Presidenten
[17:26:25 ]: Etter ønske frå kommunal- og forvaltingskomiteen
vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe
og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fortelta taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [17:27:05 ] (ordfører for saken):
Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet om dette lovarbeidet.
Det boligsosiale
feltet favner bredt og er tverrsektorielt. Det har vært behov for
en bedre lovforankring av kommunenes oppgaver, og det er det vi
gjør i dette arbeidet.
I tillegg mente
regjeringen at dagens regelverk ikke er egnet til å realisere det
nasjonale målet om at alle skal bo trygt og godt, og at en ny lov
vil bidra til et nødvendig løft på det boligsosiale feltet.
Forslaget viderefører
plikter kommunene har i dag gjennom medvirkningsansvaret i sosialtjenesteloven § 15
og helse- og omsorgstjenesteloven § 37, men forslaget presiserer
og til dels skjerper ansvaret. De skjerpede kravene gjelder plikten
til å ta boligsosiale hensyn i planleggingen samt innføring av noe
strengere krav til saksbehandling.
Formålet med
lovforslaget er å få et klarere og mer samlet regelverk på det boligsosiale
feltet, som igjen kan gi en høyere måloppnåelse i det boligsosiale
arbeidet. Et klarere regelverk på det boligsosiale feltet vil kunne
bidra til at flere vanskeligstilte får nødvendig hjelp, og at nivået
på den boligsosiale bistanden blir mer likeverdig mellom kommunene.
Formålsbestemmelsen konkretiserer dette ved å framheve at loven
skal forebygge boligsosiale utfordringer, og at de som ikke selv
klarer å skaffe seg og beholde en egnet bolig, skal få hjelp. Dette
er en betydelig utvidelse av gjeldende rett.
Vi foreslår en
plikt for kommunen til å ha en oversikt over behovet for ordinære
og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet, og at
denne oversikten skal inngå som grunnlag for arbeid med kommunenes
planstrategi. Vi foreslår videre å lovfeste at kommunen skal fastsette
overordnede mål og strategier for det boligsosiale arbeidet i kommuneplanarbeidet.
Gjennom høringene
framgår det at kommunene er positive til å samle lovverket, de synes
det er bra at kommunene skal sørge for samarbeid på tvers av sektorer,
og at det boligsosiale aspektet også forankres i plan- og bygningssektoren.
På den måten tydeliggjøres ansvaret kommunene allerede har for samordning,
planlegging og annet strategisk arbeid på det boligsosiale feltet.
Mudassar Kapur (H) [17:29:51 ] : Forslaget til ny lov om kommunenes
boligsosiale ansvar har sin bakgrunn i Solberg-regjeringens nasjonale
strategi for sosial boligpolitikk som ble lagt fram i desember 2020.
Loven ble sendt på høring av Solberg-regjeringen, og vi mener det
er bra at dagens regjering har fulgt opp dette arbeidet.
Loven omfatter
flere utfordringer i det boligsosiale arbeidet i dag, og det er
spesielt to utfordringer i dagens regelverk denne loven vil rette
opp i. Det første er at det er uklart hvilke forpliktelser kommunene
har på det boligsosiale feltet. Det andre er at det er variasjon
på nivået av kommunenes oppfølging av vanskeligstilte på boligmarkedet.
Det er et viktig
politisk ansvar å hjelpe vanskeligstilte med å komme seg inn på
boligmarkedet. I perioden 2012 til 2020 ble antallet bostedsløse
nesten halvert, men dette er et arbeid som krever kontinuerlig innsats. Med
dette lovforslaget tydeliggjøres regelverket for kommunenes plikter
og ansvar på det boligsosiale området. Det vil også bidra til at
alle innbyggere kan få et godt boligsosialt tilbud, uavhengig av
hvilken kommune man bor i. Det som blir viktig i fortsettelsen nå,
er implementeringen av dette lovverket, slik at kommunene får dette
som en del av sitt arbeid, også i det daglige.
Kathrine Kleveland (Sp) [17:31:42 ] : Vi nærmer oss jul, og
til og med juleevangeliet handler om boligpolitikk. Det var så fullt
i Betlehem at den lille familien fra Nasaret måtte ta til takke
med en stall.
En ny lov vil
bidra til et nødvendig løft på det boligsosiale feltet. Flere vil
få bolig og ikke trenge enkeltpersoners godhet, som i Betlehem.
Et klarere og mer samlet regelverk har vært etterspurt. Loven vil
også gjøre den boligsosiale hjelpen mer lik fra kommune til kommune.
Et trygt og godt
sted å bo er noe av det viktigste vi kan gi barn: Det er med på
å gi en god og forutsigbar barndom og forhindre barnefattigdom.
En tilfredsstillende bolig er en viktig forutsetning for å leve
og bo selvstendig, skaffe eller beholde arbeid og delta i samfunnet. Samtidig
vil det alltid være noen som ikke klarer å skaffe seg egen bolig.
Derfor foreslår departementet en bestemmelse som presiserer at kommunene
skal gi individuelt tilpasset hjelp.
I innstillingen
til loven blir det også skjerpede krav til boligsosiale hensyn i
planlegging og krav til saksbehandling. Prinsippet om brukermedvirkning
videreføres også.
71 av 94 høringssvar
er positive til at kommunenes boligsosiale ansvar reguleres. Barneombudet
skriver bl.a.:
«Dette kan bidra til bedre oppvekstsvilkår
for barn og unge og styrke deres rettigheter også på andre områder.»
Senterpartiet
vil at det skal være trygt, godt og mulig å bo i hele landet. Bolig
trekkes oftest fram som utfordring for bosetting og utvikling i
distriktene, og Senterpartiet ser på mange nye grep for å møte dette.
1 mrd. kr av
Husbankens midler er spesielt avsatt til tiltak i distriktskommuner.
Bedre bostøtte for barnefamiliene er en del av budsjettet. Flere
skal få bostøtte, og bostøtten skal dekke mer av boutgiftene.
For studentene
er et rimelig sted å bo viktig for læring og livskvalitet. Regjeringen
gir 413 mill. kr til nye studentboliger.
Det er også bra
at 356 kommuner – altså alle i landet – har bosatt flyktninger.
Boligmarkedet
har store geografiske variasjoner, ikke bare mellom distrikt og
by, men også innad i byer og i distrikter. Boligmeldingen som kommer,
gir oss mulighet til å se helhetlig på boligpolitikken.
Innstillingen
vi behandler i dag, vil gi en lov som forebygger boligsosiale utfordringer
og gir vanskeligstilte rett til hjelp til å få bolig – og rett til
bolig.
Grete Wold (SV) [17:34:44 ] : «Bolig er et grunnleggende velferdsgode»
står det innledningsvis i denne innstillingen. Jeg vil nok hevde
at det er mer enn et gode – det er en nødvendighet for å kunne leve
et fullverdig liv. Et sted der man kan låse ytterdøren og både være
trygg for farer og skjermet for vær og vind, betyr alt.
Men bolig er
også et marked som skaper ulikhet, som skiller mellom dem som har
og dem som ikke har, dem som eier og dem som leier – og stadig flere
leier. Over en million nordmenn leier bolig i dag. At vi nå får på
plass et lovutvalg som skal se på ny husleielov, er bra, og det
er ett av mange tiltak vi trenger å ha på plass.
Denne saken handler
om kommunens ansvar, og det er et stort ansvar som berører mange.
Ikke alle mestrer leiemarkedet, eller det å bo, like godt. Derfor
har kommunen et særlig ansvar for å følge opp. Kommunen har også
et ansvar for å ta boligsosiale hensyn i sitt planarbeid og sørge
for en god og effektiv saksbehandling. Spesielt er det bra at man
nå presiserer kommunens plikt til å ha en oversikt over behovet
for ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte, og at denne
skal være en del av grunnlaget for kommunens planarbeid.
Det er alltid
rom for noen forbedringer, og i denne innstillingen mener vi at
man kan stramme opp ytterligere og tydeliggjøre at den enkelte har
rett til en bolig, og at kommunen med det har en plikt til å skaffe
en egnet bolig for dem som er i behov av det. Et hjem er noe alle har
krav på i vårt land.
Videre mener
vi at bistand til barnefamilier og barnets beste må vurderes særskilt,
da barns oppvekstvilkår i stor grad avhenger av en egnet og stabil
boligsituasjon. Barn må derfor også bli hørt. Alle som berøres av
viktige beslutninger, bør få anledning til medvirkning og til å fremme
sine behov og sine ønsker. Deretter er det et poeng at en slik lovendring
bør følges opp og evalueres. Vi foreslår derfor, sammen med Rødt,
at dette gjennomføres, og det er også i tråd med det KS ønsker i
saken.
Så vil sikkert
neste taler utdype flere gode poeng i våre felles forslag, men jeg
tar med det opp de forslagene SV er en del av.
Presidenten
[17:36:51 ]: Då har representanten Grete Wold teke opp dei
forslaga ho refererte til.
Mímir Kristjánsson (R) [17:37:02 ] : Det å definere kommunenes
ansvar på det boligsosiale feltet i lov er viktig og bra. Men for
at den loven skal bli noe mer enn bare tomt prat og en oppsummering
av alle de praksisene som allerede finnes rundt omkring i Kommune-Norge,
bør den forsterkes. Ikke minst må den rammes inn av kraftfulle boligsosiale
tiltak.
For å ta det
siste først: Ordet kraft er ikke det første jeg tenker på når jeg
ser regjeringens boligpolitikk om dagen. For omtrent samtidig med
at vi i dag definerer kommunenes boligsosiale ansvar i en lov, vedtas
det i disse dager et statsbudsjett hvor regjeringen vanner ut de
boligsosiale tiltakene. Det gjør man ved å vri pengene bort fra
å være øremerket vanskeligstilte på boligmarkedet til å gjelde også
generelle botiltak. Man legger opp til at flere grupper skal kjempe
om de samme pengene. Det er vanskelig å se sammenhengen i den politikken.
Legger man til
sykehjemsmilliardene som forsvant, og det faktum at regjeringen
ikke har forsterket lånerammen til Husbanken, er den boligsosiale
kraften som høringsuttalelsene i denne saken viser oss at vi trenger, fort
blitt en ganske tynn suppe som verken metter særlig mange eller
metter godt nok.
Rødt mener at
vi må forsterke og målrette de boligsosiale tiltakene, for behovet
er stort der ute, og det kommer ikke til å bli mindre de neste årene.
Sammen med SV foreslår derfor Rødt å ta Barneombudets anbefaling
til følge og gi barn og barnefamiliers behov en egen plass i lovforslaget.
Vi vet at en trygg bosituasjon er avgjørende for barns utvikling,
både som barn og senere i voksen alder. De sosiale forskjellene
der ute blir større og større mens vi diskuterer her inne. De går
ofte i arv, og bosituasjon og bomiljø kan, slik Barneombudet skriver, ha
betydning for både inntekt, utdanningsløp og yrkesdeltakelse. Det
var 78 000 barn og unge som var definert som vanskeligstilte på
boligmarkedet i 2019. Denne lovens bestemmelser kan med andre ord
få mye å si for mange menneskers framtid langt utover det umiddelbare
her og nå.
Det forundrer
meg at det i denne salen bare er Rødt og SV som mener at den plikten
kommunene på den ene siden har til å skaffe vanskeligstilte bolig,
skal svares opp av vanskeligstiltes rett til bolig på den andre
siden. Regjeringen peker på departementet, som sier at det først
og fremst må være den enkeltes ansvar å skaffe seg bolig. Det er
det ingen som krangler på, men denne loven retter seg altså mot
dem som av ulike grunner ikke kan skaffe seg bolig på egen hånd.
Sånn som jeg ser det, er konsekvensen av flertallets uvilje til
å svare opp kommunenes plikt med den enkeltes rett at kommunene egentlig
får bestemme selv hvem de vil hjelpe, noe som betyr store variasjoner
fra kommune til kommune. Derfor mener Rødt at denne loven må skjerpes
for å trygge folk i et stadig vanskeligere boligmarked.
André N. Skjelstad (V) [17:40:21 ] : Representanten Kapur gikk
på en god måte gjennom hvordan saken er kommet hit, gjennom en oppfølging
av det som kom fra Solberg-regjeringens nasjonale strategi.
For Venstre har
det vært viktig at kommunene gir tilpasset hjelp til dem som ikke
har forutsetninger for å finne seg bolig selv. Selv om det er store
utfordringer i den sosiale boligpolitikken, må vi ta med oss at
hjelp til å få bolig også er en vei å gå.
Antall bostedsløse
i Norge har falt betydelig og er nesten halvert siden 2012. Det
er ikke et mål i seg selv at flest mulig skal få startlån i kommunene,
men det kan framstå sånn når en leser merknadene til flertallet.
Målet er at flest mulig skal ha en god bosituasjon, og startlån
er et virkemiddel for å oppnå det.
Venstre håper
bevisstgjøring som følge av den nye boligsosiale loven vil gjøre
at kommunene gjennomgår sin egen praksis og revurderer sine egne
boligsosiale tiltak for å tilpasse dem til nytt regelverk og den
situasjonen den enkelte kommunen er i. Boligsituasjonen i Norge
er nemlig veldig ulik i ulike deler av landet.
I pressområder
har det vært stor prisvekst de siste ti årene – et hovedproblem
som gjør det vanskelig for alle førstegangsetablerere å komme seg
inn på markedet. De vanskeligstilte på boligmarkedet har det enda
vanskeligere, og prisveksten gjør at mange flytter til rimeligere deler
av byen for å klare å få kjøpt seg bolig. Det skaper en konsentrasjon
av vanskeligstilte i deler av byene. På bygda er situasjonen en
helt annen. Den lave prisveksten sammenlignet med byggekostnaden
gjør at boliger faller i verdi når en har satt nøkkelen i låsen.
Dette er et problem for alle og skaper også fare for å låse folk fast
i boliginvesteringene.
Venstre støtter
innføring av en samlet lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale
området. Vi kommer ikke til å stemme for forslagene fra Rødt og
SV som går på å innføre en plikt for kommunene til å skaffe bolig
til vanskeligstilte. Innholdet i en sånn plikt er ikke utredet,
og det vil være uansvarlig å gjennomføre en så stor endring uten
en forutgående prosess. Det vil også kreve betydelige overføringer
til kommunene for å sikre at retten oppfylles.
Venstre kommer
derimot til å støtte forslaget om å lovfeste hensynet til barnets
beste i saksbehandlingen. Det er riktig, som departementet anfører,
at hensynet er sikret gjennom andre lover og forarbeider til loven,
men for Venstre er det viktig at det hensynet framgår av loven.
Grunnen til det er at det ikke finnes noen større urett enn at barn
vokser opp i fattigdom og i en utrygg boligsituasjon. Dette bør
reflekteres i loven og prioriteres i det boligsosiale arbeidet i
kommunene – at alle barn vokser opp i en god og fast bolig og med
en egen seng.
Derfor stemmer
Venstre for forslagene nr. 3 og 4, og for øvrig slutter vi oss til
komiteens tilråding.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [17:43:23 ] : Den boligsosiale
politikken er noe av den viktigste sosialpolitikken vi jobber med.
De Grønne er stiftet på tre solidaritetsprinsipper. Vi er kanskje
best kjent for to av dem, nemlig å ta vare på framtidens generasjoner
og å ta vare på naturen og de andre dyrene.
Vel så viktig
er det at vi er stiftet for å ta vare på andre mennesker, særlig
dem som faller utenfor i dagens samfunn – dem som ikke har noen
materialistisk verdi i å være kapitalister og ha en pengeverdi,
dem som ikke har noen materialistisk verdi i å være arbeidere og
dermed har verdi i form av sin arbeidskraft, men som faller utenfor.
Derfor setter
vi stor pris på, og gir vår støtte til, forslagene fra SV og Rødt
som tar inn over seg situasjonen til de vanskeligstilte, og også
forslagene for å bekjempe barnefattigdom og fokusere på barns beste
og barns rett til å bli hørt. Dette er gode forslag som vil gjøre
loven enda bedre dersom de blir vedtatt.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [17:44:42 ] : Ein god plass å bu
er noko av det mest grunnleggjande i livet til folk, og trygge og
gode buforhold er viktig for å bidra til å jamne ut forskjellar
i levekår og sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge.
Eg veit at mange
kommunar i dag yter god hjelp til dei som ikkje på eiga hand har
moglegheit til å skaffe seg eller behalde eigen bustad. Samstundes
er det bustadsosiale feltet i liten grad rettsleg forankra. Regjeringa
meiner at dagens regelverk ikkje er eigna til å realisere det nasjonale
målet om at alle skal bu trygt og godt. Regjeringa føreslår difor
ei ny lov som klargjer ansvaret kommunane har på det bustadsosiale
feltet. Føremålet med lova er å få eit klarare og meir samla regelverk
på feltet.
Lova gjev ikkje
einskildpersonar rett til bustad, men ho presiserer plikta kommunane
har til å gje individuelt tilpassa bistand til dei som er vanskelegstilte
på bustadmarknaden. Bistanden skal gjevast i samarbeid med den som
ber om bistand, og i samsvar med behovet til den einskilde. Å klargjere
denne plikta kan føre til meir merksemd om det bustadsosiale arbeidet
i kommunane og bidra til at arbeidet vert prioritert av kommunane.
Lova vil såleis
kunne bidra til at fleire vanskelegstilte på bustadmarknaden får
naudsynt hjelp, og at nivået på den bustadsosiale bistanden vert
meir likeverdig mellom kommunane. Eg er difor glad for at det allereie
i høyringa var brei støtte frå kommunane til lova. For å førebyggje
bustadsosiale utfordringar føreslår regjeringa å presisere ansvaret
kommunane har for organisering og samordning og påleggje kommunane
å ta bustadsosiale omsyn i planlegginga. Regjeringa føreslår òg
ei plikt for kommunane til å ha oversikt over bustadbehovet til vanskelegstilte
på bustadmarknaden. Oversikta skal vere ein del av grunnlaget for
arbeidet med planstrategien til kommunen. Dette er ei skjerping
i forhold til dagens krav.
Lova stiller
òg krav til sakshandsaming ved at kommunane skal fatte einskildvedtak
når kommunen avgjer om personar som ber om bistand, oppfyller vilkåra
for å få bistand. Hovudinnhaldet i bistanden skal kome fram i vedtaket.
Mange kommunar
har i dag god oversikt over dei bustadsosiale behova og jobbar godt
med det bustadsosiale feltet. For einskilde kommunar vil det verte
ein avgrensa auke i ressursbruken for å oppfylle krava i lova. Innføring
av skjerpte krav til planlegging og sakshandsaming vil likevel gje
gevinstar ved at kommunane kan førebyggje betre, og at fleire vanskelegstilte
får eit godt tilbod om bistand. Det vil verke førebyggjande at kommunane
kjem tidleg inn i arbeidet med å planleggje dei bustadsosiale utfordringane.
Heilt til slutt:
Fleire har gjeve uttrykk for at lova bør evaluerast. Det skal vi
gjere når lova har fått tilstrekkeleg tid til å verke. Det er viktig
å sjå på om lova har hatt ønskt effekt, om dei vanskelegstilte får
den bistanden dei har krav på, og om planarbeidet til kommunane
vert styrkt i tråd med krava i lova.
Roy Steffensen hadde her
overtatt presidentplassen.
Presidenten
[17:47:52 ]: Det blir replikkordskifte.
Mudassar Kapur (H) [17:48:06 ] : Jeg vil starte med å takke
statsråden for redegjørelsen. Det er ingen tvil om at her er de
fleste partiene i stor grad enige om intensjonen bak en slik lovendring
og hvorfor det er nødvendig. Det er også godt å se at selv om det
er én regjering som starter et arbeid, følges det opp av en annen
regjering. Det viser også at den store bredden i norsk politikk
står bak det som nå gjøres, og også anerkjenner at det er behov
for dette.
Jeg har egentlig
lyst til å invitere statsråden til å si noe om hvordan man nå ser
for seg arbeidet videre. Vi vedtar denne loven i dag, men det er
jo implementeringen i kommunenes daglige arbeid som nå kommer til
å bli viktig, ikke minst på tvers av mange fagfelt, for å få dette
til å lykkes. Så jeg vil gjerne høre hvordan statsråden ser for
seg å jobbe videre med denne saken, og hvordan vi i Stortinget også
kan involveres og informeres om prosessen.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [17:49:09 ] : Eg takkar for spørsmålet.
Det som lova
inneber, er både å presisere og tydeleggjere det ansvaret som kommunane
har når det gjeld å vareta den einskilde sitt behov for bustad –
ikkje i form av ei plikt til å kunne leggje fram ein bustad, men
å gje bistand og vurdere behovet til den einskilde.
Eg meiner det
er viktig at vi òg frå nasjonale myndigheiter styrkjer den bustadsosiale
politikken. Det har vore grunnleggjande for den nye regjeringa bl.a.
å styrkje Husbanken, låneramma til Husbanken, slik at fleire eksempelvis
kan få startlån. Eg har òg vore ute og varsla på vegner av regjeringa
at vi òg vil sjå på endring i lovverket, slik at bustadbyggjelag
i større grad kan leggje til rette for nye bustadmodellar, slik
at fleire kan gå frå å leige til å eige. Eg meiner det òg er viktig
at vi styrkjer bustøtteordninga. Eg meiner at frå nasjonale myndigheiter
si side er kanskje noko av det aller viktigaste vi kan gjere for
å leggje til rette, vedtak som ein gjer i denne salen.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [17:50:22 ] : Jeg vil gjerne takke
statsråden for et viktig arbeid med den boligsosiale politikken,
som nok får seg et løft med denne loven.
Et tiltak som
vi i De Grønne har jobbet mye for med tanke på en mer boligsosial
politikk, er en tredje boligsektor – mellom kommunale boliger og
utleieboliger og det private boligmarkedet. Ser statsråden muligheter
for å jobbe mer for en slik sektor med de endringene som blir gjort
i loven?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [17:50:50 ] : Bustadmarknaden i
Noreg er basert på at det er veldig mange som eig sin eigen bustad,
og det er òg ein ganske stor del av den norske befolkninga som leiger
bustad. Det vi har vore opptekne av, er å leggje til rette for at
fleire som ønskjer det, kan kome inn på marknaden og eige sin eigen
bustad, leggje til rette nye modellar for det, men òg at dei som
er i leigemarknaden, har gode og trygge forhold – at ein skal ha
ein fungerande leigemarknad i den private marknaden for dei som
har eit husrom i form av anten ei sokkelleilegheit eller ein hybel
å leige ut. Men vi må gjere det innanfor hovudramma av den norske bustadmodellen
og med det ansvaret som kommunane har. Det å etablere ein tredje
bustadsektor er ikkje ei retning som regjeringa har lagt opp til,
men å styrkje det bustadsosiale arbeidet og nye grep når det gjeld
det, vil vere svært viktig for å vareta folk som er i ein krevjande
situasjon.
Presidenten
[17:51:53 ]: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se voteringskapittel