Stortinget - Møte torsdag den 8. desember 2022

Dato: 08.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 85 L (2022–2023), jf. Prop. 132 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [17:26:10]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet (Innst. 85 L (2022–2023), jf. Prop. 132 L (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå kommunal- og forvaltingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fortelta taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet om dette lovarbeidet.

Det boligsosiale feltet favner bredt og er tverrsektorielt. Det har vært behov for en bedre lovforankring av kommunenes oppgaver, og det er det vi gjør i dette arbeidet.

I tillegg mente regjeringen at dagens regelverk ikke er egnet til å realisere det nasjonale målet om at alle skal bo trygt og godt, og at en ny lov vil bidra til et nødvendig løft på det boligsosiale feltet.

Forslaget viderefører plikter kommunene har i dag gjennom medvirkningsansvaret i sosialtjenesteloven § 15 og helse- og omsorgstjenesteloven § 37, men forslaget presiserer og til dels skjerper ansvaret. De skjerpede kravene gjelder plikten til å ta boligsosiale hensyn i planleggingen samt innføring av noe strengere krav til saksbehandling.

Formålet med lovforslaget er å få et klarere og mer samlet regelverk på det boligsosiale feltet, som igjen kan gi en høyere måloppnåelse i det boligsosiale arbeidet. Et klarere regelverk på det boligsosiale feltet vil kunne bidra til at flere vanskeligstilte får nødvendig hjelp, og at nivået på den boligsosiale bistanden blir mer likeverdig mellom kommunene. Formålsbestemmelsen konkretiserer dette ved å framheve at loven skal forebygge boligsosiale utfordringer, og at de som ikke selv klarer å skaffe seg og beholde en egnet bolig, skal få hjelp. Dette er en betydelig utvidelse av gjeldende rett.

Vi foreslår en plikt for kommunen til å ha en oversikt over behovet for ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet, og at denne oversikten skal inngå som grunnlag for arbeid med kommunenes planstrategi. Vi foreslår videre å lovfeste at kommunen skal fastsette overordnede mål og strategier for det boligsosiale arbeidet i kommuneplanarbeidet.

Gjennom høringene framgår det at kommunene er positive til å samle lovverket, de synes det er bra at kommunene skal sørge for samarbeid på tvers av sektorer, og at det boligsosiale aspektet også forankres i plan- og bygningssektoren. På den måten tydeliggjøres ansvaret kommunene allerede har for samordning, planlegging og annet strategisk arbeid på det boligsosiale feltet.

Mudassar Kapur (H) []: Forslaget til ny lov om kommunenes boligsosiale ansvar har sin bakgrunn i Solberg-regjeringens nasjonale strategi for sosial boligpolitikk som ble lagt fram i desember 2020. Loven ble sendt på høring av Solberg-regjeringen, og vi mener det er bra at dagens regjering har fulgt opp dette arbeidet.

Loven omfatter flere utfordringer i det boligsosiale arbeidet i dag, og det er spesielt to utfordringer i dagens regelverk denne loven vil rette opp i. Det første er at det er uklart hvilke forpliktelser kommunene har på det boligsosiale feltet. Det andre er at det er variasjon på nivået av kommunenes oppfølging av vanskeligstilte på boligmarkedet.

Det er et viktig politisk ansvar å hjelpe vanskeligstilte med å komme seg inn på boligmarkedet. I perioden 2012 til 2020 ble antallet bostedsløse nesten halvert, men dette er et arbeid som krever kontinuerlig innsats. Med dette lovforslaget tydeliggjøres regelverket for kommunenes plikter og ansvar på det boligsosiale området. Det vil også bidra til at alle innbyggere kan få et godt boligsosialt tilbud, uavhengig av hvilken kommune man bor i. Det som blir viktig i fortsettelsen nå, er implementeringen av dette lovverket, slik at kommunene får dette som en del av sitt arbeid, også i det daglige.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Vi nærmer oss jul, og til og med juleevangeliet handler om boligpolitikk. Det var så fullt i Betlehem at den lille familien fra Nasaret måtte ta til takke med en stall.

En ny lov vil bidra til et nødvendig løft på det boligsosiale feltet. Flere vil få bolig og ikke trenge enkeltpersoners godhet, som i Betlehem. Et klarere og mer samlet regelverk har vært etterspurt. Loven vil også gjøre den boligsosiale hjelpen mer lik fra kommune til kommune.

Et trygt og godt sted å bo er noe av det viktigste vi kan gi barn: Det er med på å gi en god og forutsigbar barndom og forhindre barnefattigdom. En tilfredsstillende bolig er en viktig forutsetning for å leve og bo selvstendig, skaffe eller beholde arbeid og delta i samfunnet. Samtidig vil det alltid være noen som ikke klarer å skaffe seg egen bolig. Derfor foreslår departementet en bestemmelse som presiserer at kommunene skal gi individuelt tilpasset hjelp.

I innstillingen til loven blir det også skjerpede krav til boligsosiale hensyn i planlegging og krav til saksbehandling. Prinsippet om brukermedvirkning videreføres også.

71 av 94 høringssvar er positive til at kommunenes boligsosiale ansvar reguleres. Barneombudet skriver bl.a.:

«Dette kan bidra til bedre oppvekstsvilkår for barn og unge og styrke deres rettigheter også på andre områder.»

Senterpartiet vil at det skal være trygt, godt og mulig å bo i hele landet. Bolig trekkes oftest fram som utfordring for bosetting og utvikling i distriktene, og Senterpartiet ser på mange nye grep for å møte dette.

1 mrd. kr av Husbankens midler er spesielt avsatt til tiltak i distriktskommuner. Bedre bostøtte for barnefamiliene er en del av budsjettet. Flere skal få bostøtte, og bostøtten skal dekke mer av boutgiftene.

For studentene er et rimelig sted å bo viktig for læring og livskvalitet. Regjeringen gir 413 mill. kr til nye studentboliger.

Det er også bra at 356 kommuner – altså alle i landet – har bosatt flyktninger.

Boligmarkedet har store geografiske variasjoner, ikke bare mellom distrikt og by, men også innad i byer og i distrikter. Boligmeldingen som kommer, gir oss mulighet til å se helhetlig på boligpolitikken.

Innstillingen vi behandler i dag, vil gi en lov som forebygger boligsosiale utfordringer og gir vanskeligstilte rett til hjelp til å få bolig – og rett til bolig.

Grete Wold (SV) []: «Bolig er et grunnleggende velferdsgode» står det innledningsvis i denne innstillingen. Jeg vil nok hevde at det er mer enn et gode – det er en nødvendighet for å kunne leve et fullverdig liv. Et sted der man kan låse ytterdøren og både være trygg for farer og skjermet for vær og vind, betyr alt.

Men bolig er også et marked som skaper ulikhet, som skiller mellom dem som har og dem som ikke har, dem som eier og dem som leier – og stadig flere leier. Over en million nordmenn leier bolig i dag. At vi nå får på plass et lovutvalg som skal se på ny husleielov, er bra, og det er ett av mange tiltak vi trenger å ha på plass.

Denne saken handler om kommunens ansvar, og det er et stort ansvar som berører mange. Ikke alle mestrer leiemarkedet, eller det å bo, like godt. Derfor har kommunen et særlig ansvar for å følge opp. Kommunen har også et ansvar for å ta boligsosiale hensyn i sitt planarbeid og sørge for en god og effektiv saksbehandling. Spesielt er det bra at man nå presiserer kommunens plikt til å ha en oversikt over behovet for ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte, og at denne skal være en del av grunnlaget for kommunens planarbeid.

Det er alltid rom for noen forbedringer, og i denne innstillingen mener vi at man kan stramme opp ytterligere og tydeliggjøre at den enkelte har rett til en bolig, og at kommunen med det har en plikt til å skaffe en egnet bolig for dem som er i behov av det. Et hjem er noe alle har krav på i vårt land.

Videre mener vi at bistand til barnefamilier og barnets beste må vurderes særskilt, da barns oppvekstvilkår i stor grad avhenger av en egnet og stabil boligsituasjon. Barn må derfor også bli hørt. Alle som berøres av viktige beslutninger, bør få anledning til medvirkning og til å fremme sine behov og sine ønsker. Deretter er det et poeng at en slik lovendring bør følges opp og evalueres. Vi foreslår derfor, sammen med Rødt, at dette gjennomføres, og det er også i tråd med det KS ønsker i saken.

Så vil sikkert neste taler utdype flere gode poeng i våre felles forslag, men jeg tar med det opp de forslagene SV er en del av.

Presidenten []: Då har representanten Grete Wold teke opp dei forslaga ho refererte til.

Mímir Kristjánsson (R) []: Det å definere kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet i lov er viktig og bra. Men for at den loven skal bli noe mer enn bare tomt prat og en oppsummering av alle de praksisene som allerede finnes rundt omkring i Kommune-Norge, bør den forsterkes. Ikke minst må den rammes inn av kraftfulle boligsosiale tiltak.

For å ta det siste først: Ordet kraft er ikke det første jeg tenker på når jeg ser regjeringens boligpolitikk om dagen. For omtrent samtidig med at vi i dag definerer kommunenes boligsosiale ansvar i en lov, vedtas det i disse dager et statsbudsjett hvor regjeringen vanner ut de boligsosiale tiltakene. Det gjør man ved å vri pengene bort fra å være øremerket vanskeligstilte på boligmarkedet til å gjelde også generelle botiltak. Man legger opp til at flere grupper skal kjempe om de samme pengene. Det er vanskelig å se sammenhengen i den politikken.

Legger man til sykehjemsmilliardene som forsvant, og det faktum at regjeringen ikke har forsterket lånerammen til Husbanken, er den boligsosiale kraften som høringsuttalelsene i denne saken viser oss at vi trenger, fort blitt en ganske tynn suppe som verken metter særlig mange eller metter godt nok.

Rødt mener at vi må forsterke og målrette de boligsosiale tiltakene, for behovet er stort der ute, og det kommer ikke til å bli mindre de neste årene. Sammen med SV foreslår derfor Rødt å ta Barneombudets anbefaling til følge og gi barn og barnefamiliers behov en egen plass i lovforslaget. Vi vet at en trygg bosituasjon er avgjørende for barns utvikling, både som barn og senere i voksen alder. De sosiale forskjellene der ute blir større og større mens vi diskuterer her inne. De går ofte i arv, og bosituasjon og bomiljø kan, slik Barneombudet skriver, ha betydning for både inntekt, utdanningsløp og yrkesdeltakelse. Det var 78 000 barn og unge som var definert som vanskeligstilte på boligmarkedet i 2019. Denne lovens bestemmelser kan med andre ord få mye å si for mange menneskers framtid langt utover det umiddelbare her og nå.

Det forundrer meg at det i denne salen bare er Rødt og SV som mener at den plikten kommunene på den ene siden har til å skaffe vanskeligstilte bolig, skal svares opp av vanskeligstiltes rett til bolig på den andre siden. Regjeringen peker på departementet, som sier at det først og fremst må være den enkeltes ansvar å skaffe seg bolig. Det er det ingen som krangler på, men denne loven retter seg altså mot dem som av ulike grunner ikke kan skaffe seg bolig på egen hånd. Sånn som jeg ser det, er konsekvensen av flertallets uvilje til å svare opp kommunenes plikt med den enkeltes rett at kommunene egentlig får bestemme selv hvem de vil hjelpe, noe som betyr store variasjoner fra kommune til kommune. Derfor mener Rødt at denne loven må skjerpes for å trygge folk i et stadig vanskeligere boligmarked.

André N. Skjelstad (V) []: Representanten Kapur gikk på en god måte gjennom hvordan saken er kommet hit, gjennom en oppfølging av det som kom fra Solberg-regjeringens nasjonale strategi.

For Venstre har det vært viktig at kommunene gir tilpasset hjelp til dem som ikke har forutsetninger for å finne seg bolig selv. Selv om det er store utfordringer i den sosiale boligpolitikken, må vi ta med oss at hjelp til å få bolig også er en vei å gå.

Antall bostedsløse i Norge har falt betydelig og er nesten halvert siden 2012. Det er ikke et mål i seg selv at flest mulig skal få startlån i kommunene, men det kan framstå sånn når en leser merknadene til flertallet. Målet er at flest mulig skal ha en god bosituasjon, og startlån er et virkemiddel for å oppnå det.

Venstre håper bevisstgjøring som følge av den nye boligsosiale loven vil gjøre at kommunene gjennomgår sin egen praksis og revurderer sine egne boligsosiale tiltak for å tilpasse dem til nytt regelverk og den situasjonen den enkelte kommunen er i. Boligsituasjonen i Norge er nemlig veldig ulik i ulike deler av landet.

I pressområder har det vært stor prisvekst de siste ti årene – et hovedproblem som gjør det vanskelig for alle førstegangsetablerere å komme seg inn på markedet. De vanskeligstilte på boligmarkedet har det enda vanskeligere, og prisveksten gjør at mange flytter til rimeligere deler av byen for å klare å få kjøpt seg bolig. Det skaper en konsentrasjon av vanskeligstilte i deler av byene. På bygda er situasjonen en helt annen. Den lave prisveksten sammenlignet med byggekostnaden gjør at boliger faller i verdi når en har satt nøkkelen i låsen. Dette er et problem for alle og skaper også fare for å låse folk fast i boliginvesteringene.

Venstre støtter innføring av en samlet lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale området. Vi kommer ikke til å stemme for forslagene fra Rødt og SV som går på å innføre en plikt for kommunene til å skaffe bolig til vanskeligstilte. Innholdet i en sånn plikt er ikke utredet, og det vil være uansvarlig å gjennomføre en så stor endring uten en forutgående prosess. Det vil også kreve betydelige overføringer til kommunene for å sikre at retten oppfylles.

Venstre kommer derimot til å støtte forslaget om å lovfeste hensynet til barnets beste i saksbehandlingen. Det er riktig, som departementet anfører, at hensynet er sikret gjennom andre lover og forarbeider til loven, men for Venstre er det viktig at det hensynet framgår av loven. Grunnen til det er at det ikke finnes noen større urett enn at barn vokser opp i fattigdom og i en utrygg boligsituasjon. Dette bør reflekteres i loven og prioriteres i det boligsosiale arbeidet i kommunene – at alle barn vokser opp i en god og fast bolig og med en egen seng.

Derfor stemmer Venstre for forslagene nr. 3 og 4, og for øvrig slutter vi oss til komiteens tilråding.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Den boligsosiale politikken er noe av den viktigste sosialpolitikken vi jobber med. De Grønne er stiftet på tre solidaritetsprinsipper. Vi er kanskje best kjent for to av dem, nemlig å ta vare på framtidens generasjoner og å ta vare på naturen og de andre dyrene.

Vel så viktig er det at vi er stiftet for å ta vare på andre mennesker, særlig dem som faller utenfor i dagens samfunn – dem som ikke har noen materialistisk verdi i å være kapitalister og ha en pengeverdi, dem som ikke har noen materialistisk verdi i å være arbeidere og dermed har verdi i form av sin arbeidskraft, men som faller utenfor.

Derfor setter vi stor pris på, og gir vår støtte til, forslagene fra SV og Rødt som tar inn over seg situasjonen til de vanskeligstilte, og også forslagene for å bekjempe barnefattigdom og fokusere på barns beste og barns rett til å bli hørt. Dette er gode forslag som vil gjøre loven enda bedre dersom de blir vedtatt.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Ein god plass å bu er noko av det mest grunnleggjande i livet til folk, og trygge og gode buforhold er viktig for å bidra til å jamne ut forskjellar i levekår og sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge.

Eg veit at mange kommunar i dag yter god hjelp til dei som ikkje på eiga hand har moglegheit til å skaffe seg eller behalde eigen bustad. Samstundes er det bustadsosiale feltet i liten grad rettsleg forankra. Regjeringa meiner at dagens regelverk ikkje er eigna til å realisere det nasjonale målet om at alle skal bu trygt og godt. Regjeringa føreslår difor ei ny lov som klargjer ansvaret kommunane har på det bustadsosiale feltet. Føremålet med lova er å få eit klarare og meir samla regelverk på feltet.

Lova gjev ikkje einskildpersonar rett til bustad, men ho presiserer plikta kommunane har til å gje individuelt tilpassa bistand til dei som er vanskelegstilte på bustadmarknaden. Bistanden skal gjevast i samarbeid med den som ber om bistand, og i samsvar med behovet til den einskilde. Å klargjere denne plikta kan føre til meir merksemd om det bustadsosiale arbeidet i kommunane og bidra til at arbeidet vert prioritert av kommunane.

Lova vil såleis kunne bidra til at fleire vanskelegstilte på bustadmarknaden får naudsynt hjelp, og at nivået på den bustadsosiale bistanden vert meir likeverdig mellom kommunane. Eg er difor glad for at det allereie i høyringa var brei støtte frå kommunane til lova. For å førebyggje bustadsosiale utfordringar føreslår regjeringa å presisere ansvaret kommunane har for organisering og samordning og påleggje kommunane å ta bustadsosiale omsyn i planlegginga. Regjeringa føreslår òg ei plikt for kommunane til å ha oversikt over bustadbehovet til vanskelegstilte på bustadmarknaden. Oversikta skal vere ein del av grunnlaget for arbeidet med planstrategien til kommunen. Dette er ei skjerping i forhold til dagens krav.

Lova stiller òg krav til sakshandsaming ved at kommunane skal fatte einskildvedtak når kommunen avgjer om personar som ber om bistand, oppfyller vilkåra for å få bistand. Hovudinnhaldet i bistanden skal kome fram i vedtaket.

Mange kommunar har i dag god oversikt over dei bustadsosiale behova og jobbar godt med det bustadsosiale feltet. For einskilde kommunar vil det verte ein avgrensa auke i ressursbruken for å oppfylle krava i lova. Innføring av skjerpte krav til planlegging og sakshandsaming vil likevel gje gevinstar ved at kommunane kan førebyggje betre, og at fleire vanskelegstilte får eit godt tilbod om bistand. Det vil verke førebyggjande at kommunane kjem tidleg inn i arbeidet med å planleggje dei bustadsosiale utfordringane.

Heilt til slutt: Fleire har gjeve uttrykk for at lova bør evaluerast. Det skal vi gjere når lova har fått tilstrekkeleg tid til å verke. Det er viktig å sjå på om lova har hatt ønskt effekt, om dei vanskelegstilte får den bistanden dei har krav på, og om planarbeidet til kommunane vert styrkt i tråd med krava i lova.

Roy Steffensen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg vil starte med å takke statsråden for redegjørelsen. Det er ingen tvil om at her er de fleste partiene i stor grad enige om intensjonen bak en slik lovendring og hvorfor det er nødvendig. Det er også godt å se at selv om det er én regjering som starter et arbeid, følges det opp av en annen regjering. Det viser også at den store bredden i norsk politikk står bak det som nå gjøres, og også anerkjenner at det er behov for dette.

Jeg har egentlig lyst til å invitere statsråden til å si noe om hvordan man nå ser for seg arbeidet videre. Vi vedtar denne loven i dag, men det er jo implementeringen i kommunenes daglige arbeid som nå kommer til å bli viktig, ikke minst på tvers av mange fagfelt, for å få dette til å lykkes. Så jeg vil gjerne høre hvordan statsråden ser for seg å jobbe videre med denne saken, og hvordan vi i Stortinget også kan involveres og informeres om prosessen.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Eg takkar for spørsmålet.

Det som lova inneber, er både å presisere og tydeleggjere det ansvaret som kommunane har når det gjeld å vareta den einskilde sitt behov for bustad – ikkje i form av ei plikt til å kunne leggje fram ein bustad, men å gje bistand og vurdere behovet til den einskilde.

Eg meiner det er viktig at vi òg frå nasjonale myndigheiter styrkjer den bustadsosiale politikken. Det har vore grunnleggjande for den nye regjeringa bl.a. å styrkje Husbanken, låneramma til Husbanken, slik at fleire eksempelvis kan få startlån. Eg har òg vore ute og varsla på vegner av regjeringa at vi òg vil sjå på endring i lovverket, slik at bustadbyggjelag i større grad kan leggje til rette for nye bustadmodellar, slik at fleire kan gå frå å leige til å eige. Eg meiner det òg er viktig at vi styrkjer bustøtteordninga. Eg meiner at frå nasjonale myndigheiter si side er kanskje noko av det aller viktigaste vi kan gjere for å leggje til rette, vedtak som ein gjer i denne salen.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Jeg vil gjerne takke statsråden for et viktig arbeid med den boligsosiale politikken, som nok får seg et løft med denne loven.

Et tiltak som vi i De Grønne har jobbet mye for med tanke på en mer boligsosial politikk, er en tredje boligsektor – mellom kommunale boliger og utleieboliger og det private boligmarkedet. Ser statsråden muligheter for å jobbe mer for en slik sektor med de endringene som blir gjort i loven?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Bustadmarknaden i Noreg er basert på at det er veldig mange som eig sin eigen bustad, og det er òg ein ganske stor del av den norske befolkninga som leiger bustad. Det vi har vore opptekne av, er å leggje til rette for at fleire som ønskjer det, kan kome inn på marknaden og eige sin eigen bustad, leggje til rette nye modellar for det, men òg at dei som er i leigemarknaden, har gode og trygge forhold – at ein skal ha ein fungerande leigemarknad i den private marknaden for dei som har eit husrom i form av anten ei sokkelleilegheit eller ein hybel å leige ut. Men vi må gjere det innanfor hovudramma av den norske bustadmodellen og med det ansvaret som kommunane har. Det å etablere ein tredje bustadsektor er ikkje ei retning som regjeringa har lagt opp til, men å styrkje det bustadsosiale arbeidet og nye grep når det gjeld det, vil vere svært viktig for å vareta folk som er i ein krevjande situasjon.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel