Stortinget - Møte tirsdag den 23. april 2024

Dato: 23.04.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 242 S (2023–2024), jf. Dokument 17 (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [12:43:13]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Rapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk råd 2023 (Innst. 242 S (2023–2024), jf. Dokument 17 (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Marit Arnstad (Sp) [] (ordfører for sak nr. 3): Som saksordfører for en av sakene vil jeg gjerne benytte denne anledningen til å takke for den viktige jobben representantene i Stortingets delegasjoner gjør i ulike parlamentariske forsamlinger.

De internasjonale delegasjonene Stortinget deltar i, er veldig ulike i form, tematikk og også virksomhet. Den foreliggende årsrapporten demonstrerer den store bredden i de faste internasjonale delegasjonene Stortinget deltar i. Selv om arbeidet i delegasjonene er forskjellig, har de det til felles at de gir en god mulighet til læring, dialog og også internasjonalt samarbeid, som er et viktig verktøy for det politiske arbeidet i Stortinget.

Også i 2023 ble arbeidet i de interparlamentariske forsamlingene preget av Russlands krigføring i Ukraina. NATO PA, PACE og OSSE PA fortsetter sine utvetydige fordømmelser av Russlands krigføring. Samtidig fokuserte også delegasjonene på Ukrainas veg videre, og de tok til orde for en bred internasjonal innsats for gjenoppbygging av landet og for å straffe krigsforbrytelser. I de interparlamentariske forsamlingene der Russland tidligere var et aktivt medlem, fortsatte landets krigføring i Ukraina å påvirke samarbeidet i stor grad gjennom 2023. Det betydde bl.a. at det arktiske parlamentarikersamarbeidet fortsatt er satt på pause ved utgangen av året.

Mot årets slutt ble også Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober og Israels påfølgende krigføring i Gaza et sentralt og kontroversielt tema i mange av de interparlamentariske forsamlingene. Videre har problemstillinger knyttet til geopolitiske spenninger, klima, menneskerettigheter og demokrati preget det interparlamentariske arbeidet i 2023, og det vil også prege det i årene som kommer. I møte med disse utfordringene har det vært viktig å stå sammen og søke felles politiske løsninger, i tråd med norske innenriks- og utenrikspolitiske interesser.

Tellef Inge Mørland (A) []: Når verden blir et farligere sted, blir det internasjonale arbeidet bare viktigere. I IPU, Den interparlamentariske union, har jeg denne perioden fått lede Stortingets delegasjon. Der har vi en arena hvor vi møter parlamentarikere fra 179 andre medlemsland. Det gir et unikt innblikk i hvor ulikt vi noen ganger tenker om flere av våre store felles globale konflikter og utfordringer. To ganger har vi i IPU nå prøvd å få til en enighet rundt et hastetema angående Hamas' angrep på Israel og krigen i Gaza. Begge ganger har vi mislyktes, ikke fordi problematikken ikke vekker global interesse, men fordi det ble framsatt konkurrerende forslag der man ikke engang har lyktes med å enes om det helt grunnleggende: våpenhvile, frigivelse av gislene, humanitær hjelp og etterfølgelse av internasjonal lov.

Samtidig ser vi at dette er et spørsmål som er mye større enn bare denne ene konflikten. Det handler også om hvilke land og hvordan de agerer sammen. Det som skjer i Gaza, påvirker også det som skjer i Ukraina, og støtten – eller den nå til tider manglende støtten som vi ser fra ulike deler av verden.

Selv om vi to ganger tidligere har fått gjennom resolusjoner som fordømmer Russlands angrepskrig i Ukraina, får vi nå tilbakemeldinger fra våre ukrainske kollegaer om at bare å få et møte med land fra andre globale grupperinger enn vår egen kan være utfordrende. Når vi møter parlamentarikere fra f.eks. afrikanske land, er bekymring nummer én ofte ikke nødvendigvis hva krigen i Ukraina kan gjøre med vår sikkerhetssituasjon, men at følgene av krigen blir matvarepriser som øker på en sånn måte at innbyggerne i deres eget land ikke lenger har råd til mat på bordet til sine barn. Derfor er kanskje selve arenaen der man kan skape forståelse på tvers av kontinenter, minst like viktig som den resolusjonen vi til enhver tid måtte behandle.

Bare et lite eksempel: I 2015 ble kutting i kvinnelige kjønnsorganer ved å fjerne kjønnsleppene og klitoris forbudt i Gambia. Der var 76 pst. av kvinnene blitt utsatt for kjønnslemlestelse, flesteparten mens de var unge jenter. Nå, i 2024, behandler parlamentet der et forslag om å oppheve forbudet mot kjønnslemlestelse, for et forbud avskaffer ikke i seg selv lokale lover, skikker og kulturer. To ganger har vi i den norske IPU-delegasjonen hatt bilaterale møter med Gambias parlamentarikere, det siste utelukkende for å fremme vår bekymring over at parlamentet igjen kan komme til å tillate denne barbariske tradisjonen. Jeg har ingen forestilling om at disse møtene avgjør saken i rett retning, men om vi skal få til å bevege saker i noe som betyr noe utenfor våre egne landegrenser, trenger vi internasjonale fora der vi på like fot kan møte andre land for dialog. Nå er vi inne i en tid der vi trenger mer dialog og forståelse for hverandre, ikke mer krig, konflikt og splid.

Ingjerd Schie Schou (H) []: Europarådet er en del av den internasjonale arkitekturen hvor land møtes, statsledere møtes. De setter hverandre stevne. Det er folkevalgte representanter fra 46 land som har dialoger, samtaler, forhandlinger og meningsbrytninger, og uenigheter kommer fram i dagen. Man får enighet om konvensjoner og også forankret «guidelines» å styre landene etter.

I år er det 75 år siden Europarådet ble etablert. Jeg tør minne om det, for da rådet ble etablert, var et av hovedformålene å hjelpe land til å bygge demokrati, men det handlet også om å unngå en tredje verdenskrig og å sikre at man fikk en utvikling av demokratiske verdier i mange land. Winston Churchill, Konrad Adenauer og flere kjente statsledere den gangen var med på dette, og Norge var et av de ti landene som betegnes som «the founding fathers». Inntil for kort tid siden besto Europarådet av 47 land. I dag er det 46, etter at Russland ble ekskludert for sin krigføring både på Krym og i Ukraina.

I året som gikk, var det en samling av statsledere og presidenter, det såkalte Reykjavik-møtet. Det var en samling av ledere fra alle landene og handlet om å diskutere hvorvidt man nå klarer å leve opp til Europarådets grunnleggende verdier, som menneskerettigheter, rettsstatsprinsipper og demokratiutvikling. Hvordan bygger man et land? Hvordan bygger man et demokrati? Det handlet like mye om å foredle og utvikle de demokratiene som allerede finnes.

Et annet viktig område, som Norge og undertegnede hadde ansvar for å være saksordfører for, handlet om budsjettet for i år og neste år, og for første gang på 17 år har vi nå klart å få en helt reell budsjettøkning på mange, mange prosent.

Et tredje tema har selvfølgelig vært Ukraina og konsekvensene av krigen. I denne sammenhengen er Europarådets oppmerksomhet knyttet til krigsskaderegister, et tribunal for å stille de ansvarlige for rettergang, og også om bortførte ukrainske barn.

Et fjerde område som har vært sentralt, handler om Belarus og å støtte opp om de demokratiske kreftene i landet. Norge har også støttet dette aktivt, og støttet at vi har representanter til stede fra disse kreftene i Europarådets møter som observatører.

Et annet viktig område har handlet om Kosovo og deres søknad om medlemskap i Europarådet. Den norske delegasjonen har besøkt landet. Sist uke – som jo ikke berører året i fjor, men grunnlaget ble lagt da – var det en stor majoritet som støttet opp om medlemskap i Europarådet for Kosovo. Nå går saken til ministerkomiteen, og det blir regjeringene som skal håndtere dette, men jeg tør minne om at Norge allerede i 2008 godkjente Kosovo som en egen stat. Det er meningsbrytninger. Serbia gir selvfølgelig ingen tilslutning til dette. Den konflikten har pågått mellom Serbia og Kosovo i flere tiår, men nå tas det ett skritt videre for å se om den kan bilegges, og for å finne løsninger på de to–tre betente konfliktene som fortsatt er der.

Et annet tema har vært konflikten i Nagorno-Karabakh og forholdet mellom Aserbajdsjan og Armenia. Den har også pågått i årevis uten stor framgang. Nå har Aserbajdsjan ikke fått godkjent akkreditivene, og følgelig har de anledning til å gjøre en del rettinger for bl.a. å ta imot valgobservatører. Landet har per nå 288 politiske fanger. Så forbedringene er sterkt påkrevet.

Det er en foruroligende utvikling i veldig mange av disse 46 landene, og det handler om det som kalles for «backsliding democracy» – en stadig tilbakevendende diskusjon, også om muligheter for forbedringer. Det er en skliing i demokratiske verdier når det gjelder både menneskerettigheter, manglende demokratiutvikling og forholdet mellom rettsstatsprinsippene.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Vi lever i urolige tider, med konflikter mange steder i verden, men i Norden har vi tradisjon for samarbeid. Med hele Norden i NATO blir dette samarbeidet ytterligere forsterket. Våre tette politiske bånd, felles verdigrunnlag og språkfellesskap er utrolig viktige ressurser vi skal forvalte godt i arbeidet vårt med å finne løsninger til beste for oss selv, for Norden og for resten av verden.

Årsrapporten fra Stortingets delegasjon til Nordisk råd 2023 viser med tydelighet bredden og dybden i Nordisk råds arbeid. Jeg har lest rapporten med stor interesse og merket meg de mange sakene Nordisk råd arbeidet med i det norske presidentskapsåret. Jeg er glad for at flere av disse sakene sammenfaller med virksomheten i Nordisk ministerråd. Jeg vil berømme presidentskapet og hele delegasjonen for et meget godt gjennomført presidentskap i Nordisk råd.

De nordiske land er hverandres nærmeste samarbeidspartnere, både politisk og økonomisk. Sammen utgjør vi en betydelig kraft. Derfor er det viktig og riktig at vi samarbeider om de utfordringene vi står overfor. Visjonen er vårt felles veikart, og sammen arbeider vi for et Norden som skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region.

Det siste året har alle ministerråd jobbet intenst med å utarbeide mål og prioriteringer for perioden 2025–2030. Nordisk råds innspill til dette arbeidet er høyt verdsatt. Utkastene til samarbeidsprogrammer ble presentert under Nordisk råds temasesjon på Færøyene for to uker siden, og de er nå på høring.

I den neste perioden, fra 2025, vil samarbeidsministrene særlig prioritere arbeidet for et integrert Norden, en styrket rolle for sivilsamfunnet og involvering av unge. Dette er temaer også Nordisk råd prioriterte i sitt innspill.

Arbeidet med å fjerne og forebygge grensehinder er en kjerneoppgave i Nordisk ministerråd. For å sikre at vi løser denne oppgaven så målrettet og effektivt som mulig, pågår det i disse dager en strategisk gjennomgang av grensehinderarbeidet.

Et integrert Norden er viktig, ikke bare for den enkelte arbeidstaker og bedrift, men for hele samfunnet vårt. En integrert nordisk region handler også om møter og kulturutvekslinger som styrker språkforståelse og bygger tillit mellom innbyggerne våre. Det er viktig for å bevare det nordiske fellesskapet for kommende generasjoner.

Nettopp derfor er det også avgjørende at vi får med oss de unge. Det nordiske samarbeidet skal støtte tiltak som fremmer de unges engasjement og involvering i spørsmål som har betydning for deres liv i Norden.

Jeg verdsetter den gode og konstruktive dialogen med Stortingets delegasjon til Nordisk råd og ser fram til et fortsatt tett og godt samarbeid.

Svein Harberg hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten []: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Nordisk samarbeid foregår på mange felt. Sist fredag besøkte jeg Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Tønsberg. Der fikk vi høre at de bidro overfor svenske myndigheter i deres NATO-søknad. Sveriges og Finlands medlemskap i 75-årsjubilanten NATO er blitt nevnt ofte i Nordisk råd det siste året. Regjeringens mål om å styrke det nordiske samarbeidet blir også enklere nå.

Tillit betegnes ofte som Nordens gull, og det er en felles egenskap vi ikke må ta for gitt, men jobbe for å ivareta. Samarbeidet i Nordisk råd bidrar aktivt i den jobben.

Da Norge hadde presidentskapet i Nordisk råd i 2023, var temaene et trygt, grønt og ungt Norden. Vi hadde også en konkurranse hvor nordiske skoleungdommer skulle formidle demokrati og ytringsfrihet i tekst eller grafisk uttrykk. Det var sterkt å stå på Eidsvolls plass og snakke med to norske og en ukrainsk ung skolegutt som hadde vunnet med et bidrag sammen. – Fred er alltid mulig, er mitt budskap til dere, sa Jens Stoltenberg i denne sal da Nordisk råds sesjon for 2023 ble åpnet. Vi må aldri gi opp håpet om fred.

Debattene i Nordisk råd kan gå friskt, som det gjør blant gode venner med felles mål. Nordisk råds mål på vegne av 28 millioner innbyggere er intet mindre enn at Norden skal bli verdens mest bærekraftige region innen 2030.

Det nordiske språkfellesskapet er en viktig del av samholdet mellom landene våre. Vi må fortsette å bruke egne morsmål og snakke nordisk når vi kan, for språkforståelsen utfordres stadig av engelsk. Mye undervisning på universiteter og høyskoler foregår på engelsk, og norsk fagspråk er også under press. Taper vi vårt eget fagspråk, mister vi et felles, fullverdig språk som kan brukes til alt. Sist uke lyste Forskningsrådet derfor ut inntil 120 mill. kr til satsing på senter for norsk språkforskning.

Foreningen Nordens språkpris gikk i år til det som startet som NRKs radioprogram Norsken, svensken og dansken. Nå sendes programmet i hele Skandinavia med skarpt, morsomt og jovialt blikk på hverandre. Prisen hyller det fantastiske språkfellesskapet landene har sammen, og programleder Hilde Sandvik kalte radioprogrammet et sivilberedskapsprosjekt da hun takket for prisen, og sa at vi ikke må ta hverandre for gitt.

FNs lykkekåring rangerer i år for første gang opplevd lykke i ulike livsfaser. Når det gjelder de eldre, er de nordiske landene på topp, men når det gjelder de yngre, havner Norge lenger ned. Dette bør gi oss en ekstra grunn til å jobbe for å beholde og utvikle det nordiske samarbeidet, og takke for beredskapen våre nordiske naboer er.

Tove Elise Madland (A) []: Norden skal bli verdas mest berekraftige og integrerte region innan 2030 – eit stort og viktig mål, og det er mogleg. I dag er me meir samla i Norden enn nokon gong. Sikkerheitspolitisk er alle nordiske land no samla i NATO. Det er svært avgjerande og viktig.

Å få vera ein del av den norske delegasjonen til Nordisk råd er interessant og lærerikt. Å få løfta opp nasjonal politikk til eit nordisk nivå gjev nye dimensjonar. Våre grenser er opne, og det gjer det lettare å forstå kvarandre sine utfordringar, og så ser me at nasjonale problemstillingar ofte er dei same i dei andre nordiske landa.

For eigen del sit eg i utvalet for eit haldbart Norden. Klima- og miljøutfordringane rammar oss alle. Spesielt sterkt var det å besøkja Grønland og Isfjorden. Det er i Arktis me så tydeleg ser dei utfordringane me står overfor.

Den sikkerheitspolitiske situasjonen i Europa og det å sikra Europa nok energi er noko utvalet har jobba mykje med. Dette, balansert opp mot dei klima- og miljømessige utfordringane, har vore ei oppgåve som har skapt stort engasjement i utvalet. Me må ta vare på vårt biologiske mangfald, me må slåst mot miljøkriminalitet, og me må jobba for dei utfordringane Austersjøen står overfor. Utvalet jobbar målretta, og eg er stolt over alle dei ulike medlemsforslaga frå utvalet. Dei viser at utvalet tek arbeidet på stort alvor.

Eg er òg stolt av ungdomen vår. Å møta Ungdommens nordiske råd gjev tru og håp for framtida. Deira innspel og frimod er imponerande. Dei vågar å ta val der me ofte kompromissar. Difor er det viktig å gje dei ein plass i debatten.

I år er det Island som har presidentskapet. Tryggleik og sikkerheit i Arktis er sett på dagsordenen. Dagane under temasesjonen på Færøyane viste at det er veldig viktig. Vårt nordiske samarbeid frå 1952 fram til i dag viser at Nordisk råd er ein avgjerande faktor i utviklinga av politikken framover, og eg ser fram til eit nytt arbeidsår som medlem av delegasjonen.

Helge Orten (H) []: Som det ble nevnt her før, har den nordiske regjeringen en visjon for det nordiske samarbeidet: Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030. Det er en veldig ambisiøs målsetting som vil kreve stor innsats fra alle de nordiske landene. Nordisk råd deler selvfølgelig denne visjonen, og det arbeides nå med et samarbeidsprogram som skal konkretisere arbeidet med å nå visjonen. Vi er fornøyd med at Nordisk råd har blitt involvert i denne prosessen, og er opptatt av at det må følges opp med konkrete prioriteringer fra både Nordisk ministerråd og de nordiske regjeringer.

Norge hadde presidentskapet i Nordisk råd i 2023, og vi arrangerte hovedsesjonen her på Stortinget i oktober/november i fjor. I den forbindelse var det naturlig å utfordre de nordiske statsministrene på hvordan vi skal nå vår felles visjon. 2030 er ikke lenge til. I tillegg ble selvfølgelig den sikkerhetspolitiske situasjonen og Sverige og Finlands NATO-medlemskap sentrale tema. Med fare for å drive litt selvskryt vil jeg si at det var et veldig godt arrangement, ikke minst takket være stor innsats fra Stortinget og internasjonal avdeling, et godt samarbeid med Nordisk ministerråd og med statsråd Tvinnereim.

Russlands angrepskrig i Ukraina har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og verden, og Sverige og Finlands NATO-medlemskap har åpenbart stor betydning for det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden. Dette har også preget diskusjonene og samtalene vi har hatt i Nordisk råd i året som har gått. Men i tillegg til å diskutere de sikkerhetspolitiske konsekvensene av Russlands krig i Ukraina har det vært viktig for Nordisk råd å legge til rette for møteplasser med opposisjonelle fra Russland og Belarus. Det har vært sterke møter som viser nødvendigheten av å understøtte demokratiske krefter i disse landene – og kampen for demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet.

I tillegg har vi gjennomført møter med våre felles parlamentarikere fra Ukraina, både for å vise vår støtte og for å få en best mulig forståelse av situasjonen i landet.

Nordisk råd har satt i gang et arbeid med å oppdatere og revidere Helsingforsavtalen. Det kan være helt enkle og nødvendig oppdateringer i avtalen, men også behov for å se om Helsingforsavtalen i tilstrekkelig grad dekker dagens situasjon på områder som er naturlig at er en del av debatten i Nordisk råd. Jeg håper at den nordiske regjeringen vil vurdere innspillene fra Nordisk råd på en grundig og seriøs måte når vi har sluttbehandlet rapporten på hovedsesjon i Reykjavik senere i år.

Helt avslutningsvis: Nordisk råd har siden etableringen i 1952 hatt som mål å enes om løsninger som har positiv effekt for innbyggerne i Norden. Jeg håper vi kan utvikle og fornye dette samarbeidet i årene som kommer, til beste for våre innbyggere og i et godt samarbeid mellom Nordisk råd, Nordisk ministerråd og den nordiske regjering.

Trine Lise Sundnes (A) []: Som leder av parlamentarikerdelegasjonen til EFTA og EØS er det gledelig at interessen for vårt EFTA/EØS-samarbeid med EU er økende, faktisk så økende at vi i fjor måtte avvise deltakere fra representantene i møter som hadde stor interesse i dette hus.

Vi har for en drøy uke siden mottatt EØS-utredningen, og vi har hørt utenriksministerens redegjørelse tidligere i dag, som vi skal debattere neste uke.

Naturligvis har 2023 hatt Ukraina og Ukrainas behov høyt på dagsordenen. I tråd med EØS-avtalen møter vi jevnlig våre EU-parlamentarikerkollegaer for å diskutere saker av felles interesse, og vi diskuterer i EØS-fellesskapet hvordan vi best kan støtte opp om Ukraina og Ukrainas interesser knyttet til Russlands fullskalainvasjon, men også hvordan vi kan sette våre interesser på dagsordenen i Brussel og Strasbourg.

Det er EU-valg i år. Mange av dem vi har hatt møter med, er nå på veien i valgkamp. Hvem som til sjuende og sist blir valgt – ja, det må vi vente på. Uansett resultat vil det være helt avgjørende at vi pleier god kontakt med dem som har et øre til EØS-samarbeidspartene, og det er viktig at vi griper raskt fatt i nye representanter for å bygge nye relasjoner og nye bekjentskaper. For når vi har den samarbeidsformen med EU vi har valgt, krever det også av oss, i tillegg til regjeringen, å sørge for å jobbe for våre interesser i Brussel og sørge for å fremme våre interesser i Brussel. Jeg ser fram til det arbeidet vi skal gjøre i inneværende år.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel