Presidenten
[10:07:46 ]: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Ove Trellevik (H) [10:08:07 ] (ordførar for saka): Det er
brei einigheit i denne salen om at me treng meir kraft. Havvind
er ei av dei moglegheitene me har for å sikra oss godt, og som me
kan lukkast med. Føremålet med lovendringa me behandlar i dag, er
å leggja til rette for utnytting av fornybare energiressursar til
havs – i samsvar med målsetjingar for samfunnet, og for at energianlegg
vert planlagde, bygde og disponerte slik at omsynet til elektrisitetsforsyning,
miljøsikkerheit, næringsverksemd og andre interesser vert tekne
i vare på ein god måte.
Lovendringa som
me behandlar i dag, legg det juridiske grunnlaget for forvaltinga
og vegen vidare for fornybar energiproduksjon til havs. Lovforslaget
gjeld prosessen fram mot søknad om tildeling av konsesjon for produksjonsanlegg
innanfor eit område som opnar opp for utvikling av fornybar energiproduksjon
til havs.
Regjeringa føreslår
i denne proposisjonen at det som hovudregel skal haldast ein konkurranse
om areal for fornybar energiproduksjon til havs. Komiteen støttar
det, men det er eit stort fleirtal i Stortinget som i merknadene
har beskrive korleis ein skal forstå unntaksregelen i lovteksten.
Stortingsfleirtalet meiner at unntaksregelen skal forståast slik
at direktetildeling av areal etter søknad kan verta gjeve i særlege
tilfelle, som t.d. lisenspartnarar innan eksisterande utvinningsløyve på
sokkelen, der kraftproduksjon frå havvind direkte eller indirekte
skal nyttast til å elektrifisera petroleumsinstallasjonar.
Fleirtalet meiner
dette vil kunna bidra til raskare utbygging av havvind og til raskare
elektrifisering av petroleumsverksemda. Omsynet til miljø og sameksistens med
fiskeri og anna næringsverksemd skal også i slike tilfelle vektleggjast
tungt. Unntakspraksis må baserast på kriterium som er opne, objektive
og kan etterprøvast.
Fleirtalet meiner
at dersom sokkelen skal elektrifiserast i størst mogleg grad med
havvind, bør det leggjast til rette for dette og gjennomførast raskt
av omsyn til forsyninga. Det er viktig at dei som har rettar på
sokkelen, kan få anledning til å gjennomføra elektrifisering i samarbeid
med partnarane og underleverandørane sine, også i kombinasjon der
ein har kraft-frå-land-løysingar.
Når det gjeld
hovudregelen om konkurranse, legg regjeringa i all hovudsak opp
til at det skal nyttast auksjon, og vidare at eit område skal tildelast
på grunn av andre objektive og ikkje diskriminerande vilkår. I proposisjonen
skriv også regjeringa at det skal verta lagt opp til at
«områda i Sørlige Nordsjø II skal
tildelast gjennom auksjon, medan områda i Utsira Nord vil bli tildelt basert
på kvalitative kriterium som legg til rette for innovasjon og teknologiutvikling».
Så ser me i dag
at regjeringa no sender to saker på høyring med høyringsfrist i
begynninga av januar. Dette gjeld prekvalifiseringskriterium for
auksjonsmodell i Sørlege Nordsjø II og kvalitative kriterier og
støtteordning for Utsira Nord. Det er bra.
Så er det nokre
mindretalsmerknader og forslag. Eg reknar med at dei enkelte partia
vil gjera greie for det sjølve.
Marianne Sivertsen Næss (A) [10:11:28 ] (komiteens leder):
Fra dag én har Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen hatt en klar
ambisjon om utbygging av havvind på norsk sokkel, gjennom å tildele
arealer for 30 GW produksjon innen 2040. I dag tar vi havvindsatsingen
et stort steg videre. Vi ser at olje- og energiministeren har annonsert
at denne havvindplanen sendes på høring, og med bevilgningsøkningen
i 2023 er vi i rute til å ha de første havvindmøllene i produksjon
i god tid før 2030. Lovendringen som vi behandler i dag, underbygger
dette.
Det er en liten
proposisjon som er til behandling, men den inneholder viktige skritt
for en næring som vil ha stor betydning for Norge i tiårene som
ligger foran oss. Gjennom havenergiloven reguleres søknader og tildelinger
av konsesjoner for utvikling av fornybar energiproduksjon til havs.
Forslagene som behandles nå, innebærer en tydeligere og mer detaljert
regulering enn tidligere. For eksempel gjør dette det rettslig klarere
hvilke kriterier som kan settes for en prekvalifisering, og gir hjemmel
til å tildele områder gjennom auksjon eller på grunnlag av kvalitative
kriterier.
Norge er i en
unik posisjon til å markere oss innenfor teknologiutvikling og industri
knyttet til havvindmøller, og vi har mye erfaring fra sokkelen til
å ta med oss inn i dette arbeidet. På nyåret vil områder knyttet
til Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord bli utlyst, og i løpet av 2023
vil de også bli tildelt. Det har også blitt satt av midler til grunnundersøkelser
for havvindområdene i de resterende delene av Sørlige Nordsjø II
og Utsira Nord, for å holde tempoet oppe for framtidige planer,
og flere arealer vil bli utlyst i 2025. I forbindelse med statsbudsjettet
har vi dessuten foreslått – og får vedtatt – å til sammen øke bevilgningene
med over 150 mill. kr til å legge til rette for raskere utbygging
av havvind, konsesjonsbehandling av strømnett og fornybar kraft,
og styrking av NVEs arbeid.
Jeg vil understreke
at en satsing på fornybar energiproduksjon til havs også har betydning
for at petroleumsindustrien selv kan ta ansvar for å kutte egne
utslipp. Det reduserer behovet for kraft fra land.
Til slutt vil
jeg peke på at det går et skille mellom de partiene som tar landets
kraftbehov for framtiden på alvor, og dem som ikke gjør det. Skal
Norge lykkes som industrinasjon og bidra til å kutte nok utslipp
i tide, er de skrittene som vi nå tar, helt avgjørende for å få
det til. Da må vi legge til rette for bl.a. fornybar energiproduksjon til
havs, som regjeringen nå gjør. Jeg er glad for at det brede flertallet
på Stortinget stiller seg bak dette.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [10:14:30 ] : Regjeringen har store
ambisjoner for havvind og planlegger å lyse ut areal for inntil
30 000 MW havvind innen 2040. I dag startet det, først med at statsråd
Aasland inviterte til pressekonferanse der han presenterte rammene
for tildeling på Utsira Nord og de første områdene på Sørlige Nordsjø
II. De foreslåtte endringene i havenergiloven er enda et viktig
steg for å få fortgang i utlysningen og tildelingen av areal for
havvind. Utlysning og tildeling skal etter loven i hovedsak skje
gjennom konkurranse gjennomført som auksjon, men loven gir også
anledning til å tildele areal etter objektive og ikke-diskriminerende
kriterier. I særlige tilfeller kan areal også tildeles direkte.
Dette gir rom for en havvindsatsing som er kostnadseffektiv, men
også tilpasset forutsetningene og potensialet til ulike areal for
havvind – til nytte for utviklingen av ny industri og teknologi
og elektrifisering av sokkelen.
Det er viktig
å stille krav til aktørene som skal utvikle denne næringen. Havenergiloven
i dag stiller ingen slike krav. Derfor er Senterpartiet glad for
at lovforslaget nå stiller krav om at de aktørene som ønsker å delta
i en konkurranse om tildeling av areal, må ha god teknisk kompetanse
og finansiell styrke og oppfylle krav til helse, miljø og sikkerhet.
Havvindsatsingen
skal også være en industrisatsing og må komme samfunnet til gode.
Gode prosesser for prekvalifisering blir viktig, sånn at nye arbeidsplasser
og fagmiljøer etableres langs norskekysten. I Agder gir denne satsingen
store muligheter for leverandørindustrien. Markedet er stort, og
det er nå det skjer, både innenfor etablert bunnfast teknologi og
innenfor ny flytende teknologi. Havvind vil også kunne gi Agder
basestasjoner for drift, vedlikehold og beredskap samt ilandføring
av fornybar kraft, som skal sikre norsk fastlandsindustri. Denne
industrien vil danne grunnlaget for mange nye arbeidsplasser innenfor
fornybar energi på landsbasis og i Agder. Ikke minst vil det gi
grobunn for nye høykompetente industrimiljøer i Agder.
Norge trenger
mer kraft, mer kraft til ny grønn industri og til omstilling av
samfunnet. Samtidig er det viktig for Senterpartiet at Norge også
i framtiden skal ha et kraftoverskudd. Senterpartiet er derfor glad
for at kraftproduksjonen fra første fase av Sørlige Nordsjø II skal
gå til Norge, til gode for norsk industri og norske husholdninger.
For Senterpartiet er det viktig at den nasjonale samfunnsnytten
vurderes i hvert enkelt havvindprosjekt. Valget av innretning for
overføringskabler må alltid gjøres med det klare mål å komme norsk
industri og norske husholdninger til gode.
Jeg er glad for
at regjeringen nå er opptatt av å ha en god dialog med fiskerinæringen,
og at det skal gjøres grundige grunnundersøkelser i området som
skal lyses ut. Vi trenger mer kraftproduksjon, og vi trenger mer matproduksjon.
Derfor er det svært viktig at vi sikrer god sameksistens, og det
grunnlaget legger vi nå.
Terje Halleland (FrP) [10:17:45 ] : Vi er vel alle enige om
at vi må komme i gang med utbygging av havvind, og nødvendige endringer
i havenergiloven er viktige skritt for å realisere en videre framdrift.
Jeg vil likevel uttrykke meg noe skeptisk til en del av de endringene som
gir departementet rett til å tildele områder etter søknad – uten
utlysning eller konkurranse. Jeg håper at statsråden eller andre
i salen kan avklare litt hva som er intensjonen med muligheten som
en her gir departementet, og om den utfordrer – i alle fall etter
min målsetting – det å etablere en havvindnæring i Norge hvor alle
aktører oppfatter at de konkurrerer på like vilkår.
Mange er veldig
opptatt av at havvind skal bli et verktøy til å elektrifisere sokkelen,
og at dette helst skal skje før 2030. Trollvind er blant de prosjektene
som jeg forstår kan være med på å realisere dette, og da er det viktig
å ha tunga rett i munnen, for det sitter en rekke selskaper som
rigger seg for et norsk havvindeventyr. Når jeg da forstår at en
ønsker å gi f.eks. Trollvind en lettere vei fram, med direkte tildelinger
på grunn av at dette er en elektrifisering av sokkelen, så vil mitt
spørsmål være akkurat det: Er Trollvind elektrifisering av en oljeinstallasjon,
eller er det en havvindpark som leverer kraft til land?
Hywind Tampen
er et elektrifiseringsprosjekt hvor en bygger havvindturbiner som
gir kraft direkte til Snorre- og Gullfaks-feltene. Trollvind er
ikke et slikt prosjekt. Det ligger bare geografisk i nærheten av
en oljeinstallasjon, men skal levere all kraften sin til land. Da
vil jeg gjerne spørre statsråden om han kan si noen ord om når petroleumslovverket
skal brukes, og når havenergiloven skal brukes.
En annen fordel
som kan oppstå om det etableres egne ordninger for oljeselskap for
etablering av havvind, er at det kan inngås avtaler hvor oljeselskap
kjøper opp deler av kraftproduksjonen fra havvindselskapet, og hvor
oljeselskapet da kan avskrive deler av den summen, og på den måten
komme i en bedre posisjon enn konkurrentene. Jeg bekymrer meg forhåpentligvis
helt unødvendig, men jeg vil forsikre meg om at vi skal konkurrere
på like vilkår.
Equinor har vært
tydelige på at de ser for seg at staten skal stille opp med subsidier
for å bygge ut havvind på Utsira Nord, men de sier altså at de skal
bygge ut Trollvind uten subsidier. Da har jeg lyst til å spørre
om noen kan forklare meg forskjellen på disse to prosjektene. Jeg
synes absolutt vi skal bruke havvind til å elektrifisere sokkelen,
men jeg sliter om vi lander på et system som favoriserer oljeselskapene.
Skal Norge lykkes med sin havvindsatsing, må vi vise at dette skal
være en konkurranse mellom kvalifiserte selskap.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:21:03 ] : Dei norske havområda
er nokre av dei mest produktive i verda. Som det blei gjort greie
for i Meld. St. 29 for 2020–2021 om ein heilskapleg plan for bevaring
av viktige område for marin natur, seier Det internasjonale naturpanelet at
40 pst. av verdshava allereie er sterkt påverka av menneskeleg aktivitet.
Fiskeri skjer på dei områda som er grunnare enn 300 m. Det er difor
sannsynleg at det er dei same områda som er mest aktuelle for plassering
av flytande havvind.
MAREANO-prosjektet
har gjeve oss meir kunnskap om forholda på havbotnen. Det er viktig
at den kunnskapen no blir brukt i utplukk av område for havvind, for
å unngå feilplasseringar. Eg meiner at store vindkraftanlegg med
anker og kablar ikkje bør plasserast i viktige fiskefelt, trekkorridorar
for sjøfugl eller der det er sårbare korallrev og gyteplassar, dersom
det er fare for å skade desse viktige naturverdiane.
I proposisjonen
blir det understreka at det ikkje skal gjevast konsesjon til energianlegg
til havs utan at det på sikt har ei positiv samfunnsnytte. Fordelane
med tiltaket må vere større enn ulempene for allmenne interesser.
Det er viktig
at vi får ei satsing på havvind, men det må skje med stort miljøomsyn.
Eg er ikkje mellom dei som har størst forventingar til at samfunnsnytten
av flytande havvind i norske røffe farvatn er veldig stor. Eg ville
ha meir realistiske tal på systemkostnadane med vedlikehald og kraftbalansering
i forkant av at vi handsama energimeldinga. Men no er det vedteke
at vi skal ut i havet med endå ein industriaktivitet. Difor er det viktig
at det ikkje blir teke lettvint på korleis dette skal føregå. Lovendringa
som er føreslege skal gje departementet heimel til å både prekvalifisere
utbyggjarar og utlyse konkurranse om dei opna areala.
For SV er det
viktig at det blir stilt kvalitative krav til utbyggjarane, og at
det blir utført konkurranse. Difor fremjar SV i lag med fleire andre
parti mindretalsforslag der vi krev at utbyggjarane må knyte til
seg relevant fiskeri- og miljøkompetanse og ha ein praksis med rapportering
etter Environmental, Social and Governance, ESG-standard. Vi understreker
også i vårt forslag at departementet, når dei utlyser område etter
unntaksregelen, må leggje sterk vekt på påverknad på natur og berekraft
i sine vurderingar.
Med dette fremjar
eg mindretalsforslaga i saka.
Presidenten
[10:23:45 ]: Representanten Birgit Oline Kjerstad har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Sofie Marhaug (R) [10:24:00 ] : Jeg tegnet meg først og fremst
for en stemmeforklaring. Rødt er som kjent imot havvind, men vi
har gått inn og støttet en del forslag som handler om å ta større
hensyn til naturen – en del av de momentene forrige taler var inne
på – og forslag som vi mener kan være bra for utvikling av norsk industri
når det først skal bygges havvind i Norge. Det er en form for subsidiær
stemmegivning.
Jeg fikk likevel
lyst til å kommentere noen av påstandene fra talerstolen, for det
ble sagt at vi vil få bygget havvind i god tid innen 2030, men på
pressekonferansen i sted hørte jeg statsråden si 2029. Jeg vet ikke
om jeg synes det er i god tid, og jeg vet ikke hvor mye det er snakk
om heller, fordi det er ikke helt en sammenheng mellom hvordan folk
i denne salen snakker om framtidens energiutbygging og de faktiske
planene som foreligger, og resultatene av dem.
Jeg vet ikke hvor
mange pressekonferanser det har vært om havvind fra denne regjeringen,
men det er jo ikke lett å skille den ene fra den andre, enten det
er veikart, strategier, rammeplaner eller bare helt vanlige handlingsplaner.
Det er store ord, men faktisk ganske lite handling hvis hensikten
er, som det ble sagt fra denne talerstolen, å ta hensyn til framtidens
kraftbehov. Da er det en del problemer med havvindsatsingen til
regjeringen.
For det første
vil ikke dette dekke et potensielt kraftunderskudd i 2025 eller
2026, som er de mest pessimistiske anslagene. For det andre er det
forskjell på ulike former for kraftproduksjon. Det er ikke sånn
at havvind er en veldig stabil energikilde, og det vet regjeringen godt.
Jeg tror alle i energi- og miljøkomiteen vet at vi kan såpass mye
om kraftproduksjon at vi vet det, så det er mange problemer med
påstanden om at det er havvind som skal redde framtidens kraftproduksjon.
Det ble sagt at
det går et skille i denne salen mellom dem som tar det behovet på
alvor, og Rødt – det var sikkert myntet på oss, siden vi er imot
havvind. Men jeg mener at skillet går ved dem som prioriterer energieffektivisering
og solkraftproduksjon – ting som vi kan få til på kort sikt, men
som regjeringen faktisk reduserer støtten til i budsjettforliket
med SV. Det er det som monner på kort sikt.
Havvindproduksjon
kan man være for av andre grunner, men det handler ikke om å redde
det kraftunderskuddet man potensielt kan få i 2025 eller 2026. Såpass
ærlige bør vi være i denne salen.
Ola Elvestuen (V) [10:27:17 ] : Først vil jeg påpeke at det
er en liten feil i innstillingen. Venstre støtter innstillingen,
men det står ikke i papirene.
Det er bra at
vi nå får denne saken om endringer i havenergiloven. Dette er helt
nødvendige endringer for å legge til rette for en havvindsatsing
som vi også trenger. Det er også bra at regjeringen i pressekonferansen
i dag har lagt fram prekvalifiseringskriterier – er det vel – og
auksjonsmodell for første utlysning av Sørlige Nordsjø II og Utsira
Nord, sånn at vi er i gang med den prosessen. Jeg synes imidlertid
at man overselger hvor offensiv regjeringen er, at man fortsatt
holder på, og ikke legger til rette for hybridkabler. Det er beslutninger
regjeringen tar som gjør at dette går senere enn det det ellers kunne
gjort, også med havvindutviklingen i Norge.
Så til pressekonferansen
og den høringsprosessen som nå er. I endringene i havenergiloven
legger man opp til at det skal være konkurranse, og først og fremst en
priskonkurranse. Men man kan også legge inn kvalitative krav, under
objektive og ikke-diskriminerende kvalitative krav. Venstre mener
at det må vi gjøre for Utsira Nord, men at vi også trenger å legge
inn kvalitative krav for Sørlige Nordsjø II og bruke den muligheten
for bedre å kunne legge til rette for en konkurranse også fra bedrifter
med base i Norge.
Det som er viktig
i denne saken, er at vi ikke bare har oppmerksomhet på den havvindutbyggingen
vi trenger, men at vi også skal ta vare på de viktige naturverdiene
som er i norske havområder. Samtidig som vi bygger ut havvind, har
vi forpliktet oss til at vi skal verne 30 pst. – eller tilsvarende
– av våre havområder. Vi har særlig verdifulle områder som er godt
kartlagt i Norge, og det er klart at samspillet også med fiskeriene
må ivaretas.
Til slutt vil
jeg ta opp balansegangen mellom dette regelverket og direktetildelinger
for å kunne ha flytende havvind opp mot petroleumsnæringen, som
jeg mener det er viktig å tilrettelegge for, for den muligheten
trenger vi. Hywind Tampen er det første store eksempelet på det.
Men jeg ser helt klart utfordringer med hvordan det i praksis skal
gjøres – at man har dette konkurransesystemet som vi nå legger til
rette for, samtidig som vi må kunne ta enkeltbeslutninger for å
tilrettelegge for havvind, også for å få ned utslippene innenfor
petroleumsnæringen.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [10:30:34 ] : Poenget med havvind
er å beskytte naturen gjennom å erstatte fossil energi med fornybar.
