilkår er selve fundamentet for vekst og verdiskaping. Det er avgjørende for at bedriftene våre kan være den vekstmotoren de ønsker å være i den grønne digitale omstillingen. Jeg håper bedriftene i dag får betryggende svar fra næringsministeren på hvordan vi skal rigge næringspolitikken vår for at Norge skal nå de ambisjonene vi har satt oss: å styrke verdiskapingen og dermed sikre fremtidig velferd.

Høyre vil at Norge skal føre en næringsvennlig politikk. Det gjør dessverre ikke Norge nå. Norge må føre en næringsvennlig politikk med rammevilkår som oppmuntrer til skaperglede, gründerskap og jobbskaping. Da må vi fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, den økte midlertidige arbeidsgiveravgiften og den såkalte gründerskatten. Det handler om å tiltrekke seg talenter, kompetanse og kapital, og det handler mest av alt om forutsigbarhet. Høyres bekymring handler om bedriftenes økende usikkerhet som følge av en stadig endret skatte- og avgiftspolitikk.

På fredag møtte jeg og Tina Bru, finanspolitisk talsperson for Høyre, Adam Scheuring. Adam kom til Norge for 14 år siden fordi en oppstartsbedrift trengte hans kompetanse fra universitetet. Han hadde ingen andre grunner til å flytte til Norge enn jobben som ung ingeniør i Energy Micro. Han trodde på selskapets visjon. Han tok sjansen på å vie de neste årene av sitt liv i Norge til fornybarsatsing og nye teknologiske løsninger. Siden den gangen har Adam vært med på å starte tre selskaper. Han har investert i et dusin oppstartsselskaper og lansert flere initiativer i det norske teknologiøkosystemet. Han kom hit fra et langt mindre velstående land. Han brukte alle sparepengene sine på flyttingen. Han måtte låne penger fra foreldrene sine for å betale depositum for leien. Han tømte bokstavelig talt bankkontoen sin, og han brukte de siste 200 kronene han hadde, på matvarer – en uke før den første lønnen kom. Adam tok likevel sjansen på Norge. Adam tok likevel risikoen på gründerlivet.

Hvis Adam hadde fått beskjed om at han potensielt måtte betale 38 pst. skatt på den urealiserte verdien av aksjene sine, selv om selskapet gikk konkurs, eller at det etter ti år dukket opp et kontantbehov i tilfelle han flyttet tilbake eller til et annet land, kunne han aldri tatt den risikoen. Som han sier: Han ville aldri kommet til Norge. Adam sier at regjeringens forslag til gründerskatt får blodet hans til å koke når han tenker på de tusenvis av talentfulle unge menneskene som ikke kan komme til Norge og bruke sin ekspertkompetanse.

Grunnen til at jeg forteller denne historien om Adam, er at han er en av veldig mange som opplever at den skadelige gründerskatten gjør at oppstartsbedrifter og gründere allerede føler at de blir tvunget ut av Norge. Den hindrer startup-selskaper i å hente nødvendig teknologikompetanse utenlands, som de ikke finner her hjemme. Startup-scenen har mistet troen på at det går an å bygge ambisiøse tech-selskap fra Norge, og det er mange som nå føler seg motarbeidet av regjeringen. Det blir vanskeligere å hente opp talent og kapital. Beslutninger om investeringer og etableringer utsettes eller flyttes bort fra Norge, og sånn skal det ikke være. Forutsigbarhet har lenge vært et konkurransefortrinn for Norge. Det har vært en magnet for investeringer og har gitt næring til en stabil vekst i verdiskapingen.

Den nåværende skattepolitikken ligner mer på et samlebånd av skatteøkninger, og det representerer et dramatisk brudd med tradisjonen vi har i Norge. Jeg håper næringsministeren i dag vil svare på min interpellasjon og forklare hvordan det vil være mulig for regjeringen å legge frem en gründermelding som skal oppfylle regjeringens mål om at Norge skal være det beste landet å være gründer i, samtidig som man river bort selve grunnlaget for at gründere skal satse her i Norge.

Statsråd Cecilie Myrseth [15:57:26]: Først: Takk for velkomsten. Jeg ser fram til et godt samarbeid med komiteen også i denne rollen, og det er kanskje greit å minne om at jeg ble næringsminister for en og en halv uke siden, ikke finansminister.

Jeg vil også takke interpellanten, som setter skatte- og næringspolitikken på dagsordenen. Det er viktig å ha sikre, forutsigbare og stabile rammevilkår for norsk næringsliv. Det er kjempeviktig.

Norge, som mange andre, opplever nå urolige tider med dyrtid, geopolitiske utfordringer og sikkerhetspolitisk uro i våre nærområder. Regjeringens viktigste oppgaver er å styre landet trygt gjennom krevende farvann, sikre tryggheten og sørge for at folk får bedre råd. En ansvarlig økonomisk politikk for lavere prisstigning og lavere rente er viktig for både folk og næringsliv.

Et sterkt og aktivt næringsliv er en grunnleggende forutsetning for verdiskaping, inntekter, trygge jobber, vår felles velferd og levende lokalsamfunn. Vårt mål er et næringsliv som lykkes, som opplever ro og forutsigbarhet.

Det er en fattig trøst for dem som sliter med regninger og renter, men selv om dette er vanskelig for mange, er det mange tegn på at det går godt i norsk næringsliv og norsk økonomi. Det er stor etterspørsel etter arbeidskraft i flere sektorer. Sysselsettingen har økt med over 60 000 mennesker siden regjeringen tiltrådte – de aller, aller fleste innenfor privat sektor. I samme periode ble det etablert om lag 6 000 nye foretak hver måned, og det settes rekorder i investeringstall for fastlandsnæringene. Det er bare noen av tallene som er gledelige.

Skattesystemet er selvsagt en viktig rammebetingelse for næringslivet, og for regjeringen er det viktig med forutsigbarhet og stabilitet i skattesystemet. Samtidig er det et overordnet mål at skattesystemet skal både bidra til finansiering av velferd og sikre en rettferdig fordeling. Under Høyres regjeringstid så vi en utvikling hvor de med mest fikk mer, og de med minst mindre. Da har det vært nødvendig å ta noen grep.

Selv om det er gjennomført noen skatteendringer, går det altså godt i norsk næringsliv. Det er rekordhøye investeringer, rekordstor eksport, rekordmange i arbeid og overskudd i norsk næringsliv. Norge er konkurransedyktig fordi vi har naturressurser, vi har en godt utdannet befolkning, og vi har en god velferdsstat. Det tjener også bedriftene på, så jeg tror at for debattens del er det viktig å ta med seg de mange tingene som går bra, ikke bare svartmale.

I juni vil regjeringen legge fram en perspektivmelding som skal vise de langsiktige utsiktene for norsk økonomi. Jeg minner om at den forrige perspektivmeldingen ble skrevet under ganske andre forutsetninger enn dem vi ser rundt oss nå. Ikke minst har sikkerhet og trygghet fått en plass få av oss kunne sett for seg. Regjeringen har derfor lagt fram et historisk forsvarsløft, hvor vi styrker forsvaret av Norge med 600 mrd. kr de neste tolv årene. Vi skal bruke nødvendige ressurser for å sikre landet. Det gjør det viktigere å prioritere riktig framover.

I en urolig tid i verden er det viktig å holde blikket på det som betyr noe for samlet verdiskaping i Norge. Markedsadgang for norske varer og tjenester er et sånt område. Handel skaper ikke bare eksportinntekter, men bidrar også til økt produktivitet og omstilling. Derfor er jeg stolt av at Norge og de andre EFTA-landene 10. mars undertegnet en historisk handelsavtale med India. Det er en historisk begivenhet at regjeringen nå inngår en handelsavtale med India. EFTA er for tiden også i forhandlinger om omfattende frihandelsavtaler med store markeder som Mercosur, Malaysia og Thailand.

Vi har også som land inngått strategiske industripartnerskap med Tyskland, Frankrike, de nordiske landene, USA, EU og Japan. Det var derfor naturlig for meg å ta den første reisen til Tyskland og verdens største industrimesse i Hannover. Der får norske bedrifter en unik mulighet til å vise fram sine nyskapende løsninger til det grønne skiftet. Næringspolitikken skal legge til rette for gode rammevilkår og gi insentiver til utvikling av nye grønne løsninger.

Norge skal være et godt sted å skape verdier. Da er trygghet og stabilitet viktig – det skal jeg gjøre mitt for å bidra til.

Linda Hofstad Helleland (H) [16:02:44]: Jeg takker statsråden for svaret og er glad for at hun anerkjenner at næringslivet forblir viktig i det norske velferdssamfunnet også videre. Jeg forstår godt at statsråden som bare har vært noen dager i stolen, ikke så lett svarer på alle utfordringer som kommer, men hun er en rutinert parlamentariker og kommer fra samme departementet, så jeg er litt overrasket over at hun ikke kommer inn på og kommenterer rammevilkårene i større grad. Skattepolitikken ligger selvsagt under finansministeren og hans portefølje, men det er skatte- og avgiftspolitikken som er de aller viktigste rammevilkårene for at bedriftene våre, startup-ene og gründerne skal ha livets rett. Det henger nøye sammen.

Næringsministerens forgjenger, nestleder i Arbeiderpartiet Jan Christian Vestre, uttalte at vi skal bli verdens beste land for gründere, og at det er et verdensmesterskap vi skal delta i. Han reiste land og strand rundt og fikk en masse innspill til hvordan en gründermelding skulle se ut. Så ser vi at mens regjeringen gir med den ene hånden, tar de med den andre. Man river bort grunnlaget for at startup-er, entreprenører og gründere skal ha mulighet til å satse og investere i Norge. Vi ser at de flytter ut fra Norge.

Jeg forstår at det ikke er næringsministerens parlamentariske ansvar, men det jeg undrer meg over, er om det er sånn i Støre-regjeringen at statsrådene ikke sitter i regjeringskonferanse og snakker sammen. Samler man seg ikke som et regjeringskollegium og ser på hvilke konsekvenser beslutningen får for det norske samfunnet? Det kan ikke være sånn at finansministeren sitter alene og pålegge skatt etter skatt og avgift etter avgift – og som næringsministeren sitter og ser på og forstår vil skade verdiskaping, skade muligheten for startup-er og gründere i Norge uten å foreta seg noe.

Når vi nå har fått en ny næringsminister – det er jeg glad for – håper jeg at hun i regjeringskonferansene vil ha en helt annen tilnærming og stå opp for næringslivet og startup-ene. Jeg håper også at statsråden kan svare på den undersøkelsen som gründerne i NAST står bak, som sier at over halvparten av gründerne vurderer å flytte utenlands. Flertallet sier at de har fått eller kommer til å få problemer med å ansette folk, og at de får beskjed fra investorer som melder om hvordan man flytter utenlands.

Statsråd Cecilie Myrseth [16:06:01]: Det er riktig at jeg også har ganske mange år som parlamentariker bak meg og vet hvordan systemet fungerer her. Representanten Hofstad Helleland har også fartstid som statsråd og vet veldig godt at man forholder seg til sine konstitusjonelle ansvarsområder når man er i denne salen, men man vet jo også at man sitter rundt det samme bordet i regjering.

Selvfølgelig er dette en viktig del. Skatte- og avgiftspolitikken er en viktig del av forutsetningene og rammevilkårene til næringslivet. Det er det ingen som er uenig i, men vi har kanskje en litt annen innfallsvinkel til en del av de skattemessige spørsmålene. Nå er det sånn at den skatten man snakker om her, er en sak som er på høring. Det er en prosess som selvfølgelig ledes av Finansdepartementet.

Det som kommer til å være viktig for meg når jeg kommer som helt ny statsråd, er selvfølgelig å ha dialog også med gründermiljøet framover for å lytte til hva de har å komme med, også før vi nå skal legge fram den første gründermeldingen i historien. Jeg synes representanten sa det godt, hva som er målsettingen med gründermeldingen. Jeg ser veldig fram både til å møte gründermiljøet og til etter hvert å legge fram en egen gründermelding. Det kommer til å bli viktig, og forhåpentligvis kommer det til å ha stor betydning.

Det er også viktig for meg å si at det skjer mye bra i norsk næringsliv. Tidligere næringsminister Jan Christian Vestre har gjort mye bra. Han har satt mange viktige saker på dagsordenen og levert mye politikk som er viktig for næringslivet, ikke minst når det gjelder eksportsatsingen. Så er det viktig for meg å si at jeg også ser fram til å videreføre mye av det gode arbeidet som allerede ligger der.

Jeg skal selvfølgelig bruke tiden framover på å sette mitt preg på mitt nye virke, og jeg ser også fram til dialogen med næringskomiteen rundt mange viktige spørsmål.

Rune Støstad (A) [16:08:28]: Dagens regjering fører en politikk som skal gi folk og bedrifter trygghet i en urolig tid. Folk skal få bedre råd. Vi har en tydelig plan for hvordan vi skal trygge økonomien til folk og bedrifter, og vi ser at planen virker. Det er 150 000 flere i jobb nå sammenlignet med da vi tok over etter Erna Solberg. 130 000 av disse har kommet i privat sektor. Arbeidsledigheten ligger langt under 4 pst. Vi har rekordstore investeringer i fastlandsnæringslivet. I 2023 eksporterte norske bedrifter varer for 1 225 mrd. kr utenom olje og gass. Det er det høyeste nivået noensinne. Vi er i ferd med å nå rentetoppen. Det er godt nytt for folk, familier og bedrifter.

Jeg merker meg at Høyres interpellant legger til grunn at det går dårlig i norsk næringsliv, og peker på denne regjeringens skattepolitikk som begrunnelse for det. Vel, det er ikke tilfellet. Denne regjeringen fører en skattepolitikk som bygger på prinsipper om forutsigbarhet, likebehandling, nøytralitet og lave satser, en politikk med stabile rammevilkår som trygger arbeidsplasser. Samtidig er det viktig at skattesystemet har en omfordelende effekt.

Vi må skape for å ha noe å dele. At vi har en så lav arbeidsledighet samtidig som vi står i den største inflasjonen siden jappetiden, sier meg at vi har gjort mye riktig. Norsk næringsliv skal gjennom store omstillinger de neste årene. Vi har lansert en historisk satsing på et grønt industriløft, med 150 tiltak for å få fart på nye, grønne næringer i Norge. For å få til dette må vi fortsatt sikre at Norge er en attraktiv plass å investere. Bedrifter som etablerer seg i Norge, vet at det er attraktivt å drive næringsliv nettopp her, i et land som nyter godt av høy tillit, høy kompetanse og et godt offentlig velferdssystem som tar vare på arbeidstakerne.

Dagens regjering har som sitt viktigste mål å sørge for arbeidsplasser og god velferd over hele landet. Lønnsomme bedrifter er fundamentet for velferdsstaten, og det er grunnen til at regjeringen fører en offensiv næringspolitikk for både by og bygd i hele Norge.

Høyresiden påstår at formuesskatten er et problem for norske bedrifter, og at det hindrer lønnsomme investeringer. Da er det viktig å understreke et par ting. Denne regjeringen holder et moderat skattenivå og ligger under OECD-snittet når det gjelder skatt på formue. Mens norske eiere må betale formuesskatt, må eksempelvis eiere i utlandet betale høyere eiendomsskatt. I Norge betaler ni av ti skattytere ikke formuesskatt. Den viktigste forklaringen på at formuesskatteinntektene er høyere nå enn i 2013, er at formuene har økt, og at folk er blitt rikere.

Norske jobbskapere gjør en kjempeinnsats. Til tross for internasjonal inflasjon, et ustabilt energimarked og krig i Europa har Norge høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Norge har alle forutsetninger for å være en ettertraktet leverandør også gjennom det grønne skiftet. Norsk teknologi, kompetanse og råvarer og arbeidsfolk i verdensklasse kan skape grønne løsninger som en hel verden trenger.

Jeg mener premisset i spørsmålet fra interpellanten fra Høyre er feil. Denne regjeringen fører en aktiv næringspolitikk som gjør at vi kan styrke velferden for alle, i stedet for å gi skattekutt til dem som har mest fra før. Det er godt å være næringsdrivende i Norge i dag, og det skal det også være i fortsettelsen. En Arbeiderparti-ledet regjering skal være garantisten for nettopp det.

Olve Grotle (H) [16:12:46]: I lang tid har vi sett at regjeringa ikkje heilt forstår korleis næringslivet opplever sin eigen situasjon og politikken til regjeringa. Ja, det handlar om formuesskatt – eller skatt på norsk eigarskap, om ein vil.

I staden for å uttrykkje forståing for dei utfordringane formuesskatten gjev, rosar derimot regjeringa han varmt. Vi har sett det i dag, vi har nettopp høyrt det i innlegg frå den tidlegare talaren Rune Støstad, som kom med to påstandar. Den eine var at vi ikkje har høgare formuesskatt enn OECD-landa. Det kan godt vere, men om ein hadde teke omsyn til at vi har store frådrag for formuar på bustader, hadde biletet blitt eit heilt anna. Det blei også sagt at grunnen til at det i faktiske kroner er høgare formuesskatt i dag enn for 13 år sidan, er at verdiane har auka. Det er ikkje korrekt.

Skal ein rette blikket ti år tilbake i tid, bør ein nemne at det er langt høgare verdsetjing av enkelte eigedelar, f.eks. næringseigedommar, i dag enn for ti år sidan. Det er langt høgare utbyteskatt i dag enn for ti år sidan. Det er ein redusert aksjerabatt for unoterte aksjar i dag samanlikna med for ti år sidan. Det er eit redusert gjeldsrentefrådrag i dag samanlikna med for ti år sidan. Det er òg mykje større forskjell i skattetrykket mellom nordmenn og utlendingar, i favør av utlendingane.

Dagens regjering har på to år dobla formuesskatten i forhold til Solberg-regjeringa. Dette har dei gjort gjennom å auke prosentsatsen, redusere aksjerabatten og auke utbyteskatten. Vi har ikkje sett konsekvensane av denne politikken i dag, det er for tidleg å seie korleis dette slår ut. Difor blir òg dei stadig tilbakevendande tilvisingane til tal i næringslivet som regjeringa gjev, feilaktige.

Eg har god kontakt med næringslivet. Eg reiser veldig mykje rundt og besøkjer næringslivet. For to–tre år sidan var det mange tema som var viktige. I dag er det meir og meir eitt tema som går igjen: skatt på norske bedrifter. Utan at eg skal trekkje det for langt, har vi òg ein pågåande diskusjon om exit-skatt og det vi ser no, at fleire av dei mest velståande rett og slett reiser vekk frå landet. Det vil på lang sikt føre til mindre innovasjon og mindre investering i landet vårt. I det heile er det ei utvikling som bør bekymre fleire enn opposisjonen.

Eg ønskjer næringsministeren velkommen i ny jobb, og eg håpar ho kan ta med seg nokre nye idear inn i departementet. Sjølv om det ikkje er ho som er konstitusjonelt ansvarleg for skatte- og avgiftspolitikken, håpar eg at ho – iallfall med tydelegare røyst enn den førre næringsministeren – kan fortelje heile regjeringskollegiet at ein er nøydd til å få betre rammer for næringslivet vårt, ikkje minst på skatte- og avgiftsområdet.

Sivert Bjørnstad (FrP) [16:16:39]: La meg først av alt få lov til å takke interpellanten, Hofstad Helleland, for å løfte en veldig viktig debatt. Jeg hadde håpet i mitt stille sinn, da jeg så at denne debatten skulle opp i dag, at det var en sjanse for å få noen nye visjoner og vyer fra en ny næringsminister, kanskje noen nye tanker og refleksjoner, men så langt ser det ut som at det kjøres i det samme sporet som den forrige næringsministeren gjorde.

Mitt inntrykk er at regjeringspartienes politikere, enten de sitter i regjering eller er her på Stortinget, sier én ting når de er ute og besøker nærings- og arbeidslivet eller snakker med media. Da skal de vurdere ting på nytt, ingenting er hugget i stein, og man skal legge om kursen i en mer næringsvennlig retning. Med en gang de kommer tilbake til stortingssalen, som i dag, er det den gamle tralten om igjen. Da er det ikke måte på hvor bra man gjør det, og hvor fortreffelig egen politikk er.

Det har oppstått en veldig uheldig grøft mellom regjeringen på den ene siden og næringslivet på den andre. Når vi reiser rundt og besøker næringslivet, store og små bedrifter, sier så å si alle det samme: Den usikkerheten som er skapt rundt viktige rammebetingelser de siste to–tre årene, er veldig skadelig. Det handler selvfølgelig om skatter og avgifter, men det handler også om samferdsel, at man bygger vei og bane som får varer, tjenester og folk trygt og raskt fra a til b, som bygger bo- og arbeidsregioner sammen. Den nasjonale transportplanen regjeringen nettopp har lagt fram, tar landet i feil retning i så måte. Det handler om at man gjør det man kan for å få til mindre byråkrati. Stortinget har vedtatt et mål om forenklinger tilsvarende 11 mrd. kr innen 2025 – et mål regjeringen har sluttet seg til, men så langt er det bare forenklet for om lag 2 mrd. kr.

Vi har i dag en regjering som endrer skatter og avgifter på dagen. Det er det motsatte av det representanten Støstad snakket om da han snakket om forutsigbarhet. Det vi tidligere trodde bare kunne skje i det noen kalte bananrepublikker, skjer nå i Norge. Beskatningen for norske eiere er effektivt doblet på tre statsbudsjett gjennom utbytte- og formuesbeskatningen.

Regjeringen sier at det går så det griner – og mange plasser går det bra, men det er også mange mørke skyer i horisonten. Noen av grunnene til at det går bra, er et stykke unna regjeringens ansvarsområde, bl.a. at det var et etterheng etter pandemien da det ble gjort langt færre investeringer enn normalt. Vi hadde en skattepakke for oljebransjen, noe som akkurat nå skaper stor aktivitet langs store deler av fastlandskysten, og vi har en rekordsvak krone, som for deler av næringslivet er et gode. Dette er ikke varige, strukturelle grep som styrker næringslivet vårt inn i framtiden. På den fronten har det dessverre skjedd lite.

Nylig kom nyheten om at Norge er landet med færrest unge gründere blant samtlige 45 land som var med i undersøkelsen. Det er et sykdomstegn. I dag tidlig var det en debatt på NRK Nyheter om den nye exit-skatten, som gjør at de få som er gründere, kanskje flytter ut før de i det hele tatt har startet opp. Jeg håper arbeidet med gründermeldingen i regjeringen, i Nærings- og fiskeridepartementet, går etter planen, og at det kanskje er noe som blir tatt opp i den meldingen.

Vi har fått et mer rigid arbeidsliv. Vi har fått et innleieregelverk som gjør at selvstendig næringsdrivende ikke lenger får operere som konsulenter på grunn av det samme rigide innleieregelverket. I det hele tatt er det en god del som dessverre går i feil retning, selv om det heldigvis er en del lyspunkter også. Statsråden var inne på avtalen med India, som er veldig, veldig bra, en avtale det har vært jobbet med i alle fall i ti år. Det at vi nå har fått landet den, er et gode for veldig store deler av norsk næringsliv.

Alt i alt, summa summarum: Vi trenger en ny regjering, men aller mest trenger vi en ny politikk som spiller på lag med næringslivet, ikke mot næringslivet.

Alfred Jens Bjørlo (V) [16:21:35]: Eg vil takke interpellanten for å ha reist denne debatten, som dessverre er like aktuell med ein ny statsråd som med gammal statsråd, og samtidig ønskje den nye statsråden velkomen i ny rolle.

Det er til å bli litt matt av når ein høyrer representantar frå regjeringspartia berre snu talebunken og kome med dei same gamle poenga, ikkje minst å høyre representanten frå Arbeidarpartiet snakke om at høgresida påstår at formuesskatten er eit problem. Det er knekkande likegyldig kva denne berømte høgresida meiner. Utfordringa er der når eg reiser utover i landet og snakkar med bedrifter, bedriftsfolk i små og store bedrifter over heile landet. Eg anar ikkje kva politisk tilhøyrsle dei har, og det er ikkje interessant heller, men det er der ein no høyrer åtvaringane sterkare og sterkare, meir og meir unisone: Den skattepolitikken som no blir ført overfor norsk næringsliv, er i ferd med alvorleg å undergrave våre moglegheiter til å byggje verdiskaping og dei nye bedriftene vi skal leve av i framtida.

Det handlar ikkje om å nekte for at akkurat no, i 2023–2024, går det godt, at det er rekordhøge investeringar, som vi stadig høyrer. Det skulle jo berre mangle med dei titals milliardane Arbeidarpartiet – og Framstegspartiet – har vore med på å kaste etter oljebransjen i oljeskattepakka, aktivitetsnivået det har sett i sving, og andre forhold som kjem i kjølvatnet av koronaen og behovet for å kome på plass igjen. Det skulle berre mangle at det ikkje går godt og er rekordhøge investeringar akkurat no, men det er ikkje det vi snakkar om her, det er ikkje det som er temaet for denne interpellasjonen frå representanten Hofstad Helleland. Det er korleis den næringspolitikken vi fører no, verkar inn på verdiskapinga, på moglegheitene for dei nye bedriftene, på dei nye beina norsk økonomi skal stå på i framtida.

Det eg høyrer frå bedrifter over heile landet, er iallfall det same, at det no er fare på ferde. Det handlar om stadige og uføreseielege aukar i formuesskatt og utbyteskatt. Det handlar om den ekstra arbeidsgjevaravgifta regjeringa på eit eller anna vis har lova skal avskaffast ein eller annan gong i løpet av neste år. Så lenge vi ikkje veit datoen, så lenge vi ikkje veit korleis det skal skje, ligg dette der også som ein tung klamp om foten på næringslivet, og eg håpar ikkje minst den kan ryddast opp i.

Dei siste vekene har eg brukt veldig mykje tid på å snakke med startup- og gründermiljø ulike plassar i Noreg. Det er ein frustrasjon ute i dei miljøa over først å ha fått lempa på seg formuesskatt – med den forklaringa at de er så rike, de kan betale det – og då snakkar vi om gründerar som held på å byggje opp bedrifter, som ikkje har andre verdiar enn dei teoretiske bedriftene dei held på å byggje opp. Først får dei høyre at dei er rike, så dei kan lempast på fleire skattar, og så får dei høyre rett over nyttår at regjeringa skal gje dei iallfall eitt løfte for 2024, og det er at det ikkje kjem nokon nye skatteoverraskingar, at det no er slutt på skatteoverraskingane. Ein månad etter dette kjem det dettande ut endå ein ny exit-skatt som rammar midt i solar plexus på akkurat desse oppstartsbedriftene, dei nye startup-bedriftene, som er i ein kritisk fase, og som er viktige for landet, for det er dei som skal bli dei store nye bedriftene det skal byggjast på framover.

Vi er nøydde til å få ærlegare samtalar om behovet for ein føreseieleg, framtidsvenleg skatte- og avgiftspolitikk for norsk næringsliv, og så er vi også nøydde til å få rydda opp på andre politikkområde. Det er mildt sagt eit paradoks når Næringsdepartementet no lova at dei skal leggje fram ei gründermelding om Noreg som verdas beste land å starte og drive bedrift i, samtidig som tusenvis – truleg – av sjølvstendig næringsdrivande konsulentar står i fare for rett og slett å måtte leggje ned bedriftene sine, få yrkesforbod, på grunn av innretninga på det nye innleigeregelverket. Det regelverket gjer at dei som jobbar for seg sjølve og har starta eigne bedrifter for å leige ut eigne tenester, ikkje lenger kan tilby desse tenestene til store offentlege og private arbeidsgjevarar, men i staden blir nøydde til å slutte å drive si eiga bedrift og kanskje gå inn som tilsette i eit større konsern for å få moglegheit til å jobbe.

Her er det mykje å rydde opp i, her er det mange debattar å ta. Eg ser ikkje fram til ein næringsminister som har endå større visjonar enn den førre, men eg ser fram til ein næringsminister som gjer meir, handlar meir, lyttar og handlar.

Linda Hofstad Helleland (H) [16:26:53]: Jeg håper næringsministeren kjenner på en sterk velkomst og en glede her i Stortinget over at vi har fått en ny næringsminister. Det er oppriktig både i næringslivet og i hvert fall her i opposisjonen, og vi håper at den nye næringsministeren virkelig skal lykkes. Vi ønsker å bidra til at hun skal lykkes, og håper vi nå får en næringsminister som lytter og går i dialog, og hvor det faktisk er sammenheng mellom hva man sier, og hva man gjør. Jeg håper vi får en næringsminister som snakker med næringslivet, og som faktisk spør hvordan de opplever hverdagen, hva problemet er – som ikke bare reiser rundt og holder festtaler og stikker av før noen får muligheten til å sette seg ned og prate og fortelle åpent om hvordan man opplever den næringspolitikken som nå blir ført.

De vi snakker om som rammes av disse skattene, er f.eks. startup-miljøene – som Adam, som jeg nevnte i innlegget mitt – som setter alt de har, i pant, går inn med nær sagt hus og hjem, og som blir skattet for verdier de ikke har, og for penger de ikke har. Det er tek-selskaper som blir priset veldig høyt, men det er også tek-selskaper som kanskje blir de nye teknologieventyrene – eventyrene Norge skal leve av i fremtiden.

Da jeg hørte finansministeren på Dagsnytt i NRK i morges, der han ble utfordret av en gründer og sa at ja, forslaget er bare på høring, tenkte jeg at når finansministeren ikke er i stand til å gå inn og diskutere og legge frem argumentene sine til en gründer og bare skylder på at det er på høring, er regjeringen forhåpentligvis på gli. Da har de skjønt alvoret av konsekvensene av denne saken. De 1 200 gründerne som har skrevet under på oppropet til NAST, Norwegian Alliance for Startups & Tech, har begynt å flytte ut, og mange av dem sier at de skal flytte ut.

Selv om det kanskje er litt utradisjonelt, håper jeg at næringsministeren tar med seg finansministeren og sier ja til min utfordring om å invitere seg selv til NAST. Næringsministeren sa i stad at hun ville gå i dialog med gründerne. NAST organiserer nå mange hundre gründere, så si ja til å snakke med dem og hør hvorfor man er nødt til å endre skattene.

Statsråd Cecilie Myrseth [16:30:16]: Takk for denne første debatten. Det kommer sikkert flere om disse viktige temaene. Jeg kan garantere at jeg kommer til å være åpen for å ha dialog med alle delene av næringslivet nå og framover. Det er en viktig del av min jobb, akkurat som det var for min forgjenger.

Verdiene må både skapes og deles. Samfunn som er gode til å skape, har også mer å fordele. Derfor er jeg glad for at vi har bedrifter i alle størrelser som bidrar til verdiskapingen i Norge. Så er det åpenbart at vi også i Norge har utfordringer. De må vi selvfølgelig diskutere og snakke om, og så må vi finne løsninger.

Årene framfor oss vil være preget av betydelige endringer i både næringsliv og samfunnet for øvrig. Da er det viktigste for regjeringen å holde folk i jobb, samtidig som vi bidrar til å omstille næringslivet. Norsk næringsliv må gjennom en omfattende grønn omstilling hvis vi skal nå de målene vi har satt oss. Vi må også sikre at vi har de fagfolkene vi trenger for å drifte industrien og de arbeidsplassene vi allerede har i dag.

Denne regjeringen har satt seg som mål å øke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030. Det er også grunnen til at man har lansert reformen Hele Norge eksporterer, hvor myndighetene, næringsliv og partene i arbeidslivet skal jobbe sammen for både å styrke og effektivisere arbeidet med eksporten. Det er også viktig.

Det er riktig at vi skal legge fram en gründermelding hvor det er et mål at Norge skal bli et av verdens beste land å drive og starte bedrifter i. Det er en viktig sak vi vil legge fram for Stortinget. Jeg ser fram til dialogen med gründermiljøet framover.

I morgen skal regjeringen legge fram en strategi for økt FoU i næringslivet. Det ser jeg også fram til.

Jeg har tenkt å ha den dialogen som er mulig med norsk næringsliv, men jeg har også tenkt å framsnakke norsk næringsliv, for det er veldig mange ting som går bra i Norge. Det skal være bra både å bo, leve og skape i Norge.

Det å ha et samfunn med små forskjeller går også inn i skattepolitikken. Det er greit å minne om at det i Norge i realiteten er en tverrpolitisk enighet om at man skal ha en formuesskatt, for det har vært en annen regjering med en annen farge i åtte år, og vi hadde formuesskatt i Norge da også. Det kan være greit å ha det med seg når man diskuterer som om det er enten–eller.

Jeg ser fram til tiden framover, og så tror jeg at om jeg hadde sittet her i to år eller en og en halv uke, hadde man vært like misfornøyd så lenge partiet bak navnet mitt er Arbeiderpartiet.