Stortinget - Møte onsdag den 28. februar 2024

Dato: 28.02.2024
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:18:21]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Mímir Kristjánsson til barne- og familieministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 3, fra representanten Frank Edvard Sve til samferdselsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 6, fra representanten Seher Aydar til helse- og omsorgsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 9, fra representanten Hege Bae Nyholt til kunnskapsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 10, fra representanten Sofie Marhaug til klima- og miljøministeren, vil bli besvart av energiministeren på vegne av klima- og miljøministeren, som er bortreist.

Spørsmål 1

Fra representanten Mímir Kristjánsson til barne- og familieministeren:

«Barne- og familiedepartementet sendte 30. oktober 2023 Barnevernsinstitusjonsutvalgets NOU 2023: 24 ut på høring. Utvalget fremmer forslag om kommunalt ansvar for barn på institusjon. Dersom kommunene overtar ansvaret og de får inn elever fra barneverninstitusjoner, må de opprette et fagmiljø på skolen for å ta imot disse elevene.

Hvordan tenker statsråden at kommunene skal håndtere og gi et forsvarlig og helsefremmende opplæringstilbud til denne gruppen dersom nevnte forslag blir vedtatt?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 2

Tage Pettersen (H) []: «Bedre samarbeid mellom ulike tjenester, profesjoner og instanser er høyst nødvendig for å sikre barnets beste i barnevernssaker. Spesielt viktig er samarbeid mellom barnevernet og helsetjenestene. Statsforvalteren i Vestland slår dette tydelig fast i tilsynssaken om tvillingene Mina og Mille sist uke. Flere offentlige utvalg har også tatt til orde for dette de siste årene.

Hvordan har statsråden konkret jobbet sammen med helseministeren for å sikre bedre samarbeid mellom tjenestene etter at regjeringen tiltrådte i 2021?»

Statsråd Kjersti Toppe []: Saka om jentene som mista livet mens dei fekk tenester både frå barnevernet og frå helsetenestene, er djupt tragisk, og eg tar på stort alvor det som kjem fram i tilsynsrapporten frå Statsforvaltaren i Vestland. Statsforvaltaren slår fast at jentene ikkje møtte tenester som samarbeidde til deira beste. Manglande samarbeid førte til ei tilleggsbelastning for jentene og deira familiar. Dei opplevde mange flyttingar og brå overgangar i ein situasjon der dei meir enn nokon gong trong ro og tryggleik. Historia er diverre ikkje unik og underbyggjer tidlegare funn i andre tilsynssaker og offentlege utgreiingar. Rapporten er eit veldig viktig grunnlag for det vidare arbeidet til regjeringa for at barn i barnevernet også skal få den helsehjelpa som dei treng.

Regjeringa sette i 2022 ned barnevernsinstitusjonsutvalet, som fekk som særleg oppdrag å greia ut kva tilbod barn treng og må få i barnevernsinstitusjonar, og kva hjelp som bør verta dekt gjennom andre barnevernstiltak eller i form av tilbod frå andre sektorar, som helsesektoren. Utvalet fremja sin rapport hausten 2023. Dei peiker ikkje berre på behovet for betre samhandling mellom barnevern og helsetenester, men er òg veldig tydelege på behovet for eit tydelegare sektoransvar og kjem med mange konkrete forslag.

Rapporten er vorten godt mottatt. Regjeringa og eg arbeider no med oppfølging av rapporten og med rapporten frå barnevernsutvalet, som kom i fjor vår. Vi har etablert eit forpliktande samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet, både på politisk og på administrativt nivå, for å følgja opp dette arbeidet til barns beste.

Eg vil òg nemna tiltak som vi allereie er i gang med. Det gjeld tiltak som helsekartlegging ved omsorgsovertaking og nasjonalt forløp for barnevern, som inneheld retningslinjer for korleis ein skal samarbeida mellom barnevernet og helsetenesta i kommunane. Helseministeren vil nok i sitt svar seinare i spørjetimen koma inn på andre helsesatsingar i barnevernet, som f.eks. å få på plass fleire ambulante team knytte til barnevernsinstitusjonane.

Til slutt ønskjer eg å slå fast det som Statsforvaltaren i Vestland skriv i tilsynsrapporten: at barn sine rettar gjeld uavhengig av korleis vi som samfunn har organisert tilbodet, og at føresette og andre pårørande må få oppfølging slik at dei kan vera ein resurs og ei støtte i barna sitt liv. Slik vart ikkje foreldra møtte i denne saka.

Tage Pettersen (H) []: Jeg takker for svaret. La oss være helt enig i det siste statsråden svarte. Til TV 2 har statsråden sagt at saken om Mina og Mille først og fremst er en historie om tjenester som skylder på hverandre og ikke følger opp, og om at vi lager et opplegg for de sykeste barna som er altfor dårlig.

I oktober 2021 sa statsråden at det er uforståelig at vi behandler rus som et adferdsproblem i barnevernet, mens i helsevesenet er det en sykdom. I oktober i fjor mottok statsråden, som hun var inne på, barnevernsinstitusjonsutvalgets rapport. Som statsråden sa, kom de med en rekke forslag om hvordan framtidens barnevern bør utformes. Vi har dårlig tid, sa statsråden den gangen hun mottok rapporten, og hun har også vært tydelig på at oppfølgingen er en prioritert sak.

Selv om statsråden sa at de er i gang med å arbeide med oppfølgingen, har jeg lyst til å utfordre henne. Høringsfristen har nå gått ut, det har kommet mange innspill, og jeg spør helt konkret: Hvordan, og ikke minst hvor raskt, ser man for seg at man kan ta tak i noen av de anbefalingene som ligger der?

Statsråd Kjersti Toppe []: Ja, vi har dårleg tid. Vi har allereie sett i gang ein del typar oppdrag til direktorata, for å begynna oppfølginga av rapporten som kom i oktober. Slik sett har vi ikkje venta med å sjå på kva høyringa seier. Vi er allereie i gang med kva vi kan gjera på kort sikt, og noko vil ta lengre tid. Noko vil eventuelt krevja fleire utgreiingar, og noko krev òg lovendringar. Eg er veldig opptatt av at vi, òg i samarbeid med helse- og omsorgsministeren, gjer det vi kan gjera på kort sikt. Vi ser på fleire retningsendringar som trengst for å overføra sektoransvar.

Når det gjeld rus, merkar eg meg at tilsynsrapporten frå statsforvaltaren seier akkurat det same som barnevernsinstitusjonsutvalet, at spesialisert rusbehandling er spesialisert helsehjelp, som òg helsevesenet må ta ansvar for i framtida.

Tage Pettersen (H) []: I dag er det en stor risiko for at barn under barnevernets omsorg ikke blir fulgt godt nok opp, sa daværende stortingsrepresentant Toppe til Bergens Tidende i 2019. Den gangen sa hun:

«Gjentatte ganger hører vi tragiske historier som dette. Dette er barn som staten har overtatt ansvaret for. Da er det graverende at det ikke får større konsekvenser for de ansvarlige når noe går galt.»

Hun fortsatte med å si:

«Bedre samordning og helsetiltak er etterlyst politisk flere ganger, og jeg er rimelig fortvilet for at vi ikke har fått gehør ennå.»

I det siste spørsmålet er det på sin plass å utfordre på at det i hvert fall foreløpig er lite som tyder på at samordningen har blitt mye bedre på statsrådens vakt. Hvordan mener statsråden at hun og helseministeren sammen har jobbet for at de tjenestene vi snakker om her, skal samarbeide bedre rundt barnet, og at vi ikke lenger skal måtte skylde på hverandre i ettertid?

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg vil understreka alvoret i situasjonen. Eg synest framleis det er like fortvilande at vi ikkje klarer å få til eit betre samarbeid for dei mest sårbare ungane vi har. Vi har fått til ei forsterking i lovverket, òg i førre regjering bl.a., med samarbeidspliktene, der vi har lovfesta at alle tenester har ei plikt til å samarbeida om barn som treng langvarige tenester og tilbod. Eg er utolmodig og jobbar med dette som ei prioritert sak. Eg vil igjen ta opp at da vi sette ned barnevernsinstitusjonsutvalet, var kanskje eit av mine viktigaste tidlege grep nettopp at vi får ein ærleg diskusjon om kva som er utfordringane. Den rapporten kom med veldig mange gode forslag, som eg no prioriterer å følgja opp på best mogleg måte.

Spørsmål 3

Fra representanten Frank Edvard Sve til samferdselsministeren:

«Samferdselsministeren har hevda at elbussar ikkje fungerer dårlegare enn dieselbussar på vinterstid. Likevel har vi denne vinteren opplevd at over 1 000 bussavgangar har blitt kansellert i Oslo-området på ein dag fordi elbussane har stått i sju steinar. Det same har ein opplevd med elbilar til heimesjukepleie og heimehjelp i kommunane, som har stått i ladekø i staden for å hjelpe dei eldre.

Meiner statsråden at når det har vore 21 minus utanfor og 20 minus og skøytebane inne i bussen, at dieselbussar er like hjelpelause som elbussar?»

Presidenten []: Spørsmålet er trukket.

Spørsmål 4

Sylvi Listhaug (FrP) []: «Adresseavisen kunne nylig avsløre at administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal og sykehusdirektør ved St. Olavs hospital mener Helse Midt-Norges brev til Statens helsetilsyn om Helseplattformen inneholder flere faktafeil og «etterlater et samlet inntrykk av at situasjonen er mer under kontroll enn den faktisk er». Mye tyder på at Helsetilsynet og Stortinget er feilinformert.

Er statsråden enig i at feilinformasjon overfor Helsetilsynet og Stortinget er svært alvorlig, og hva vil statsråden nå foreta seg overfor Helse Midt-Norge?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Helse Midt-Norge har formidlet at dersom det er faktafeil i brevet til Helsetilsynet, vil de rette opp i det. Den siste uken har det vært møter mellom administrerende direktør i Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal, der de har gått gjennom brevet, og Helse Midt-Norge har formidlet at det er sendt et oppdatert svar til Helsetilsynet.

Jeg vil også presisere at min orientering til Stortinget er basert på opplysninger mottatt fra Helse Midt-Norge.

I tillegg til aktørene i regionen følger tilsynsmyndighetene våre Helseplattformen tett, for at vi skal få et så riktig bilde som mulig av situasjonen. Helsetilsynet, Statsforvalteren i Trøndelag og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har alle tilsynssaker knyttet til Helseplattformen. Riksrevisjonen og kommunerevisjonen i Trondheim er i gang med en undersøkelse om Helseplattformen som vil belyse de viktigste problemene og gi læringspunkter ved innføring av journalsystemer.

Det er ingen tvil om at innføring av nye systemer er krevende. Det tar tid, og utvikling og endringsprosesser vil alltid avdekke områder som må forbedres og videreutvikles. Ingen kan garantere for at det aldri vil skje feil, men feil skal følges opp, rettes og læres av.

Ulike aktører kan også ha noe ulik opplevelse av utfordringene siden utfordringsbildet varierer mellom ulike aktører og brukergrupper. Valg av journalløsning, innføring og forsvarlig drift av disse samt ivaretakelse av pasientsikkerheten ligger i tråd med beslutnings- og ansvarsstrukturer til Helse Midt-Norge RHF, helseforetakene i regionen og kommunene. Det er disse som er nærmest til å vurdere forsvarligheten og avgjøre hvilke feil og mangler som skal løses først og prioriteres ressursmessig.

Jeg legger til grunn at aktørene følger opp og ivaretar dette ansvaret. Jeg har derfor i foretaksmøtet med Helse Midt-Norge bedt dem om å vurdere organiseringen av det videre arbeidet med innføring og drift av Helseplattformen, sånn at den understøtter best mulig samhandling mellom aktørene, tydeliggjør ansvar og roller og sikrer at de samlede ressursene hos de ulike aktørene brukes samordnet og effektivt.

Jeg har også bedt om en utredning og vurdering av en samling av ressursene i Helseplattformen AS og Hemit HF for å styrke kapasitet og kompetanse og sikre best mulig ressursutnyttelse i det pågående arbeidet med feilretting og forbedring av Helseplattformen.

Neste uke er det styremøter i både Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal. I etterkant av dette har jeg allerede kalt inn til et møte med Helse Midt-Norge for å få en orientering om situasjonen.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Det er oppsiktsvekkende hvis statsråden tar så lett på faktafeil at det bare skal rettes opp.

Statsråden sa tidligere i dag at hun alltid lytter til helsepersonell, at de er de viktigste lyttepostene statsråden har. Helsepersonell og innbyggerne i Møre og Romsdal opplever at lederne i Helse Midt-Norge regelrett lyver til dem. Vi har sett at pasienter har dødd som følge av dette systemet.

Det blir sagt at det er krevende å innføre nye systemer, men dette er snakk om pasientrisiko på et nivå som bør få alle alarmklokker til å ringe. Når både lederen på St. Olavs hospital og ved Helse Møre og Romsdal så tydelig gir beskjed om at den informasjonen som er formidlet, både til Stortinget og til Helsetilsynet, er feil, lurer jeg virkelig på om statsråden kan leve med det.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er ingen grunn til å karakterisere statsrådens syn på faktafeil på en sånn måte. Det jeg er veldig opptatt av, er at de aktørene i regionen som har ansvar, tar det ansvaret. I tillegg følger tilsynsmyndighetene våre Helseplattformen tett for at vi skal få et så riktig bilde av situasjonen som mulig.

Helsetilsynet, Statsforvalteren i Trøndelag og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har alle pågående tilsynssaker knyttet til Helseplattformen. Riksrevisjonen og kommunerevisjonen i Trondheim er også i gang med undersøkelser om Helseplattformen som vil belyse de viktigste problemene, og gi læringspunkter og tilbakemelding til Stortinget gjennom vanlige prosedyrer.

Det jeg er opptatt av, er å prøve å samle aktørene til et mer felles bilde av utfordringene. Det er en organisering av dette innføringsprosjektet som har gitt en del utfordringer, og derfor har jeg gitt de oppdragene jeg har gitt.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Det er to bilder på dette: Det ene er ledelsen i Helse Midt-Norge, som prøver å skjønnmale denne løsningen til noe som ingen andre kjenner seg igjen i. Det andre bildet er de som er ansatt, de som jobber med dette, de som ser pasientrisikoen i det daglige. Det er legemidler som ikke blir formidlet videre mellom ulike instanser, radiologi der man heller ikke greier å få til dette, og det er låsing av journal. Det er alvorlige forhold der pasienter forsvinner. Nesten 600 pasienter bare forsvant ut av køen uten at noen kunne se det. Det dette dreier seg om, er rett og slett folks liv og helse.

Statsråden er generalforsamling for Helse Midt-Norge. Mitt spørsmål er: Hvor lenge kan statsråden sitte og se på at pasienters liv og helse er i fare uten å gripe inn overfor Helse Midt-Norge, som ser ut til å ville innføre dette systemet koste hva det koste vil?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Som det påpekes fra representanten, utgjør helseministeren foretaksmøtet til Helse Midt-Norge, og jeg har i foretaksmøtet gitt dem i oppdrag å samle ressursene for bedre å ivareta pasientsikkerheten og brukervennligheten for fagfolkene som skal operere disse systemene.

I neste uke er det styremøter både i Helse Midt-Norge og i Helse Møre og Romsdal, og i etterkant av det har jeg allerede kalt inn til et møte med Helse Midt-Norge for å få en orientering om situasjonen.

Det er viktig også å påpeke at det ikke er noen enkle løsninger på denne situasjonen. Alle alternativene har fordeler og ulemper og må vurderes helhetlig, og pasientsikkerheten kommer aller først, som den øverste prioriteringen.

Spørsmål 5

Bård Hoksrud (FrP) []: «Riksrevisjonens rapport om rehabiliteringstjenestene avdekket at mange kommuner ikke har tilstrekkelig kompetanse på rehabilitering. Nesten ingen kommuner klarer å tilby god nok rehabilitering til brukerne, samtidig som flere helseforetak avslutter avtaler med private leverandører og planlegger å flytte mer av rehabiliteringen over til kommunene, noe som går imot rapportens anbefalinger.

Hva vil statsråden gjøre for å hindre at helseforetakene reduserer rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringens mål er å gi gode og likeverdige rehabiliteringstjenester til alle som trenger det, uavhengig av hva de har av egne ressurser, eller hvor i landet de bor. Rehabilitering er viktig for å gjenvinne eller opprettholde funksjons- og mestringsevne.

Fagområdet rehabilitering er i sterk utvikling. Helseregionene peker på ny kunnskap som viser at rehabilitering i tidlig fase bør styrkes, både fordi det gir bedre livskvalitet hos pasientene, og fordi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det gjelder f.eks. etter hjerneslag, skader og ulykker. Helseregionene sier også at tilbud om lange rehabiliteringsopphold sent i behandlingsforløpet kan reduseres i spesialisthelsetjenesten.

For å kunne vurdere de eksisterende tilbudene og kunne gjøre nødvendige justeringer og endringer for å tilpasse tilbudet til pasientenes faktiske behov har Helse sør-øst og Helse Midt-Norge sagt opp sine nåværende avtaler innen rehabilitering og startet en ny anskaffelsesprosess. Grunnen er at lange avtaleperioder med private og ideelle leverandører gjør det vanskelig å gjennomføre endringer i avtaleperioden. Dagens avtale i Helse sør-øst er fra 2015 og i Helse Midt-Norge fra 2018. Helse vest og Helse nord har nylig inngått langvarige avtaler med private og ideelle tilbydere. Helse sør-øst har informert departementet om at arbeidet med den kommende anskaffelsen er i startfasen, og at det ikke er tatt endelig stilling til hvilke ytelser eller hvilket volum som skal etterspørres i kommende anbud.

Helseregionene har et sørge-for-ansvar for alle spesialisthelsetjenester til befolkningen i sin region. Det inkluderer gode tilbud innen spesialisert rehabilitering, og tilbudet skal være tilpasset befolkningens behov og ha sitt grunnlag i oppdatert rehabiliteringsfaglig kunnskap.

Representanten tar opp Riksrevisjonens merknader om rehabilitering i kommunene og at helseforetak avslutter avtaler med private leverandører og planlegger å flytte mer rehabilitering over til kommunene. Jeg kan forsikre om at regjeringen vil ha gode rehabiliteringstilbud både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Kommunene har viktige oppgaver å ivareta innen rehabilitering, særlig for de store pasientgruppene innen f.eks. muskel- og skjelettplager og hjerte- og lungerehabilitering. Kommunene er avhengig av et faglig godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten, og sykehusene må også ivareta de spesialiserte oppgavene, noe som krever tverrfaglig tilbud og kompetanse som det ikke er mulig å tilby alle kommuner.

Riksrevisjonens rapport er kritisk til at det ikke har skjedd store endringer siden den forrige gjennomgangen i 2012, og tar bl.a. opp mangelfull samhandling og klargjør ansvaret mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Vi må opprettholde gode tilbud innen rehabilitering, men samtidig utvikle og modernisere fagområdet i tråd med ny kunnskap. Mange av forholdene som Riksrevisjonen tar opp, vil også bli fulgt opp i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Bård Hoksrud (FrP) []: Fremskrittspartiets løsning er klinkende klar. Vi vil beholde de private rehabiliteringssentrene, som f.eks. Vikersund Bad og Rehabiliseringssenteret AiR i Rauland, som er høykompetente institusjoner. Kommunene har per nå ikke kompetanse eller økonomi til å kunne bygge ut tilsvarende tilbud. Vi er enig med statsråden i at alle i hele landet bør få gode og likeverdige tilbud, men som Riksrevisjonens rapport peker på, er det bare én av fire kommuner som har alle de anbefalte rehabiliteringstjenestene, og over 85 pst. mangler lovpålagt kompetanse. Da må statsråden forklare meg hvordan kommunene skal klare dette økonomisk, og ikke minst hvordan de med de utfordringene det er, skal klare å etablere kompetente fagmiljøer ved å smuldre opp de gode, spesialiserte tjenestene man i dag har, og rehabiliteringstjenestene som de private bidrar godt med.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er bra at Riksrevisjonens rapport påpeker mangler og forbedringstiltak, og det viser hvorfor bedre samhandling også vil gi bedre tjenester. Riksrevisjonen påpeker at vi trenger bedre data om rehabiliteringstjenestene for å sikre kvalitet og styring. Nasjonal helse- og samhandlingsplan kommer til å foreslå å sikre bedre datakvalitet og ta opp en rekke oppgaver innen fagområdet rehabilitering, bl.a. klargjøring av ansvar mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten og behov for bedre samhandling.

Riksrevisjonen viser også til at mange avtaler er bortimot ti år gamle, og ifølge Riksrevisjonen gjør det at en del av tjenestene som kjøpes inn, ikke er i tråd med nyere kunnskap om hvilken behandling som gir best effekt for pasientene. Den kommende anskaffelsen i Helse sør-øst er i startfasen, og det er ikke tatt endelig stilling til volum ved kjøp av disse tjenestene eller hvilke tilbud som skal etterspørres i anbudet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden sier at det ikke er tatt høyde for hvor stort volum, men det er i hvert fall sendt ut noen anbud.

Riksrevisjonens rapport sier videre at det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sørge for at pasienter får de rehabiliteringstjenestene de har behov for. Helseforetaket og kommunene jobber for lite systematisk med rehabilitering. Dette betyr at pasienter ikke får så god helse som de kunne fått. Dette går ut over arbeidsevne, familieliv, fritid og ikke minst livskvalitet. Da er det rart at man samtidig avslutter avtaler med private leverandører av rehabiliteringstjenester og planlegger en overføring av ansvaret til kommunene. Riksrevisjonens anbefaling er at alle som har rett til spesialisert rehabilitering, skal få det. Vil statsråden sørge for å pålegge helseforetakene å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og sørge for at man har et variert og godt tilbud innenfor rehabiliteringsfeltet?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen vil gi en bred omtale av rehabilitering og habilitering i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som kommer på fredag. Jeg ba også i foretaksmøtet i januar de regionale helseforetakene om å innrette sine anbudsprosesser, bl.a. innen rehabilitering, sånn at man kan opprettholde desentraliserte tilbud. Jeg har også invitert de private rehabiliteringsinstitusjonene til et møte hvor de kan presentere sitt rehabiliteringstilbud og resultatene de oppnår ved f.eks. å bidra til at sykmeldte kommer tilbake i arbeid. Pasientorganisasjonene vil også bli invitert til det møtet.

Spørsmål 6

Fra representanten Seher Aydar til helse- og omsorgsministeren:

«Helse Sør-Øst har nylig utlyst anbud innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Anbudet reserveres ikke for ideelle, slik først forespeilet, men det åpnes også for kommersielle aktører. Samtidig reduseres antallet døgnplasser med 123. Dette er plasser som pasientene i regionen trenger. Nå er den ideelle klinikken Arken, landets eneste behandlingssted kun for kvinner, bekymret for å måtte legge ned tilbudet. Det vil være i strid med anbefalingene fra Kvinnehelseutvalget.

Er dette en ønsket utvikling for regjeringen?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er trekt tilbake.

Spørsmål 7

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: «Tilsynsrapporten fra Statsforvalteren i Vestland konkluderte med at tvillingene Mina og Mille ikke fikk forsvarlig helsehjelp. At vi ikke klarer å møte syke barn og unge bedre er kritisk. Det viser seg også at institusjoner som gir døgnbehandling til barn og unge, fortsatt er stengt i helgene og kun åpne i ukedagene.

Hvordan vil statsråden sikre at barn som er under barnevernets omsorg, får den helsehjelpen de har krav på, og at døgnbehandling for barn og unge blir tilgjengelig uavhengig av om det er hverdag eller helg?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det som skjedde med Mina og Mille, er trist og veldig alvorlig. At tvillingene ikke fikk forsvarlig helsehjelp, må vi lære av. Jeg oppfatter at Sykehuset Østfold og Indre Østfold kommune er tydelige på at de vil følge opp. Sykehuset jobber med å utvide døgntilbudet for barn og ungdom, de har også styrket kapasiteten med ambulerende team for pasienter med spiseforstyrrelser, og de vurderer et døgntilbud også i helgene for pasienter med behov for det. De regionale helseforetakene våre skal sørge for at det tilbys spesialisthelsetjenester både i og utenfor institusjon. Helsetjenester som tilbys eller ytes, skal være forsvarlige.

Regjeringen prioriterer innsatsen for å gi bedre hjelp til barn og unge med psykiske lidelser og rusproblemer. Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse iverksetter vi flere tiltak. Vi skal prøve ut en modell for integrerte tjenester for barn og unge for å sikre mer sammenhengende tjenester. Sammen med barne- og familieministeren iverksetter jeg flere tiltak, som nasjonalt forløp barnevern, som skal bidra til bedre helseoppfølging av barn i barnevernet. Jeg har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å tydeliggjøre hvordan spesialisert rusbehandling til barn og unge skal tilbys, og de er også bedt om å planlegge for at alle barnevernsinstitusjoner er tilknyttet et ambulant helseteam.

Regjeringen vil sikre at døgnkapasiteten innen psykisk helsevern er på et nivå som møter behovene. I 2024 har vi tildelt 110 mill. kr til styrking av døgntilbudet innen psykisk helsevern, med vekt på barn og unge og dem med de alvorligste lidelsene. Samlet betyr dette at barn og unge skal få et helhetlig behandlingstilbud og nødvendig helsehjelp når de trenger det, gjennom uken og ved behov også i helgene.

Betydningen av sammenhengende helse- og omsorgstjenester vil også bli tatt opp i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Gjennom forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet vil vi også ha oppmerksomhet på å komme tidlig inn med hjelp, særlig overfor barn og unge. Vi vil også vurdere Statsforvalterens rapport nærmere, i samarbeid med barne- og familieministeren.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Ingenting av det vi sier her i dag, kan bøte på det som skjedde med tvillingene Mina og Mille. Jeg har lest i mediene at moren til tvillingene har et veldig sterkt ønske om at deres veldig tragiske sak må føre til endringer i systemet. Jeg er glad for at helseministeren nevner hvordan man lokalt ønsker å følge opp. Det er jo slik det fungerer, at tilsynsrapporten peker på hva som er gjort feil, og hva som mangler. Det som er utfordringen – og som fortsatt er utfordringen, til tross for veldig mye av det helseministeren sier i sitt svar – er at man opplever at barn i barnevernet ikke følges godt nok opp, og at det ikke er godt nok samarbeid mellom barnevern og helse. Det har vært påpekt veldig lenge. Kan statsråden være enda mer konkret om hvordan de to statsrådene med dette ansvaret følger opp det som nå har vært avdekket?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det at helsehjelpen sviktet, og at oppfølgingen var for dårlig, må vi lære av. Jeg ser at sykehuset og kommunen har beklaget og gitt uttrykk for hvor lei seg de er for det som har skjedd, og at de nå skal gå nøye gjennom rapporten og lære av denne vonde saken. Det gjør de selvsagt med helseministeren i ryggen – og barne- og familieministeren likeså.

Barne- og familieministeren og jeg har, helt fra vi kom inn i regjeringskontorene, samarbeidet tett om en rekke forbedringstiltak innenfor barnevern og helse. Flere tiltak er iverksatt eller er under etablering og skal bidra til bedre tilgang på helsehjelp og samlet sett et bedre tjenestetilbud for barn og unge. Vi møtte institusjonsutvalget sammen, vi tok imot rapporten deres sammen, og vi kommer til å samarbeide tett for å sikre at riktig kompetanse møter ungdommene som trenger det, og at helsepersonell er de som ivaretar helsebehov og behandling.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Helseministeren nevnte opptrappingsplanen for psykisk helse i sitt første svar. Det er mange gode tiltak i den, men vi mener at den er for lite konkret og for lite handlekraftig, bl.a. med tanke på de 110 mill. kr som er satt av i budsjettet til å styrke døgnbehandling. Det rekker jo til knapt én døgnplass per helseforetak i Norge. Den store utfordringen for veldig mange er at døgninstitusjonene er stengt i helgene. Jeg lurer på om statsråden har oversikt over hvor mange institusjoner for barn og unge som sliter psykisk, som er stengt i helgene, altså at man må reise hjem på fredag og tilbake igjen på mandag for å fortsette behandlingen. Hvilke grep har statsråden tenkt å ta for å sørge for at Stortingets vedtak om at det skal være behandling også i helgene, blir fulgt opp?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er ikke slik at man blir sendt hjem hvis man har behov for fortsatt døgnbehandling. Jeg har vært på besøk på Åsebråten i Østfold. Der har de i dag ikke åpent i helgene, og da får pasientene tilbud om behandling ved sykehuset på Kalnes. For mange er ikke det godt nok. Derfor er jeg er glad for at sykehuset nå ser på hvordan de kan utvide døgntilbudet for barn og unge, for de som har behov for det. Så finnes det også andre familier som setter pris på å kunne reise hjem i helgene, der det er innenfor kravet om forsvarlighet. Her må man passe på at det er faglig forsvarlighet som ligger til grunn, og at man ikke glipper i overgangene. Både barne- og familieministeren og jeg har allerede fulgt opp en rekke av anbefalingene fra institusjonsbarnevernet. Det ligger i oppdragsbrevet til sykehusene fra min side, og barne- og familieministeren følger opp innenfor hennes ansvarsområde.

Spørsmål 8

Ola Elvestuen (V) []: «Vanntåkeanlegg minner i stor grad om sprinkleranlegg, men det er dokumentert at de effektivt og pålitelig kan kontrollere og slukke branner med betydelig mindre vann. Krav til mindre vann betyr mindre materialer, og mindre CO2-utslipp.

Har statsråden en plan for å oppdatere byggteknisk forskrift, slik at det blir tydelig for offentlige og kommersielle byggherrer at vi nå har to typer standarder for vannbaserte automatiske slukkeanlegg tilgjengelig for norsk brannsikring?»

Statsråd Erling Sande []: Eg takkar for spørsmålet. Byggteknisk forskrift stiller ikkje krav til ein bestemt type sløkkeanlegg. Kravet i forskrifta er funksjonen «automatisk sløkkeanlegg». Dette kan løysast på fleire måtar, f.eks. med sprinklaranlegg, men også med vasståkeanlegg eller med sløkkeanlegg basert på gass eller skum.

Val av løysing er ein del av brannprosjekteringa. I rettleiaren til byggteknisk forskrift er det gjeve ei såkalla preakseptert yting om at kravet om automatisk sløkkeanlegg vil vere oppfylt når det blir installert automatisk sprinklaranlegg i samsvar med norske standardar. Ei preakseptert yting er ei tolking og konkretisering av funksjonskravet i TEK17. Det er aldri krav om å bruke dei preaksepterte ytingane og i mange tilfelle heller ikkje mogleg. Det er Direktoratet for byggkvalitet som på fagleg grunnlag angjev dei preaksepterte ytingane, og direktoratet si vurdering er at vasståkeanlegg kan vere eit godt val i mange tilfelle, men at det må vurderast av den branntekniske prosjekterande i det enkelte prosjektet.

Direktoratet meiner det er for mange avgrensingar og for mykje uvisse knytt til dagens vasståkestandard til at han kan visast til som preakseptert yting. Bruk av vasståkeanlegg krev analyse i det enkelte prosjektet. Dette er ei brann- og byggfagleg vurdering. Byggteknisk forskrift skal vareta tryggleik, liv og helse, og forskrifta og rettleiaren må være godt fagleg fundamenterte.

Direktoratet jobbar kontinuerleg med å utvikle både forskrifta og rettleiinga til denne, inkludert dei preaksepterte ytingane. Dei er merksame på vasståkestandarden og vil følgje utviklinga av teknologi, Norsk Standard og dokumentasjon og vurdere når det er grunnlag for eventuelt å inkludere dette som ei preakseptert yting.

Eg har blitt kontakta av ein norsk produsent av vasståkeanlegg om saka, og dei har nyleg fått svar om regelverket og vurderinga til departementet.

Ola Elvestuen (V) []: Her trengs det en klargjøring, for det er jo en europeisk standard også for vanntåkeanlegg. Jeg kan opplyse om at Stortinget har vanntåkeanlegg på de nye anleggene vi har i Prinsens gate. Det er store fordeler med det, for man trenger langt mindre materiell. Multiconsult har gjort en undersøkelse på sykehusbygg og sier at hvis man har et sykehusbygg på 20 000 m2, trenger man 39 tonn materiale med vanlig sprinkleranlegg, mens med vanntåke er det 11 tonn. Man sparer 28 tonn. Man kan spare mye på både materiell og klimagassutslipp, og det gir den samme effekten.

Det er en utydelighet fordi alle offentlige byggherrer fortsetter med sprinkleranlegg. Stortinget er et unntak. Statsbygg og andre fortsetter med det selv om man har den europeiske standarden.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden ta initiativ for å få likestilling, sånn at man får flere som også gjør en vurdering av vanntåkeanlegg?

Statsråd Erling Sande []: Eg synest representanten Elvestuens eksempel viser at denne typen vasståkeanlegg kan vere ei veldig god løysing i mange bygg. Då blir det av den som har prosjekteringsansvaret for branntryggleik, vurdert slik at vasståkeanlegg i det tilfellet vil dekkje behovet. Forskrifta er ikkje til hinder for at sånne løysingar blir valde.

Så er spørsmålet kva tid ein teknologi er moden nok til å bli teken inn som ei preakseptert yting. Det er vel eigentleg det representanten spør om. Då er det slik at direktoratet vurderer desse tinga fortløpande, og deira vurdering er per no at han ikkje er moden til å inngå som ei preakseptert yting, for det er for mykje uvisse knytt til om dette kan gjelde som ein generell standard i alle prosjekt, sånn som preaksepterte ytingar er lagde opp til å gje signal om.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg håper likevel man går videre med dette, for det er en europeisk standard, og den standarden stiller akkurat de samme kravene til vanntåkeanlegg og effektiviteten som er der, som til et sprinkleranlegg. Det er altså likestilt, men man sparer veldig mye materiale, det er billigere, det holder lenger, og det er bl.a. selvfølgelig mye enklere å tilpasse i verneverdige bygg fordi det krever så mye mindre. Det er veldig mange fordeler.

Det er et problem at man har den standarden og at Norge til og med ligger i front på å utvikle vanntåkeanlegg, men tar det mindre i bruk. Én årsak er at Statsbygg og andre spør og ber om råd fra FG Skadeteknikk, som er opprettet via Finans Norge, og som stort sett anbefaler sprinkleranlegg, selv om man har likeverdige vanntåkeanlegg. Det er egentlig også et miljø- og klimaspørsmål at man går videre for å få en klarlegging av at det er den samme standarden.

Statsråd Erling Sande []: Eg håper eg har fått understrekt nok at denne typen løysingar kan vere ei akseptabel løysing – dei kan til og med vere ei god løysing – i dei enkelte prosjekta dersom det blir vurdert av prosjektleiarane til å vere det. Forskrifta set inga avgrensing på det.

Eg liker inngangen på spørsmålet til Elvestuen godt, for her er det snakk om korleis vi klarer å fange opp innovasjon og ny teknologi i dei løysingane vi vel i bygg. Nettopp difor er det eit viktig arbeid direktoratet gjer fortløpande for å vurdere nye løysingar. Til sjuande og sist er det brannfaglege og byggfaglege ting som må liggje til grunn for forskrifta, så det er viktig å leggje det faglege fundamentet til grunn når ein skal opne for såkalla preaksepterte ytingar, som på ein måte er ein slags førehandsgodkjend standard for ei rekkje bygg.

Spørsmål 9

Fra representanten Hege Bae Nyholt til kunnskapsministeren: «Fagbladet avdekket forrige uke at leieprisene på barnehagebygg solgt til utlandet i gjennomsnitt er dobbelt så høye som på bygg eid av barnehagekjeden selv. Allerede i 2022 varslet Viceroy Research Kunnskapsdepartementet om dette i forbindelse med Læringverkstedets salg til Samhällsbyggnadsbolaget. Etter dette har Udir også selv avdekket feilprising i transaksjonene for tre av de solgte barnehagene.

På grunnlag av det som nå er kommet fram, vil statsråden nå instruere Udir om å føre tilsyn med leieprisene på barnehagebygg som eies av utenlandske selskaper?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er utsett til neste spørjetime.

Spørsmål 10

Presidenten []: Dette spørsmålet, frå representanten Sofie Marhaug til klima- og miljøministeren, vil bli svara på av energiministeren på vegner av klima- og miljøministeren, som er bortreist.

Sofie Marhaug (R) []: «Dagen i dag, onsdag 28. februar, er siste frist for å levere høringsinnspill til Klimautvalgets rapport. Rapporten ser klimakrisen i sammenheng med naturkrisen, for eksempel når det gjelder bruken av biomasse og arealkrevende kraftforbruk. Utvalget anbefaler blant annet å droppe elektrifisering med kraft fra land.

Hva tenker statsråden om denne anbefalingen, og kan han love at regjeringen vil følge opp denne og andre anbefalinger fra utvalget med konkret politikk?»

Statsråd Terje Aasland []: La meg aller først si at jeg er veldig glad for at jeg på vegne av klimaministeren kan svare ut dette spørsmålet, som er veldig vesentlig.

Klimautvalget la fram sin rapport, Omstilling til lavutslipp – veivalg for klimapolitikken mot 2050, den 27. oktober. Utvalgets mandat var å gjøre en helhetlig gjennomgang av veivalgene Norge står overfor for å nå klimamålene i 2050, og vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn på en best mulig og kostnadseffektiv måte, med effektiv ressursbruk og et konkurransedyktig næringsliv. Utvalget skulle vurdere måloppnåelse og nytte i forhold til den samfunnsøkonomiske kostnaden.

NOU-en er en omfattende utredning med mange anbefalinger om mange og komplekse temaer. Utredningen blir et viktig kunnskapsgrunnlag for både klimameldingen og naturmeldingen regjeringen skal legge fram. Som også utvalget påpeker, henger løsninger og ressurser sammen på tvers av sektorer, noe vurderingen bør ta utgangspunkt i. Det er derfor generelt ikke naturlig å vurdere enkeltanbefalinger løsrevet fra en helhetlig vurdering.

Som representanten viser til, går høringsfristen på utredningen ut i dag. Høringsinnspillene vil inngå som et viktig underlag for regjeringens vurdering av videre oppfølging av anbefalingene. Regjeringen vil komme tilbake igjen til Stortinget med en helhetlig inngang til oppfølgingen av utvalgets anbefalinger, bl.a. i klimameldingen for 2035. Noen anbefalinger kan det også være naturlig at følges opp i andre sammenhenger. Dette vil regjeringen i så fall komme tilbake til Stortinget med på egnet måte.

Sofie Marhaug (R) []: Takk for svaret. Selv om det er en settestatsråd, er det mange av de anbefalingene og temaene som nettopp berører også energifeltet. Det er spennende å høre at statsråden sier at det kan bli aktuelt å følge det opp ikke bare med klimameldingen, men også på andre områder.

Et slikt område jeg lurer litt på, i forlengelsen av sammenhengen mellom naturkrisen og klimakrisen, er dette med prioritering av kraft. Regjeringen har allerede lagt inn et slags modenhetskriterium, men hvis vi skal holde oss innenfor jordens tålegrense, er det kanskje nødvendig med flere kriterier for å prioritere kraften strengere, ikke bare bygge ut og bygge ned alt.

Jeg lurer på om regjeringen i forbindelse med bl.a. klimautvalgets rapport vurderer å innføre enda strengere kriterier for tildeling av kraft.

Statsråd Terje Aasland []: Vi har i dag en tilknytningsplikt for dem som søker tilgang på nettet og tilgang på fornybar energi. Jeg tror representanten utmerket godt vet at det er tre drivere for økt strømforbruk. Det er klima, det er nyindustrialisering – som vi ønsker å legge til rette for, fordi vi ønsker å sikre og trygge folks jobber – og det er digitalisering. Alle disse tre elementene henger sammen og er viktige for videreutvikling av Norge.

Rødt velger å sette den ene sektoren opp mot den andre, de ønsker altså å begrense mulighetene for å bruke elektrifisering som metode for å kutte klimagassutslipp på norsk sokkel. Det vil på en måte tilsi at Rødt har en tilnærming til den viktigste næringen og industrien vi har i landet der de ikke blir – skal vi si – gitt den samme muligheten til å kutte klimagassutslipp som andre.

Regjeringen er veldig opptatt av at vi skal utvikle aktiviteten også på norsk sokkel, som en del av de framtidsmulighetene vi har, og ønsker å se det i en større sammenheng.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg og Rødt mener at elektrifisering av sokkelen først og fremst bidrar til å flytte klimagassutslipp, for det er ikke mindre fossil energi som produseres av at vi elektrifiserer; vi bare flytter eller eksporterer den energien.

Når det gjelder prioritering av kraften, er vårt forslag nettopp at de kriteriene skal ta hensyn til arbeidsplasser, klima og natur, sånn at vi får en reell prioritering av prosjekter som ikke bare handler om hvor lenge de har stått i køen, og hvor langt de har kommet i å bli realisert.

I Hurdalsplattformen har regjeringen skrevet at den vil lage en samlet plan for norsk vannkraft, vindkraft, solkraft og andre energi- og infrastrukturutbygginger som krever konsesjon. Det er også en måte å forholde seg til disse (presidenten klubber) …

Presidenten []: Har du eit spørsmål?

Sofie Marhaug (R) []: Spørsmålet er om det følges opp, og hvordan.

Statsråd Terje Aasland []: Aller først har jeg lyst til å si at de arbeidsplassene som er i viktige industrier for Norge, er viktig for denne regjeringen – i motsetning til Rødts veivalg, hvor de parkerer og vil sortere mellom ulike f.eks. industriarbeidsplasser og betydningen av disse i framtiden. Det synes jeg er veldig underlig, for jeg mener at tilgang på arbeid og å ha høy verdiskaping bidrar til både å trygge enkeltmennesket og også å trygge velferden vår som et viktig begrep i tiden framover. Da må også olje- og gassindustrien kutte klimagassutslipp, og vi må sørge for at vi klarer å være attraktive i en situasjon hvor vi kan tiltrekke oss nye investeringer i ny industri, f.eks. Det kan være batteriproduksjon, det kan være grønn hydrogenproduksjon osv. Da må vi sørge for at vi klarer å legge til rette for at vi bygger ut mer kraft og mer nett og bruker energien effektivt. Det er naturlig å se det i en sammenheng.

Mye har skjedd siden Hurdalsplattformen, og på energifeltet har det vært fullt trykk på det. Arbeidet med en helhetlig plan har ikke vært startet opp ennå, men både NVE og Statnett jobber med henholdsvis områdeplaner og områdeanalyser som viktige grunnlag for å gå videre med det arbeidet.

Presidenten []: Den ordinære spørjetimen er dermed avslutta.

Forrige kapittel
Neste kapittel