Stortinget - Møte torsdag den 8. desember 2022

Dato: 08.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 105 L (2022–2023), jf. Prop. 11 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [20:09:45]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (forlenget strømstønad) (Innst. 105 L (2022–2023), jf. Prop. 11 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Ole André Myhrvold (Sp) []: I saksordfører Gro-Anita Mykjålands fravær – hun er dessverre forhindret – skulle jeg takke komiteen for samarbeidet i saken.

Det er i dag nøyaktig 356 dager siden Stortinget første gang behandlet midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter. Etter det har ordningen blitt utvidet, justert og forlenget i flere omganger. Og da vi gjorde det vedtaket før jul i fjor, visste vi ikke at Europa kort tid etterpå skulle bli rammet av en angrepskrig mellom to land.

Ringvirkningene for energifeltet i Europa har etter det vært enorme. Den sikringsordningen vi da vedtok, har vist seg å være effektiv. Den har bidratt til at norske husholdninger i stor grad har blitt skjermet for de høye strømprisene i energimarkedet og har dermed vært avgjørende for å sikre velferden til norske husholdninger, som samtidig har møtt økte kostnader på mange andre områder det siste året, i likhet med husholdninger på hele kontinentet.

Kraftsituasjonen i Norge har gjennom denne høsten bedret seg, med økt magasinfylling i de sørligste prisområdene. Det gjør at faren for forsyningskrise og rasjonering er sterkt redusert, men kraftmarkedet er fortsatt preget av stor usikkerhet, og det er forventet fortsatt høye, men svingende strømpriser, også det kommende året. Det er derfor avgjørende at regjeringen nå foreslår å forlenge strømsikringsordningen for husholdningene til å gjelde hele 2023. Det gir en trygghet og forutsigbarhet.

Ordningen har også blitt evaluert, og Statistisk sentralbyrås vurdering er at ordningen har fungert slik den var tenkt, og gitt god sikring. I debatten om ulike innretninger for strømstøtteordningen har det blitt presentert en rekke alternative forslag, men jeg er glad for at et bredt flertall på Stortinget nå støtter hovedsakelig opp om regjeringens modell. Det gir en nødvendig forutsigbarhet for folk, uansett boform. Samtidig er det viktig at vi får på plass løsninger for de husholdningene som i dag av en eller annen årsak faller utenfor dagens strømstøtteordning.

Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har slått fast at den prioriterer trygghet for husholdningene. Det er strømsikringsordningen et eksempel på, og det budsjettet som nylig er vedtatt, er et av historiens mest omfordelende og tar sikte på å bekjempe ytterligere prisvekst og renteoppgang.

Fellesskapet skal fortsette å stille opp for dem som møter uforutsette økte kostnader, og gi trygghet også gjennom det kommende året. Det har vært og fortsetter å være denne regjeringens hovedprioritet.

Marianne Sivertsen Næss (A) [] (komiteens leder): Strømstøtten for husholdninger fungerer. Det får jeg stadig tilbakemeldinger om fra folk i hele landet sør for Dovre. Ja, jeg hørte til og med en person, som ikke tilhører regjeringspartiene, men et opposisjonsparti, si: Dere burde fronte denne støtten med mye mer stolthet. Det tror jeg jammen han har rett i, for jeg tror det er veldig lett å la seg prege av daglige oppdateringer om unormalt høye strømpriser, priser vi ikke har sett før. Det gjør noe med oss alle. Det er ingen tvil om at det har vært en krevende kraftsituasjon det siste året, og det ser dessverre ut til ikke å bedre seg i det kommende året heller.

Jeg er derfor veldig glad for at det er et bredt flertall på Stortinget som stiller seg bak strømstøtteordningen som regjeringen lanserte for et år siden. Det gir økt forutsigbarhet for husholdningene, noe som er veldig viktig i en tid hvor vi ser både økende rente og prisvekst.

Evalueringen av strømstøtteordningen, utført av Statistisk sentralbyrå, viser oss at ordningen har fungert etter hensikten og har gitt en god sikring mot de økende strømprisene, samtidig som husholdningene har gjennomført energisparende tiltak. Sannsynligvis har vi den beste strømstøtteordningen i Europa.

Og det skal ikke være noen tvil: Vi vil fortsette å hjelpe folk med høye strømregninger så lenge denne krisen varer. Arbeiderpartiet har fra dag én vært tydelig på at hovedprinsippet i strømstøtteordningen er at den skal omfatte alle husholdningskunder.

Så ser vi at det er noen husholdninger som faller utenfor ordningen. Her har Olje- og energidepartementet bedt Reguleringsmyndigheten for energi om bistand til å vurdere mulige løsninger for hvordan husholdninger som ikke har annet fast bosted enn fritidsbolig, kan inkluderes i strømstønadsordningen. I dag ber vi fra Stortinget regjeringen vurdere hvordan dette kan løses, og melde tilbake til Stortinget med sikte på utgangen av 2022. Komiteen ber også regjeringen vurdere hvordan husholdninger som får sin oppvarming fra nærvarmeanlegg, og husholdninger som er tilkoblet mindre private strømnett, kan omfattes av denne strømstøtteordningen.

Strømstøtteordningen hjelper folk her og nå. Vi må samtidig gjøre grep som sikrer oss mot lignende strømpriskriser i framtiden. Det er gjort altfor lite de siste årene for å sikre at vi beholder kraftoverskuddet og dermed får strømpriser som er til å leve med.

La meg derfor forsikre helt til slutt: Rikelig tilgang på rimelig strøm har vært og skal også i framtiden være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv og industri og et gode for folk.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg slutter meg til tidligere talere, som har understreket behovet for å videreføre strømstøtteordningen. Vi går nå inn i en tid der vi kan forvente at strømprisene vil være høye gjennom vinteren. Hvis man også lytter til folk som Fatih Birol i Det internasjonale energibyrået, vil man høre at neste vinter også blir svært krevende. Det understreker at det må gjøres en ganske stor innsats for at vi skal komme tilbake til en situasjon der rikelig med ren og rimelig kraft er et konkurransefortrinn for Norge og et gode for norske husholdninger. Den jobben må gjøres, men den debatten skal vi ha på mandag.

Denne innstillingen tetter også noen hull i den strømstøtteordningen som har vært, og det er jeg veldig glad for. Det gjelder nærvarmesentraler. Det er viktig at vi sikrer at folk ikke går over fra nærvarmesentraler til panelovner rett og slett fordi nærvarmesentralene ikke får strømstøtte. Det er også viktig at de få menneskene som reelt sett har bopel i bolig registrert som fritidsbolig og ikke eier eller disponerer annen bolig, også kan omfattes av strømstøtteordningen.

Så er det noen i dette landet som er koblet på private nett, såkalte grendenett, som i dag faller utenfor strømstøtteordningen. Representanten Trellevik har fremmet et løst forslag i salen i dag. Vi ser av ordlyden at representanten Haltbrekken har latt seg inspirere av forslaget fra representanten Trellevik. Men for å gjøre dette enkelt trekker Høyre representanten Trelleviks forslag og gir vår støtte til Haltbrekkens løse forslag isteden, og håper at resten av komiteen også gjør det, slik at det får flertall.

Lars Haltbrekken (SV) []: Strømstøtten er viktig i en tid hvor folk sliter med de høye strømregningene. Derfor er det også viktig at den forlenges ut 2023. Som Stortinget vet, har SV egentlig ønsket en mer treffsikker og mer rettferdig ordning, som gir mer til dem som sliter mest med strømregningene. Det har det foreløpig ikke vært mulig å få flertall for.

Som noen har påpekt, får vi gjennom behandlingen av denne saken i dag tettet et par viktige hull i strømstøtteordningen. Jeg var selv tidligere i høst, i august, på besøk hos en nærvarmesentral, som da kunne fortelle at hvis den strømbruken som var knyttet til varmepumpene i den nærvarmesentralen, og som ga varme til mange boliger i nærheten, ikke ble en del av strømstøtten, ville den gå konkurs. Resultatet ville da være at hver enkelt husstand måtte ha kjøpt panelovner, og resultatet av det ville vært økt elektrisitetsforbruk og økte utgifter for staten. Så det at vi nå finner en løsning på det problemet, er vi veldig godt fornøyd med.

Vi finner også en løsning på den utfordringen som noen har knyttet til at man er tilkoblet private nett og ikke har fått strømstøtte. Det er riktig, som representanten Astrup sa, at de to løse forslagene som var på bordet i dag, var ganske like, men – for å bruke pokerspråket – vi så forslaget fra Høyre og høynet med et forslag hvor vi ba regjeringen vurdere hvordan man skulle få løst dette problemet, ikke bare et forslag om å vurdere om man kunne løse det.

Jeg er nødt til å rette opp i en inkurie på side 4 i innstillingen. Det gjelder den siste merknaden der, som går over på side 5. SV står inne i den merknaden, men det skal vi ikke gjøre. Men vi er med på forslaget som står øverst på side 5, mindretallsforslag nr. 2. Og da er det forslaget og forslag nr. 6 tatt opp.

Presidenten []: Representanten Lars Haltbrekken har teke opp dei forslaga han refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Rødts foretrukne løsning på strømpriskrisen er egentlig ikke strømstøtten, men politisk å regulere kraften med en makspris på vanlig strømforbruk – kostnadsbasert tre ganger det det koster å produsere kraften. 35 øre/kWh er forslaget vi har fremmet. Og vi vil ha en dyrere pris på stort forbruk. Det er et slags toprissystem på strøm som er politisk regulert.

Jeg innser jo at Rødt ikke får flertall for sosialistiske løsninger, til tross for at det er et venstresideflertall i salen, og at de heller vil ha denne strømstøtteordningen. Det minste man bør gjøre da, er å tette de hullene som er i strømstøtteordningen, og det gjør vi forhåpentligvis i dag. Det gjelder for det første fritidsboliger og folk som bor permanent i dem, og som ikke har noen annen bolig. Disse har ofte blitt feilaktig framstilt som luksuriøse hytter. Det er de ikke; dette er folk som sliter hardt økonomisk hvis de ikke får hjelp.

Det gjelder også oppvarming fra nærvarmeanlegg, som er energieffektive, som flere har vært inne på, og det gjelder grendenett. Der er historien at det var Rødt som fremmet forslaget i komiteen, og hvis de andre partiene i komiteen hadde klart å støtte det forslaget, hadde det vært enda mer forpliktende. Men Rødt kommer subsidiært til å støtte det forslaget som man nå kommer med. Men jeg vil minne om at statsråden senest denne uken, i et skriftlig svar til meg, sa at han ikke anså det som formålstjenlig å tette akkurat det hullet. Så jeg håper at statsråden tar denne beskjeden fra Stortinget, for det er jo ikke alle anmodningforslag som følges opp. Så det er viktig at beskjeden herfra i dag er klar og tydelig: Disse forslagene skal følges opp!

Rødt har også et forslag som dreier seg om beregningen av strømstøtten. Jeg mener at den snittprisen som man nå beregner, slår uheldig ut, særlig i måneder med store temperatursvingninger og prissvingninger. November var en slik måned. Jeg synes man burde sett på det også, ikke bare prosentandel over 70 øre. Man burde sett på hvordan man regner ut snittprisen, for folk bruker mer strøm på dagtid – da er prisene høyere – enn de gjør om natten. Men det får vi ikke flertall for.

Med dette er Rødts forslag fremmet.

Presidenten []: Då har representanten Sofie Marhaug teke opp det forslaget Raudt har saman med Venstre og det forslaget dei har saman med Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.

Ola Elvestuen (V) []: Vi er i en situasjon med høye strømpriser, og det kommer til å vare lenge. Dermed er det også helt klart behov for en strømstøtte som skal vare over lengre tid. Venstre støtter innstillingen, om at vi utvider strømstøtten til å gjelde for hele 2023 også.

Vi har likevel en merknad hvor vi ber om at regjeringen gjør en vurdering til våren, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, av hvor godt strømstøtten treffer. Det er tross alt viktig å se om den kan gjøres mer målrettet og mer rettferdig. Slik den er nå, gir den mest støtte til dem som forbruker mest, og det er som regel – selv om det er unntak – de som i utgangspunktet har mest og som har best råd.

Vi må også se om den treffer godt nok med tanke på å stimulere til energiøkonomisering, som er viktig over tid for også å dempe det presset på strømprisen som vi har.

Som alle som har talt før meg, er også Venstre godt fornøyd med at vi adresserer tre områder der strømstøtten ikke treffer i dag. Og som forrige taler også var inne på, er det bra at vi nå får vedtakene, men vedtakene må følges opp før man får på plass den endringen som er nødvendig. Det gjelder personer som i praksis har sin bolig i en fritidsbolig, som er folkeregistrert i fritidsboligen, og der hvor kommunene er klar over det. De må også få den strømstøtten som de har behov for.

Som flere har vært inne på: Uten en strømstøtteordning virker effekten av strømstøtten mot sin hensikt for nærvarmeanlegg. Det blir mer bruk av strøm og dyrere for staten hvis man ikke finner en løsning for strømstøtte også til nærvarmeanlegg.

Til slutt vil jeg nevne det som er omtalt som «grendenett», altså de små, lokale nettene. Vi trenger å finne en løsning for dem også. I den forbindelse vil jeg bare si, fra Venstres side, at vi vil gjøre en endring i forhold til det som står i innstillingen. Vi vil i dag stemme for forslag nr. 1, og vi vil også stemme for det løse forslaget som er igjen, som adresserer den problemstillingen.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg vil som vanlig takke komiteen for godt arbeid. Det er godt å se at man kommer fram til løsninger. Vi går stadig framover, vi nærmer oss en bedre ordning, men det er jo synd å se – når man ser på prognosene framover og ser hva man tenker og foreslår som budsjettramme, og ikke minst når man ser hva som er prisforventningen framover – at man tror at denne krisen vil vedvare, uten å gjøre så voldsomt mye mer enn å komme med strømstøtte. Men det er godt at strømstøtten kommer, og det er godt at den forbedres og holdes høy i kalde vintermåneder.

Vi ser at det i neste uke blir 15 minusgrader her i Oslo, og strømforbruket vil da gå betraktelig opp. Vi vil med stor sannsynlighet få kalde temperaturer nede i Europa også, og vi vil se ganske interessante eller deprimerende priser.

Staten har enorme ekstrainntekter på grunn av høye strømpriser. I 2021 var det estimert til rundt 77–78 mrd. kr, ifølge en rapport fra Thema Consulting. Energiprisene har vært vesentlig høyere i 2022 og statens inntekter likeså. Fremskrittspartiet har foreslått en strømstøtte på 100 pst. for en strømpris på over 50 øre/kWh for både husholdninger, næringslivet og alle strømkunder. Vi mener det hadde truffet bedre. Vi mener staten hadde fått igjen for det. Prisdrivingseffekten hadde vært redusert, som inflasjonstallene viser, og befolkningens kjøpekraft hadde vært bedre.

Vi støtter forslagene om fritidsbolig, nærvarmeanlegg og grendenett, og vi kommer også til å støtte forslag nr. 6, fra Lars Haltbrekken på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Da er det vel et stort flertall for det.

Med tanke på framtidige priser og framtidig forbruk og med tanke på at det ikke har kommet noen nye løsninger, imøteser vi ny politikk som kan adressere dette. Fremskrittspartiet leverte i dag en løsning, med vårt representantforslag om konkurransekraftige priser for norske strømkunder. Så det blir interessant å se behandlingen av den saken også.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Det er bra at vi i dag vedtar å forlenge strømstøtteordningen. Det gir nødvendig forutsigbarhet for norske husholdninger, og det er rett og rimelig at fellesskapet finansierer en slik støtteordning når staten har så store inntekter fra høye strømpriser. Det er også bra at vi får med nærvarmesentralene og forhåpentligvis også grendenett.

Vi i De Grønne mener samtidig at regjeringens modell har en del svakheter. Dagens modell belønner mest dem med høyest strømforbruk. Statistisk sentralbyrås evaluering av ordningen viser at husholdningene med høyest inntekt fikk over dobbelt så mye i strømstøtte som dem med lavest inntekt sist vinter. Vi skulle ønske oss en bedre sosial profil.

Regjeringens modell gir også folk og bedrifter mindre grunn til å investere i energisparing. Dette forverrer problemet som er noe av årsaken til de høye energiprisene, nemlig at vi har gjort oss avhengige av for høyt energiforbruk, og at det nå har blitt mangelvare på energi. Vi mener vi har en bedre ordning. Det får vi hvis vi deler statens ekstra inntekter fra høye strømpriser flatt ut igjen til alle. Det gir mer til dem som har lite, og det gjør at strømsparing lønner seg.

Et viktig tema i dagens innstilling er de husholdningene som av ulike årsaker faller utenfor strømstøtteordningen, bl.a. en del mennesker som har en bolig som er registrert som fritidsbolig og som ikke har noe annet sted å bo. En av de første som tok opp situasjonen til denne gruppen, var De Grønnes varaordfører i hyttekommunen Nesodden, Eivind Hoff-Elimari. Vi i De Grønne synes det er svært gledelig at et samlet storting ber regjeringen vurdere hvordan denne gruppen kan omfattes av strømstøtten, og det er også gledelig at man sender et veldig tydelig signal om at det skal tas grep allerede denne måneden.

Det er mange minusgrader ute nå, og det haster å inkludere alle husholdninger i strømstøtten og gå for den såkalte Nesodden-løsningen. Jeg vil samtidig understreke at det er klokt at det ikke gis strømstøtte til fritidsboliger generelt, og at det er uheldig at noen er nødt til å bruke hytter som helårsbolig, men dette problemet vil det ta mange år å løse. I tiden som kommer, er det viktigst å hjelpe mennesker som brått er satt i en vanskelig situasjon.

Astrid Aarhus Byrknes (KrF) []: Temperaturane går verkeleg opp og ned, og vi må rekne med høge straumprisar i heile desember og utover vinteren. Hushalda og næringslivet har det siste året blitt hardt ramma av skyhøge straumprisar, og det skjer samtidig som staten får enorme ekstrainntekter frå sal av kraft. Når hushalda ikkje har andre fullgode alternativ, må politikarane også sørgje for at det er mogleg å bruke straum som varmekjelde framover utan at rekninga skal bli urimeleg høg.

Rapporten «Dyrtid under oppseiling II. Husholdenes økonomiske trygghet i 2022» frå SIFO viser at 400 000 norske hushald slit økonomisk eller har alvorlege økonomiske problem akkurat no. Rapporten peikar på at mange står i eit reelt val mellom mat og straum. Heile eitt av seks hushald må anten spare inn på mat for å få råd til å betale straumrekninga eller kutte straumforbruket for å få råd til mat.

Kristeleg Folkeparti har gjentekne gonger fremja forslag om ei forsterka straumstøtteordning der staten skal kompensere 100 pst. over 50 øre/kWh. Ei slik ordning ville i langt større grad gjere det føreseieleg ved at ein på førehand veit om lag kor høg straumrekninga blir. Dette er viktig i ei tid der usikkerheita er stor for dei norske hushalda.

Om økonomien til hushalda blir for trong, vil mange ikkje ha høve til å redusere eige straumforbruk ved å investere i varmepumper eller etterisolasjon. Dette er kostbare einskildtiltak, men med ei sterkare straumstøtteordning ville fleire ha råd til å gjere desse investeringane og dimed redusere straumforbruket sitt.

Mange kjenner no at rekninga blir høg – ho blir så høg at dei ikkje veit korleis dei skal klare det. Lommeboka strekk ikkje til. Kristeleg Folkeparti meiner det er viktig at hushalda får ei tilstrekkeleg sterk og føreseieleg straumstøtteordning gjennom vinteren.

Så til forslag nr. 6: Det vil Kristeleg Folkeparti støtte subsidiært.

Avslutningsvis tek eg opp forslaget til Kristeleg Folkeparti i saka.

Presidenten []: Representanten Astrid Aarhus Byrknes har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Terje Aasland []: Regjeringen har helt siden vi innførte strømstøtteordningen første gang vært veldig tydelig på at så lenge prisene er unormalt høye, skal vi ha en ordning som avlaster husholdningene for de konsekvensene som kommer av ekstremt høye strømpriser. Det er det som følges opp nå gjennom å forlenge strømstøtteordningen ut 2023. Jeg mener at det er riktig og viktig at staten stiller opp for husholdningene slik situasjonen er, og at staten som sagt bidrar til å avbøte eller redusere de økonomiske konsekvensene av høye strømpriser.

Lovforslaget vil gi husholdningene en viktig trygghet i møte med en situasjon i energimarkedet hvor det er mye usikkerhet. Ordningen for husholdninger er en god ordning, som er anslått til å koste 44,7 mrd. kr for 2023. Forslaget er også i tråd med hva som er lagt fram i statsbudsjettet for 2023.

Jeg har stor forståelse for at de høye kraftprisene skaper bekymring og frustrasjon, særlig for de husholdningene som ikke mottar strømstøtte. Regjeringen vil se nærmere på muligheten for å gjøre justeringer for eventuelt å gi strømstøtte til dem som bor fast i fritidsboliger og er uten annen bolig. Jeg forstår det også slik at det ligger an til at forslag om dette får flertall nå. Jeg har også her hatt nær dialog over lang tid med ordføreren på Nesodden om problemstillingen, bare for å nevne det.

Tilsvarende vil regjeringen også vurdere strømstønadsordningen for husholdningskunder av fjernvarmeanlegg uten konsesjon. Så vil jeg selvfølgelig følge opp forslag som eventuelt blir vedtatt knyttet til mindre, private nett. Samtidig er det viktig for meg å understreke at når en vurderer eventuelle justeringer i strømstøtteordningen, må omfanget av problemer som skal løses, veies opp mot både ressursbruk og andre konsekvenser av å foreta endringer som kan være uheldige.

Ordningen fungerer i det store og hele godt. Det gir en trygg avlastning for husholdningene, og vi må derfor også være sikre på at det vi nå gjør, ikke fører til endringer som rokker ved dette.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Få tema har vel vore diskuterte så mykje det siste året som straum og straumprisar. Sjølv om skiftande regjeringar har snakka om at energiprisane ikkje bør vere så lave at det ikkje løner seg å fornye og investere i produksjon av fornybar kraft, kom den kraftige prisauken før jul i fjor som eit sjokk. Vi veit no at situasjonen er ustabil, og at dei til dels svært høge prisane dessverre kan bli langvarige.

I fjor fekk Stortinget på plass ei hastelov som har skjerma hushaldningane mot dei største skadane av ekstremt høge prisar på kraft. I dag skal vi forlengje og forbetre denne lova. Det er viktig å vareta innbyggjarane når daglege utgifter aukar brått og uventa på grunn av sterkt aukande energiprisar – og dermed alle andre prisar, inklusiv mat.

SV kjempar for å få heva støtta for dei første kilowattimane, for å hjelpe der det trengst mest, og samtidig oppretthalde insentiv til å spare på forbruk av kraft. Det er fort gjort at nokon fell mellom to stolar i slike ordningar. Difor er det bra at ein i denne runden endeleg har føreslege at personar med fast registrert bustad på fritidseigedom også kan få rett til støtte, samt at vi kan få ei løysing for nærvarmeanlegga og lokale nettabonnentar, og vi ber regjeringa sjå på det.

Straumstønaden kostar, men heldigvis er mykje av kraftproduksjonen vår offentleg eigd, og det kjem dermed ekstra inntekter som kan finansiere mykje av støtta. Men situasjonen er samansett, og i mitt fylke slit faktisk kommunar med sviktande kraftinntekter på grunn av til dels svært låge prisar i periodar. Kraftmarknaden, sikring av kraftprisar og dei to ulike børsane for kraftomsetjing er kompliserte system som har sin eigen dynamikk. I ein ustabil marknad er det fare for fordyrande spekulasjon, og i eit mylder av kraftselskap burde det vere unødvendig når det er éi leidning inn i huset og berre éin type elektronikk.

Marknaden får lov til å herje med samfunnet på ein måte som ikkje er bra. Både for låge prisar og for høge prisar er uheldig. Kraftpolitikken til andre land påverkar oss meir og meir gjennom prissmitte og svært ustabil produksjon – og dermed prisar. At systemet tvingar alle til å betale skyhøge prisar for noko det ikkje kostar så mykje å produsere, er eit paradoks, og det rammar både hushald og næringsliv.

Eg meiner det framover trengst ny politikk for å tøyme og balansere marknadskreftene i meir varige, stabiliserande marknadsordningar, for det er grunnleggjande behov for kraft. Posisjonen til kraftforbrukarane må styrkjast i forhold til dei kraftseljande selskapa. Det syner dei mange klagene til Forbrukarrådet på kompliserte og uforståelege straumavtalar. Men til det er på plass er denne mellombelse lova ei viktig sikring mot dei verste utslaga av høge energiprisar for hushalda.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14, og det ringes til votering.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel