Presidenten
[11:26:40 ]: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Frode Jacobsen (A) [11:27:14 ] (ordfører for saken): Det er
to måneder siden regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett,
og selve budsjettet vedtok vi her sist torsdag. Senere i dag skal
finanskomiteen ha formell avgivelse av Innst. 3 S for 2022–2023.
Den innstillingen vil inneholde omfattende merknader og vurderinger
fra komiteen knyttet til alle regjeringens forslag i Prop 1 LS for
2022–2023, inkludert forslaget om økt grunnrenteskatt og grunnrentesats
og innføring av høyprisbidrag for kraftsektoren og vurderingen av
tilbakevirkningsforbudet etter Grunnloven § 97.
I forbindelse
med det forslaget vi nå behandler, har komiteen ikke gått inn i
vurderinger av spørsmålet om tilbakevirkning. Det som her blir foreslått
fra Fremskrittspartiet, er at Stortinget skal benytte seg av bestemmelsene
i Grunnloven § 83 om å be om Høyesteretts betenkning om det juridiske
innholdet i regjeringens forslag til statsbudsjett knyttet til spørsmål
om økt grunnrenteskatt og innføring av et høyprisbidrag. Grunnloven
gir Stortinget mulighet til å be om slike betenkninger fra Høyesterett.
Det er en mulighet Stortinget har brukt med stor varsomhet, og derfor
har Stortinget kun en gang etter 1945 benyttet seg av denne muligheten.
I merknadene slutter
komiteens flertall – alle partier med unntak av Fremskrittspartiet
– seg til statsrådens vurderinger når han i sitt brev av 10. november
til Stortinget skriver følgende:
«Jeg mener at terskelen for å innhente
Høyesteretts uttalelse etter Grunnloven § 83 bør være høy. Praksis
har vist at det skal svært mye til før det er hensiktsmessig at
en slik uttalelse blir innhentet. Selv om en betenkning er rådgivende
for Stortinget, vil den kunne legge føringer for etterfølgende rettslige
prosesser om det samme temaet, og dermed bidra til å undergrave
Høyesteretts dømmende oppgave – og selv om betenkningen formelt
verken har noen rettskraft eller prosessuelle rettsvirkninger. Det
vises også her til at regjeringen har lagt frem for Stortinget relevante
momenter i disse sakene, og redegjort for regjeringens eget syn.»
Terskelen for
at Stortinget skal be om Høyesteretts betenkning i juridiske spørsmål,
skal være høy. Et stort flertall i komiteen, alle med unntak av
Fremskrittspartiet, slutter seg dermed til innstillingen om å avvise
forslaget som er fremmet. I en sak som dette vil det ikke være et
riktig skritt av Stortinget å innhente Høyesteretts betenkning etter
Grunnloven § 83 om tilbakevirkningsforbudet etter Grunnloven § 97.
Helge Orten (H) [11:30:01 ] : Takk til saksordføreren for redegjørelsen.
Vi slutter oss for så vidt til standpunktet om at dette ikke sendes
inn for Høyesterett, og at det skal være en høy terskel for nettopp
å gjøre det – å be om en uttalelse derifra. Spørsmålet om tilbakevirkende kraft
vil også bli ytterligere behandlet eller vurdert i Innst. 3 S for
2022–2023, som saksordføreren viste til, og våre merknader vil framkomme
i den forbindelse.
Jeg vil bare understreke
at problemstillingen knyttet til tilbakevirkende kraft ikke er uproblematisk.
Det er en veldig krevende problemstilling, som vi etter beste evne
har prøvd å sette oss inn i, og som vi også vil måtte behandle når
vi legger fram Innst. 3 S. Samtidig vil jeg også understreke at
det er regjeringens ansvar nettopp å sørge for at de forslag som
fremmes for Stortinget, er tilstrekkelig utredet og avstemt i forhold
til både norsk lov og Grunnloven. Det er et ansvar som hviler på
enhver regjering – når de fremmer forslag for Stortinget – å gjøre denne
type vurderinger, inngående vurderinger, av hvorvidt det som fremmes,
er innenfor både norsk lov og Grunnloven, og at det er tilstrekkelig
utredet.
Jeg har bare lyst
til å understreke det før vi avslutter. Jeg har egentlig ikke noe
mer å tilføre saken utover det saksordføreren viste til. Så kommer
vi tilbake til øvrige merknader i Innst. 3 S for 2022–2023.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Roy Steffensen (FrP) [11:31:45 ] : Finansministeren har mange
ganger stått på denne talerstol og med stolthet snudd seg og pekt
på bildet bak her og snakket varmt om Eidsvoll 1814 og Grunnloven,
og det med veldig god grunn, for Grunnloven skal vi være svært stolte av.
Og et viktig punkt i Grunnloven er § 97, om at ingen lover skal
ha tilbakevirkende kraft.
Det norske samfunnet
er bygd på tillit, tillit til systemer, tillit til politikere, tillit
til lovverket, og på vissheten om at det som er vedtatt, er det
man skal forholde seg til – at ikke politikere ut av intet med tilbakevirkende
kraft kan endre straffelov, reguleringer eller gjøre vedtak som
snur opp ned på hverdagen. Likevel skjedde dette nå i september
da regjeringen i forbindelse med sitt forslag til statsbudsjett
foreslo at sats i grunnrenteskatt for vannkraft skal gjelde fra
januar 2022 – samt innføring av et høyprisbidrag fra 28. september
2022.
I budsjettettdokumentene
finnes en gjennomgang av tilbakevirkningsspørsmålet som ligger i
regjeringens forslag, sett opp mot Grunnloven § 97. Her har finansministeren
gått til det uvanlige skritt å be om at også Stortinget vurderer
tilbakevirkningsspørsmålet grundig – at også Stortinget vurderer
tilbakevirkningsspørsmålet grundig. Det finnes altså tvil i departementet
om dette er gjort på rett måte. For Stortinget ville det vært naturlig
å be om nettopp Lovavdelingens vurdering dersom det var tvil om
lovligheten. Men en sånn vurdering for Stortinget må imidlertid
gjennomføres med assistanse og kompetanse fra regjeringen. Fremskrittspartiet mener
derfor at det mest naturlige i denne saken er å ta i bruk Grunnloven
§ 83, om å innhente Høyesteretts vurdering. Dette bør gjøres all
den tid Lovavdelingen i departementet, i kapittel 3.4.4 i deres
konklusjon, har påpekt at de er i tvil om dette ligger innenfor
Grunnloven § 97.
I uttalelsen tok
Lovavdelingen forbehold om at saken reiste mange og vanskelige spørsmål,
at enkelte sider ved forslaget var usikre og uavklarte, at Lovavdelingen
hadde begrenset kjennskap til en rekke forhold ved kraftmarkedet,
og ikke minst at de hadde hatt begrenset tid til rådighet. Lovavdelingen
konkluderte altså under tvil med at forslaget ikke er i strid med
Grunnloven, men uttrykte særlig tvil hva gjelder tilbakevirkende innføring
av høyprisbidraget. Videre påpekte de at det trengs en velbegrunnet
redegjørelse for de krav Grunnloven oppstiller om hvorfor tiltak
må ha tilbakevirkende kraft. Den velbegrunnede avgjørelsen tyder
på at dette handler om økonomi og behovet for å saldere, eller på kort
tid å finne penger til å saldere, et budsjett.
Jeg vil understreke
at representantforslaget fra Fremskrittspartiet ikke omhandler skatten
og avgiftene i seg selv. Vårt forslag adresserer regjeringens tydelige oppfordring
om å gjøre en grundig vurdering av tilbakevirkningsspørsmålet. Det
mener vi vi best kan gjøre med hjelp av Høyesterett, og jeg fremmer
hermed vårt forslag.
Presidenten
[11:34:41 ]: Representanten Roy Steffensen har da tatt opp
forslaget fra Fremskrittspartiet.
Sveinung Rotevatn (V) [11:34:58 ] : Vi har jo hatt mykje diskusjon
om kraftskatt denne hausten, og den føregår på ulike nivå. Det eine
er om ein er for dei endringane som vert gjorde, eller ikkje, og
det har vi jo diskutert i denne salen i førre veke. Venstre er mot
det føreslåtte høgprisbidraget, og vi meiner også at regjeringa
går for langt når det gjeld å heve grunnrenteskatten så raskt som
dei gjer.
Eit anna nivå
av diskusjonen er det konstitusjonelle rundt dette. Det synest eg
er ein interessant diskusjon. Det er ikkje uproblematisk, og det
går også fram av forslaga frå regjeringa. Den diskusjonen kjem vi
tilbake til når vi skal diskutere lovsaka, når den saka er innstilt
frå komiteen.
I dag er det eit
tredje spørsmål, og det er ikkje om Stortinget skal ta stilling
til det konstitusjonelle her, men om ein skal be nokon andre ta
stilling til det, nemleg Høgsterett. Det er noko Stortinget har
vist stor varsemd med å gjere, i historia. Det har ein gjort to
gonger etter parlamentarismens gjennombrot – eller det vil seie
to gonger fram til 2020, ein gjorde det ein tredje gong då Stortinget
gjekk inn for at ein skulle be Høgsterett vurdere EUs fjerde jernbanepakke.
Då kan det i parentes merkast at dei som i dag frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og sannsynlegvis også SV meiner det er viktig at ein
er tilbakehaldne, ikkje var spesielt tilbakehaldne når det gjaldt
den saka. Sånn sett er det i og for seg Framstegspartiet som er
dei som har ei slags konsekvent linje her, men også vi i Venstre
og Høgre, som meiner det skal vere ein høg terskel før ein byrjar
å be Høgsterett vurdere slike spørsmål.
Det har å gjere
med både at det er ein tradisjon for at Stortinget tolkar Grunnlova
og vurderer grunnlovsspørsmål, og at det er konkrete saker som vert
prøvde i domstolane. Det er også ein del av Grunnlova vår, som det
vart snakka varmt om her, at domstolane prøver saker, dei prøver
ikkje abstrakte spørsmål. Moglegheita finst der, og då vert spørsmålet:
Når er det naturleg å gjere det? For min del vil eg seie at det
i alle fall må vere tale om ganske nye spørsmål som er veldig krevjande,
og som ein har lite presedens for. Då kan ein kanskje tenkje seg
at ein innhentar ei vurdering, sjølv om ein sjølvsagt ikkje må gjere
det då heller.
Når det gjeld
spørsmål om tilbakeverkande kraft av skattar, er ikkje det veldig
nye spørsmål. Det har vi lang rettspraksis rundt, det har Stortinget
vurdert mange gongar, og det har også Høgsterett vurdert konkret,
f.eks. i reiarlagsskattgjevingssaka for nokre år sidan. At det skal
tilseie at det no er nødvendig å be Høgsterett gjere ei abstrakt
vurdering, vil eg seie det er lite som talar for, og difor stemmer
også Venstre imot det.
Når det gjeld
sjølve saka, om det no er klokt og nødvendig å påleggje kraftbransjen
så høge skattar som ein gjer, på den måten ein gjer, så kan ein
vere ueinige. Det har også dette stortinget vore gjennom fleire
debattar, og det skal vi vere i fleire debattar før jul.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:38:12 ] : Regjeringen mener
det er rimelig å omfordele mer av de ekstraordinært høye kraftinntektene
tilbake til fellesskapet. Vi har derfor foreslått å innføre et høyprisbidrag
på vann- og vindkraft. Høyprisbidraget er tilpasset den spesielle
situasjonen vi er i, og blir ikke et varig element i skattesystemet
sånn som grunnrenteskatten er.
Da forslaget ble
offentliggjort, var det fare for at kraftprodusentene skulle tilpasse
seg ved å tappe ned vannmagasiner før avgiften trådte i kraft. Det
ville vært svært uheldig for forsyningssikkerheten. Det var derfor sterke
samfunnsmessige hensyn som lå bak at vi foreslo å innføre høyprisbidraget
med tilbakevirkning for stor vannkraft. Provenyhensyn veide også.
Dette er begrunnelsen for at høyprisbidraget blir iverksatt fra
offentliggjøring av forslaget og før Stortinget treffer sitt vedtak.
Regjeringen har
i proposisjonen gjort grundig rede for grunnlovsforbudet mot tilbakevirkning,
de sterke samfunnsmessige hensyn i saken og hvorfor vi mener at høyprisbidraget
ikke innebærer klart urimelig eller urettferdig tilbakevirkning.
Regjeringen har også lagt til grunn at endringer i grunnrenteskattesatsen
innenfor samme kalenderår er lovlig, fordi det ikke foreligger særlig
klart urimelig eller urettferdig tilbakevirkning. En omfattende
tolkningsuttalelse om dette fra Justisdepartementets lovavdeling
er også innhentet.
Høyesterettspraksis
har vist at domstolene ser hen til de politiske avveiningene som
er gjort av lovgiver for å begrunne tilbakevirkningen. Det er derfor
regjeringen i proposisjonen har poengtert at Stortinget selv må
gjøre en vurdering. Å innhente en vurdering fra Høyesterett om lovligheten
av de tiltakene regjeringen har foreslått med tilbakevirkning, vil
forsinke hele budsjettprosessen. Det vil også være prinsipielt feil
å bruke Norges høyeste domstol til å vurdere dette spørsmålet, som
etter nettopp høyesterettspraksis i så stor grad handler om politiske
avveininger av de ulike interessene sett opp mot risikobildet som
forelå.
I historien har
muligheten til å innhente betenkning kun blitt benyttet et fåtall
ganger. Sist var 26. mars 2021 om jernbanepakken. Gangen før var
helt tilbake i 1945. Jeg mener at terskelen for å innhente Høyesteretts
vurdering etter Grunnloven § 83 bør være høy, og særdeles høy for
et tiltak som inngår i budsjettprosessen. Praksis har vært at det
skal svært mye til før det er hensiktsmessig at en slik vurdering
blir innhentet.
Selv om en betenkning
er rådgivende for Stortinget, vil den kunne legge føringer for etterfølgende
rettslige prosesser om det samme temaet og dermed bidra til å undergrave
Høyesteretts dømmende oppgave, og det selv om betenkningen formelt
verken har rettskraft eller prosessuelle rettsvirkninger. Jeg viser
også her til at regjeringen har lagt fram for Stortinget relevante
momenter for vurderingen av grunnlovsnormen og redegjør for regjeringens
eget syn. Stortinget må for sin del gjøre sin egen selvstendige
vurdering.
Presidenten
[11:41:06 ]: Det blir replikkordskifte.
Roy Steffensen (FrP) [11:41:19 ] : Jeg oppfatter på regjeringspartiene
at innføringen av høyprisbidraget med virkning fra 28. september
er begrunnet i samfunnsmessige hensyn, altså frykt for at kraftselskapene ville
produsert mye kraft mellom 28. september og fram til den datoen
et vedtak om høyprisfritak i så fall skulle gjelde fra – rett og
slett en frykt for å tømme magasinene.
Fremskrittspartiet
har ved flere anledninger uttrykt at det er risiko for at vannmagasinene
kan tømmes for fort, men vi har fremmet konkrete forslag om at det
med tanke på forsyningssikkerhet bør være krav til et minimumsnivå
på vannmagasin og fyllingsgrad. Ville ikke et sånt forslag hatt
samme effekt som et høyprisbidrag for å forhindre at magasinene
blir tømt?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:42:05 ] : Nå går jeg litt
inn på en annen statsråds område, men regjeringen har vært opptatt
av – og statsråd Terje Aasland har jo fra tidlig i sommer hatt en
veldig tydelig dialog, også direkte kommunikasjon, med kraftselskapene om
det – å holde igjen vann nettopp for å sikre forsyningssikkerheten.
Det er gjort. Så må man når man gjør de skattemessige vurderingene
vi gjør, vurdere hvilke samfunnsmessige konsekvenser det kan ha.
Det er klart at ved en så stor skatteendring kunne en av de samfunnsmessige
konsekvensene vært at man tappet ned vannmagasiner før avgiften
trådte i kraft. Det var en av hovedbegrunnelsene for at vi da vi
offentliggjorde det nye høyprisbidraget, sa at det skulle være virkningstidspunkt
fra den datoen. Det andre elementet som også veide tungt, er provenyhensyn.
Så det var to punkter. Punkt nummer én var tapping av vannmagasin,
punkt nummer to var provenyhensyn.
Roy Steffensen (FrP) [11:43:04 ] : Hastverk er lastverk blir
det sagt, og alt tyder på at denne saken ikke ble godt nok vurdert
før den ble lagt fram. Det bekrefter jo Lovavdelingen i sin vurdering,
hvor de skriver at de har hatt begrenset tid til rådighet. Det bekreftes
også ved at regjeringen har gjort flere endringer på innretningen
siden framleggelse, både dato og hvordan dette skal innrettes. Det
er regjeringens ansvar å legge fram saker for Stortinget innenfor
hva Grunnloven tillater. Det er regjeringen som har tilgang til
lovavdeling og fagdepartementer, og som ikke minst har all den tid
de behøver for å gjøre grundige vurderinger før de legger fram en sak.
Da finansministeren skrev at også Stortinget må vurdere tilbakevirkningsspørsmålet
grundig, hva mente finansministeren egentlig at Stortinget burde
gjøre?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:43:53 ] : Det er å vise
til etablert høyesterettspraksis, altså at de politiske avveiningene
som lovgiver har, er viktige. Det er det helt naturlig å skrive.
Så er det helt rett, som representanten sier, at regjeringen har
tunge fagmiljøer. Det er to lovavdelinger. Skattelovavdelingen,
som jeg har ansvar for i Finansdepartementet, har gjort tunge, faglige
juridiske vurderinger av spørsmålet. Nettopp fordi man skulle ha
en grundig prosess, gjorde man en tilleggsvurdering i lovavdelingen
i Justisdepartementet. Med bakgrunn i de vurderingene som er gjort,
mener jeg at dette er et riktig forslag, og at dette er en riktig måte
å gjøre det på både politisk, som er min vurdering, og juridisk,
slik vi har lagt fram forslaget.
Roy Steffensen (FrP) [11:44:43 ] : Jeg hørte mye om hva statsråden
har gjort, men ikke hva han mente Stortinget burde gjøre. Statsråden
nevnte i innlegget sitt at det også gjaldt hensynet til budsjettfristene.
Det har han også skrevet i en uttalelse til komiteen den 10. november
– at sentrale deler av budsjettet ikke vil bli avklart innenfor
fristene for budsjettvedtak hvis det skal hentes inn en vurdering
fra Høyesterett.
På generelt grunnlag
lurer jeg på: Når det er to hensyn som kolliderer mot hverandre,
altså fristene for budsjettet og også om vedtak ikke bryter med
Grunnloven, hva mener finansministeren er det viktigste hensynet?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:45:29 ] : I dette spørsmålet
ble det lagt premisser jeg ikke er enig i. Her har vi nettopp hatt
de tyngste inne. Både skattelovavdelingen og Lovavdelingen har gjort
vurderinger og mener dette er i samsvar med Grunnloven, i samsvar med
den praksisen man har, og lagt det fram for Stortinget. Så er det
selvfølgelig Stortinget som skal vedta det både som lovgiver og
som de som vedtar budsjettet i Norge. Den vurderingen gjør Stortinget
nå. Regjeringen mener det er et klokt og godt forslag, og jeg merker meg
også at bredden i Stortinget stiller seg bak det.
Sveinung Rotevatn (V) [11:46:22 ] : Finansministeren sa i innlegget
at terskelen for å be om ei rådgjevande fråsegn frå Høgsterett bør
vere høg. Det kan ein seie seg einig i, men det seier ikkje så mykje
om når det er riktig å gjere det, berre at terskelen er høg. Det
eg gjerne skulle høyrt frå finansministeren, er om han har noka
form for prinsipiell tilnærming til desse spørsmåla om når det er
riktig å be om ei sånn vurdering. Grunnen til at eg spør, er sjølvsagt
at finansministeren og hans parti gjekk i front sist ein skulle
hente inn, og Stortinget vedtok å hente inn, ei vurdering. Det gjaldt
fjerde jernbanepakke. Då var det eigentleg ei ganske lik sak som
no – nemleg ei sak der ein har ganske lang stortingspraksis rundt
spørsmålet, i det tilfellet om lite inngripande suverenitetsavståing,
i dette tilfellet om tilbakeverkande kraft på skatt – der Senterpartiet
då likevel meinte at Høgsterett skulle gje sitt syn, mens no meiner dei
det ikkje. Då er spørsmålet: Er prinsippet berre kor vidt Senterpartiet
er einig i saka eller ikkje, eller finst det ei prinsipiell haldning
til slike spørsmål?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:47:26 ] : Regjeringen har
gått inn i denne problemstillingen og selvfølgelig hele det lovmessige
rundt budsjettet. Det jobbet man med over tid, og man jobbet grundig.
Man har egne vurderinger av skattelov. I dette spørsmålet valgte
vi i tillegg å ha en egen vurdering fra lovavdelingen i Justisdepartementet.
Vi mener at de rådene vi har gitt til Stortinget, er kloke og gode,
avveid til den situasjonen vi er i. Så må Stortinget gjøre sin vurdering.
Presidenten
[11:47:56 ]: Replikkordskiftet er omme.
Carl I. Hagen (FrP) [11:48:24 ] : Finansministeren har sendt
et brev til finanskomiteen, datert 10. november i år, hvor det står:
«Grunnloven § 97 fastsetter forbud
mot å gi tyngende lover med tilbakevirkende kraft.»
Det er litt rart
at finansministeren begynner med å sitere Grunnloven feil. § 97
lyder således:
«Ingen lov må gis tilbakevirkende
kraft.»
Det er ikke noe
snakk om tyngende lover. Men det er et interessant brev. Det står
også, på side 2, følgende:
«De sterke samfunnsmessige hensynene
og begrunnelsen for virkningstidspunktet, er, i tillegg til å ivareta
fiskale hensyn, (...)».
De sterke samfunnsmessige
hensyn er visstnok fiskale, altså å skaffe staten penger. Men så
vidt vi alle vet, har staten mer enn nok penger: 12 000 mrd. kr
oppspart i fond. Så det er ikke noe som kan tillegges noe særlig
vekt.
Det er flere som
har snakket om at det skal være en høy terskel, og det er jeg enig
i. Men når et flertall i Stortinget vil vedta en lov som veldig
mange allerede mener er i strid med Grunnlovens forbud mot tilbakevirkning, er
det nettopp en slik situasjon hvor man burde be om en betenkning.
Flere har hevdet
at det er praksis for Høyesterett å tillegge Stortingets egen vurdering
av grunnlovsmessigheten stor betydning. Det kommer fra en dom fra
1976, Kløfta-dommen. Jeg er uenig med Høyesterett på dette punktet,
for Høyesterett skal jo nettopp passe på at et simpelt flertall
i Stortinget ikke gjør noe som strider mot Grunnloven. Da må man
i tilfelle endre Grunnloven, og det kan ikke et simpelt flertall
gjøre. Høyesterett skal passe på at Stortinget ikke går utover Grunnloven.
Da er det litt rart at Høyesterett selv sier at de skal legge vekt på
hva den skyldige selv mener, for å si det slik. Det kan ikke være
et fornuftig prinsipp at Stortingets vurdering skal tillegges stor
vekt. Det er jo nettopp Høyesterett som skal passe på at Stortinget
ikke gjør ting som strider mot Grunnloven. Da vil Stortingets simple
flertalls egen vurdering egentlig ikke tillegges noen vekt. Jeg
håper uansett at når denne saken er ferdig og budsjettet er vedtatt,
vil noen gå til domstolene med en konkret sak for å tvinge Høyesterett
til å ta stilling til om Stortingets flertall her har brutt Grunnloven.
Det ville være interessant å få en endelig uttalelse i form av en
dom fra Høyesterett.
Hans Andreas Limi (FrP) [11:51:47 ] : Flere representanter,
og også finansministeren, har sagt at terskelen for å be om en vurdering
fra Høyesterett skal være høy. Det er Fremskrittspartiet helt enig
i. Men det er ikke veldig vanlig, heldigvis, at regjeringen fremmer lovforslag
eller skatteforslag med tilbakevirkende kraft. Terskelen for det
bør også være svært høy. Det som er det spesielle i denne saken,
er at av omtalen i skatteproposisjonen fremgår det at regjeringen
har vært i tvil. Regjeringen har bedt lovavdelingen i Justis- og
beredskapsdepartementet om en vurdering, og den vurderingen og de
uttalelsene som har kommet, er heller ikke krystallklare. Så det
er altså rom for tvil om hvorvidt dette forslaget om tilbakevirkende
kraft er i henhold til Grunnloven § 97. Og det spesielle er at regjeringen
ber Stortinget om gjøre den vurderingen.
Det vi er redd
for ved å akseptere at man kan gjennomføre såpass store skatteendringer
med tilbakevirkende kraft, er at det skaper en presedens. Hva blir
det neste? Skal man også kunne akseptere at man tøyer Grunnlovens
bestemmelser fordi det er praktiske og økonomiske grunner som tilsier
det? Det ville i så fall bidra til å svekke rettssikkerheten i Norge.
Derfor mener Fremskrittspartiet at i nettopp denne saken, som ikke
er tilsvarende den vurderingen vi ba om i forbindelse med jernbanepakke IV,
er det viktig å få en betenkning fra Høyesterett for å unngå at
man legger til grunn en praksis som vil være veldig uheldig, og
som vil bety at man i realiteten kan tilsidesette Grunnlovens bestemmelser når
det passer det politiske flertallet.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten
[11:54:00 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
Sakene nr. 9 og
10 behandles under ett.