Margret Hagerup (H) [11:07:44]: De siste tallene fra NHOs kompetansebarometer slår fast det vi allerede vet: Å få tak i nok kvalifisert arbeidskraft er og blir Norges største utfordring i tiden som kommer.

Et næringsliv som ikke får tak i kompetansen de trenger, vil slite med å utvikle ny teknologi, øke produktiviteten og gjennomføre det grønne skiftet. På sikt vil lavere produktivitet kunne føre til mindre velstandsvekst og velferd i Norge. På toppen av det hele sliter offentlig sektor med samme problem, og helsepersonellkommisjonen kommer langt på vei med en lik dom over helsesektoren: Når etterspørselen etter kompetent arbeidskraft øker raskt, samtidig som tilgangen ikke blir større, går ikke regnestykket opp. Skal vi lykkes med den grønne omstillingen, er kompetanse også helt avgjørende.

Regjeringen Solberg børstet støv av kompetansepolitikken og fremmet flere tiltak for at flere skal fullføre planlagt opplæring og kunne tilføre kompetanse gjennom livet. Før 2013 var det en utfordring at for få valgte yrkesfag, og at det elevene lærte på skolen, var for lite relevant for det arbeidslivet de skulle ut i. Det var mange som ikke fikk læreplass, og for mange som ikke fullførte utdanningen sin. Høyre i regjering jobbet derfor målrettet med å få flere til å velge yrkesfag. Denne satsingen har ført til at over halvparten av søkerne til videregående nå velger yrkesfag, at rekordmange får læreplass, og at ni av ti får fagbrev etter fullført læretid. Det er gode nyheter for både elevene og AS Norge, og det viser at vi er på rett vei.

En viktig del av arbeidet var å gjøre utdanningene mer relevant for arbeidslivet og jobbe for en mer praktisk undervisning, bl.a. gjennom innføring av et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som eget valgfag i ungdomsskolen. Det skulle også gi elevene et bedre grunnlag for å velge utdanningsprogram på videregående.

Det har også vært et mål å forbedre innholdet i yrkesfagene i tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Nå får elevene tidligere spesialisering i det faget de tar utdanning i. Skal du bli tømrer, skal du rett og slett lære mer om tømrerfaget og mindre om alt mulig annet.

Det har også vært viktig å prioritere antall læreplasser. Nok læreplasser er avgjørende for at flere elever får fullført utdanningen sin. Derfor gjorde Høyre i regjering det mer attraktivt å ta inn lærlinger gjennom å øke lærlingtilskuddet, stille krav om lærlinger ved offentlige anbud og innføre en egen merkeordning for lærebedrifter. De siste årene slo vi alle rekorder i antall læreplasser som er registrert siden målingene startet. I 2019 fikk omtrent 80 pst. læreplass, mot 70 pst. i 2013.

Vi må fortsette å gjøre utdanningene mer relevante for arbeidslivet og sørge for at enda flere elever blir forberedt for yrkesfag gjennom ungdomsskolen. Der venter vi spent på regjeringens lenge varslede ungdomsmelding. Skulle regjeringen trenge videre inspirasjon, kan en se til Høyres ungdomsskolereform, hvor vi bl.a. har tatt til orde for flere alternative opplæringsarenaer, mer nivådeling, plikt til intensivopplæring og omlegging av valgfagene. Vi har også tatt til orde for at det må jobbes systematisk med fravær. Da er det tankevekkende at ministeren ennå ikke har fått på plass et godt system for registrering av fravær.

Det er imidlertid positivt at regjeringen har videreført regjeringen Solbergs arbeid med fullføringsreformen, og at en nå sikrer alle en livslang rett til å fullføre videregående opplæring. Det er åpenbart at flere som står utenfor arbeidslivet, må inn i jobb eller utdanning for å tette gapet. Det blir en viktig oppgave for fylkeskommunene. Det samme blir det å sørge for at flere kan ta fagbrev på jobb, og at veien inn der kan by på mange ulike alternative veier.

Regjeringen Solberg ga næringslivet en håndsrekning ved å løfte fram fagskolene fordi vi så at de kunne snu seg raskt etter behovene, i tett dialog med bransjene. Regjeringen Støre har så langt ikke levert annet enn fagre ord for fagskolene. Det er riktig nok varslet en fagskolemelding våren 2025, men det betyr at regjeringen Støre legger bak seg en avgjørende regjeringsperiode hvor det ikke er blitt gjort noe konkret for næringslivets skole – og det i en tid hvor næringslivet aldri har etterspurt mer kompetanse for å omstille seg. Det er synd, for fagskolene er et viktig verktøy i kompetansepolitikken. De snur seg raskt og leverer på konkrete bestillinger. Tenk om regjeringen kunne levere like raskt.

Det er et faktum at regjeringen fortsetter å somle med utredninger mens kompetansegapet fortsetter å vokse. Det haster med tiltak om vi skal klare å sikre næringslivet muligheter til å utvikle ny teknologi, øke produktiviteten og gjennomføre det grønne skiftet. Hvis ikke er lavere produktivitet og mindre velstandsvekst et stadig mer sannsynlig scenario for Norge. Norge trenger flere fagarbeidere, og de trengs nå.

Jeg er spent på hvor lenge regjeringen vil innta en utrede-mer-og-vente-og-se-holdning, og ser fram til å høre mer om ministerens planer og ikke minst faktiske politikk.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:12:44]: Da jeg våknet i dag, skrudde jeg på radioen, og der hørte jeg to jenter fra Møre og Romsdal som begeistret fortalte hvorfor de ville velge yrkesfag. Nyheten var at Møre og Romsdal i år har rekordstor søkning til yrkesfag, med 65 pst. av søkerne. Så åpnet jeg avisbunken. Der kunne jeg lese i Avisa Sør-Trøndelag at også Trøndelag opplever en rekordstor søkning til yrkesfag i år, med 57 pst. av søkerne.

Jeg deler representantens engasjement og utålmodighet for å sikre nok fagarbeidere nå og i framtiden. I 2035, om i underkant av tolv år, kommer vi etter dagens prognoser til å kunne mangle 90 000 fagarbeidere. Det er en utfordring som vi må løse. Denne regjeringen har fra første dag tatt grep for å sikre bedre kapasitet og kvalitet i fag- og yrkesopplæringen i videregående skole og fagskolene.

Det er behov for å ytterligere nyansere bildet som representanten Hagerup forsøker å tegne. Utdanningsdirektoratets tall viser at fordelingen mellom dem som begynner på yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram, har vært stabil de siste fem årene. Faktisk var andelen elever som begynte på yrkesfag i 2019, på om lag 48 pst., mens andelen i 2023 var 50 pst. Vi ser altså en liten økning i andelen elever som begynner på yrkesfag de siste årene.

I 2023 var det i overkant av 29 000 som søkte om læreplass i Norge. Dette er rundt 900 færre enn året før, men fortsatt flere enn i 2019, da rundt 28 600 søkte læreplass. Vi ser også at andelen som får læreplass, er stabil. I 2023 fikk 80,5 pst. av søkerne læreplass. Det er omtrent en like stor andel som året før.

Vi registrerer at antall nye lærlinger går noe ned, men også her vil jeg minne representanten om at det ble inngått om lag 1 000 flere nye lærekontrakter i 2023 enn for fire år siden. Nå har vi i 2024 passert 30 000 fagskolestudenter i Norge. Det har vært stor vekst i fagskolesektoren de siste årene, med nesten en dobling i antall fagskolestudenter fra 2018. Det er bevilget midler til totalt 2 600 nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning i perioden 2020–2023. Samlet sett er det den største kapasitetsveksten noen gang, og fagskolene har vist at de er i stand til å øke kapasiteten på kort tid.

Vår regjering har fortsatt den kraftige satsingen på nye studieplasser og samtidig vært opptatt av at det også må satses midler for å videreutvikle høyere yrkesfaglig utdanning for å møte kompetansebehovet i arbeidslivet. Regjeringen satser på fagskoleutdanninger, og stadig flere får øynene opp for muligheten en høyere yrkesfaglig utdanning gir. Her utdannes kandidater som det er stor etterspørsel etter, både i næringsliv og i offentlig sektor. Regjeringen har derfor i statsbudsjettet for 2024 bevilget midler til 500 nye studieplasser i fagskolene, og det samme gjorde vi i 2023. Jeg er derfor uenig med Høyre i at alt var bedre før. Denne regjeringen satser på yrkesfag, og vi har satset på yrkesfag fra første dag.

Jeg vil kort minne om noen hovedgrep:

Regjeringen arbeider med å få en fullføringsreform på plass. Stortinget har vedtatt å utvide retten til videregående opplæring for ungdom og voksne slik at det gjelder helt fram til den enkelte har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Dette er et tidsskille for å sikre framtidens kompetanse.

Det innføres også en rett til yrkesfaglig rekvalifisering. Det betyr at man kan ta et nytt fagbrev, selv om man har et fra før eller har fullført med studiekompetanse. I dag har man kun rett til å ta ett fagbrev, og man har ikke rett til å begynne på yrkesfag hvis man har tatt studieforberedende. Dette endrer vi på nå. Vi sikrer større fleksibilitet og åpner opp dørene, slik at flere kan ta fagbrev.

Regjeringens politiske mål er at det yrkesfaglige tilbudet skal være i tråd med arbeidslivets behov for lærlinger og fagarbeidere og samfunnets behov for kompetanse. Vi er helt avhengige av dette for å sikre et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv, for å ha gode velferdstjenester i hele landet og for å gjennomføre det grønne skiftet. Regjeringen ønsker at flere skal bli kvalifisert og få muligheten til læreplass, og derfor tok vi grep allerede i statsbudsjettet for 2022 og prioriterte 370 mill. kr ekstra til dette. Og vi trapper det opp i 2024 med hele 485 mill. kr ekstra for å sikre alle en læreplass.

Margret Hagerup (H) [11:18:05]: Takk for mange fine ord og for at en gjentar den politikken som Høyre la igjen da vi gikk ut av regjeringskontorene – at en viderefører det. Men sannheten er at fagopplæringen slik vi kjenner den i dag, er i ferd med å få seg noen alvorlige skudd for baugen – ja, faktisk så alvorlige at det vi kjenner som en norsk suksesshistorie, nå kan ødelegges. Det var til stor glede for bedrifter og opplæringskontorer over hele landet da Høyre sikret flertall for at opplæringskontorene fortsatt skulle kunne ha en rolle i arbeidet med fagopplæringen. I arbeidet med ny opplæringslov feiret sågar en samlet komité med kake, sammen med bransjeforeningene.

Dessverre lever opplæringskontorene fortsatt i uvisshet. Stortingets intensjon om opplæringskontorenes rolle er ikke ivaretatt i Utdanningsdirektoratets høringsutkast til ny opplæringslov. Der foreslås det at de ikke skal kunne drive opplæring.

Det er oppsiktsvekkende at kunnskapsministeren, fra yrkesfagfylket Rogaland, kan være den som ødelegger for norsk fagopplæring. Nå frykter bedrifter at de ikke kan ta inn lærlinger. Elever kan risikere færre læreplasser, og for AS Norge vil det bety færre fagarbeidere – i en tid da både privat og offentlig arbeidsliv skriker etter nettopp fagarbeidere. For Rogaland fylkeskommune vil det bety å gå fra oppfølging av i underkant 300 selvstendige lærebedrifter til oppfølging av i underkant av 3 000 lærebedrifter, i tillegg til alle de andre oppgavene de skal ha. Det går ikke. Det er heller ikke hensiktsmessig for å sikre en god fagopplæring.

Se for dere små entreprenørbedrifter som skal gjennomføre førstehjelpskurs. Er det da mest hensiktsmessig å samle flere ressurser på tvers av bedriftene og gi opplæring, eller skal daglig leder stå for dette, fordi det da skjer i en bedrift med egenproduksjon? Dette blir et absurd bilde når en tar med i beregningen at de fleste bedriftene i dette landet er små og mellomstore. Det er bedrifter hvor daglig leder er med i produksjonen samtidig som en fakturerer, driver markedsarbeid osv. Mener kunnskapsministeren at en i tillegg skal be dem om å sørge for at alle kompetansemålene nås i praksis?

Det må være slik at ansvaret for å nå kompetansemålene ligger hos faglig leder i den godkjente lærebedriften. Men å si at alle eventuelle 50 kompetansemål for en lærling skal gjennomføres i godkjent lærebedrift med egenproduksjon, er skrivebordspolitikk. Enkelte av kompetansemålene løses best i regi av et opplæringskontor.

Det var derfor Høyre fikk regjeringspartiene med på å snu i denne saken – da vi behandlet opplæringsloven – for den beste fagopplæringen skjer når bransjeorganisasjonene kan samarbeide med bedriftene om å nå kompetansemålene. Denne fleksibiliteten er gull.

Spørsmålet kunnskapsministeren må besvare, er følgende: Mener ministeren at opplæringskontorene ikke skal kunne drive enhver form for opplæring? Eller vil statsråden sikre at Stortingets intensjon følges, og at en ikke fratar opplæringskontorene muligheten til å drive opplæring?

Dette er et ja- eller nei-spørsmål, hvor hele fagopplæringen slik vi kjenner den i dag, står og faller med svaret.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:21:17]: Jeg er helt uenig i Høyres beskrivelse. Jeg har også ord som underbygger det, som jeg viser til i mitt hovedinnlegg.

Jeg vil minne representanten om at vi i statsbudsjettet for 2024 bevilger om lag 1,2 mrd. kr til tiltak for at flere skal fullføre videregående opplæring. Det omfatter 485 mill. kr for at flere skal få en læreplass. Regjeringen har økt tilskuddet for at flere kan ta fagbrev på jobb i 2024, med 23,2 mill. kr, til 83,2 mill. kr. Borteboerstipendet øker også, med om lag 829 kr i måneden – fra 5 848 kr per måned til 6 677 kr per måned. Totalt har vi styrket ordningen med 127 mill. kr, noe som tilsvarer nesten 2 000 kr mer i måneden til hver elev og lærling som bor borte.

Utstyrsstipendet har også blitt styrket. Vi har hatt en historisk økning der de dyreste yrkesfagene, som f.eks. bygg og anlegg og restaurant- og matfag, nesten har fått en dobling av stipendet – fra 4 513 kr til 6 999 kr.

Selvfølgelig er opplæringskontorene utrolig viktige. Vi skal som regjering støtte dem i det viktige arbeidet de gjør, også framover. Det kan representanten være helt trygg på.

Jeg må også si noe som uroer meg, for i det alternative statsbudsjettet til Høyre ser jeg at fylkeskommunene skal svekkes med 1 mrd. kr i året. Vi vet at det er over 1 000 lærerstillinger i videregående opplæring. Tror representanten det vil styrke eller svekke opplæringen at skolene våre får færre lærere?

Øystein Mathisen (A) [11:23:26]: Jeg tror det er få som kjenner seg igjen i retorikken som brukes i denne interpellasjonen. At denne regjeringen er opptatt av å satse på yrkesfagene og satse på fagarbeideren, for det er det som skal skape de nye verdiene og videre næringslivet og industrien vår, er helt tydelig. Den satsingen starter også i de tidligere løpene, med at ungdom skal se hvor attraktivt og positivt det er å ta en yrkesfagutdanning, med en praktisk og variert skole, der vi nå satser på nye og bedre skolebygg som legger til rette for det, utstyr som er oppdatert og godt, og kompetanse for lærerne, som gjør at man kan ha en god utdanning, som gjør at ungene blir interessert i å ta yrkesfaglig utdanning. Ministeren dro fram alle de gode søkertallene, som viser at ungdom ser disse mulighetene, og det søkes mye på det.

Den retorikken og historiefortellingen som kommer fra høyresiden, er det jo ikke første gang vi opplever når de snakker om sin tid, da de styrte. Da er gode tall for dem noe den regjeringen skal ha anerkjennelse for, da de satt og styrte, og dårlige tall er det skoleeier som må ta ansvaret for og må forbedre – da er det ikke godt nok.

At vi har hatt en veldig positiv utvikling i yrkesfag og videregående, tror jeg handler mye om den gode styringen som har vært ute i fylkene og i de videregående skolene. I de siste periodene og perioden da Høyre hadde styringen, var det stort sett Arbeiderpartiet og Senterpartiet som styrte i absolutt alle fylkene. Den gode innsatsen her synes jeg det er litt frekt av Høyre bare å gi seg selv anerkjennelse for og si at det er deres gode innsats som gjør at det har vært en så positiv utvikling i videregående og for yrkesfagene.

Jeg vil også si at vi må huske at alle fylkespolitikerne og fylkene som har vært styrt av både Arbeiderpartiet og Senterpartiet, virkelig har gjort en stor jobb med å løfte yrkesfagene og få lærlingplasser, sånn at alle fikk fullført løpene sine. Det tror jeg også er en veldig viktig faktor. Da kan man ikke bare skylde på dårlig skoleledelse når man får dårlige tall, og ta anerkjennelsen selv når man har positive tall. Nå har jo Høyre dessverre tatt over ganske mange fylker, og vi ser resultatet av det litt allerede. I mitt hjemfylke, Nordland, har man allerede varslet at man skal ned på antall yrkesfagplasser og opp på antall studiespesialiserende. Grunnen er man ærlig om – det er at det er billigere. Men det er jo ikke det næringslivet vil ha. Når man hører med NHO om hva de ønsker, er det jo ikke en reduksjon i antall yrkesfagplasser og en økning i studiespesialisering. I mitt fylke, Nordland, ønsker vi det motsatte, men det er ikke den veien det nye fylkesrådet har varslet at de vil trekke politikken. Det er bekymringsverdig, og det sier også næringslivet.

Til slutt vil jeg ta opp et poeng som også ministeren tok opp, og det er kuttene Høyre foreslår i sitt alternative statsbudsjett. En av de aller viktigste oppgavene til fylkene er videregående opplæring, og det å tro at et kutt på 1 mrd. kr ikke kommer til å bety noe for det videregående tilbudet man gir, er i beste fall naivt. Da er jeg veldig glad for at det er et annet økonomisk opplegg som blir vedtatt her på Stortinget, og som videregående skoler og fylkene skal styre etter. Det gir rom for å satse videre på yrkesfag, og det gir rom for at vi skal få utdannet flere fagarbeidere, som skal bidra i næringslivet som finansierer velferdsstaten vår. Der føler jeg at vi går i en veldig god retning. Vi løfter det fra 1. klasse til videregående og videre til høyskole og yrkesfagene. Det tror jeg merkes der ute. Det er få som kjenner seg igjen i den retorikken som dras opp i denne interpellasjonen.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:27:47]: Gjennom hele regjeringen Solbergs tid hadde yrkesfag stort fokus. Den borgerlige regjeringen lyktes godt med sin strategi for å løfte yrkesfagene; flere valgte yrkesfaglige linjer på videregående skole, flere fullførte og besto, og fagskolene fikk et betydelig løft. Det er bra at trenden fra vår periode fortsetter. Det er helt nødvendig å opprettholde ambisjonene for yrkesutdanningene på samme nivå, og dessverre skuffer Støre-regjeringen.

Fagbrev er gullbilletten til arbeidslivet har jeg og flere med meg sagt i mange sammenhenger, og det stemmer. Over hele landet sliter bedrifter med å rekruttere kompetente medarbeidere, og selv om Norge trenger mer kompetanse på alle nivå, må vi fortsatt løfte yrkesfagene betydelig.

I behandlingen av opplæringsloven våren 2023 ble dimensjonering av yrkesfagene løftet fram, og for første gang er dimensjonering i tråd med arbeidslivets behov omtalt i loven. Det er bra, men det krever også mer av politikere på alle nivå.

Storting og regjering må være fremste talspersoner for å løfte yrkesfagenes betydning for samfunnet, men det påligger skoleeiere over hele landet et stort ansvar i å dimensjonere de yrkesfaglige linjene riktig. Det er ikke lenger nok å framsnakke yrkesfag, vi må være tydelig på hvilke yrkesfag det er behov for. Likeledes må vi være tydelige på ansvaret skoleeier har for å se helheten i hva de tilbyr sine elever. De må se utover kommune- og fylkesgrenser. Bare da kan vi dekke behovet for kompetanse i hele landet.

Med elevtallsnedgang i mange distriktskommuner kreves planlegging og samarbeid mellom fylker og kommuner, men også med det offentlige og næringslivet i langt større grad enn tidligere. Skal elevene være attraktive for bedriftene, må de ha relevant kunnskap når de søker læreplass, de må ha tilgang til oppdaterte læremidler i videregående skole. Likeledes må lærerne på yrkesfag kjenne bedriftenes behov for å forberede elevene på hva som venter i arbeidslivet. Arbeids- og næringslivet må inn i skolen, og skolen må inn i arbeids- og næringslivet på en helt annen måte enn tidligere.

I mitt hjemfylke, Innlandet, har vi mange gode eksempler på sambruk. Det har vært investert mye i utstyr de siste årene, og nå ser vi eksempler på at skoler og bedrifter, men også det offentlige, samarbeider om bruk av utstyr, både på skolene og ute i bedrifter. Det trenger vi mer av framover.

Elevtallsnedgangen i distriktene gjør det utfordrende å skape utdanningsmiljøer som tilfredsstiller både ungdommer og distriktene. Alle er avhengige av forutsigbarhet over tid, noe som krever planlegging og samarbeid, men også tøffe prioriteringer. Her er alle avhengige av en regjering som stiller tydelige krav til skoleeier, og som peker retning.

Fagskolene har en viktig rolle, og de vil bli enda viktigere framover. Fagskolene er arbeidslivets skole og de utdanningsinstitusjonene som raskest kan tilpasse sine utdanningstilbud til arbeidslivets behov. Skal fagskolene lykkes, trenger de en regjering som leverer, både hva gjelder antall studieplasser, og også når det gjelder et nasjonalt studentombud, så alle studenter kan være trygge på at deres rettigheter blir ivaretatt.

Fagskolene kan levere varierte og attraktive utdanninger på kort tid, men de er avhengige av at NOKUT ikke blir en propp i systemet. Det betyr at NOKUT må tilgodeses med ressurser og kapasitet som står i forhold til de forventningene de skal levere på.

Hurdalsplattformen har ambisjoner for fagskolene, men regjeringen har så langt ikke levert til forventningene. Fagskolemeldingen som er varslet, kommer så sent at regjeringen ikke vil levere på sine løfter for fagskolene i inneværende periode. Det er ikke godt nok verken for fagskolene, studentene eller arbeids- og næringslivet. Det internasjonalt konkurranseutsatte private næringslivet i Norge har få eller ingen naturgitte fortrinn. De kan aldri bli billigst, de overlever bare dersom de fortsatt kan være best på kompetanse. Der har fagskolene en nøkkelrolle.

Det er derfor våre forventninger til regjeringen er så høye, og derfor har vi som samfunn ikke råd til at regjeringen ikke leverer. Vi må lykkes enda bedre med dimensjonering av fagene, med rekruttering til yrkesfag, med samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Ikke minst er det nødvendig at regjeringen lytter til arbeids- og næringslivet og tar på alvor de innspillene som kommer om behov for kompetanse, på hvilket nivå og innenfor hvilke fag.

Det finnes ingen grunn til at vi skal ha lavere ambisjoner for elever på yrkesfag enn for dem som velger studiespesialiserende retning. Så langt har vi dessverre ikke sett noe til regjeringens ambisjoner.

Tore Grobæk Vamraak (H) [11:33:06]: Uten dyktige fagarbeidere stopper Norge. Jeg vil takke interpellanten for å ta opp et viktig tema, for arbeidslivet trenger flere fagarbeidere og andre med yrkesfaglig utdannelse, og flere unge kan velge yrkesfag og fagskole om de får god veiledning før valg av linje. Gode fagarbeidere er dessuten viktige for hele samfunnet. De er avgjørende for å sørge for produktivitetsvekst og dermed økt velferd også for kommende generasjoner.

Kartlegginger fra næringslivet, bl.a. NHOs kompetansebarometer, viser at det er et stort behov for fagarbeidere. Med den store etterspørselen følger gode og varierte karrieremuligheter, men yrkesfagene kan fremdeles framstå som komplekse og krevende å velge blant sammenlignet med studieforberedende programmer. Det krever at både næringslivet og de videregående skolene aktivt opplyser om hva yrkesfagene kan tilby.

I Agder har fylkestinget fulgt opp Solberg-regjeringens initiativ for å løfte yrkesfagene og jobbet målrettet med å få flere unge til å velge yrkesfag og fagskole. Både utstyr, bygg og læringsinnhold har vært satset målrettet på. Det har gitt resultater. Vi har de siste årene sett en økning i andelen som søker seg til yrkesfag på vg1 i Agder, og vi hadde i år rekordmange søkere til yrkesfag.

Da søknadsfristen for neste skoleår gikk ut 1. mars, hadde hele 56,5 pst. av søkerne til første år på videregående, altså vg1, søkt yrkesfag. Det er veldig gledelig og noe jeg håper kan være til inspirasjon for andre fylker som ønsker flere søkere til yrkesfag – ikke fordi jeg tror at vi på Agder har funnet alle løsningene som passer for alle fylker, men fordi vi finner de beste løsningene gjennom samarbeid og felles kompetansebygging.

Først og fremst etterlyser jeg likevel at statsråden tar eierskap til å løfte yrkesfagene og fagskolene og gir den nødvendige drahjelpen og kompetansebyggingen som alle fylkeskommuner kan dra nytte av – og som ikke minst elevene kan dra nytte av, slik at de kan velge et utdanningsprogram som passer for dem. Jeg er ikke tilfreds med at statsråden skrur på radioen og får med seg resultatet av godt arbeid ute i fylkeskommunene for deretter å lene seg godt tilbake, for det er vår ungdoms framtid dette handler om, og for den enkelte er det avgjørende at han og hun tar det riktige valget for mange tiår i arbeidslivet.

Margret Hagerup (H) [11:35:55]: Jeg vil takke statsråden og andre som har deltatt i denne interpellasjonsdebatten. Jeg tror vi kan enes om at vi alle var begeistret da vi hørte NRK i dag melde om at stadig flere søker seg til yrkesfag. Det er likevel slik at begeistring ikke fører til så mye. Det er det faktisk politikk og ikke retorikk som gjør. En kan undre seg over om representantene fra Arbeiderpartiet er ute blant folk og snakker med dem, eller om de bare sitter og utfører sin skrivebordspolitikk uten å høre på hva folk sier, for det med opplæringskontorene er det ikke bare Høyre som sier.

Det er gledelig at statsråden ramser opp all den gode høyrepolitikken. Med fullføringsreformen ga vi alle en livslang rett til å fullføre videregående opplæring og mulighet til å gjennomføre flere fagbrev. Det har vært utrolig viktig. Det er bra at statsråden sier de endrer på dette nå. Jeg takker for at en viderefører det, for alt dette er Høyres politikk.

Vi var imidlertid ikke ferdig da vi gikk ut av regjeringskontorene. Høyre gikk derfor til valg på en ungdomsskolereform med over 80 tiltak. Siden den gang har det bare vært retorikk og fagre ord fra regjeringen, og en venter ennå på den ungdomsmeldingen som skal komme. Samtidig har Høyre fått flertall for bedre dimensjonering etter hva næringslivet faktisk vil ha. Vi har fått gjennomslag for en helhetlig karriereveiledning på tvers av ungdomsskole, videregående og næringsliv. Vi har fått gjennomslag for en plikt til å følge opp fraværet og at vi skal ha en oversikt over det, noe ministeren sier at en ennå ikke finner gode nok system for.

Regjeringen premierer kommuner og fylkeskommuner som ikke planlegger for framtiden, med milliarder til et grendeskoletillegg. Det kunne vært brukt som praktisk politikk i ungdomsskolemeldingen til å gjøre endringer og faktisk sørge for at ungdommen i dag møter en mer praktisk og variert skole.

To tredjedeler av bedriftene som er tilsluttet elektrofagenes opplæringskontor, har sagt – dvs. ikke Høyre – at de ikke kan ta inn så mange lærlinger som de kan i dag hvis opplæringskontorenes rolle blir endret, slik ministeren nå tillater Utdanningsdirektoratet å ta til orde for.

Jeg hadde et ganske konkret spørsmål til statsråden, og det eneste jeg hørte statsråden svare, var at hun skulle støtte opplæringskontorene i det viktige arbeidet de gjør. Spørsmålet blir da: Hva mener statsråden med at en skal støtte opplæringskontorene i det viktige arbeidet de gjør? Er det en begeistring for deres rolle? Det hjelper ikke opplæringskontorene noen ting. Det er faktisk politikk og det at en trekker forslaget som nå er lagt fram, som vil gjøre at de fortsatt kan ha noen rolle. I Stortinget stemmer vi over lover, ikke forskrifter. Vi kan ikke være trygg på at vår intensjon følges før ministeren sier at hun vil gjøre nettopp det.

Jeg vil avslutte med igjen å gjenta: Mener ministeren at opplæringskontoret ikke skal kunne drive enhver form for opplæring, eller vil statsråden sikre at Stortingets intensjon følges, og at en ikke fratar opplæringskontorene dette? Det er et enkelt ja/nei-spørsmål. Fagopplæringen slik vi kjenner den i dag, står og faller med dette ja/nei-spørsmålet. Jeg takker for debatten.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:39:17]: Jeg kan først kommentere hvorfor jeg valgte å trekke fram nyheten fra NRK i morges om at Møre og Romsdal i år har rekordstor søking til yrkesfag, med 65 pst. av søkerne, og at også Trøndelag opplever rekordstor søking til yrkesfag i år, med 57 pst. av søkerne. Det er fordi tallene nå kommer fylke for fylke og Utdanningsdirektoratets nasjonale oversikt over søkertallene ikke blir publisert før 22. mars. Uansett mener jeg helt klart at dette er positive nyheter som understreker at satsingen på yrkesfag som regjeringen, fylkeskommunene og alle andre aktører gjør, bærer frukter, og at de unge forstår hvilke fine muligheter yrkesfagene gir dem.

Når det gjelder representanten Hagerups spørsmål knyttet til opplæringskontorene, har jeg tidligere svart på det i denne salen. Jeg understreker at det høringsforslaget som har vært ute, anerkjenner at opplæringskontorene spiller en viktig rolle, og at de langt på vei kan utføre de samme oppgavene som de gjør i dag.

Jeg vil også kort kommentere satsingen på høyere yrkesfaglig utdanning, som også Høyre brukte tid på i sine innlegg. Da vil jeg vise til rene, konkrete tall. Dette framstår etter mitt syn som en oppkonstruert debatt, når en ser på de faktiske tallene. Det gjelder antall personer, og det gjelder faktiske midler som er bevilget. For 2023 ble det bevilget 26,2 mill. kr til 500 nye studieplasser til fagskolene. Det samme er gjort i årets statsbudsjett. Dette er et betydelig løft i fagskolesektoren og vil sikre enda flere tilgang til utdanninger skreddersydd til arbeidsmarkedets behov. Vi har også bevilget midler til en forsøksordning med to sentre for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning. Fagmiljøet ved Fagskolen Rogaland og Fagskolen Viken har fått status som sentre for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning og får til sammen 24 mill. kr over fire år, nettopp for å utvikle fagskolesektoren.

Det er verdt å merke seg at jeg er helt enig i det en del av representantene har vært inne på i sine innlegg: viktigheten av å satse på en mer praktisk, variert og relevant skolehverdag for elevene. Det er utrolig viktig for å få opp de faglige resultatene vi ser i norsk skole i dag. Det arbeidet legges fram i ungdomsmeldingen, så der er det mye som kommer til å løftes fram, nettopp for å sikre en mer praktisk skole.