Votering i sak nr. 2, debattert
1. desember 2022
Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet
2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023 (Innst. 2 S (2022–2023),
jf. Meld. St. 1 (2022–2023), Prop. 1 S (2022–2023), Prop. 1 S Tillegg
1 (2022–2023) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023))
Debatt i sak nr. 2
Presidenten
[23:10:48 ]: Under debatten er det satt fram i alt 119 forslag.
Det er
forslagene
nr. 2–17, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet
forslag
nr. 18, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslag
nr. 19, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt
forslagene
nr. 21 og 120, fra Sveinung Rotevatn på vegne av Venstre
forslagene
nr. 22–28, 30–69 og 71–72, fra Lan Marie Nguyen Berg på vegne av
Miljøpartiet De Grønne
forslagene
nr. 70 og 122, fra Kjell Ingolf Ropstad på vegne av Kristelig Folkeparti
forslag
nr. 73, fra Helge Orten på vegne av Høyre
forslagene
nr. 74–118 og 121, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag
nr. 119, fra Helge Orten på vegne av Høyre og Venstre
Forslag nr. 29,
fra Miljøpartiet De Grønne, ble ikke fremmet.
Forslag nr. 73,
Høyres rammeforslag, erstatter forslag nr. 1.
Forslag nr. 120,
Venstres rammeforslag, erstatter forslag nr. 20.
Forslag nr. 121,
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis rammeforslag,
erstatter tilrådingens I.
Når det gjelder
forslag nr. 122, fra Kristelig Folkeparti, er det levert etter fristen,
jf. forretningsordenens § 40 første ledd, og presidenten vil derfor
ikke ta forslaget til votering.
Det voteres over
forslag nr. 70, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Rammevedtak
Nr.
Betegnelse
Kroner
1
Statsforvaltning
mv.
16 670 500 000
2
Familie, forbruker,
kirke og trossamfunn
63 433 119 000
3
Kultur og likestilling
mv.
24 196 625 000
4
Utenriks
70 499 252 000
5
Justis
40 916 664 000
6
Innvandring, regional
utvikling og bolig
24 328 812 000
7
Arbeid og sosial
557 501 218 000
8
Forsvar
66 598 975 000
9
Næring
8 604 010 000
10
Fiskeri
863 285 000
11
Landbruk
28 999 956 000
12
Olje og energi
-450 184 616 000
13
Miljø
17 009 520 000
14
Kontroll og konstitusjon
778 371 000
15
Helse
262 516 281 000
16
Utdanning og forskning
85 769 367 000
17
Transport og kommunikasjon
83 067 914 000
18
Rammeoverføringer
til kommunesektoren mv.
213 895 138 000
19
Tilfeldige utgifter
og inntekter
704 400 000
20
Stortinget, finansadministrasjon
mv.
43 986 606 000
21
Skatter, avgifter
og toll
-2 213 395 914 000
22
Utbytte mv.
-52 466 502 000
Sum før lånetransaksjoner og overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland
-1 105 707 019 000
»
Votering:
Forslaget fra
Kristelig Folkeparti ble med 99 mot 2 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 23.12.28)
Presidenten
[23:13:11 ]: Det voteres over forslagene nr. 22, 23, 28, 31,
33, 36, 40, 41, 44, 57, 61 og 69, fra Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 22
lyder:
«Rammevedtak
Nr.
Betegnelse
Kroner
1
Statsforvaltning
mv.
17 427 700 000
2
Familie, forbruker,
kirke og trossamfunn
61 937 679 000
3
Kultur og likestilling
mv.
24 252 605 000
4
Utenriks
120 947 052 000
5
Justis
42 279 384 000
6
Innvandring, regional
utvikling og bolig
26 328 634 000
7
Arbeid og sosial
558 055 018 000
8
Forsvar
66 598 975 000
9
Næring
9 425 154 000
10
Fiskeri
1 121 485 000
11
Landbruk
28 945 455 000
12
Olje og energi
-462 883 916 000
13
Miljø
25 216 800 000
14
Kontroll og konstitusjon
778 371 000
15
Helse
262 624 130 000
16
Utdanning og forskning
88 076 728 000
17
Transport og kommunikasjon
82 108 927 000
18
Rammeoverføringer
til kommunesektoren mv.
220 935 138 000
19
Tilfeldige utgifter
og inntekter
8 880 400 000
20
Stortinget, finansadministrasjon
mv.
1 943 996 606 000
21
Skatter, avgifter
og toll
-2 244 711 369 000
22
Utbytte mv.
-47 818 702 000
Sum før lånetransaksjoner og overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland
834 522 254 000
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om endring av § 5 i lov om Statens pensjonsfond for å tillate
direkte overføring fra fondet til et klimabistandsfond og et solidaritetsfond.»
Forslag nr. 28
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en avgift på godstransport på vei i korridorer hvor det også er jernbane.
Utredningen skal vurdere ulike typer avgifter, herunder en bomavgift,
samt handlingsrommet for dette innenfor EØS-avtalen. Utredningen må
også vurdere på hvilke strekninger ordningen kan egne seg.»
Forslag nr. 31
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og fremme forslag om skattlegging av utleie av egen bolig som i dag
er skattefri.»
Forslag nr. 33
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan dagens merverdiavgiftssystem kan omgjøres til et miljøverdiavgiftssystem.
Utredningen skal vurdere hvordan dagens merverdiavgiftssats kan
differensieres basert på produktenes miljøbelastning, slik at miljøvennlige
produkter får lavere avgift og miljøbelastende produkter høyere
avgift. Slik vil miljøbelastningen til et hvert produkt gjenspeiles
bedre i prisen på produktet, uansett opphavsland.»
Forslag nr. 36
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en reform som sikrer at tvangsmulkt og gebyrer som følge av administrative
feil eller forsinkelser følger et proporsjonalitetsprinsipp og ikke
rammer små virksomheter urimelig hardt.»
Forslag nr. 40
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og fremme forslag om en grunnrenteskatt på fiskeri, med et bunnfradrag
som sikrer at kystflåten faller under skattepliktig grense.»
Forslag nr. 41
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å innrette grunnrenteskatten på en måte som premierer
utslippsfrie anlegg med høy dyrevelferd, for eksempel ved at utslippsfrie
anlegg ilegges en lav grunnrenteskatt som tilfaller kommunene, mens konvensjonelle
anlegg ilegges en høy grunnrenteskatt som tilfaller staten.»
Forslag nr. 44
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
at støtten til mellomstore byer uten byvekstavtale gjøres om til en
fast post på statsbudsjettet og ikke utbetales som en engangsstøtte,
og at det settes av nok midler til å være i rute til å nå satsingen
i Nasjonal transportplan om 600 mill. kroner over en fireårsperiode.»
Forslag nr. 57
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem forslag til en lovendring som gir kommunene adgang til å pålegge
avgiftsparkering på privat grunn, herunder på kjøpesentre og arbeidsplasser.»
Forslag nr. 61
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede,
med tanke på innføring, en bomavgift på hovedveier mellom landsdeler
og riksgrensen hvor det også er jernbane, øremerket for utbygging
og kapasitetsforbedringer på jernbanen i samme korridor.»
Forslag nr. 69
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å legalisere bruk og regulert omsetning av cannabis.»
Votering:
Forslagene fra
Miljøpartiet De Grønne ble med 99 mot 2 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 23.13.27)
Presidenten
[23:13:35 ]: Det voteres over forslagene nr. 52, 54 og 56,
fra Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 52
lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre
forslag om at nullutslippskjøretøy kan måtte betale opptil 70 pst. av
normaltakst ved passering av bom, og sette den til grensen som gjelder
i dag, som er 50 pst. av normaltakst.»
Forslag nr. 54
lyder:
«Stortinget ber regjeringen prioritere
planarbeidet med og finansiering av de statlige riksveiprosjektene
E39 Fløyfjelltunnelen i kombinasjon med tunnelsikkerhetsoppgraderingsprosjektet
i Fløyfjelltunnelen.»
Forslag nr. 56
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at det blir mulig for fylkeskommunene å finansiere drift av kollektivtransport
med bompenger gjennom byvekstavtalene.»
Venstre har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Miljøpartiet De Grønne ble med 94 mot 7 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 23.13.47)
Presidenten
[23:13:55 ]: Det voteres over forslagene nr. 24, 25, 30, 32,
34, 37, 38, 45–48, 50, 58, 62 og 65, fra Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 24
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og foreslå innføring av en CO2 -avgift
på importvarer som er produsert med høye klimagassutslipp.»
Forslag nr. 25
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan beskatning på sekundærboliger kan økes.»
Forslag nr. 30
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
innføring av en sosialt omfordelende arveavgift med høyt bunnfradrag
og med en ekstra progressiv sats for arv over 20 mill. kroner.»
Forslag nr. 32
lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre
reglene for utbetaling av sosial støtte slik at utbetalinger fra
innføring av en klimabelønningsordning ikke gir fradrag i hvor mye
man har rett til å få utbetalt.»
Forslag nr. 34
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at norske naturressurser forblir fellesskapets eiendom og gir grunnlag
for lokal og nasjonal verdiskaping, ved å innføre hjemfallsrett
til naturressurser som eies av fellesskapet, slik at private aktører
hverken kan sitte på bruksrett til evig tid eller kapitalisere på
salg av slike rettigheter.»
Forslag nr. 37
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om full elavgift for datasentre som utvinner energiintensiv
kryptovaluta.»
Forslag nr. 38
lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
en endring i beskatningen på landbasert oppdrett for å unngå at landbasert
oppdrett får en skattefordel sammenlignet med sjøbasert oppdrett.»
Forslag nr. 45
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav om at alle kommuner og fylkeskommuner skal legge frem areal-
og naturbudsjett i den årlige budsjettbehandlingen, med virkning
fra 2024.»
Forslag nr. 46
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og komme tilbake med forslag til en tilskudds- og/eller låneordning,
for eksempel gjennom Husbanken, for å finansiere kommunale strategiske
tomtekjøp i pressområder i byene, levekårsutsatte bydeler og områder
for byutvikling.»
Forslag nr. 47
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
ordninger og økonomiske incentiver som gjør det mer attraktivt å
bosette seg og bli boende i distriktskommuner.»
Forslag nr. 48
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for en ikke-kommersiell tredje boligsektor i sjiktet mellom
kommunale boliger og det åpne markedet og gi kommunene mulighet
til å kreve at inntil 30 pst. av boenhetene i nye boligprosjekter
avsettes til tredje boligsektor.»
Forslag nr. 50
lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
endringer i utgiftsutjevningen og/eller storbytilskuddet slik at disse
bedre fanger opp utgiftene ved opphoping av levekårsutgifter.»
Forslag nr. 58
lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
effekten på trafikksikkerhet, energibruk samt drifts- og vedlikeholdskostnader
ved å sette ned fartsgrensen på motorveier som i dag har fartsgrenser
på 120 km/t, 110 km/t, og 100 km/t, til henholdsvis 100 km/t og 90
km/t.»
Forslag nr. 62
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
ned Nye Veier AS og stanse videre planlegging av nye motorveier.»
Forslag nr. 65
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
høyhastighetsbaner for person- og godstransport på strekningene
Bergen–Oslo, Trondheim–Oslo og Stavanger–Oslo, inkludert konsepter
som bygger videre på eksisterende traseer og planer for å redusere
reisetiden på disse strekningene.»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Miljøpartiet De Grønne ble med 95 mot 6 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 23.14.14)
Presidenten
[23:14:20 ]: Det voteres over forslagene nr. 26, 27, 35, 39,
42, 43, 49, 51, 53, 55, 59, 60, 63, 64, 66 og 67, fra Miljøpartiet
De Grønne.
Forslag nr. 26
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en utredning av hvordan man kan hindre at leasingmarkedet blir en
barriere for å nå målet om at alle nye biler i 2025 skal være nullutslippsbiler.»
Forslag nr. 27
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan kommunene kan
innføre en frivillig, lokal turistskatt (kurtax) for å finansiere
fellesgoder.»
Forslag nr. 35
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en sektordelt plan med konkrete mål og virkemidler for elektrifisering
av samfunnet.»
Forslag nr. 39
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om fjerning av moms på elbildeling.»
Forslag nr. 42
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag til endring av kommunenes inntektssystem slik at dette belønner
bærekraftig areal- og naturforvaltning.»
Forslag nr. 43
lyder:
«Stortinget ber regjeringen åpne
for at Buskerudbyen, Grenland, Kristiansand og Nedre Glomma også
får anledning til å starte forhandlinger med staten om byvekstavtaler,
og at dette ikke utsettes i påvente av en evaluering av ordningen.»
Forslag nr. 49
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem forslag til lovendringer som bidrar til å styrke leietakernes rettigheter.»
Forslag nr. 51
lyder:
«Stortinget ber regjeringen videreføre
og videreutvikle innovasjonsprogrammet FutureBuilt som satsing for
grønn omstilling i by- og stedsutvikling og byggenæringen og bidra
til at programmet også kan løftes som en nasjonal satsing som omfatter
øvrige byregioner, distrikter og landet for øvrig.»
Forslag nr. 53
lyder:
«Stortinget forutsetter at statlig
finansieringsbidrag til Bybanen til Åsane utgjør minimum 70 pst. av
totalkostnad, jf. løfte i Hurdalsplattformen, og ber regjeringen
sikre rask fremdrift for tilleggsavtale til byvekstavtalen i Bergensområdet
og at alle nødvendige vedtak fattes innen utgangen av 2023.»
Forslag nr. 55
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om finansiering av sykkelveiprosjektet som reguleres samtidig
med bybaneprosjektet i Bergen.»
Forslag nr. 59
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
bedre korrespondanse mellom togene fra Norge og videre ut i Europa.»
Forslag nr. 60
lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette
et sentralisert system, for eksempel gjennom Entur, hvor reisende
med tog enkelt kan bestille hele togreisen på tvers av landegrenser
og togoperatører på lik linje med en flyreise.»
Forslag nr. 63
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjøre
det gratis for passasjerer å ta med sykkel på ferger som er en del av
det fylkeskommunale kollektivtilbudet, slik at man ikke diskriminerer
mellom de som har med personbil, og syklister.»
Forslag nr. 64
lyder:
«Stortinget ber regjeringen iverksette
en satsing på direkte togforbindelse til og fra større byer i Europa.»
Forslag nr. 66
lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta
initiativ overfor svenske myndigheter til en felles utredning av
ny høyhastighetsbane for person- og godstransport mellom Oslo og
Göteborg.»
Forslag nr. 67
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å gjøre miljøstøtteordningen for godstogselskapene til en permanent
ordning og vurdere om den bør utvides med en stimuleringsordning
for etablering av nye rutetilbud, etter mønster fra sjøfarten.»
Rødt og Venstre
har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Miljøpartiet De Grønne ble med 90 mot 10 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 23.14.42)
Presidenten
[23:14:49 ]: Det voteres over forslagene nr. 68, 71 og 72,
fra Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 68
lyder:
«Stortinget ber regjeringen tillate
et prøveprosjekt med lavere fartsgrense på riksvei 4 mellom Sinsen
og Grorud i Oslo hele året og redusere antall felt for å skjerme
befolkningen langs veien.»
Forslag nr. 71
lyder:
«Stortinget ber regjeringen avslutte
all leting etter nye olje- og gassfelt på norsk sokkel.»
Forslag nr. 72
lyder:
«Stortinget ber regjeringen avlyse
tildelingen av utvinningstillatelser gjennom TFO 2022 som er planlagt
i første kvartal 2023.»
Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Miljøpartiet De Grønne ble med 82 mot 19 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 23.15.03)
Presidenten
[23:15:11 ]: Det voteres over forslagene nr. 21 og 120, fra
Venstre.
Forslag nr. 21
lyder:
«Stortinget samtykker i at det
spares inn 2 800 mill. kroner på departementenes driftsutgifter
(postene 1–29). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige
fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og
poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med
salderingen av statsbudsjettet for 2023. Alternativt til en lik
reduksjon i alle driftsutgifter kan regjeringen fremme andre effektiviseringstiltak
med samme provenyvirkning. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere
kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 2 800 mill. kroner. Når beløpet
er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 2 800 mill. kroner
til kap. 2309.»
Forslag nr. 120
lyder:
«Rammevedtak
Nr.
Betegnelse
Kroner
1
Statsforvaltning
mv. ...
16 834 700 000
2
Familie, forbruker,
kirke og trossamfunn ...
61 140 909 000
3
Kultur og likestilling
mv. ...
23 744 569 000
4
Utenriks ...
52 261 452 000
5
Justis ...
41 196 204 000
6
Innvandring, regional
utvikling og bolig ...
24 855 962 000
7
Arbeid og sosial
...
545 932 018 000
8
Forsvar ...
70 366 975 000
9
Næring ...
9 166 510 000
10
Fiskeri ...
1 475 785 000
11
Landbruk ...
28 488 467 000
12
Olje og energi ...
-462 554 616 000
13
Miljø ...
17 540 420 000
14
Kontroll og konstitusjon
...
778 371 000
15
Helse ...
257 924 688 000
16
Utdanning og forskning
...
87 563 207 000
17
Transport og kommunikasjon
...
85 930 214 000
18
Rammeoverføringer
til kommunesektoren mv. ...
215 380 538 000
19
Tilfeldige utgifter
og inntekter ...
5 580 400 000
20
Stortinget, finansadministrasjon
mv. ...
43 996 606 000
21
Skatter, avgifter
og toll ...
-2 204 069 914 000
22
Utbytte mv. ...
-52 897 902 000
Sum før lånetransaksjoner
og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland
-1 129 364 437 000
»
Votering:
Forslagene fra
Venstre ble med 97 mot 4 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 23.15.21)
Presidenten
[23:15:28 ]: Det voteres over forslag nr. 19, fra Rødt. Forslaget
lyder:
«Rammevedtak
Nr.
Betegnelse
Kroner
1
Statsforvaltning
mv.
16 576 820 000
2
Familie, forbruker,
kirke og trossamfunn
60 614 869 000
3
Kultur og likestilling
mv.
23 928 176 000
4
Utenriks
62 789 787 000
5
Justis
40 942 578 000
6
Innvandring, regional
utvikling og bolig
25 147 368 000
7
Arbeid og sosial
565 155 818 000
8
Forsvar
67 298 972 000
9
Næring
9 141 010 000
10
Fiskeri
1 500 985 000
11
Landbruk
28 989 279 000
12
Olje og energi
-461 911 116 000
13
Miljø
19 084 490 000
14
Kontroll og konstitusjon
778 371 000
15
Helse
263 758 188 000
16
Utdanning og forskning
86 640 973 000
17
Transport og kommunikasjon
83 142 214 000
18
Rammeoverføringer
til kommunesektoren mv.
226 467 562 000
19
Tilfeldige utgifter
og inntekter
8 372 800 000
20
Stortinget, finansadministrasjon
mv.
44 040 206 000
21
Skatter, avgifter
og toll
-2 238 485 414 000
22
Utbytte mv.
-48 755 702 000
Sum før lånetransaksjoner og overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland
-1 114 781 766 000
»
Votering:
Forslaget fra
Rødt ble med 97 mot 4 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 23.15.38)
Presidenten
[23:15:44 ]: Det voteres over forslag nr. 18, fra Sosialistisk
Venstreparti. Forslaget lyder:
«Rammevedtak
Nr.
Betegnelse
Kroner
1
Statsforvaltning
mv.
17 257 700 000
2
Familie, forbruker,
kirke og trossamfunn
61 602 819 000
3
Kultur og likestilling
mv.
24 230 575 000
4
Utenriks
49 662 516 000
5
Justis
41 344 264 000
6
Innvandring, regional
utvikling og bolig
25 480 512 000
7
Arbeid og sosial
558 940 818 000
8
Forsvar
66 598 975 000
9
Næring
9 182 510 000
10
Fiskeri
1 473 285 000
11
Landbruk
28 819 267 000
12
Olje og energi
-462 076 016 000
13
Miljø
19 244 620 000
14
Kontroll og konstitusjon
778 371 000
15
Helse
259 973 288 000
16
Utdanning og forskning
87 016 767 000
17
Transport og kommunikasjon
84 131 814 000
18
Rammeoverføringer
til kommunesektoren mv.
222 188 638 000
19
Tilfeldige utgifter
og inntekter
8 380 400 000
20
Stortinget, finansadministrasjon
mv.
43 958 406 000
21
Skatter, avgifter
og toll
-2 252 392 114 000
22
Utbytte mv.
-47 818 702 000
Sum før lånetransaksjoner og overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland
-1 152 021 287 000
»
Votering:
Forslaget fra
Sosialistisk Venstreparti ble med 92 mot 8 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 23.15.53)
Presidenten
[23:16:00 ]: Det voteres over forslagene nr. 2, 4–6, 11–14
og 17, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2
lyder:
«Rammevedtak
Nr.
Betegnelse
Kroner
1
Statsforvaltning
mv.
13 098 245 000
2
Familie, forbruker,
kirke og trossamfunn
58 320 021 000
3
Kultur og likestilling
mv.
17 893 922 000
4
Utenriks
37 866 829 000
5
Justis
41 269 764 000
6
Innvandring, regional
utvikling og bolig
15 917 297 000
7
Arbeid og sosial
555 752 668 000
8
Forsvar
68 349 975 000
9
Næring
9 044 653 000
10
Fiskeri
1 439 740 000
11
Landbruk
25 892 197 000
12
Olje og energi
-443 593 116 000
13
Miljø
14 384 533 000
14
Kontroll og konstitusjon
778 371 000
15
Helse
264 271 057 000
16
Utdanning og forskning
84 551 842 000
17
Transport og kommunikasjon
87 907 488 000
18
Rammeoverføringer
til kommunesektoren mv.
215 615 138 000
19
Tilfeldige utgifter
og inntekter
2 080 400 000
20
Stortinget, finansadministrasjon
mv.
44 146 606 000
21
Skatter, avgifter
og toll
-2 151 901 914 000
22
Utbytte mv.
-90 338 217 000
Sum før lånetransaksjoner og overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland
-1 127 252 501 000
»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
landbaserte strategier for hvordan norsk bistand kan fases ut i
mottakerlandene på sikt.»
Forslag nr. 5
lyder:
«Stortinget ber regjeringen kutte
støtten til de palestinske selvstyremyndighetene inntil ordningen
med «terrorlønn» er avviklet og undervisningsmateriellet i skolene
er utbedret.»
Forslag nr. 6
lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke
nettolønnsordningen gjennom å fjerne alle tak i de ulike fartøyssegmentene
permanent og beholde tilskuddsmodellen for lasteskip i NIS i utenriksfart.»
Forslag nr. 11
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en nedtrappingsplan for engangsavgiften slik at den kan avvikles
senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. Avvikling av
vektkomponenten prioriteres først.»
Forslag nr. 12
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en nedtrappingsplan for omregistreringsavgiften slik at denne reduseres
til selvkost.»
Forslag nr. 13
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2024 lage en strategi for å redusere særavgiftsnivået
på kjøretøy til et europeisk normalnivå.»
Forslag nr. 14
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en stortingsmelding om særavgifter i løpet av 2023.»
Forslag nr. 17
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det etableres en fremtidsrettet «ultraren» operasjonsstue med
en renhetsgrad i lufta på 10 CFU/m3 ved
Klinikk Alta.»
Votering:
Forslagene fra
Fremskrittspartiet ble med 88 mot 13 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 23.16.11)
Presidenten
[23:16:17 ]: Det voteres over forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen kompensere
de private barnehagene for kostnaden ved å gjennomføre Stortingets
nylig vedtatte krav om at hver private barnehage må gjøres om til
et selvstendig rettssubjekt.»
Kristelig Folkeparti
har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Fremskrittspartiet ble med 86 mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 23.16.28)
Presidenten
[23:16:34 ]: Det voteres over forslagene nr. 10, 15 og 16,
fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 10
lyder:
«Stortinget ber regjeringen avvikle
dagens bompengeordning og legge til grunn statlig fullfinansiering
av infrastruktur.»
Forslag nr. 15
lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette
egen post på statsbudsjettet for Politiets nasjonale beredskapssenter
(PNB).»
Forslag nr. 16
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en evaluering av konsekvenser for aktivitet og arbeidsplasser i
tiltakssoner med redusert arbeidsgiveravgift som følge av endrede
forutsetninger som ble innført i 2010 for bl.a. krav til registrert
lokalisering av selskapers hovedkontor.»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Fremskrittspartiet ble med 84 mot 17 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 23.16.47)
Presidenten
[23:16:53 ]: Det voteres over forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en ordning for stamcellebehandling i
Norge og/eller bistand til å kjøpe dette i utlandet.»
Venstre og Kristelig
Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Fremskrittspartiet ble med 81 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 23.17.06)
Presidenten
[23:17:12 ]: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2023 med forslag til endring av mva.-kompensasjonsordningen
for idrett, frivillighet og kultur slik at den blir regelstyrt istedenfor
rammebevilget.»
Rødt og Miljøpartiet
De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Fremskrittspartiet ble med 80 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 23.17.27)
Presidenten
[23:17:33 ]: Det voteres over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen videreføre
godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg.»
Høyre, Venstre
og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Fremskrittspartiet ble med 59 mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 23.17.45)
Presidenten
[23:17:53 ]: Det voteres over forslag nr. 73, fra Høyre. Forslaget
lyder:
«Rammevedtak
Nr.
Betegnelse
Kroner
1
Statsforvaltning
mv. ...
16 829 500 000
2
Familie, forbruker,
kirke og trossamfunn ...
62 034 889 000
3
Kultur og likestilling
mv. ...
23 510 850 000
4
Utenriks ...
47 624 286 000
5
Justis ...
40 744 074 000
6
Innvandring, regional
utvikling og bolig ...
23 657 157 000
7
Arbeid og sosial
...
555 680 461 000
8
Forsvar ...
67 598 975 000
9
Næring ...
8 962 510 000
10
Fiskeri ...
833 785 000
11
Landbruk ...
28 552 727 000
12
Olje og energi ...
-462 349 616 000
13
Miljø ...
17 266 166 000
14
Kontroll og konstitusjon
...
770 851 000
15
Helse ...
260 564 468 000
16
Utdanning og forskning
...
86 536 718 000
17
Transport og kommunikasjon
...
84 674 270 000
18
Rammeoverføringer
til kommunesektoren mv. ...
214 543 438 000
19
Tilfeldige utgifter
og inntekter ...
624 400 000
20
Stortinget, finansadministrasjon
mv. ...
43 729 606 000
21
Skatter, avgifter
og toll ...
-2 199 644 914 000
22
Utbytte mv. ...
-55 497 902 000
Sum før lånetransaksjoner
og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland
-1 132 753 301 000
»
Votering:
Forslaget fra
Høyre ble med 79 mot 22 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 23.18.02)
Presidenten
[23:18:08 ]: Det voteres over forslag nr. 119, fra Høyre og
Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og sende på høring eventuelle endringer i utflyttingsskatten før det
legges frem for Stortinget for behandling.»
Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Høyre og Venstre ble med 60 mot 40 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 23.18.22)
Presidenten
[23:18:28 ]: Det voteres over forslagene nr. 76–80, 92, 104
og 106, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 76
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
tiltak for å styrke den offentlige allmennlegetjenesten, herunder
utarbeide hjemmel til å regulere etablering av helprivate kommersielle
allmennlegekontor.»
Forslag nr. 77
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å sikre ideelle virksomheter i barnevernet langsiktige avtaler med det
offentlige og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2023 legge fram en plan for å fase ut store kommersielle aktører
fra barnevernet.»
Forslag nr. 78
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sende
ut forslag på høring i løpet av 2023 som gir kommunene nye og sterkere
virkemidler til å regulere og dimensjonere det samlede barnehagetilbudet
i kommunen til det beste for barna og foreldrene. Regjeringen skal
utrede og sende på høring forslag til dette, som å sette vilkår
for tilskudd til private barnehager, mulighet for å stille samme
krav til private som til offentlige barnehager, og å tidsavgrense
tilskudd til private barnehager.»
Forslag nr. 79
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og foreslå en utflyttingsskatt som sikrer at urealiserte gevinster opparbeidet
i Norge frem til utflyttingstidspunktet, faktisk skattlegges her.»
Forslag nr. 80
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om en kommunal/statlig turistskatt senest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2024.»
Forslag nr. 92
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
med nødvendige lov- og forskriftsendringer for å gjeninnføre plikten
til å være tilknyttet en drosjesentral og driveplikt og antallsbegrensning
i drosjenæringen i løpet av 2023.»
Forslag nr. 104
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i løpet
av 2022 sende på høring forslag om nye regler om at fiske etter torsk
med fartøy over 21 meter må skje utenfor grunnlinjen, og at fartøy
over 28 meter må fiske utenfor 4 nautiske mil av grunnlinjen. Forslaget
vil innebære et forbud mot fiske av torsk med de angitte fartøygruppene
innenfor disse grensene. Formålet med endringen som sendes på høring
er å få på plass en betydelig innskjerping sammenlignet med dagens
praksis.»
Forslag nr. 106
lyder:
«Stortinget ber regjeringen, i
løpet av første halvår 2023, fremme forslag om å endre tannhelseloven
slik at personer i alderen 23-26 år får rett til behandling i den
offentlige tannhelsetjenesten, samt forskriftsfeste retten til 50
prosent redusert betaling for disse årskullene.»
Rødt og Miljøpartiet
De Grønne har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble
bifalt med 61 mot 40 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 23.18.45)
Presidenten
[23:18:53 ]: Det voteres over forslagene nr. 74, 81, 93, 95
og 105, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 74
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at elever som mottar tilbud om 12 timers gratis SFO fra skoleåret
2023-2024 får mulighet til å delta alle ukedager skolen har SFO-tilbud,
så langt det er praktisk mulig.»
Forslag nr. 81
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette
ned et Husleielovutvalg som går gjennom Husleieloven for å vurdere
hvordan den kan styrke leietagernes rettigheter, sikre grunnleggende
botrygghet og at loven samsvarer bedre med dagens situasjon på leiemarkedet.
Utvalget settes ned våren 2023, og en ny lov skal behandles i inneværende
stortingsperiode.»
Forslag nr. 93
lyder:
«Stortinget ber regjeringen raskt
utrede alternativer til dagens kompensasjonsgrader i foreldrepengeordningen.
Utredningen skal inneholde en vurdering av å innføre 90 prosent
kompensasjonsgrad og provenynøytral omlegging. Forslag til mulige
alternativer legges fram i statsbudsjettet for 2024.»
Forslag nr. 95
lyder:
«Stortinget ber regjeringen iverksette
forsøk og utprøvinger med alternativer til dagens eksamensordning
i videregående skole og ungdomsskole. Forsøkene og utprøvingene
følges med bistand og erfaringsinnhenting.»
Forslag nr. 105
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
engangsavgift på fossile lastebiler, busser og andre tunge kjøretøy
i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»
Rødt, Venstre
og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble
bifalt med 66 mot 35 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 23.19.08)
Presidenten
[23:19:17 ]: Det voteres over forslagene nr. 85, 88, 89, 96,
98, 100, 102, 103 og 114–117, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 85
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i løpet
av 2023 fremme krav om lavutslipp til offshorefartøy med sikte på
innføring fra 2025 og nullutslipp fra 2029, eller tilsvarende krav
som gir samme utslippseffekt for offshorefartøy.»
Forslag nr. 88
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sende
forslag om innføring av omsetningskrav for avansert biodrivstoff
til innenriks sjøfart og fiske på høring, med forslag om et omsetningskrav
på 4 volumprosent fra 1. juli 2023 og med en videre opptrapping
til 6 prosent i 2024.»
Forslag nr. 89
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og fremme forslag om endring av yrkestransportloven slik at det
stilles nullutslippskrav til all løyvebasert virksomhet der det
er mulig i løpet av 2023.»
Forslag nr. 96
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette
ned et utvalg for å utrede matkastelov med mål om at loven skal tre
i kraft i 2024.»
Forslag nr. 98
lyder:
«Stortinget ber regjeringen se
på mulige tiltak for tilrettelegging for innfasing av null- og lavutslippsfly
i den førstkommende FOT-anskaffelsen som skal lyses ut i 2023, med
avtaleoppstart 1. april 2024.»
Forslag nr. 100
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en innkjøps- og anskaffelsesstrategi for å sikre at miljøhensyn,
kutt i klimagassutslipp og seriøsitet vektlegges i offentlige innkjøp.
Strategien skal utarbeides i samarbeid med partene i arbeidslivet
og det skal rapporteres til Stortinget i statsbudsjettet for 2024.»
Forslag nr. 102
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gå
i dialog med industrien om CO2 -kompensasjonsordningen
for å utvikle ordningen til å bli forpliktene for utslippskutt og
energieffektivisering i tråd med nasjonale målsettinger. Aktuelle
løsninger kan være krav, klimaavtale, fondsordning eller andre måter.
Det må hensyntas at det er ulik økonomisk bærekraft i ulike bransjer,
og at enkelte bedrifter har lave CO2 -utslipp
og lite potensial for energieffektivisering. Regjeringen bes legge
frem sak om dette i statsbudsjettet for 2024.»
Forslag nr. 103
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i løpet
av 2023 stille strengere krav til gruvevirksomhet om tilbakefylling
og økt ressursutnyttelse.»
Forslag nr. 114
lyder:
«Stortinget ber regjeringen framskynde
innføringen av det planlagte omsetningskravet på 10 pst. for ikke-veigående
maskiner til 1. januar 2023. Biogass skal holdes utenfor kravet.»
Forslag nr. 115
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med revisjonen av forvaltningsplanen for norske havområder vurdere
om deler av de områdene hvor det etter gjeldende forvaltningsplan
ikke skal tildeles nye tillatelser, eller enkelte ikke-åpnede områder, bør
defineres som varig petroleumsfrie områder.»
Forslag nr. 116
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
ikke å lyse ut 26. konsesjonsrunde i denne stortingsperioden.»
Forslag nr. 117
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
at de tre TFO-blokkene (7426/ 10, 11 og 12) som ble tatt ut i 2022, ikke
skal tas inn i TFO-runden i 2023.»
Rødt, Venstre,
Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte
til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble
bifalt med 67 mot 34 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 23.19.36)
Presidenten
[23:19:28 ]: Det voteres over forslag nr. 110, fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen videreføre
Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss som et fellesprosjekt
og vurdere fremdriften og den økonomiske bærekraften i prosjektet
frem mot ny NTP.»
Kristelig Folkeparti
har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble
bifalt med 57 mot 44 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 23.19.56)
Presidenten
[23:20:03 ]: Det voteres over forslag nr. 111, fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at maksimal bompengetakst for lette nullutslippskjøretøy på inntil
70 prosent av ordinær takst videreføres i inneværende stortingsperiode.»
Høyre, Rødt og
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble
bifalt med 84 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 23.20.19)
Presidenten
[23:20:25 ]: Det voteres over forslag nr. 84, fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
med en plan om å innføre et system for differansekontrakter for
hydrogen i løpet av 2023.»
Høyre, Rødt,
Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble
bifalt med 85 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 23.20.40)
Presidenten
[23:20:48 ]: Det voteres over forslag nr. 91, fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta
sikte på å inngå forhandlinger om byvekstavtale med Kristiansandregionen
og Nedre Glomma så fort som mulig.»
Høyre, Venstre,
Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte
til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble
bifalt med 84 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 23.21.02)
Presidenten
[23:21:11 ]: Det voteres over forslagene nr. 82, 94, 112 og
118, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 82
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål
i løpet av 2023. Det skal utredes mulige dispensasjoner fra forbudet
for å ta vare på andre arealer med høy verdi og utbygging av samfunnskritisk
infrastruktur. Målet er at forbudet reelt sett skal redusere nedbyggingen
av myr.»
Forslag nr. 94
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2024 med forslag om statlig
bidrag til finansiering av produksjonsskoler.»
Forslag nr. 112
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for at arbeidet med forprosjekt for nytt bygg til Griegakademiet
i Bergen fortsetter, hvor Kunnskapsdepartementet fortsatt har rollen
som prosjektbestiller.»
Forslag nr. 118
lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreslå
utfasing av vektfradraget for ladbare hybridbiler senest innen 2025.»
Høyre, Rødt,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble
bifalt med 86 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 23.21.28)
Presidenten
[23:21:21 ]: Det voteres over forslagene nr. 83, 86, 87, 90,
97, 99, 101, 107–109 og 113 fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 83
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i løpet
av 2023 varsle et forbud mot bruk av fossile brensler til energiformål
i industrien innen 2030 og utrede innretningen av forbudet. Samtidig
varsles det at det utredes hva som kan være hensiktsmessige avgrensinger.»
Forslag nr. 86
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og fremme forslag om forbud mot bruk av fossil gass i byggvarme,
med sikte på ikrafttredelse i 2025.»
Forslag nr. 87
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sende
forslag om opptrapping av omsetningskrav for avansert biodrivstoff
i luftfart på høring, med forslag om et omsetningskrav på 2 volumprosent
fra 1. juli 2023.»
Forslag nr. 90
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremskynde
kravet om nullutslipp i offentlige anskaffelser av bybusser fra
2025 til 1. januar 2024.»
Forslag nr. 97
lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
en innfasing av null- og lavutslippsfly på FOT-rutene senest i forbindelse
med FOT-anskaffelsene med forventet avtaleoppstart 1. april 2028/2029
dersom teknologiutviklingen åpner for det.»
Forslag nr. 99
lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
en mulig pilot/utviklingskontrakt for innfasing av null- og lavutslippsfly
for en egnet rute.»
Forslag nr. 101
lyder:
«Stortinget ber regjeringen intensivere
arbeidet mot pukkellaks, herunder å tillate fangst av pukkellaks
i sjø før sommeren 2023.»
Forslag nr. 107
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
at kriteriet for kap. 1301 post 70, «fossilfrie anleggsplasser»,
endres til «utslippsfrie anleggsplasser». I tillegg skal det utredes
hvordan omfanget av utslippsfrie anleggsplasser kan økes.»
Forslag nr. 108
lyder:
«Stortinget ber regjeringen frem
mot revidert nasjonalbudsjett 2023 vurdere tiltak for å sikre at lokal-
og regionalaviser ikke får begrensninger i muligheten til produksjon
av video og lyd gjennom mva.-endringer.»
Forslag nr. 109
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjenoppta
forhandlingene om byvekstavtale med Tromsø med en statlig finansiering
slik at bompengeandelen er på nivå med andre inngåtte byvekstavtaler
hensyntatt Tromsøs behov.»
Forslag nr. 113
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å ikke skrinlegge prosjektet for samlokalisering av Havforskningsinstituttet
og Fiskeridirektoratet på Dokken-området i Bergen.»
Høyre, Rødt,
Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble
bifalt med 88 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 23.21.57)
Presidenten
[23:21:43 ]: Det voteres over forslag nr. 75, fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen i løpet
av 2023 utrede om og hvordan medisinske kostnader knyttet til egenandelstaket
kan fordeles utover kalenderåret.»
Samtlige partier
har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble
enstemmig bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 23.22.15)
Presidenten
[23:22:15 ]: Det voteres over forslag nr. 121, fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget erstatter
som nevnt I i tilrådingen. Forslaget lyder:
«I
Rammevedtak
Nr.
Betegnelse
Kroner
1
Statsforvaltning
mv. ...
17 314 700 000
2
Familie, forbruker,
kirke og trossamfunn ...
59 974 119 000
3
Kultur og likestilling
mv. ...
23 644 025 000
4
Utenriks ...
48 907 052 000
5
Justis ...
40 972 764 000
6
Innvandring, regional
utvikling og bolig ...
24 740 912 000
7
Arbeid og sosial
...
558 226 518 000
8
Forsvar ...
66 598 975 000
9
Næring ...
8 959 010 000
10
Fiskeri ...
1 463 285 000
11
Landbruk ...
28 638 267 000
12
Olje og energi ...
-462 384 616 000
13
Miljø ...
18 704 920 000
14
Kontroll og konstitusjon
...
778 371 000
15
Helse ...
258 511 288 000
16
Utdanning og forskning
...
85 905 667 000
17
Transport og kommunikasjon
...
84 305 914 000
18
Rammeoverføringer
til kommunesektoren mv. ...
217 665 138 000
19
Tilfeldige utgifter
og inntekter ...
8 380 400 000
20
Stortinget, finansadministrasjon
mv. ...
43 976 606 000
21
Skatter, avgifter
og toll ...
-2 210 699 914 000
22
Utbytte mv. ...
-52 187 702 000
Sum før lånetransaksjoner
og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland
-1 127 604 301
000
»
Sosialistisk
Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble
bifalt med 55 mot 46 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 23.22.39)
Videre var innstilt:
II
Andre fullmakter
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2023 kan:
1.
ta opp nye langsiktige innenlandske statslån til et beløp inntil
125 000 mill. kroner.
2.
ha utestående kortsiktige markedslån til et beløp inntil 100 000
mill. kroner.
3.
ta imot innskudd i form av kontolån fra statsinstitusjoner og statlige
fond og fra institusjoner som kan bli pålagt å plassere likviditet
som kontolån til staten.
4.
inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler samt foreta
sikkerhetsplasseringer knyttet til slike avtaler.
Votering:
Komiteens innstilling
ble enstemmig bifalt.
Videre var innstilt:
III
Meld. St. 1 (2022–2023)
– Nasjonalbudsjettet 2023 – vedlegges protokollen.
Votering:
Komiteens innstilling
ble enstemmig bifalt.