Da er vi helt avhengig av at vi gjør det på en måte som nettopp
beskytter naturen.
Da vi behandlet
energimeldingen i høst, fikk vi i Miljøpartiet De Grønne gjennomslag
i denne sal for et historisk vedtak om at utbygging og drift av
havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel
skal ha vesentlig bedre natur- og miljøregnskap enn tidligere energiprosjekter
i Norge, og at utbygging og drift skal gjøres på en måte som sikrer
svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid. Noe slikt
har Stortinget aldri vedtatt før. Det er et framtidsrettet vedtak som
sier at den norske havvindsatsingen, i motsetning til vannkraftutbyggingen
og vindkraftutbyggingen på land, ikke skal ødelegge naturen. Dette
har næringen selv etterlyst. De er eksperter på teknologi, ikke
kartlegging av sårbar natur.
Men hvordan følger
regjeringen opp dette vedtaket? Olje- og energidepartementet sier
at de anser vedtaket som fulgt opp og begrunner det med at hensyn
til naturpåvirkning er ivaretatt uansett i konsesjonsprosessene.
Men det er jo det vi har sett gang på gang i prosjekter med vindkraft
på land, at konsesjonsprosessene ikke ivaretar. Det var nettopp
derfor vi fikk dette historiske vedtaket i Stortinget.
Vi i De Grønne
anser dette som et direkte brudd med Stortingets vedtak, og vi ser
konsekvensene også nå, med det vi behandler i dag, at i forslaget
til prekvalifiseringskriterier for Sørlige Nordsjø II, som ble lagt fram
i dag, er ikke naturhensyn nevnt med ett eneste ord – ikke engang
i kapitlet om bærekraft.
FNs klimapanel
og FNs naturpanel slår begge fast at ytterligere ødeleggelse av
natur ikke er forenlig med verken klima- eller miljømålene. Vi har
sjansen til å gjøre norsk havvindsatsing til det første industri-
og næringsprosjektet i Norge som utføres på naturens premisser. Stortinget
har vedtatt at det skal utføres på naturens premisser. Næringslivet
ønsker at det skal utføres på naturens premisser. Det norske folk
ønsker at det skal utføres på naturens premisser. Da holder det
ikke, som regjeringen nå foreslår, å anta at de vanlige konsesjonsprosessene
er tilstrekkelig for å sikre at havvindutbyggingen skjer på naturens
premisser.
Statsråd Terje Aasland [10:33:35 ] : Regjeringen har store
ambisjoner for havvindsatsingen, og den har mange kvaliteter i seg.
For det første vil havvindsatsingen gi oss mer fornybar energi.
Så vil den sørge for at vi kan kutte klimagassutslipp raskere, og
også etter 2030, og den vil legge til rette for industriutvikling,
ikke minst på fastlandet, som vi trenger.
Men det aller
viktigste er kanskje at dette gir en ny industriell mulighet for
å utvikle leverandørindustrien vår – de som i dag har lent seg på
olje- og gassindustrien – innenfor nye områder, områder som er store
i omfang. 1 000 mrd. kr har SINTEF vurdert det som vi skal investere
på norsk sokkel, kanskje 10 000 mrd. kr i europeisk sammenheng,
og det globale markedet er enormt. Dette danner grunnlaget for trygge
arbeidsplasser i tiden framover og enorme muligheter for Norge.
Vi skal innen
2030 utlyse 30 000 MW havvind. De første arealtildelingene skal
skje neste år. I dag har vi sendt forslag til bl.a. prekvalifiseringskriterier,
kvalitative kriterier, støttemekanisme og auksjonsmodell på høring.
Jeg kan bare understreke for dem som eventuelt måtte være i tvil:
Prekvalifiseringskriteriene er egentlig et utdrag av de kvalitative
kriteriene og sånn sett med på å løfte fram mulighetene også for
norsk industri.
Som en del av
forberedelsene til arealutlysningene neste år har regjeringen foreslått
endringer i havenergiloven, som nå behandles. Endringene gjelder
hvordan vi skal lyse ut og tildele areal innenfor et området som
er åpnet for utvikling av fornybar energiproduksjon til havs. De
foreslåtte endringene i loven vil klargjøre tildelingsprosessen
for aktørene som ønsker å søke areal. Jeg er glad for at det er
en bred tilslutning til den innstillingen som vi nå behandler.
Vi forventer at
det vil være mange aktører som ønsker å bygge ut havvind på norsk
sokkel, det er stor interesse. Vi foreslår derfor at det som hovedregel
skal avholdes konkurranse om areal for fornybar energiproduksjon
til havs. Da er hovedregelen det, det er ikke noe annet som er grunnlaget
for hovedregelen. En slik konkurranse kan enten være en auksjon,
slik vi planlegger for Sørlige Nordsjø, med prekvalifiseringskriterier,
eller en konkurranse der arealene tildeles basert på andre objektive
ikke-diskriminerende kriterier. Vi ønsker en ryddig konkurranse,
ordentlige forhold og forhold som gjør at vi kan dra med og videreutvikle
norsk industri.
På Utsira Nord
vil tildeling av areal skje ved bruk av slike kriterier for å fremme
innovasjon og teknologiutvikling og ikke minst legge grunnlaget
for skalering og industrialisering. Lovforslaget gir likevel departementet hjemmel
i særlige tilfeller til å tildele areal basert på en søknad uten
utlysning og konkurranse.
Når det nå skal
etableres en ny næring på norsk sokkel, mener vi det er riktig og
viktig å stille krav til aktørene som i dag skal utøve denne næringen.
Havenergiloven inneholder i dag ingen slike krav. Lovforslaget stiller
derfor krav om at de aktører som ønsker å delta i en konkurranse
om tildeling av areal, må ha tilfredsstillende teknisk kompetanse,
finansiell styrke og oppfylle relevante krav til bl.a. helse, miljø
og sikkerhet.
Presidenten
[10:36:44 ]: Det blir replikkordskifte.
Ove Trellevik (H) [10:36:58 ] : Det er flott at ein no har
kome med desse tildelingskriteria og utvalskriteria som skal til
for å koma vidare med både Utsira Nord og Sørlege Nordsjø II. Det
er flott, men det er svært uheldig at det ikkje er avklart kven
som skal finansiera nettkostnadene ute i Nordsjøen. Det er svært
uheldig, og med regjeringa si handtering av grunnrentespørsmålet, med
tilbakeverkande kraft no i haust, kan det verta ein blåmåndag for
mange aktørar som ønskjer å delta i bodrundane og i konkurransen
på norsk sokkel om dette.
Men det eg vil
spørja statsråden om, som har gjort greie for at ein har kome vidare,
er: Korleis ser han for seg prosessen vidare med Trollvind? Det
er svært viktig for elektrifisering av sokkelen og for kraftbalansen
i Bergensregionen. For at det skal vera straum nok til også anna
i Bergensregionen, treng me Trollvind, og me treng det raskt realisert.
Korleis ser statsråden for seg den prosessen?
Statsråd Terje Aasland [10:37:54 ] : For det første vet representanten
Trellevik godt, for han reiser også mye rundt og snakker med norsk
næringsliv, slik undertegnede gjør, at det er stor entusiasme for
den satsingen som regjeringen har lagt opp til når det gjelder havvind. Jeg
kommer nå fra en pressekonferanse om de tildelingskriteriene vi
har presentert i dag. Det er stor entusiasme for det, og vi gjør
det i god sameksistens med eksisterende industri- og teknologimiljøer.
Så dette blir bra. Det blir en ny industriæra for Norge.
Når det gjelder
Trollvind, behandler vi det prosjektet nå, og jeg vil komme så raskt
som mulig tilbake når det gjelder Trollvind. Vi har sagt at det
er havenergiloven som gjelder. Vi har sagt at vi primært ønsker
konkurranse, slik loven forutsetter og egentlig legger opp til. Men
det er en eksklusiv henvendelse som har kommet. Vi vurderer den
og kommer tilbake igjen til dette når vi har gått gjennom de siste
avklaringene på dette.
Ove Trellevik (H) [10:38:58 ] : Kan me venta ei avklaring før
årsskiftet når det gjeld Trollvind?
Statsråd Terje Aasland [10:39:05 ] : Denne regjeringen har
det med å gjøre ting veldig raskt og fort, spesielt når det er snakk
om havvind. Jeg tar sikte på at vi kan legge fram svaret så raskt
som overhodet mulig. Jeg håper at vi skal kunne klare det rett rundt
årsskiftet.
Terje Halleland (FrP) [10:39:33 ] : Det er store forventninger
om utbyggingen av havvind, og dem deler jeg med statsråden. Det
er ambisiøse mål, og det er mange aktører der ute som har vist interesse
for dette. Derfor tror og håper jeg at vi også står sammen om å sikre
konkurranse mellom aktørene som er der.
Hvis vi tar utgangspunkt
i Hywind Tampen, er dette et prosjekt som er underlagt petroleumsskatteloven,
og som dermed drar fordeler av det, fordi de er et elektrifiseringsprosjekt
som er direkte knyttet til oljeinstallasjoner. Trollvind er, slik
jeg forstår det, et flytende havvindprosjekt med kraftleveranser
direkte til land og er altså ikke et elektrifiseringsprosjekt. Kan
statsråden bekrefte om Trollvind vil omfattes av petroleumsskatteloven?
Statsråd Terje Aasland [10:40:27 ] : Som jeg sa, vil jeg komme
så raskt som overhodet mulig tilbake med avklaringer knyttet til
Trollvind-prosjektet og det området som er aktuelt for utbygging
av havvind. Det er interessant i mange sammenhenger, ikke minst
fordi det er en styrking av kraftsystemet i Kollsnes- og Bergensområdet.
Hvis det settes i produksjon i god tid før 2030, vil det være særdeles
viktig.
Når det gjelder
havvindutbygging, har vi sagt at det er havenergiloven som skal
gjelde, og at det er det ordinære skattesystemet som primært skal
gjelde for dette. Hvis en hadde gjort en eksklusiv tildeling, er
det avklaringer knyttet til petroleumsskattesystemet som ville måtte
komme, og det kommer jeg tilbake til når vi har avklart endelig
hvordan vi tilnærmer oss å gjøre valg knyttet til Trollvind-prosjektet.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:41:30 ] : Eg sa i mitt innlegg
at eg var litt bekymra for at her er det ei heilheit der vi ikkje
har gode nok tal på kostnadene. Til sjuande og sist vil havvindsatsinga
medføre kostnader på land, ikkje minst når det gjeld vasskrafta
vår. Difor lurer eg på om statsråden kan seie noko meir om kva regjeringa gjer
for å få realistiske tal på dette, sånn at Stortinget kan ta omsyn
til det på ein god måte.
Statsråd Terje Aasland [10:42:03 ] : Når det gjelder realistiske
tall, kommer jeg i forkant av utlysningen av Sørlige Nordsjø og
Utsira Nord til å komme med egne proposisjoner til Stortinget om
tallstørrelsene for kostnadene når det gjelder bidraget og ordningen
for differansekontrakter for Sørlige Nordsjøs del, og eventuelt differansekontrakter
og investeringsstøtte knyttet til Utsira Nord. Jeg kommer til å
klargjøre det da.
Ola Elvestuen (V) [10:42:49 ] : Når det gjelder flytende havvind,
ligger Norge egentlig langt foran med Hywind Tampen, som forrige
regjering ga støtten til, og som nå gjennomføres. Men på bunnfast
havvind henger vi etter land vi kan sammenligne oss med rundt Nordsjøen.
Det er bra at man har hatt disse prekvalifiseringsprosessene nå
i dag, men det som vil drive havvindsatsing framover, er tilknytning
til resten av den havvindsatsingen vi har i Nordsjøen. Mitt spørsmål
er: Er det noen endringer eller framdrift med tanke på når vi kan
knytte den norske havvindsatsingen til det nettet som vi har ellers
i Nordsjøen, med hybridkabler, eller står dette fast med bare en
radial til Norge så lenge denne regjeringen sitter?
Statsråd Terje Aasland [10:43:45 ] : Jeg har lyst til å trekke
opp litt av historien. Det første grunnlaget for den første Hywind-mølla,
eller flytende mølla, ble lagt av den forrige rød-grønne regjeringen.
Det var Terje Riis-Johansen som var olje- og energiminister, som
ga den første konsesjonen knyttet til det. Men jeg er enig i at
Hywind Tampen har satt oss i en ledende posisjon på flytende havvind.
Det er et potensial vi absolutt bør utnytte. Utbygginger på Utsira
Nord danner et godt grunnlag for det nå.
Når det gjelder
hvordan vi teknisk skal innrette de ulike prosjektene som kommer
etter hvert, har vi sagt at vi nå fokuserer på de to områdene som
vi har gått ut med i dag, med tildelingskriteriene knyttet til Sørlige Nordsjø
og Utsira Nord. Jeg har videre sagt at vi jobber med en oppgradering
av fase 2 på Sørlige Nordsjø og en større utlysning i 2025. I forbindelse
med de utlysningene må selvfølgelig hele den tekniske innretningen
avklares i forkant, slik at en ser hvordan rammene rundt det blir.
Men jeg tror de fleste i dag er veldig glad for at vi har valgt
radialløsning med de to første prosjektene, for det betyr at vi
får mer fornybar energi inn i det norske kraftmarkedet. (Presidenten
avbryter.)
Presidenten
[10:44:54 ]: Tiden er ute.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [10:44:58 ] : I dag åpner FNs naturtoppmøte
i Canada. I forslaget til prekvalifiseringskriterier for første
fase av Sørlige Nordsjø II, som statsråden presenterte i dag, er
ordet «natur» nevnt nøyaktig null ganger. Vil statsråden ta andre
grep for å sikre at man ivaretar Stortingets vedtak om
«at utbygging og drift av havvindparker
og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel har vesentlig
bedre natur- og miljøregnskap enn tidligere energiprosjekter i Norge.
Utbygging og drift skal gjøres på en måte som sikrer svært lav eller
positiv samlet naturpåvirkning over tid»?
Statsråd Terje Aasland [10:45:39 ] : Det korte svaret på det
er ja. Vi vil selvfølgelig legge til rette for at disse prosjektene
kan bygges ut på en helt optimal måte, slik at vi om 20 år kan se
oss tilbake og si at dette gjorde vi den gangen, og det var veldig
bra med tanke på både natur, miljø, klima og mer fornybar energiproduksjon til
havs i Norge – at det dannet grunnlaget for en ny industriæra i
Norge. Det kommer vi til å jobbe veldig tydelig og målrettet med.
I prekvalifiseringen har vi tatt med hensynet til både klima, fotavtrykk,
resirkulering, den sirkulære økonomien osv. Jeg mener vi fokuserer veldig
godt på at dette skal bli gode, solide prosjekter som står seg når
folk etter oss i tiden framover skal etterprøve de vedtakene vi
har gjort.
Presidenten
[10:46:30 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Siv Mossleth (Sp) [10:46:56 ] : Sjømatnæringen slår stadig
egne eksportrekorder. For første gang kan den nå 150 mrd. kr, viser
tall fra Norges sjømatråd. Det er rekordhøye summer. I fjor var
verdien 120,8 mrd. kr, og 2021 var tidenes beste år for norsk sjømateksport
med 15 milliarder fiskemåltider.
Det er ingen tvil
om at fiskeri og havbruk er viktig. Folk må ha mat, og de må gjerne
ha sjømat. Næringen er viktig for alle dem som arbeider og har inntekt
derfra eller i tilknytning til de næringene. Fiskeri og havbruk
er viktig, både for samfunnene langs kysten og for byene, som får
en stor del av verdiskapingen. Næringen er også veldig viktig for
nasjonaløkonomien.
Mange i Norge
forstår ikke hvor store verdier sjømaten vår representerer. Torsk,
makrell, sild, ørret, sei og laks genererer store inntekter. I fjor
eksporterte Norge sjømat for 70 mrd. kr til EU, 23,6 mrd. kr til
Asia, 12,6 mrd. kr til Polen og 10,4 mrd. kr til Danmark. Regjeringspartiene
har et mål om å øke eksporten, utenom olje og gass, med minst 50 pst.
innen 2030. Mat fra havet er viktig for å nå dette målet.
Nå er det kanskje
noen som spør seg hvorfor jeg snakker om sjømat i en sak om havvind,
men det er helt naturlig. Det er også helt nødvendig, for det er
en absolutt nødvendighet at det blir en reell og god sameksistens
mellom satsingen på havvind og andre næringer, som fiskeri, havbruk,
sjøtransport og oljenæringen. I tillegg har regjeringa et overordnet
ansvar for at havvindsatsingen blir økologisk forsvarlig på alle
måter. Havvindsatsingen må ta hensyn til både klima og natur, og det
har jeg tillit til at den vil gjøre.
Nikolai Astrup (H) [10:49:33 ] : Jeg skal ikke snakke om sjømat
selv om det er fristende. Jeg tror jeg holder meg til havvind i
dag.
Statsråden sa
i replikkvekslingen at det går raskt og fort for denne regjeringen
med alt som har med havvind å gjøre. Mon det. Det har jo vært et
løpende seminar mellom regjeringspartiene i mange, mange måneder om
rammevilkårene for havvindsatsingen, bl.a. uenighet om hybridkabler,
noe som igjen har ført til at det bare er halvparten av Sørlige
Nordsjø II som nå skal lyses ut i første kvartal neste år. Det er
et stort paradoks, for når vi står i en situasjon hvor alle i denne
sal er enige om at vi trenger mer kraft raskt, er det spesielt at
regjeringen ikke lyser ut hele Sørlige Nordsjø II – og ikke bare
det: De burde i tillegg vurdere om det er mulig å bygge ut mer på Sørlige
Nordsjø II enn de tre gigawattene som opprinnelig er satt som grense,
rett og slett fordi vi er en situasjon hvor det er behov for mye
ny kraft raskt.
Statsråden sier
også at det er stor entusiasme i næringen for å være med på havvindsatsingen.
Det er veldig bra. Men det er også en stor uro rundt rammevilkår. Vi
har nå opplevd at vindkraft på land har blitt påført en skatt som
gjelder fra 1. januar, uten at saken engang er sendt ut på høring,
som selvfølgelig også påvirker risikoen, den oppfattede risikoen,
ved å investere i Norge.
Det kommer til
å bli en kamp om alle innsatsfaktorer for å få bygd ut mer fornybar
kraft i Norge, enten det er sol, vind eller andre ting. Det gjelder
for metaller og mineraler, men det gjelder også for kapital, og
det er en stor bekymring at regjeringen nå har stilt seg slik at
det er blitt stor uro rundt rammevilkårene. Det er blitt politisk
risiko rundt satsing i Norge. Det kan også påvirke havvindsatsingen,
hvor det kan bli investeringer opp mot 1 000 mrd. kr, og hvor staten
kommer til å stille opp med en svært liten andel av det. Det betyr
at vi er avhengig av privat kapital, vi er avhengig av utenlandsk
kapital, og vi er avhengig av stabile rammevilkår.
Vi er avhengig
av at regjeringen derfor avklarer, først som sist, om det er slik
at de har tenkt å innføre en grunnrenteskatt på havvind, og om den
kommer med tilbakevirkende kraft, kanskje om noen år, når næringen
har begynt å tjene penger, om den kommer med en gang, eller om den
ikke kommer i det hele tatt. Dette er av den typen spørsmål som
regjeringen nå må være tydelig på, fordi de har stilt seg i en situasjon
hvor de har skapt enormt stor usikkerhet og økt politisk risiko
ved investeringer i Norge. Det er svært uheldig, og det er noe regjeringen
nå må gå inn i.
I tillegg må de
avklare hvem som skal betale for dette nettet som skal bygges, for
det blir enormt. Det er ingen som kommer til å satse uten at disse
rammevilkårene er avklart. Jeg håper at statsråden ser seg tjent
med å svare på disse tingene nå.
Statsråd Terje Aasland [10:52:47 ] : Det var ikke så mange
spørsmål i innlegget. Det var vel heller et uttrykk for at en er
litt bakpå og må komme med kritikk av det regjeringen har gjort
og gjør. Men jeg vil snu det og si: Det er ikke noe løpende seminar.
Det er stor entusiasme og begeistring der ute for det som er foreslått knyttet
til havvindsatsingen, og det er et stort mulighetsvindu der for
norsk industri.
Det vi har gjort
i dag, er å klargjøre tildelingskriteriene på Sørlige Nordsjø, om
at vi kommer til å legge inn prekvalifisering før en kan delta i
en auksjonsrunde. Det er nettopp for å ivareta hensynet til norsk
industri og sørge for at vi kan få de ringvirkningene som vi faktisk trenger
av det prosjektet. Det er ganske vesentlig at vi lykkes med det,
fordi det er starten på havvindeventyret.
På Sørlige Nordsjø
er det kvalitative kriterier. Hvorfor? Jo, fordi det er viktig å
bringe mulighetene inn, også til norsk industri, og sørge for at
ringvirkningene blir store. Det er det vi har presentert i dag,
og om tilbakemeldingene er det hvert fall bare ett ord jeg vil bruke,
og det er stor begeistring. De som vil være med og ta viktige skritt
i retning av å utvikle en helt ny teknologi – eller en enda sterkere
teknologierfaring – eller muligheten for industrialisering knyttet
til flytende havvind, har nå muligheten.
Det er denne regjeringen
som har lansert det. Det er denne regjeringen som har lagt til rette
for det. I løpet av veldig kort tid har vi avklart store, viktige
spørsmål, om nettopp rammebetingelsene for en ny, framtidig industri.
Jeg opplever ikke
at det er stor uro. Jeg opplever ikke at det er usikkerhet – tvert
om. Jeg opplever at norsk industri er framoverlent. De er utålmodige
etter å komme i gang, og vi støtter dem. Og det er, som noen fra
industrien sa for kort tid siden, blitt gjort mer på noen få måneder
enn på de siste ti årene. Det er et uttrykk for at det nå går fort.
Vi er standhaftige.
Vi står på det vi har sagt at vi skal gjøre. Vi skal realisere 30 000 MW
havvind på norsk sokkel. Dette skal være en mulighet for norsk industri.
Det skal gi oss mer fornybar energi, og det skal også bidra til at
vi kan kutte klimagassutslipp.
Så jeg håper at
Stortinget er opptatt av å være like samlet og entusiastisk når
vi diskuterer fortsettelsen i rammebetingelsene for havvind, som
en har vært til forslaget vårt om endringen i havenergiloven, for
da lover dette svært godt.
Nikolai Astrup (H) [10:55:32 ] : Man skal lytte til folk som
er selvtilfreds, for da kommer det fra hjertet. Men det er ikke
noen særlig tvil om at regjeringen har tatt seg tid. Den opprinnelige
planen var å lyse ut de konkrete arealene på Sørlige Nordsjø II
og Utsira Nord første kvartal i år. Det ble et år senere.
Statsråden sa
også for ni måneder siden at det ikke var behov for å sette noe
mål for havvindutbyggingen. Dette målet er han nå veldig opptatt
av å presisere at ikke er 30 GW, men 30 000 MW. Det høres selvfølgelig mye
mer ut, men det er akkurat det samme. Det var et mål som først kom
på plass etter at det ble helt klart for regjeringen at Stortinget
kom til å påføre regjeringen å ha et slikt mål, hvis de ikke gjorde
det selv. Det er bra at det er kommet på plass, men ambisjonene
på Sørlige Nordsjø II er halvert av denne regjeringen, og det er
en politisk villet beslutning fra regjeringen, fordi man ikke klarer
å bli enige seg imellom, mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet,
om hvordan nettet på sokkelen skal utformes. Det er noe regjeringen
selv må ta ansvar for.
Så opplever jeg
at statsråden ikke svarer på det som er mine bekymringer. Blir det
en grunnrenteskatt på havvind? Det er stor uro og økt politisk risiko,
påført av denne regjeringen på næringslivet og ikke minst på utenlandsk
kapital, som vil investere i Norge. Det er viktig at også denne
type spørsmål avklares. Jeg skjønner at statsråden ikke kan avklare
det i dag, men det må avklares relativt raskt hvorvidt det kommer.
Det må avklares hvem som skal betale for dette nettet, og det må
avklares hvordan støttenivået faktisk blir.
Fordelen her er
at denne gangen har regjeringen valgt å sende kriteriene ut på høring
før de fatter vedtak, og det er jo noe helt nytt for denne regjeringen.
Jeg vil si at de nå er kommet tilbake til norsk tradisjon – det
har jo vært litt unorsk så langt – og det er positivt.
Så ser jeg i avisene
at når statsråden sier det har skjedd veldig mye på dette området,
viser han til Hywind Tampen. Det er riktig – den er nå i drift.
Men det var ikke denne regjeringens fortjeneste at den kom i drift.
Det var noe som ble satt i gang under forrige regjering, og så var
det tilfeldigvis på statsråd Terje Lien Aaslands vakt at dette kom
i drift.
Vi er ledende
på flytende havvind. Vi er bakpå på bunnfast havvind, og regjeringen
har redusert ambisjonene på bunnfast havvind. Jeg kan ikke forstå
hvorfor statsråden ønsker å vente helt til 2025 med å lyse ut fase to
av Sørlige Nordsjø II når vi er i en situasjon der vi, som statsråden
selv påpeker, trenger mer kraft.
Hvorfor kan ikke
statsråden nå si at ikke bare skal de lyse ut første fase av Sørlige
Nordsjø II, men de skal også gå raskt i gang med fase to – aller
helst bør det gjøres samtidig – slik at vi får det opp og stå? Og
så må statsråden som sagt avklare disse rammevilkårene, som han ikke
gjorde noe forsøk på i sitt innlegg her i sted.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [10:58:37 ] : Det er utrolig hva man
kan klare å problematisere på en dag der man skal vedta havenergiloven
og endringer i den nettopp for å klare å komme videre med den havvindsatsingen
som de fleste partier på Stortinget er enige om. Når representanten
Astrup og Høyre prøver å framstille dette sånn som han gjør i sine
innlegg, kan jeg ikke annet enn å kommentere. Havenergiloven var
vel klar i 2010 eller 2012, i forrige runde. Det er ikke tvil om
at den lå klar for den forrige regjeringen til å utvikle mer havvind
enn det som er gjort til nå.
Når det gjelder
enigheten eller uenigheten mellom regjeringspartiene om en radial
eller hybrid forbindelse, er den veldig klar. Det står veldig tydelig
hva som er ambisjonen til regjeringen, og det er at første utbygging
skal skje med en radial forbindelse til Norge. Hvorfor det? Fordi
alle i denne salen sier at vi må ha mer kraft inn til vårt eget
land – til produksjonen og industrien i dette landet. Så det at
dette skal bli en stor debatt i denne saken, stiller jeg meg undrende
til.
Når Astrup først
er inne, har jeg lyst til å stille et spørsmål som går på budsjettet
til Høyre. Der er det satt av 1,1 mrd. kr i inntekt fra konsesjoner
på havvind som skal komme allerede i 2023. Jeg vet ikke om jeg får
svar på spørsmålet mitt i dag, men det kunne vært nyttig å vite:
Er Høyre klar for å kjøre dette direkte ut på auksjonene, på hybrid,
uten å ta hensyn til norsk industri og uten å sørge for at det er
pengene som teller i den videre utbyggingen av havvind i Norge?
Eller ønsker Høyre, slik som regjeringen, å være med og videreutvikle
denne næringen sånn at den blir en viktig industrisatsing i dette
landet?
Statsråd Terje Aasland [11:01:05 ] : Bare så det ikke hefter
noen tvil: Rammebetingelsene, forutsigbarheten og langsiktigheten
i satsingen på havvind ligger fast. Det vi har gjort i dag – sendt
ut en høring om tildelingskriteriene – danner et grunnlag for det.
Vi har ikke senket
ambisjonsnivået for Sørlige Nordsjø, slik representanten Astrup
prøver å framstille det som. Jeg har sagt veldig tydelig – også
i innlegget mitt – at vi jobber med å oppskalere nettopp fase II
av Sørlige Nordsjø, fordi det kan være viktig i en kraftforsyningssammenheng.
Så vi har absolutt ambisjoner om det.
At vi er selvtilfredse
med det vi har gjort, vil jeg ikke akkurat påstå, men at vi kan
være stolte av det vi får til når det gjelder havvind, synes jeg
absolutt det er grunnlag for, for alle som har vært med i ulike
fasetter, og som legger til rette for det. Det startet med Terje
Riis-Johansen som olje- og energiminister. Han var den som la grunnlaget
for at vi fikk den første flytende havvindmøllen, og at vi fikk
Hywind Tampen. Det er kjempebra, og det er et grunnlag for at vi
har en ledende posisjon nå. At vi oppskalerer og videreutvikler
dette, er jo kjempebra for norsk industri, norske muligheter og
det norske perspektivet på det. Så framtiden ser absolutt lys ut.
Vi har tatt tak i den industrielle muligheten som ligger i tilknytning
til flytende havvind. Vi materialiserer det og realiserer det, og
det er det absolutt grunn til å være stolt av.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:02:51 ] : Eg bad om ordet fordi
eg må kome med ein kort merknad. No kappast vi om å skubbe på med
havvindsatsinga, og eg er også utålmodig etter at vi skal greie
å kutte klimagassutslepp og skaffe meir fornybar energi. Samtidig
har eg ei veldig bekymring, for der vi er mest bakpå i Noreg – og
i Europa også, for vi heng saman med Europa i kraftsystemet vårt
– er på effekt og reserveeffekt. Europa har planar om store havvindsatsingar,
store vindkraftsatsingar, men balansekrafta, som skal gjere at dette
er påliteleg og kan levere stabilt, er kjempeviktig, og det er noko
som vi må få betre planar for, for her har Noreg verkeleg ei stor
rolle å spele. Samtidig er vassdirektivet til EU ganske tydeleg
på at vi ikkje kan gjere dette med ein type effektkøyring av vasskraftverk
som øydelegg elvane våre.
Så her er det
nokre store spørsmål, når det gjeld både investeringar, kostnader
og alt saman, som eg synest er blitt for lite debattert, og som
er for lite framme. Eg vil gjerne at regjeringa merkar seg dette
med effekt, for vi kan få situasjonar der straumprisen kanskje fyk opp
i 80 kr/kWh, viss det plutseleg er for lite.
Eg sigla over
Nordsjøen for nokre år sidan, men det var ikkje vind; det var svartestille
ei veke. Så dette vil eg, no i dag, berre understreke skikkeleg
frå denne talarstolen, at balansekraft må bli eit større tema for
oss framover.
Presidenten
[11:04:41 ]: Representanten Nikolai Astrup har hatt ordet
to ganger før og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Nikolai Astrup (H) [11:05:00 ] : Statsråden sa i sitt innlegg
at rammebetingelsene ligger fast. Vel, vi får se hvordan rammebetingelsene
blir til slutt. De er sendt på høring, og det er fortsatt mye som
er uavklart, men jeg tror regjeringen må ta inn over seg at tilliten
i kapitalmarkedene er skadeskutt. Det betyr at de står overfor en
stor oppgave med å berolige markedene med at vi får forutsigbare
rammevilkår også for havvindsatsingen, hvor det skal investeres
kanskje opp mot 1 000 mrd. kr.
En tysk forvalter
sa det veldig fint etter at forslaget om ny grunnrenteskatt på vindkraft
på land kom, at han fremover heller ville investere i Sverige og
Finland, hvor det er forutsigbare rammevilkår, eller i Den dominikanske
republikk, fordi det var mer forutsigbart enn å investere i Norge.
Det er fint for Den dominikanske republikk, men ikke så godt for
Norge. Her må regjeringen ta inn over seg hvor mye skade de har
forårsaket selv, og at de har en ryddejobb å gjøre med å bygge opp
igjen den tilliten som er helt nødvendig for å tiltrekke oss de
investeringene vi skal ha, for at dette skal bli det industrieventyret
som vi alle håper det blir.
Statsråd Terje Aasland [11:06:16 ] : Jeg vil ta avstand fra
den måten å framstille Norge som en mulig arena for investeringer
på. Norge er tvert imot veldig stabilt, og Norge har fantastiske
muligheter. Så er det ingen tvil om at vi, i likhet med veldig mange
andre land, har vært i en helt bestemt situasjon. Høyres opplevelse
av å sitte i regjering er å bidra med bruk av mer oljepenger for
å løse alle problemer som dukker opp – og de har gjort det. Nå har
vi stått i en situasjon hvor det ikke har vært mulig å bruke mer
oljepenger, i frykt for at renten skal øke og dermed presse helt
vanlige folk og sette dem i en økonomisk krevende situasjon.
Det har vi tatt
hensyn til. Det har gjort at vi har måttet ta noen grep som er omdiskuterte,
ja, men jeg mener at det står seg godt, og Norge er fremdeles et
veldig godt land å investere i. Vi ser det på tilknytningskøen når
det gjelder behovet for å få nett. Det er en stor kø som har dukket
opp i løpet av de siste par årene, og årsaken til det er jo at en
ser muligheter i Norge som en ikke ser andre steder i verden.
Presidenten
[11:07:17 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel